Økning i alder
Om få dager fyller jeg 40 år. Jeg vet at det er bedre å fylle 40 enn å ikke fylle noe som helst, men det er litt rart å tenke på allikevel. 40 liksom. Halvveis til 80. Antagelig halvveis i livet. Det mest positive med å fylle akkurat 40 er at 4 er yndlingstallet mitt. Så nå venter 10 år med yndlingstallet.
Legg merke til de søte (og litt skumle?) figurene på pysjen min 😉
Jeg har alltid hatt bilder i hodet på hvordan man skal være når man er så og så gammel. Selvsagt er det et visst slingringsmonn på dette, og selvsagt er det individuelle forskjeller. I tillegg har dette bildet endret seg etterhvert som de jeg kjenner har nådd disse aldrene. Bildet jeg har i hodet om hvordan en 40-åring skal være stemmer ikke overens med hvordan jeg ser på meg selv. Men det er kanskje sånn med de fleste, at man føler seg yngre enn alderen tilsier?
30-årsdagen min hadde jeg gruet meg til i månedsvis og ville egentlig la den passere i stillhet. Men jeg inviterte som vanlig til åpent hus (jeg fylte på en lørdag), og ante fred og ingen fare. Overraskelsen var stor da to venninner hentet meg og tok meg med på spa hvor jeg fikk fotbehandling og en tur i boblebadekaret. Fler venninner dukket opp, og vi dro videre hjem til ei av de hvor vi var en gjeng som koste oss med god mat og skravling. Jeg var singel den gangen, og istedenfor å gi meg pepperbøsse, ga de meg en mann:
Hjerteputen har jeg enda, og dagen endte opp som en av de beste bursdagene mine. Takk, jenter!
Jeg har ikke samme panikken for å fylle 40 som jeg hadde da jeg fylte 30. Det er helt greit å ha bursdag, selv om det innebærer at jeg nå blir kategorisert i gruppa 40-49 istedenfor 30-39. Og selv om jeg blir ett år eldre, så er jeg jo bare én dag eldre enn jeg var dagen før. Og jeg har mine store tvil om at jeg kommer til å føle meg gammel, ihvertfall ikke eldre enn jeg føler meg i dag, noen dager på forhånd.
Årets feiring blir fremdeles åpent hus, men denne gangen blir det bålgrilling ved en gapahuk ikke langt herfra. Værvarselet så langt lover ikke godt, men jeg håper det endrer seg og at vi får en fin dag ute i naturen, der jeg aller helst vil være hele tiden.
18 Comments
Tove
Det er rart det der med alder. Jeg er også sånn at før syntes jeg at besteforeldre og folk på den og den alderen var eldgamle. Nå ser jo faktisk 70-åringer fortsatt nesten ut som ungdommer, i hvert fall oppfører de seg sånn. Så den grensa for hva som er gammelt hever seg i takt med min egen alder, det er helt sikkert 😉 Og at det med alder det er bare et tall, ikke noe med om man er gammel eller ikke. Kommer helt an på hvordan du føler deg og ikke hva tallet sier. Sånn er det bare, ferdig med det.
Ser jo ut som du hadde en perfekt 30-års dag så da er det nok bare å glede seg til 40 årsdagen! 🙂
Kjersti
Tove: Jeg er helt enig! Mamma har jo passert 70 med noen år, og hun er jo ikke ung lenger, men hun er så absolutt ikke på noen måte gammel. Og du sier det veldig godt, grensa for hva som er gammelt hever seg i takt med egen alder 🙂
Selv om man er så og så gammel i tall, så kan man allikevel føle seg superung den ene dagen og eldgammel den andre dagen. Så jeg tror jeg heretter skal prøve å se på alder som kun et tall, og heller gå ut ifra hvordan jeg føler meg.
30-årsdagen var helt strålende, og bare været er på vår side blir 40-årsdagen like bra, det er jeg sikker på 🙂
Carina Josefine
Jeg ble 30 for to uker siden, og følte meg i allefall ikke særlig eldre dagen etter, enn jeg gjorde dagen før. Litt småkvalm av for mye kake kanskje, men thats it 🙂
Jeg skal krysse fingrene for godt vær til dere, og gratulerer, sånn på forhånd.
Vil også få takke for alle gode orde siste ukene <3 Er ei slik dame du, som man bare er heldig å få ha i livet sitt, enda det er "bare" som bloggvenn 🙂
Kjersti
Carina Josefine: *ler* Jeg må da si at det hører med å bli småkvalm av noe på bursdagen sin, jeg satser på å bli småkvalm av grillpølse til lørdag 😉
Tusen takk, både for fingerkryssing og gratulasjon!
Jeg skulle så inderlig ønske at jeg ikke trengte å skrive de ordene til deg, for jeg ønsket jo at du ikke skulle gå gjennom dette. Men det er dessverre sånn at vi må gjennom det når vi skaffer oss dyr. Og selv om jeg ikke har vært med deg og Tinka fra dag en, så er det ingen tvil om at dere hadde et veldig spesielt bånd, og da gjør det ekstra vondt. Jeg har felt mine tårer for både deg og Tinka <3 Tusen takk for nydelige ord! Jeg håper våre veier krysses igjen, og gjerne i roligere situasjoner enn på en hundeutstilling, sånn at vi får mulighet til å prate mer <3
Siv Anita
Virkelig?!?! En oppblåsbar mann?!?!? Det hadde vært noe, det… 😉
Du ser ikke ut som om du er en dag over 30 – og oppfører deg ikke som om du er en dag over 26… ergo er 40 bare ett tall! 😉
Du kommer til å få en super bursdagsfeiring! Stemningen blir ikke dårligere av litt regn, det tåler man bare man har kledd seg etter været! 🙂
Gleder meg til å høre (og se?) hvordan feiringen har gått!!!
