Julebord – not my cup of tea
Jeg har nå jobbet i den samme bedriften i 10 år, og det store samtaleemnet på jobb denne uka er det forestående julebordet. Jentene skravler om hva de skal ha på seg, hvor de skal finne den perfekte kjolen og at de må oppdatere sminkepungen. Gutta snakker om hvor tidlig de skal begynne å vorse. Jeg holder kjeft og gleder meg egentlig til det hele er over. For jeg har aldri vært noe julebordmenneske. Det har sikkert en sammenheng med at jeg ikke drikker og at jeg trives best i mindre og mer edru forsamlinger. Ikke misforstå, jeg har ingenting imot at folk tar seg en fest, men det er ikke dermed sagt at jeg liker å befinne meg midt blant de.
De første julebordene jeg var med på, var to avdelingsjulebord i henholdsvis 2003 og 2004. De var faktisk veldig koselige begge to, for da var vi færre mennesker og alle var samlet på ett sted hele kvelden. Noen forsvant selvsagt til by’n utover kvelden, men vi som var i lokalene hadde det veldig trivelig.
I 2004 dristet jeg meg til å være med på det første julebordet for hele bedriften. På den tiden var vi delt i to, noen av oss jobbet i Halden, de andre på Rolvsøy. Og når alle sammen samles til julebord på et hotell, ja da sier det seg selv at det ble kaos. Tonnevis med overfulle mennesker ravet rundt og mange dukket ikke opp i festlokalet engang, de satt samlet på leide hotellrom og drakk. Var egentlig rimelig fornøyd når jeg kunne sette meg i bilen og kjøre hjem.
En eller annen gang mellom 2004 og 2007 fant ledelsen ut at de skulle dele oss opp i hvert vårt julebord, ett for Haldengjengen og ett for Rolvsøygjengen, så i 2007 dukket jeg opp på julebord igjen. Litt mer overkommelig denne gangen siden vi var vesentlig færre mennesker, og da var teamet jeg jobbet på blitt en sammensveiset gjeng som holdt sammen hele kvelden. Jeg husker det snødde veldig akkurat den lørdagen, så jeg brukte en evighet på å komme meg både til og fra festen.
Siste julebord jeg var på var i 2008, som også var et Halden-julebord. Da hadde jeg blitt sammen min kjære og vi dro begge to, men E var ordentlig dårlig den kvelden, så vi spiste, var sosiale i en times tid, og så dro vi hjem.
Hvis jeg ikke husker helt feil, ble julebordet i fjor et fellesjulebord igjen, og nå blir jo Halden-gjengen flyttet til Rolvsøy, så da blir det fellesjulebord heretter også. Og det er grunn nok for meg til å holde meg hjemme. Og det er ikke fordi jeg ikke har noe å ha på meg, for det har jeg. Og det er heller ikke fordi jeg ikke liker de jeg jobber sammen med, for det gjør jeg, ihvertfall for det meste. Men jeg har nå blitt så “gammel og satt” at jeg faktisk synes det er mye mer trivelig å kose meg hjemme, slippe styret med å sjekke at antrekk er helt og pent og rent, oppdatere sminkepungen, kjøre en time hver vei og komme seg i seng altfor sent. Nei, julebord er ikke my cup of tea. Men kos dere, alle dere som skal på julebord, la det bli en aften som de fulle helst vil glemme, de overfulle ikke husker og de edrue husker alt av og kan mobbe alle andre neste uke! 🙂
{minsignatur}
4 Comments
Siv Anita
Åh, så godt å høre at det ikke bare er meg! Julebord må bare være noe av det værste som finnes!!! Rap-fulle kollegaer som skal løse verdens-problemer i fylla, og ha seg en “alvorsprat” med gud-og-hvermannsen”, vet du? Det kan jeg styre min begeistring for!!!
