Februarbøkene
Det ble to bøker i februar også. Begge to er i kategorien “kiosklitteratur”, og begge er krimbøker.
Den første er skrevet av Erica Spindler, og heter En morders bekjennelse:
Da den opprørske syttenåringen Katherine McCall våkner og finner sin søster Sara drept, blir livet hennes brått forandret. Kat blir utpekt som hovedmistenkt – og funnet uskyldig. Det er det ikke alle som liker, og Kat har ikke noe annet valg enn å forlate hjemstedet. Men hun bærer på en mørk hemmelighet, en som får henne til å lure på om hun faktisk kan ha hatt noe med Saras død å gjøre.
Til tross for at Kat går videre med livet sitt, plager det uløste mordet henne, og på tiårsdagen for Saras død får hun et anonymt brev som gjør det umulig å ignorere fortiden: “Hva med rettferdighet for Sara?” Kat forstår at den eneste måten å komme videre på, er å dra tilbake til Liberty i Louisiana. En hel by tror at at hun har drept søsteren – men den skyldige går fortsatt fri.
Hun begynner å grave i fortiden og forstår snart at prisen for rettferdighet er høy. Men i en by full av hemmeligheter har hun en forbundsfelle: politibetjent Luke Tanner. Uten noen andre å stole på, og med en drapsmann etter seg, må Kat nå bestemme seg for om rettferdigheten er verdt å slåss – og dø – for.
En overraskende god “billigroman”, her er omtalen:
Som vanlig er ikke mine forventninger særlig høye når jeg setter igang med “kiosklitteratur”. Denne overrasket positivt helt frem mot slutten. God historie, gode beskrivelser, troverdige karakterer. Jeg gjettet midtveis hvem som var den skyldige, derfor dalte boka mot slutten, men allikevel et terningkast 4.
Bok nummer 2 i februar heter De egenmektige, og er skrevet av Carla Neggers:
Ei idyllisk hytte. Et usannsynlig selvmord. En sammensvergelse som truer med å avsløre mørke hemmeligheter i Justisdepartementet. Det har gått tre måneder siden Quinn Harlowe sluttet i en stressende jobb i Justisdepartementet for å starte for seg selv som uavhengig konsulent, og få mer kontroll over livet sitt – kanskje til og med få et liv. Men gleden over det nye livet tar brått slutt da hun finner sin venninne og tidligere kollega Alicia Miller død i sjøen like utenfor hytta si. Selvmord? Quinn tviler sterkt på det. Hun begynner å undersøke saken på egen hånd og oppdager raskt at noen skygger henne. Huck McCabe påstår at han er livvakt på Breakwater Security, et privat sikkerhetsselskap som ligger på et inngjerdet område i nærheten av Quinns hytte. Quinn har en mistanke om at han lyver, men hun har ikke den fjerneste anelse om sannheten: McCabe er undercoveragent og prøver å infiltrere et nettverk bestående av voldelige borgervernere – de samme menneskene som Quinn har identifisert. Quinn og McCabe blir forent i kampen mot et felles mål og må gjennom en kamp på liv og død…en kamp de vet kan føre til katastrofe.
Dette var nei, nei og atter nei. Fysj!
Jeg har ingenting imot en innviklet og komplisert story med et stort persongalleri. Men når jeg ikke klarer å følge med på hvem som er hvem (for det er flere navn enn det er personer i boka), når personene blir for tynt beskrevet, og selve storyen er tynn i seg selv, da havner boka nederst på min resultatliste. Terningkast 1.
Holder på med en tykk bok nå, så det spørs om det blir flere enn én bok i mars. Og så har jeg i skrivende stund 10 bøker som venter på å bli lest, og jeg har ennå ikke skaffet meg flere bokhyller.
2 Comments
Tove
Takk for nye innspill. Vet ikke helt om jeg deler synspunktet på kiosklitteratur. Det er jo veldig mange av de samme bøkene der? Bare at de er i pocket-utgaver. Eller? Jeg har i hvert fall funnet noen av mine favoritter i sånne billigkasser på butikken. Bl.a. den første boka jeg leste av en favorittforfatterene mine.
Så etter den som fristet etter januarlesingen din, men hadde selvfølgelig glemt navn på bok og forfatter. Skal skrive det opp og gjøre et nytt forsøk.
Kjersti
Tove: Bare koselig 🙂
Jeg kan ikke si at jeg noen gang har sett bøker fra forlaget Bestselgerforlaget i en bokhandel. Joda, det er mange pocketutgaver av bokhandlerbøker i matbutikkene, men de bøkene jeg sikter til, og som jeg kaller kiosklitteratur, er de som blir gitt ut av de litt mindre kjente forlagene. Mulig jeg forklarer meg dårlig her altså, kjennes som jeg ikke helt skjønner hva jeg selv mener, engang 😉
Du kan låne Hele livet på en dag av meg hvis du vil, jeg kan godt sende den oppover.