-
Hjemmelagede meisefirkanter
Da jeg om tirsdag tørket hundegodis, fant jeg ut at jeg like godt kunne lage fuglemat når jeg først var i gang på kjøkkenet. Jeg skal ikke påberope meg noen som helst ære for hverken innhold eller fremgangsmåte, der sender jeg en stor takk til Kari som flere ganger har skrevet innlegg om laging av fuglemat og som også svarer på alle mine spørsmål.
Solsikkefrø har vi alltid i hus siden vi mater fuglene fast. I tillegg hadde vi kjøpt inn dette:
Flott, Delfia, hasselnøtter og mandler. I tillegg hadde jeg tenkt å ha i rosiner siden vi ikke har hund som går løs i hagen og det er ytterst få katter innom her, men jeg glemte det.
Jeg gjorde klar 4 melkekartonger (type stor) som allerede var skyllet og kuttet også til hyssing i passende lengder:
Så satt jeg igang min lille og ganske søte foodprosessor og håpet at den ikke bukket under mens den kuttet mandler og hasselnøtter. Heldigvis er den tøffere enn jeg trodde 🙂
Og fettet satt jeg til smelting på komfyren:
Jeg hadde ingen formening om hvor mye nøtteblanding jeg ville trenge, men jeg tok oppi det jeg hadde kuttet opp pluss noen gode never med solsikkefrø og tok så blandingen over i melkekartongene:
Og så var det inn i kjøleskapet med hele brettet.
Det stivnet ganske fort, men jeg hadde lyst til å henge opp meisefirkantene (kan jo ikke kalle de meiseboller når de er firkantede!) i dagslys mens jeg skulle være hjemme, så de ble stående i kjøleskapet frem til i går. Nå ser det ikke ut som om det var dagslys da jeg tok det neste bildet, men været var grått og blitsen på kameraet måtte på, og da ble det bare sånn. Fire slike henger nå i treet:
De fuglene som var innom i går var skeptiske til firkantene, de holdt seg til de vanlige solsikkefrøene. Men i dag har jeg sett flere kjøttmeiser som har kost seg, og da blir jeg så glad! Generelt har vi lite fugl her for tiden da det blåser noe veldig. Men jeg stopper opp ved vinduet hver gang jeg går forbi, og håper at fler tar turen etterhvert som vinden roer seg og de skjønner at det som henger i treet er namnam 🙂
-
Analkjertler til besvær
Nairo har de siste ukene akt seg en del på stumpen. Jeg har jo tenkt analkjertler med en gang, men jeg har aldri hatt noen hund med problemer med analkjertlene, så jeg har ikke vært sikker. De siste dagene har det luktet litt bak der, og det har også vært noe avføring som har sittet fast, så jeg har tenkt at det kanskje var derfor han har akt seg. Så jeg har vasket stumpen hans, for så å se at han har blitt nesten like ille igjen etter at han har gjort fra seg. Så om onsdag ringte jeg veterinæren og fikk time nå i dag.
Nairo hater jo veterinærkontoret over alt på denne jord, så jeg lot han sitte i bilen mens jeg satt inne og ventet på vår tur. Når han vel var oppe på undersøkelsesbenken la han seg flatt ned, nesten så han klamret seg fast, mens han, som vanlig, ristet som et aspeløv, siklet og peste og hadde puls på sikkert 430. Veterinæren fikk tittet og klemt bak der, og det var ørlite betent og bittelitt blod i den høyre kjertelen.
Jeg skal prøve å bli flinkere til å gi Nairo f.eks. kyllingklubber i håp om at beina kanskje gjør at han blir litt hardere i magen og at kjertlene på den måten kanskje tømmer seg selv bedre. I tillegg har jeg kjøpt med et fôr med litt høyere fiberinnhold, så jeg skal blande det og det fôret han normalt får. Forhåpentligvis vil dette hjelpe. Vi skal uansett tilbake til veterinæren etter nyttår for å fjerne tannstein, og da skal de eventuelt skylle kjertlene i tillegg siden han uansett må sove under tannbehandlingen.