Jeg tar et par glass vin med VENNER, og kan dra på SMÅ fester, men oftest holder jeg meg mest mulig edru. Er nok hardere i mobbe-gjengen etterpå! 😉
Når du nevnte julebord, kom jeg også til å tenke på Julemiddag… som også er et fryktelig prosjekt for meg! 2. juledag samles Harald sin familie til middag, på omgang hos hverandre, siden foreldrene har flytta nordover. Det vil si at vi hvert 3. år må stille som vertskap. I år er det vår tur, og jeg kjenner ingen steder at jeg har lyst. Ikke for at ikke Harald sine søsken med fruer er hyggelige, men fordi det er blitt så STORT. Bror 1 har kone, en 12 åring, og en 21 åring med kjæreste. Bror 2 har kone, en 17 åring og en 20 åring med kjæreste. I tillegg er det ingen som vet om foreldrene dukker opp. Det vil si at jeg kan “risikere” å må lage juleselskap til 16 personer!!! (mine gutter skal være hos pappaen sin) Folk vi møter 2-3 ganger i året… til tross for at søskene bor her på Mo. I og med at min tilstand er som den er, har jeg vært nødt til å si til Harald at jeg kan ordne med maten og dekke på og sånn, men at jeg drar hjemmefra før de kommer, og kommer i retur når de er dratt. Jeg klarer bare ikke, og orker ikke “grue” meg i to måneder! Hadde det nå enda vært et “voksen” selskap med oss, og Haralds to brødre med fruer, og ev. foreldrene. Slik var det jo da ungene var små, for da trakk de seg tilbake og pulslet med sitt, mens de voksne hadde selskap. Men nå er jo alle mer eller mindre voksne… sukk… bare måtte få det ut!
Hadde vært greit å vite når andre bryter tradisjonene og starter nye tradisjoner?!?! Jeg mener, skal vi fortsette til vi har både oldeforeldre, selv er besteforeldre, ungene er foreldre og barna som flyr rundt er våre barnebarn?!?! Vi har bare ikke plass til det! Kan selvsagt leie lokale og ha det på (vi har ett borti gata, 200 meter fra huset), men vil ikke det bli en MAX upersonlig julemiddag? Pr i dag må vi leie stoler og bord, fra det nevnte lokalet, for å kunne dekke til denne middagen…
Uansett; Jula bør vel være hygge, og ikke bare masse stress, jag og mas? Eller er jeg naiv og har tatt helt feil?
P.S! Har vel egentlig skrevet et helt blogginnlegg her hos deg, jeg nå…. he, he…
Og kjenner jeg er rimelig spent på hva du og ev dine lesere tenker om denne saken! Hvordan gjør dere det med julemiddager?
*KLEM* (og takk for oppmerksomheten)
Kjersti
Det er vel det eneste jeg liker med julebord (og alle andre fester også for den saks skyld): å kunne mobbe etterpå *ler*
Huff, det der høres ikke lett ut. Jeg tenker sånn at vi alle er forskjellige. Noen synes det er himmel på jord å kunne invitere en stor familie til stor middag og hygge. De er i sitt ess når de kan få vimse rundt med forkle og holde styr på 8 kjeler, 2 stekepanner og 3 stekeovner. Og da vil et sånt selskap som du nevner være midt i blinken. Sånne personer er som regel også veldig opptatt av tradisjoner og mener at tradisjoner ikke er laget for å hverken brytes eller endres. Jeg er av de som veldig godt liker tradisjoner, men jeg hater å stelle istand slike selskap. Fra barnsben av er jeg vant til å være få mennesker på f.eks. julaften, så jo fler vi er, jo mindre koser jeg meg.
Med tanke på hvordan du har det for øyeblikket, har ihvertfall jeg full forståelse for at du har lyst til å melde deg ut. Og det er kanskje naivt av meg, men da tenker jeg at familien din også burde ha full forståelse for det. Kunne dere ikke bytte i år, slik at ikke du har det og at du da selv kan velge om du vil komme til de som skal ha det?
