-
Uke 47 – Ukens utsikt
God morgen!
Det har vært stjerneklart og kaldt i natt, og det er ingen tvil om at dette blir en praktfull dag!
Månen henger fremdeles høyt på himmelen, like på utsiden av høyre bildekant. Sola er på vei opp på utsiden av venstre bildekant. Og tåka som innhyllet oss i går stakk av i går kveld.
Ønsker dere alle en riktig god søndag!
-
Tåketur
Det har blitt få skikkelige turer i det siste. Stort sett har det bare blitt rusleturer langs riksveien eller de enkle turene som ikke er så lange. Det har jeg ordentlig dårlig samvittighet for ovenfor Nairo, så i dag skulle vi ut og gå. Valget falt på turen fra Aspedammen til Skårefjell og tilbake. Denne turen har jeg gått to ganger før, og vet at det er en fin tur på ca 8,9 km i fint skogsterreng. Nå var det ikke meldt veldig bra vær i dag (det skal visstnok komme i morgen), men så lenge det ikke regner sidelengs er det helt greit for meg.
De siste dagene har vi hatt frost og noe som kan ligne høst-/vintervær her. Og barfrosten hjalp oss litt i dag, da de små partiene med myr var såpass frosne at vi klarte å gå over de uten å bli våte på beina. I tillegg synes jeg jo det er så pent når lyngen ikler seg hvitt:
Årsaken til tittelen på innlegget ser du på neste bilde, som er tatt der det gamle tårnet på Skårefjell sto:
Det var altså ikke noe vits i å gå opp i det nye tårnet da vi rastet, vi hadde ikke sett noe utsikt i det hele tatt. På den andre side forandrer denne utsikten seg ikke stort, og jeg har jo sett den før 😉
Nairo har spist litt dårlig de siste dagene. Helt sikkert fordi han har vært mye i ro, så derfor fikk han halvparten av frokosten sin som nistemat i dag. Han, som aldri pleier å gi uttrykk for at han er sulten, kastet seg over posen så snart han hørte at jeg tok den opp av sekken 🙂 Eileif og jeg koste oss med Kvikklunsj og kakao, og de nydelige og supervarme fingervantene mine er aldri langt unna. Godt å bli varmet av både Santo, Arkas og Nairo, selv om bare en av de fremdeles er her <3
Jeg er ute av trening når det gjelder å pakke til tur i den kjølige halvdelen av året. Ikke tok jeg med vannskåla til Nairo (jeg er jo vant med at han finner vann selv når vi er på tur, nå hadde jo alle de små dammene frosset) og ikke tok jeg med sitteunderlag til oss tobeinte. Eileif synes det ble litt vel kaldt på sitte direkte på fjellet, så han nøt både sjokolade og noe varmt i koppen stående:
Og når Nairo var ferdig med å spise maten sin og få vann fra koppen på termosen min, måtte han selvsagt finne akkurat den pinnen som satt mest fast nedi lyng og is og så sette igang en skikkelig graveraptus for å få den løs. Om han greide det? Klart det 🙂
Jeg må innrømme at trær ikke er spesielt spennende. Siden alt er så flatt her i Østfold, er det stort sett bare trær vi ser når vi går tur. Men akkurat dette treet fanget oppmerksomheten min, ene og alene fordi barken var så ekstremt grov og sprukket:
Nå sitter Eileif og jeg ved hver vår pc og er deilig slitne, og Nairo har kollapset på gulvet og ser ikke ut til å flytte på seg mer enn for å bytte liggestilling for en stund.
I kveld er det finale i Skal vi danse, gleder meg! I morgen blir det en tur på julemarkedet på Fredriksten festning. I fjor var vi der på dagtid, i morgen tar vi turen litt utpå ettermiddagen i håp om at det skal lokke frem en koselig stemning. Kanskje jeg klarer å få tatt noen bilder jeg kan få lagt ut også?