Jeg tar med glede imot alle tips for å forebygge problemene med både kjertlene og tannstein. Nairo er litt problematisk siden han lett blir løs i magen (stressmage), ikke er spesielt matglad og i tillegg trenger hjelp til å holde vekta på et akseptabelt nivå, men jeg prøver gjerne nye ting for å unngå hyppige besøk til veterinæren.
-
Tørking av hundegodis
I forbindelse med triksvideoene jeg har lagt ut, har jeg ved et par anledninger nevnt at Nairo var ekstremt gira da vi filmet. Årsaken til dette er at jeg hadde hjemmetørket godis til han, og dette var noe han satt så stor pris på at han omtrent spiste opp fingrene mine for å komme til godbitene jeg holdt i hånda. Jeg har nå tørket en ny runde med godis, og det er ikke så vanskelig som jeg trodde selv om resultatet sikkert kunne blitt både finere og jevnere.
Vår lokale slaktebutikk Bergstrøm kjøtt og delikatesse tar vare på avskjær og lignende (les her for mer info om innhold) og lager noen ganger i året hundemat av dette. Siden jeg må være litt pirkete på at Nairo får i seg nok av alt i det lille han spiser hadde jeg mer lyst til å lage godis av dette enn å bruke det til fullfôr.
Jeg tok en passende kladd med fôr (ser ut og oppfører seg som farse) og la mellom to remser bakepapir. Så kjevlet jeg dette ut så jevnt som mulig. Første gangen ble “leivene” 3-4 mm tykke, i går ble de 1-2 mm tykke:
Etter å ha fjernet det øverste bakepapiret var det inn i ovn på 150 grader, og der sto de i 1 time/1 time og 15 minutter, hele tiden med ovnsdøra på gløtt. De tykke som jeg laget forrige gang sto først inne i 1 time og 45 minutter på 125 grader og så i 30-45 minutter på 150 grader, da uten ovnsdøra på gløtt. Jeg har ikke varmluftsovn.
Siden jeg ikke klarer å få “leiven” 100 % jevn blir også resultatet ujevnt. Og ovnen steker sikkert heller ikke helt jevnt. Men etter avkjøling og oppdeling ble resultatet i går slik:
Noen biter som fremdeles er litt myke og så går det jevnt over til “potetgullcrispy”. Nairo er like glad i alle konsistenser 🙂
Forrige gang holdt dette seg i ca en uke i lufttett boks. Jeg vet ikke om det kanskje er mulig å fryse dette igjen og ta opp ved behov, men her i huset øker treningsmotivasjonen flere hundre prosent når dette er tilgjengelig, så vi får brukt opp det meste før det blir dårlig 😉
PS! Det l-u-k-t-e-r mens det står i ovnen :p
-
Høyre-venstre og rulle
Nå er det en stund siden forrige triks-video, så her kommer en til, denne gangen med to triks.
“Høyre-venstre” er en utvidet variant av “gi labb”. Nairo kan stort sett forskjell på høyre og venstre, men jeg må innrømme at jeg er usikker på om det er fordi jeg flytter min hånd mot den labben han skal gi eller om han faktisk gjenkjenner ordene. Jeg ser ikke godt nok på videoen om jeg flytter hånda mi til å avgjøre det. Men samtidig ser jeg at han korrigerer seg selv, så kanskje han hører litt på ordene også?
“Rulle” er nettopp det det høres ut som, nemlig rulle rundt på gulvet.
Jeg måtte le første gangen jeg så videoen, for jeg var ikke klar over hvor mange kroppssignaler jeg gir han når jeg sier “rulle”. Jeg trodde jeg stort sett bare gjorde den lille håndbevegelsen, men jeg synker sammen i kroppen og hodet mitt bytter også stilling. Så her er jeg ganske sikker på at han ser mer på kroppen min enn at han hører på hva jeg sier, spesielt siden jeg har merket at han ikke vil rulle hvis jeg står oppreist og ber han om det.