Utifra sånn du skriver det, virker det for meg som om du ikke er så opptatt av tradisjoner. Jeg vet ikke om det er spesielt nå siden du er syk, eller om det er sånn du er. Men jeg er ihvertfall sånn at jeg tenker at i jula, da skal man kose seg. Jeg har alltid forsøkt å få ferie i romjula, og helt fra lille julaften og til en dag eller to etter nyttårsaften skal jeg slappe av, kose meg med god mat, levende lys og koselige tv-program. Men som sagt tidligere, er det noen som synes toppen av julekos er å enten lage til selskap eller gå i selskap, og vi må bare akseptere at vi alle er forskjellige. Det som gjør det vanskelig, er at de som liker det vi kaller stress og mas ikke helt forstår av vi ikke liker det, og derfor blir de gjerne sure eller fornærmet hvis vi sier nei.
Jeg håper inderlig at du får løst dette på en eller annen måte, og at du får den julekosen som passer deg. Jeg har en stor familie, men få jeg har kontakt med, så jeg er heldig nok til å slippe unna alt slikt. Julaften er vi enten 3 eller 4 (avhengig av om vi har D eller ikke), og så blir vi bedt til et vennepar en av romjulsdagene. That’s it. Og hvis det er sånn du ønsker å ha det også, så håper jeg du får det sånn uten å måtte bli sett rart på.
Stor novemberklem! For det er for tidlig med juleklem 🙂
Siv Anita
Jeg er nok ikke noe utpreget julemenneske. Liker ikke store selskaper, har det mye mere hyggelig med små selskaper, hvor man har tid og oppmerksomhet til alle!
Tror ikke det er noen stemning for å bytte. Det var stor “ståhei” i fjor, da broren til Harald skulle ha selskapet, og de mente det var vår tur…. Så i år blir det nok hos oss. MEN jeg tror nok det blir den varianten at jeg ordner til og “stikker av”. Har ei venninne jeg skal prøve å alliere meg med!!! Jeg orker bare ikke.
Å ha et par vennepar på middag er alltid koselig. Eller å dra på middag til. Aldri noe problem, ikke nå heller. Men sånne SVÆRE greier… ?!?!
Jeg blir nok sett litt rart på, uansett… *ler* For jeg er ikke en “dans oppå bordet” person, som skal ha all oppmerksomheten hele tiden. Jeg er mer den som “holder kjeft” og lytter i familieselskaper. Da blir det minst ubehageligheter etterpå… he, he… Med venner er jeg nok MYE flinkere å “skravle”!!!
Siden Harald heller ikke er noen juleperson, så er det ikke en selvsagt ting med juletre en gang, hos oss. I fjor fant jeg den geniale løsningen; juletreet stod på verandaen, med kuler, glitter og lys. Null rot eller barnåler inne!!! *GLIS* (Må innrømme at jeg er så glad i nisser og troll, at det er huset fullt av hele desember!!! Noen nisser er også helårs-nisser hos oss! Har blandt annet et par på kjøkkenet, som – hvis du ser på bildene fra kjøkkenet mitt, vises godt… og bildene er ikke nødvendigvis tatt i jula!!!)
Alt ordner seg nok til slutt, det pleier å gjøre det!!!
Novemberklem tilbake!!! 😉
Kjersti
Man kan så absolutt være et julemenneske selv om man liker best de små selskapene. Tror vi er ganske like når det gjelder selskap generelt: er det lite folk, går det fint å skravle og delta, er det mye folk, trekker jeg meg litt unna eller holder meg til noen få personer hele kvelden.
Regner med at Harald har full forståelse for hvordan du har det og at han støtter deg i avgjørelsen om å stikke av. Du får se det på den måten at det ikke blir noe koselig for de andre heller hvis du tvinger deg til å være med.
Men det er tydelig at vi er litt forskjellige når det gjelder juletre, for hvis jeg ikke får ei skikkelig gran inn i stua som skal pyntes etter mine regler, så blir det ikke jul *ler* Og jeg er fryktelig kresen når det gjelder hvordan treet skal se ut, det er et mareritt hvert år å få tak i riktig. Ja, jeg banner over barnåler jeg også, men det får jeg bare ta med på kjøpet 😉
Det pleier så absolutt å ordne seg til slutt, det er bare veien for å komme dit som er så veldig slitsom tid tider…