• Dag 18 – En artist du liker (gutt)

    Det er egentlig ikke noe lettere å finne en mannlig artist jeg kan sette over noen andre enn det var å finne en kvinnelig artist, for det er så mange flinke artister der ute. Men, den første som ramlet ned i hodet mitt, var denne mannen:

    Bildet er lånt herfra.

    Og, bare sånn for å gni det inn for andre Groban-fans der ute, så er det nå bare 11 dager til jeg skal på min tredje Josh Groban-konsert i Spektrum! Gleder meg!!! 🙂

    {minsignatur}

    Comments Off on Dag 18 – En artist du liker (gutt)
  • De siste dagene

    Det har gått en kule varmt her i det siste. Ingen store ting som har skjedd, men en haug med små ting som jeg rett og slett ikke rekker å legge ut på bloggen. Så da tar vi en liten oppsummering i dag 🙂

    Onsdag kveld ble jeg oppmerksom på en fantastisk solnedgang. Fargesprakende og nesten brennende med tilhøyrende røyk. Men det var kun sola og skyene som viste oss hvor fantastisk naturen er.

    Flere bilder ble tatt, men dette var vel et av de absolutt beste. Og det til og med uten stativ, for det gadd jeg jo ikke å hente 🙂

    Like før leggedags oppdaget jeg at månen var like nydelig som solnedgangen hadde vært, og denne gangen måtte jeg hente stativet. Vakkert, trollsk og helt musestille bortsett fra en og annen gårdshund som bjeffet litt.

    Torsdag var vi jo hos veterinæren og på torsdag kveld var det tid for smøring av Nairos infeksjon. Pent var det ikke, spesielt siden området ble barbert hos legen.

    Rødt, irritert og hissig.

    Men Nairo var veldig flink og lå helt stille i armene til E mens jeg fikk både vasket og smurt.

    Men så kom det store marerittet: kragen!

    Jeg kan ikke huske å noen sinne ha sett en så stressa, ukomfortabel og nesten panisk hund før. Han pustet og peste, pelsen omtrent hoppet av han, og han siklet mer enn babyer gjør når de får tenner. Det eneste lille lyspunktet oppe i det hele var at han satt eller sto musestille. Ikke noe løping frem og tilbake i huset, det var bare om å gjøre å holde seg helt i ro.

    Jeg la meg ned på gulvet til han, og da kom han jaggu bort så jeg fikk oppleve hvordan krage-tilværelsen fortoner seg 😉

    Natta med krage gikk ikke spesielt bra. Nairo nektet å legge seg ned, så uansett om han var oppe i vår seng eller nede på gulvet, så satt han. Jeg bestemte meg til slutt for å legge meg på gulvet sammen med han, men det hjalp ingenting. Og når jeg ved halv to-tiden måtte opp en tur, krabbet jeg tilbake opp i senga etterpå. Våknet ved 5-tiden, da hadde han lagt seg ned, men hodet var allikevel høyt hevet. Og når jeg så sto opp litt før kl. 6, hadde Nairo ikke sovet i det hele tatt. Jeg hadde vel fått ca 4 timers dårlig søvn, og det bar hele fredagen preg av. Men at det var en lykkelig hund som fikk av seg kragen, er det ingen tvil om.

    I går formiddag var jeg på besøk hos S for å ta bilder av hennes 10 måneder gamle sønn E. Tok bilder av hans storesøster når hun var 9 måneder, og det er moro å sammenligne hvor like de er hverandre, men allikevel så forskjellige.

    Vel hjemme igjen ble middagen spist, før vi dro opp til C for å feire bursdagen hennes. En koselig stund der med kaker, noe varmt i koppen og trivelig skravling med både store og små.

    Vi bestemte oss i går kveld for å droppe kragen på Nairo. Det er en risiko å ta, for vi vet jo faktisk ikke om han vasker seg i løpet av natta, men det virker som en fornuftig avgjørelse, og allerede i dag, etter bare 2 dager med smøring, ser vi en markant bedring. Ikke like rødt og hissig, og så lenge vi stopper han fra å vaske, hjelper jo det betraktelig også.

    I dag fikk vi gjort litt vinterforberedelser i hagen. E klippet gresset på torsdag, og i dag fikk vi laget nye støtter til bjørnebærbusken, og flyttet de gamle støttene fra den og bort til gullbusken. Tror jeg skal få pakket inn sistnevnte i vinter, i håp om at den da skal få bedre mulighet til å vokse neste år. I tillegg fikk jeg fjernet en del ugress ved roseklatrestativet, slik at det blir lett å komme til når jeg skal legge over jord og granbar snart. Men absolutt alle rosene mine blomstrer eller har knupper fremdeles, og jeg håper så inderlig at de fleste får sprunget ut før det blir frost.