-
Uke 50 – Ukens utsikt
Den snøen vi fikk i forrige uke ble ikke akkurat liggende lenge. I dag er det et skikkelig gråvær her med nesten 10 plussgrader, vind og pøsregn:
Værmeldingen sier at det skal bli sol sånn rundt midt på dagen. Jeg skal uansett en tur til by’n for å levere gaver, handle bittelitt og sende en haug med gaver og julekort.
Kos dere denne 3. advent!
-
Julekalendre
Ja, jeg er 40 år og får fremdeles gavekalender av mammaen min. Jeg er heldig, jeg! 😀 Mammaen min er supersnill og finner hvert år 24 små og litt større gaver som hun pakker inn og gir meg i slutten av november eller helt i begynnelsen av desember. Og jeg synes det er superstas å pakke opp en liten ting hver eneste dag. Kan vi konkludere med at jeg ikke føler meg så gammel? Ikke at 40 er gammelt altså! Eller kan vi konkludere med at jeg er glad i pakker? :p
Her er noen av tingene jeg har pakket opp så langt i år:
IQ-kloss (med bruksanvisning inni!), to veldig søte nisser, neglelakk i orange og gull, kjøleskapmagnetnisse og juleenglebrosje. I tillegg har jeg pakket opp flere pakker med godis (ligger i kjøleskapet) og en skrapekalender (som jeg selvsagt håper jeg vinner masse penger i). Snille mammaen min!
Hvert år deltar jeg i et ukjent antall julekalendre på nett. Og hvert år tror jeg at alle vinnerne er fiktive, for det havner aldri noen gevinst i min postkasse. Men i år fikk jeg plutselig en overraskende mail som fortalte at jeg hadde vunnet en luke i kalenderen til Vita. Moro! Enda mer moro var det når jeg så at det som landet i postkassa faktisk var noe jeg kunne bruke:
Scrub, dagkrem og nattkrem fra GreenPeople. Noen som har noe kjennskap til dette merket? Tenkte jeg skulle teste det ut så snart jeg har brukt opp dagkremen jeg bruker nå.
Til sist vil jeg bare nevne at jeg har gjort noen endringer i kommentarfeltet her i bloggen. Dere slipper nå å løse matteoppgaver for å få kommentert, og dere kan også velge å logge inn med deres egen konto på WordPress, Twitter, Facebook eller Google+ for å kommentere. Jeg blir veldig glad om dere sier ifra hvis dere finner noe som ikke virker.
-
Takknemlighetsgave fra meg
Praksisplassen jeg har nå fikk jeg etter at jeg var med på denne reportasjen i Halden Arbeiderblad. Selv om det ikke hadde endt opp i 6 måneders jobb neste år, hadde jeg lyst til å vise min takknemlighet ovenfor både rektor, assisterende rektor, alle lærerne og de andre ansatte, både for at jeg fikk muligheten til å være der og for at jeg har blitt tatt så godt imot.
Halden Arbeiderblad gir sine lesere hvert år mulighet til å gi en juleblomst til noen man synes fortjener det. Jeg sendte derfor inn en begrunnelse, og jaggu skulle jeg ved hjelp av avisa få lov til å gi en blomst til arbeidsplassen min. Så om mandag dukket en journalist opp på jobben, og reportasjen kom i papirutgaven av avisa i går. Det var derfor jeg skrev i blogginnlegget om mandag at dere skulle følge med på nettutgaven i går, for jeg trodde at det også ble lagt ut der. Det har ikke blitt gjort, men nå har jeg fått scannet papirutgaven. Trykk på bildene for større versjoner 🙂
Beklager om dere har tittet masse i nettutgaven uten å finne noe!
-
Bursdag, julaften og 17. mai på en gang!
