Mandagskveld
Så var det mandagskveld og jaggu ikke mer enn en times tid igjen til leggetid. Har veldig i bakhodet det jeg skrev i går om at ubrukt tid går sakte og brukt tid går fort, for i går virket det som en evighet til det var mandagskveld, men nå virker det som om jeg nettopp sto opp.
Jobbdagen i dag har vært rimelig hektisk. Kollega T var tilbake etter barselpermisjon, så jeg har forsøkt å lære henne litt systemer og ha henne på medhør (dvs at hun hører på samtalene jeg tar), og akkurat det sistnevnte har ikke vært noe problem å få til siden det alltid koker på telefonen på mandager. Uansett var det godt å ha henne tilbake, så får vi bare håpe at vi senest torsdag får litt bedre tid til å gå gjennom programmene vi bruker litt mer nøye.
E har begynt på kurs i dag, og selv om han nå sitter og gjesper og egentlig bare venter på å få gått og lagt seg, så tror jeg han synes det var godt å komme seg ut av huset og gjøre noe nyttig. Så får vi bare vente og se om kurset resulterer i noen jobb.
Jeg for min del prøver å koble ut hodet mest mulig, og så lenge jeg har noe å glane på på tv’n, går det rimelig greit. Når det ikke er noe interessant der kverner cellene konstant, og jeg venter egentlig bare på at hodet skal eksplodere. Kan forresten et hode eksplodere sånn helt uten videre?
Vel vel, jeg har liksom ikke noe særlig mer fornuftig å fortelle dere. Det skjer ikke så mye annet i mitt hode om dagen, og skulle det skje noe, vær trygge på at dere får vite det 🙂
God kveld!
{minsignatur}
2 Comments
Siv Anita
KABOM!!! Og hjernemasse utover hele stua?!?! Nei, la oss håpe det ikke er mulig!!!
Ble mye å tenke på for dere, sånn på en gang…
Blir spennende fremover, ingen tvil om det!
*klemme-klemmer*
Kjersti
Siv Anita: Det hadde nok i så fall blitt et nytt interessant medisinsk tilfelle 😉
Helt klart, det blir mye fremover, og jeg håper at hver ting vi huker av gjør at hodet ikke holder på å eksplodere like mye 😉
Klem!!