    Ønsker dere alle en deilig lørdagskveld! Jeg skrur av telefonen litt før klokka 19 og blir ikke tilgjengelig igjen før ved 21-tiden, det er PREMIERE på Skal vi danse i dag! O store lykke! 🙂

    {minsignatur}

  • Dag 17 – En artist du liker (jente)

    Nå er ikke jeg sånn at jeg har noen artister jeg virkelig er fan av, jeg er mer sånn at jeg liker enkeltsanger. Men selvsagt er det noen artister som har fler sanger jeg liker, og dermed er det noen artister jeg liker bedre enn andre.

    Oppgaven i dag er å finne én kvinnelig artist jeg liker, og da måtte valget ende på Celine Dion.

    Bildet er lånt herfra.

    Den første gangen jeg kan huske at jeg ble oppmerksom på Celine var under russetiden i 1995, og hun har stadig gikk meg nye favorittlåter gjennom årene som har gått etter det. Men den ultimate favoritten er “The Colour of My Love”, som E’s niese L var så snill og sang for oss under vielsen når vi giftet oss 18. juni. Hennes versjon finner dere her.

    {minsignatur}

  • Overfladisk hudinfeksjon

    For noen dager siden, oppdaget jeg at Nairo hadde noen sår/skorper/utslett på hver side av snoppen. Det er ikke lett å oppdage sånt siden han har så mye og tett pels, men når jeg først oppdaget det, slo det meg at han har vasket seg mye den siste tiden. Jeg har tenkt at det bare har vært normal vasking, men det viste det seg jo at det ikke var.

    Vi hadde en del ærender i by’n i formiddag, så vi tok med Nairo og dro innom veterinæren. Og flaks nok hadde hun tid til å ta en kjapp titt på det, og mens vi var tre stykker som holdt fast en særdeles redd Nairo, fikk veterinæren barbert bort litt pels. Konklusjonen var overfladisk hudinfeksjon, eller kviser som det heter på godt norsk. Ja, for han er jo i puberteten nå, vår lille pelsdott.

    Så nå blir det vasking med Pyrisept (bomullspads er kjekt til det meste), påsmøring av salve, og bruk av krage i de situasjonene vi ikke har kontroll på han. Sånn som om natta. Kan tro jeg gleder meg! Men må han, så må han, og det er tross alt bedre at han er misfornøyd en liten stund enn at dette skal utvikle seg til noe mer.

    Forhåpentligvis hjelper dette, slik at vi slipper å starte en tablettkur, vi skal ihvertfall prøve til over helgen med å bare smøre. Og siden Nairo ikke er helt samarbeidsvillig når det gjelder å ligge stille, så er jeg veldig glad vi er to personer for å få til dette. Til og med dyrlegen måtte jo le når hun skulle prøve å få tatt en skikkelig titt, for stakkars Nairo knep jo sammen bakbeina alt han bare klarte. “Ligg unna snoppen min!” 😉

    Skal se om jeg får tatt et bilde av infeksjonen og en misfornøyd Nairo med krage ved anledning, men har ikke tenkt å plage han mer enn jeg må.

    {minsignatur}

  • Dag 15 – Ti ting du ønsker deg

    I tilfeldig rekkefølge:

    Nokia N8. Og jeg som sverget at jeg aldri skulle ha touch-telefon…
    Bildet er lånt herfra.

    Panel. Huset trenger ny kledning litt hist og her utvendig.
    Bildet er lånt herfra.

    Maling. Huset trenger et malingsstrøk eller 3, og får vi byttet den kledningen som trengs å byttes, må det absolutt males.
    Bildet er lånt herfra.

    Penger. Ønsker meg alltid penger. Mye penger.
    Bildet er lånt herfra.

    Ny bil. Gjerne denne. Eller en annen litt røff type med god plass i bagasjen. Skal ikke være kresen hvis noen har lyst til å gi meg bil altså.
    Bildet er lånt herfra.

    Onepiece. Ja, jeg er litt treg av meg, for onepiece er vel så yesterday. Men jeg har aldri fulgt moten slavisk og har ikke tenkt å begynne nå. Så da kan jeg være litt treg. Og akkurat denne onepiece’n så jo veldig god ut da!
    Bildet er lånt herfra.

    Apotekerdisk. Trenger  mer plass på kjøkkenet, og den skal males/beises/hvadetnåheter i mørk brunt. Men det kan jeg gjøre selv, altså.
    Bildet er lånt herfra.

