Mimrestund

Har gått og tygd på denne ideen en liten stund, og har nå funnet ut at jeg skal sette den ut i livet. Fra tid til annen kommer jeg til å ha mimrestund her på bloggen, hvor jeg tenker litt tilbake på det glade 80-tallet 🙂

Jeg hadde det jeg vil kalle ungdomstiden min på 80-tallet. Kanskje ikke de første par-tre årene, men jeg husker mye musikk fra ca ’84 og fremover. Siden jeg bodde i Oslo på den tiden (frem til ’88), hadde vi kabel-tv og fikk dermed inn Sky Channel. Det gikk vel ikke en eneste dag uten at jeg slang meg ned foran tv’n når jeg kom hjem fra skolen og tittet på musikkvideoer med blant andre Pat Sharp som programleder. Husker det som det skulle vært i går, og jeg savner det faktisk også. MTV er liksom ikke det samme.

I 1984 kom en låt fra Reo Speedwagon som i ’86-’87 festet seg i hodet mitt. Nyt! 🙂



De fleste jenter har vel en eller annen kjæreste eller uoppnåelig kjæreste i tankene når de mimrer etter denne låta, men det har faktisk ikke jeg. På den tiden hadde jeg allerede fått en del venner i Halden, og minnene jeg får av å høre på denne låta tar meg tilbake til utallige råneturer i by’n, kjøre streeten rundt og rundt (jeg kjørte ikke selv da, dette var noen år før jeg fikk lappen), sitte parkert på torvet og skravle med folk i biler på rekke og rad. Følge med på de som kjørte forbi, for å se hvem som satt på med hvem, hvem som var blitt kjæreste med hvem, hvem som hadde slått opp.

Ett av de sterkeste minnene til Can’t Fight This Feeling er en kveld en kompis og jeg kjørte hjem ei venninne av han. Han hadde en eldre sølvgrå Volvo som akkurat den kvelden hadde lyst til å krangle litt, så min kompis stoppet midt i veien med forhjulene oppe på en fartsdump, slik at han kom seg under bilen. Jeg klarer ikke å huske hva som var galt med bilen, men jeg husker som om det skjedde for 5 minutter siden at han ligger under bilen, døra på hans side står åpen, jeg sitter i passasjersetet og Can’t Fight This Feeling kom på stereoen. Eller rettere sagt kassettspilleren. Stupmørkt ute, og jeg var livende redd for at det skulle komme en annen bil og kjøre over beina på kompisen min. Sære minner å ha til en egentlig veldig romantisk låt, men det er uansett gode minner 🙂 Og bare for å ha sagt det: det kom ingen bil 🙂

Har dere noen minner fra denne låta? Hadde vært moro å høre om de 🙂