Når dagene går forbi

Trekk pusten dyyypt inn, heeeeelt ned i magen og pust laaaaaangsomt ut. Kjenner du at pulsen synker, skuldrene synker og at musklene slapper av? Det kjenner jeg, men jeg gjør allikevel den bittelille pusteøvelsen altfor sjeldent. Dagene går forbi uten at jeg egentlig får de med meg, jeg vet de har vært der og jeg vet jeg har gjort masse, men de forsvinner bare uansett. Er det sånn å være voksen? Å ha så mye å gjøre at man aldri lever? For da vil ikke jeg være voksen.

I dag var i utgangspunktet en vanlig dag, hvor jeg slapp av E i by’n i morges, kjørte D på skolen og så dro på jobb selv. Jobben var også helt vanlig i dag, bortsett fra at vi mistet vannet på morgenen, så jeg fikk ikke morgenkoppen med te før kl. 1315. Da var hodepina på plass gitt. Ettermiddagen og frem til nå (ca kl 2030) har bare vært helt ute av rutine, og for alle dere som kjenner meg og vet hvor avhengig jeg er av rutinene mine, kan dere jo bare tenke dere hvilken katastrofe dette er. Høres jo ut som om jeg ikke er helt riktig frisk 🙂 E hadde legetime kl 16, og med ukeshandling etter det, var vi ikke hjemme før klokka var 18. Normal middagstid er kl. 17, men i dag ble det kl. 19. Jeg vil normalt ikke drikke te etter kl. 20 siden jeg da ender med å fly på do hele natta, men i dag har jeg ikke fått begynt å drikke opp teen ennå. Og dusje vil jeg helst gjøre så tidlig som mulig på kvelden så håret rekker å tørke før leggedags, i dag er det lite trolig at det blir tørt innen jeg står opp i morgen. Sukk…

Det er ille å være så avhengig av rutiner at det å være spontan betyr at man har planlagt noe i mindre enn 24 timer, men det er nå engang sånn jeg er, og da får jeg bare innfinne meg i at det blir kaos i kroppen når noe blir utenom det vanlige. Og når man ender med en dag som denne, og sitter igjen med en urolig og stressa følelse, får man bare leve med det. Og heller sette mer pris på de dagene som går på skinner.

Men jeg kjenner at jeg savner det å kunne nyte dagen, å gjøre noe fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må eller føler en plikt om å gjøre det. Det er en ting jeg må lære meg å gjøre når jeg får tid.