Klem
Kjersti
Siv Anita: Nei, han var ikke oppblåsbar, han var laget av klær og skumgummi og (hvis jeg ikke husker feil) avispapir og en ball 🙂
Åh, tusen takk! Massevis med stjerner i boka til deg! 😀
Joda, vi kler oss etter været, men det er ikke trivelig hvis det regner jevnt og trutt hele dagen. Da er det heller ikke like lett å holde bålet igang.
Det blir nok en rapport her på bloggen ja, må bare passe på å ta noen bilder uten gjester på 🙂
Klem!
Nøve
Det kommer til å gå så bra atte – 40 er en fin alder 🙂
…det sier jeg som akkurat nå kjenner på at det føles litt rart å være nærmere 50 :/
Kjersti
Nøve: At det går bra, tviler jeg ikke på, og jeg tviler heller ikke på at 40 er en fin alder. Og hvis den ikke hadde vært det, så skulle jeg sørget for at den ble det 🙂
Det er bare et tall, Nøve, du er jo like sprek som 25-åringer! 🙂
Kristina
Hehe, eg trur dei fleste tenker sånn om alder – eg merkar det sjølv! Ein har liksom ein tanke om korleis ein skal vera når ein er så og så gammal, men så finn ein ut at det stemmer overhodet ikkje når ein nærmar seg det sjølv! Eg hugsar at då eg var endå litt yngre tenkte eg at det store vaksentalet, det var 27. Då kunne ein ikkje klassifiserast som “ungdom” lenger, for 27 var slikt eit vaksent tal (av ein eller annan grunn). Men eg må vel innrømme at eg ikkje kjenner meg spesielt vaksen, sjølv om eg har nådd det talet altså! 😀 Så no har eg strukke det til 30….men eg føler at det stemmer ikkje heilt det heller, for sambuaren min har jo passert 30-talet utan at eg synst han kan klassifiserast som spesielt vaksen :p
Ha ei superduperfin 40-årsfeiring!!! Eg håpar at eg er like sprek og flott som deg når eg sjølv vert 40!! 🙂
Kjersti
Kristina: Åh, så godt å høre at ikke bare jeg tenker sånn! Jeg har aldri tenkt på noe tall som voksentall, og nå når jeg tenker meg nøye om, vet jeg ikke helt om jeg fremdeles anser meg selv som voksen, selv om jeg har alle voksenbekymringer, -ansvar og -gleder. Det er mulig jeg tråkker i et vepsebol nå, men jeg synes på generell basis at folk som har barn gjerne er litt mer voksne enn de som ikke har. MEN, det er selvsagt unntak også!
Tusen takk! Og tusen takk for fine ord! Jeg håper jeg kan fortsette å nyte friluftsliv i minst 40 år til! 😀
Kristina
Hehe, då tråkkar eg i same vepsebol, for eg har same oppfatning! Eg har liksom ein romantisk idè om at me skal bli sånne sporty og kule superforeldre som er barnslege saman med ungane heile tida, men eg er stygt redd for at me endar opp som “vaksne”, strenge og teite, hehe.. i alle fall i ungane sine auge! Men slik er det vel alltid..dei fleste ungar syns vel at foreldrene sine er gamle, og at ein ikkje får lov til NOKO SOM HELST!! Det gjorde i alle fall eg! 🙂 Men no i vaksen alder (ja, eg har jo nådd vaksentalet!) ser eg at eg nok vil prøve å oppdra mine eigne framtidige ungar på nøyaktig same måten som dei, og eg syns også at foreldra mine er både kule, spreke og moderne! Rart med det…det er kanskje slik at folk blir “yngre” igjen når ungane er vorte vaksne og ein får mindre ansvar igjen?
Kjersti
Kristina: Enda bedre at vi er enige! Jeg tror nok at dere blir teite og strenge foreldre uansett hvor kule dere prøver å være, for det å være streng og teit er en del av det å være forelder, og det å synes at foreldrene er strenge og teite er en del av det å være barn 😉 Jeg tror nok det Tove skriver, om at grensen for hva som er gammelt øker i takt med at man blir eldre selv. Og derfor synes vi (nesten) aldri at foreldrene våre er gamle. Og så har jeg en mistanke om at man alltid føler at man har ansvar, uansett hvor gamle ungene er 🙂
Kristina
Jepp, det siste trur eg nok du har rett i 🙂
Kjersti
Kristina: Nok en del av det å være forelder 🙂
Elisabeth
Jeg fylte 42 nå i sommer og jeg har konkludert med at alderen min og hvor gammel jeg føler meg sannsynligvis aldri kommer til å være det samme tallet igjen. Gapet mellom de to blir bare større og større….. men egentlig er det helt greit.
Kjersti
Elisabeth: Så lenge man føler seg yngre enn alderen tilsier, må jo det være helt supert! Og jeg har jo hørt så mange si at det å være i 40-årene er glimrende, så egentlig gruer jeg meg ikke så mye 🙂
Elisabeth
så langt er 40-årene de beste for meg ihvertfall 🙂 så det går heeeelt sikkert bra med deg også 🙂
Kjersti
Elisabeth: Det høres veldig bra ut 😀