De av dere som har fulgt med en stund vet at jeg har vært arbeidsledig i over 2 år. Dere vet sikkert også at jeg har vært i praksis siden begynnelsen av september. Praksisplassen er på Halden Kommunale Kompetansesenter (det som tidligere het Voksenopplæringen), og internt har jeg tittelen “potet” (det står til og med på kontordøra mi 😉 ). Generelt kan vi si at jeg gjør forefallende kontorarbeid, noe som i mitt tilfelle omfatter kopiering, holde nogenlunde oversikt over deltakere og fremmøte, jeg lager lister av alle slag (elsker jo Excel, så det passer meg midt i blink), oppdaterer skjemaer og prøver å systematisere (nok en gang, midt i blink) og forenkle ting og tang. Kort sagt: gjøre hverdagen til rektor, assisterende rektor og alle lærerne så enkel som mulig, slik at de kan gjøre de tingene de er gode på.
Jeg stortrives! Selv om jeg av og til ikke skjønner bæret av hva jeg skal gjøre, og selv om jeg allerede har funnet ut hvilke systemer/databaser jeg liker og ikke liker, så kan jeg for tredje gang i løpet av et langt arbeidsliv si at jeg virkelig stortrives med oppgavene mine, og jeg gleder meg til hver eneste dag. Og da må jeg selvsagt også nevne alle de jeg jobber sammen med, for det hadde ikke vært like trivelig på jobb uten så utrolig koselige kollegaer. Alle tok meg imot med åpne armer, og alle hjelper meg når det er noe jeg trenger å lære. Supre mennesker på alle måter!
Nå kunne dette kapittelet tatt slutt i neste uke, for da er praksisperioden min over. Men for en gangs skyld smilte lykken til meg, og jeg har nå fått fast midlertidig 100 % ansettelse fra 1. januar 2014 og frem til sommeren! Jeg gråt som et barn på rektors kontor (bokstavelig talt) da rektor ga meg disse nyhetene for litt siden, og endelig kan jeg fortelle det til dere! Det løser ikke alle utfordringer vi har, men det er ihvertfall 6 måneder med inntekt, noe som har gjort at knutene i skuldrene og nakken min sakte men sikkert løser seg opp, og jeg føler meg 500 kilo lettere.
Så ja, for meg er dette både bursdag, julaften og 17. mai på en gang, og jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å starte et nytt år på denne måten! Og dere, følg med på nettsidene til Halden Arbeiderblad utover dagen og ettermiddagen i morgen 🙂
-
Uke 49 – Ukens utsikt
Har du sett, det er hvitt ute!!!
Nairo var helt i ekstase da han var ute i morges, han hadde IKKE lyst til å komme inn. Nå er det jo ikke mye snø som har kommet, og ifølge værmeldingen skal den forsvinne igjen til tirsdag, men litt seinere i dag skal vi ut og nyte det lille som har kommet. Kan jo ikke bli annet enn glad av å se en happy hund 🙂
Og for ordens skyld: det snødde da jeg tok bildet og det skal snø noen timer til, så kanskje det blir liggende et par cm frem til tirsdag? 😉
-
Våte fnugg
I 2010 kom sesongens første snø 21. oktober. I 2011 kom den 5. desember. I fjor kom den 25. oktober. Og i år kom den i dag. Da vil jeg tro at den kommer en eller annen gang mellom 21. og 25. oktober neste år, sånn statistisk sett :p
Det blåser som fytterakkern ute, og gradestokken er over null, så det som kommer ned er søkk våte fnugg som omtrent smelter før de treffer bakken. Siden det i tillegg er bekmørkt ute, måtte jeg ta bilde mot bilen for i det hele tatt å få dokumentert at det faktisk snør:
Av og til lurer jeg på om meteorologene i det hele tatt er i stand til å forutsi hvordan været kommer til å bli, men i dag spådde de snø fra kl. 19, så de bommet bare med en times tid. Og det kan man ikke klage på 🙂
Hvis jeg kan få legge inn et værønske, så ville det vært at vinden skulle gitt seg, at det skulle bli jevnt -5 grader, og at det daler ned nok fnugg til at vi får en hvit og fin jul og vinter. Da ville både Nairo og jeg blitt veldig glade 🙂