Ha en riktig god lørdag, kjære dere 🙂
-
Mellom
Da vi gikk valpekurset med Nairo var det en del fokus på momenter som gjerne brukes i Freestyle/Heelwork to music. Veldig logisk siden kursholderen konkurrerer i begge grener 🙂 En av momentene vi lærte da, var at hunden skal gå “fot” mellom beina våre. Dette var et triks som festet seg godt i hodet til Nairo, og han bruker det uoppfordret flere ganger hver dag, rett og slett for å få oppmerksomhet. Og siden han gjør det på eget initiativ, ender det veldig ofte med at vi “knekker sammen” i knærne siden han treffer baksiden av knærne våre 😉
Den dagen jeg filmet dette var han veldig gira på godbitene. Jeg hadde nemlig kjøpt hjemmelaget fersk hundemat hos den lokale slakteren, og tørket dette såvidt i ovnen. Nairo er normalt ikke veldig motivert av godbiter, men disse var en så stor suksess at han gjerne skulle spist opp fingrene mine for å komme til alt jeg hadde av godbiter. Derfor er han litt ukonsentrert og “hoppete” på videoen, og han pleier heller ikke normalt å sette seg når vi går bakover. Men jeg synes han var søt, jeg 🙂
Jeg har fremdeles fler videoer på lur, må bare porsjonere de ut litt 🙂 -
Uke 46 – Ukens utsikt
Det har vært et fantastisk vær i dag, og jeg har fryktelig dårlig samvittighet for at vi prioriterte handletur til Nordby istedenfor skogstur. Men men, jeg får gjøre opp for meg i morgen selv om det da er meldt overskyet.
Planen var å få tatt ukens utsiktsbilde idet sola gikk ned, men så ble jeg opptatt med å se på skiskyting og derfor ser dere ikke sola lenger. Men den er der altså, rett bak åsen 🙂
Håper alle har en god søndag!
-
High five og begge
Da jeg la ut denne videoen av Nairo som er sjenert, lovte jeg at det på ett eller annet tidspunkt skulle komme fler videoer hvor Nairo gjør triks. I går rigget jeg meg til med videokameraet på stativ og Nairo og meg på kjøkkengulvet og håpet at det skulle bli noe brukbart av treningsøkta vår, sånn at jeg hadde noe å legge ut.
Lyset på videoen ble litt snodig og Nairo var litt overgira, men jeg har ihvertfall fått laget noen snutter og den første kommer her. Helt enkle triks som sikkert de fleste har lært hundene sine, nemlig “High five” og “Begge” (eller “Bamse” som en del kaller det).
Var egentlig veldig heldig med “begge” denne gangen da han ikke alltid gidder å løfte opp labbene selv om jeg prøver å vente med å gi godbit til han faktisk har labbene oppe.
-
Vi titter i andre fylker
Først og fremst må jeg få lov til å takke hjerteligst til alle som har delt innlegget “Er det noen som trenger oss?“. Jeg er overveldet over at så mange tok seg tid til å dele det videre med sine venner og kjente!
Enn så lenge har det ikke ført til noen jobb for noen av oss dessverre. Tiden er i ferd med å løpe ut, og vi har innsett at vi kanskje blir nødt til å flytte. Så derfor lurer jeg på om noen av mine lesere som bor i andre fylker kanskje vet om noe som passer oss? Fortrinnsvis i Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark eller Akershus. Det vi hadde håpet var at om Eileif først hadde fått seg en jobb et sted, så kunne han fått seg en hybel der mens vi leter etter jobb til meg i samme område, et permanent sted å bo og salg av huset her. Her har dere litt om Eileif og hva han kan:
Eileif er 42 år og en mann som aldri sier nei. Han er ikke redd for å ta i et tak, han lærer fort og han er lojal og pliktoppfyllende. Han har jobbet innen kundeservice og har generelt stor IT-forståelse. Han har også jobbet både som taxisjåfør og truckfører (T1-T4), og er glad i å kjøre bil (klasse B). Han kan takke ja til en jobb som innebærer å bo borte i perioder (anleggsarbeid/offshore og lignende). Eileif kan kontaktes på mailadresse eileif at gurbas dot net.
Hvis vi ender opp med å måtte flytte, hadde det jo vært veldig koselig å bo i nærheten av noen av dere jeg kjenner litt fra før.
-
Uke 45 – Ukens utsikt
En halvgrå dag i dag, surt i lufta og ikke mye sol å se. Nairo og jeg tok en liten kløvtur ved Elgåfossen tidligere i dag, det ble en god treningsøkt for han.
God søndag og gratulerer med farsdagen til alle pappaer 🙂
-
Nattesøvnen er tilbake
For litt over en uke siden skrev jeg dette innlegget om at Nairo var utilpass om natta og holdt oss våkne. Jeg postet en link til innlegget i en av Finsk Lapphund-gruppene på Facebook, og fikk en god del tips og forslag til hva vi kunne prøve.
Det vi endte opp med å gjøre var at Eileif sov på sofaen i tre netter slik at vi alle skulle få hvilt ut skikkelig og at vi tobeinte så var klare til “kamp”. For målet var å la Nairo holde på med “sutringen” sin uten å gi han det minste oppmerksomhet. Når så Eileif og Nairo flyttet tilbake opp på soverommet, var det stille fra Nairo de påfølgende nettene. Ikke noe traving frem og tilbake, ikke noe sutring og ikke noe boffing. Og, best av alt, ingen tegn til redsel på noen som helst måte. Nå, noen dager etter dette igjen, kan jeg fremdeles si at nattesøvnen er her. I går kveld kom det noen boff, men han gir seg og legger seg til å sove på soverommet.
Hva som var årsaken til oppførselen disse nettene vet jeg ikke. Hadde han vist noen redsel etter den natta med storm hadde jeg forstått det, men han var jo ikke direkte redd. Men uansett så er jeg fornøyd med at vi fant en løsning 🙂
8 uker og bare nydelig. 2 år og 8 måneder og full i rampestreker.
-
Er det noen som trenger oss?
Til alle som har en jobb.
Vi søker på alt av utlyste stillinger vi på en eller annen måte kan være kvalifiserte for og vi er i jevnlig kontakt med bemanningsbyråer, men dette har så langt ikke ført noen av oss til en jobb. Derfor prøver vi nå jungeltelegrafen via bloggverdnen og sosiale medier, og håper at delinger på Facebook og RT’er på Twitter kanskje kan hjelpe oss. For det må da være noen der ute som trenger oss? Kanskje du som ansatt ser at du og dine kollegaer trenger en ekstra medspiller? Kanskje du som har ansettelsesmyndighet akkurat nå er på jakt etter en dyktig lagspiller? Uansett så har de fleste av oss venner, bekjente og familie i jobb, kanskje det at akkurat du deler dette videre kan føre til at en av oss får oss jobb?
Eileif er 42 år og en mann som aldri sier nei. Han er ikke redd for å ta i et tak, han lærer fort og han er lojal og pliktoppfyllende. Han har jobbet innen kundeservice og har generelt stor IT-forståelse. Han har også jobbet både som taxisjåfør og truckfører (T1-T4), og er glad i å kjøre bil (klasse B). Han er ikke redd for å måtte kjøre et stykke for å komme seg på jobb, og kan også takke ja til en jobb som innebærer å bo borte i perioder (anleggsarbeid/offshore og lignende). Eileif kan kontaktes på mailadresse eileif at gurbas dot net.
Jeg er 40 år og i likhet med min mann lærer jeg også fort, og jeg er også lojal og pliktoppfyllende. Jeg er strukturert og effektiv, og jeg liker å jobbe i et jevnt tempo hele dagen. Jeg har utdannelse innen kontor og administrasjon pluss merkantil engelsk, har jobbet som resepsjonist, administrasjonssekretær og kundebehandler, og for øyeblikket har jeg en praksisplass som assistent ved Halden Kommunale Kompetansesenter. På grunn av to prolapser i ryggen bør jeg styre unna jobber som innebærer ståing og gåing hele dagen, mens en variert arbeidsdag har vist seg å styrke ryggen min og jeg har således aldri vært hjemme på grunn av vond rygg. Ta også gjerne en titt på min LinkedIn-profil. Jeg kan kontaktes på kjersti at pilaris dot net.
Vi vet at arbeidsmarkedet er enda mer vanskelig for oss som er i 40-årene. Men husk at vi har rundt regnet 25 år med arbeid igjen i oss, og det er en stor sannsynlighet for at vi blir værende i akkurat din bedrift i alle disse årene hvis vi trives og hvis dere er fornøyde med oss. Vi er stille og rolige, trives best i skog og mark sammen med hunden vår, og møter punktlig opp til jobb hver eneste dag.
Så; kjære deg som leser dette: kanskje det ikke er plass til noen nye i din bedrift akkurat nå. Men kanskje noen du kjenner er på jakt etter en ny kollega eller ansatt uten at du vet om det? Vi blir utrolig takknemlige hvis du deler dette videre. Eller kanskje du har et tips om bedrifter vi kan ta kontakt med? Nøl ikke med å gi oss beskjed!
-
Uke 44 – Ukens utsikt
Første søndagen i november, og en skikkelig høstsøndag. Grått og masser med vann som ramler ned fra himmelen.
Nairo og jeg gikk en tur tidligere i dag, og fikk testet ut regntøyet vårt. Han holder seg tørr på alt som er inni dressen, og han blir ikke varm og klam. Jeg holder meg også tørr inni mitt regnsett, og jeg blir ikke kjempeklam men jeg blir varm.
Jeg hadde tenkt å forkaste dagens bilde og ta et nytt, for det har dukket opp noe som lyser rart på det:
Det regner ute, så den logiske forklaringen er at blitsen har truffet en regndråpe i den perfekte vinkelen. Men det går jo an å leke med tanken om at det kan være noe helt annet 🙂
Håper dere har en fin søndag uansett hvordan været er hos dere. Kos dere under et pledd hvis det er møkkavær, nyt siste rest av høsten hvis det er finvær 🙂