    En dag på Spa & Velvære. Eller flere dager, og ikke nødvendigvis etter hverandre.
    Bildet er lånt herfra.

    Sommertursko. Ikke nødvendigvis disse, men de er veldig fine. Og jeg får de kanskje av mannen min til bursdagen min og til jul! For de er altfor dyre til å gis som bare én gave. Men jeg håper jeg får begge skoene samtidig da 😉
    Bildet er lånt herfra.

    Nytt tak til huset. Fordi det vi har nå lekker.
    Bildet er lånt herfra.

    De fleste bildene er brukt som illustrasjonsbilder og funnet via google. Skulle noen rike, snille sjeler kjøpe noe av dette til meg, kan dere kjøpe det fra den butikken dere vil, ikke nødvendigvis fra de jeg har linket til. Og innlegget er ikke sponset.

    {minsignatur}

  • Regnbue, FTF og potetgull

    Og hva har så disse tingene med hverandre å gjøre? Tenker du sikkert når du leser overskriften. Vel, egentlig ingenting, bortsett fra at alle tre tingene kan oppleves i løpet av én dag 🙂

    I morges tikket det inn en mail om at en ny cache var publisert. Den var riktignok nesten helt nede i sentrum (men bare nesten), men den var på “vår” side av by’n. Mens vi diskuterte om vi skulle prøve oss på FTF (First To Find for dere uinvidde), om vi skulle ta fler cacher i samme slengen og om vi skulle kjøpe lister til hytta (noe vi ikke fikk gjort i går pga regnværet), dukket regnbuen opp rett på utsiden her. Jeg rakk knapt å hente kameraet og ta bilde av den før den forsvant igjen, så jeg rakk ihvertfall ikke å springe over jordet og lete etter gullkista. Jaja, bedre lykke neste gang.

    Men vi bestemte oss for å ta noen cacher, og fikk lagt inn den nye cachen pluss 4 til, og avgårde dro vi. Utifra beskrivelsen på cachesiden, visste jeg at GC33M9T Store Holm Skanse skulle befinne seg inne i skogen fra et hus jeg vet hvor er, så det var bare å kjøre i den retningen, parkere og tusle i vei.

    Som de fleste andre steder i landet regner det i bøtter og spann her også om dagen, og det merket vi fort. Den lille stunden vi fulgte en “vei”, kunne vi like godt ha fulgt en elv, for vannet rant i strie strømmer, og det ble selvsagt deretter gjørmete. Kunne godt trengt traktoren over her da altså!

    Etter å ha tråkket oss gjennom leire, vann, buskas og trær, kom vi da opp til skansen til slutt. Utsikten var det ikke noe å si på, men vi så ikke helt hjem da 😉

    For en stund siden leste både E og jeg en bok som handlet om krigen i disse traktene i 1658 (Generalens tapte ære av Tom Aardahl), og jeg kunne godt forestille meg at de satt i denne skansen og passet på.

    Moro å se at slike ting fremdeles eksisterer, men jeg skal ikke banne på at denne skansen er fra den tidsepoken altså, for jeg har egentlig ikke peiling. Men uansett hvor gammel den er, så blir jeg glad når noen vet om de og vil vise de bort til andre.

    På toppen av det hele ble dette en FTF for oss, noe vi ikke hadde ventet i det hele tatt siden det tross alt var noen timer siden cachen ble publisert da vi logget den kl. 1220. Yay! 🙂

    Så dro vi videre og logget GC1X7XD Templum apud quinque mare kl. 1250. Denne cachen har vært deaktivert i lengre tid, men har nå fått ny plassering.

    Neste stopp var GC2ZXAV Ormtjernhytta – Hytter i Halden #2. Jeg tror ikke jeg har vært her siden et vennepar holdt bryllupsfeiringen sin her, og det er jaggu 10 år siden. Men at det er fint her er det ingen tvil om, og bildet til venstre er utsikten fra cachen, som ble logget kl. 1325.

    Nairo var selvsagt med i langline, og han har storkost seg i hele dag. Jeg tror aldri jeg har sett en hund være så glad for å få springe i skogen som han er, og selv om det fremdeles er en utfordring med langline i skogen, er det verdt hvert eneste sekund. Hopp og sprett og tjo og hei og beina til alle kanter mens han springer så fort han bare klarer nesten, det er gøy det!

    Her ser dere også selve Ormtjernhytta, og at den ligger idyllisk til er det ingen tvil om.

    Jeg har aldri badet her, så jeg vet ikke om det blir noe særlig temperatur på sommerstid, men jeg vil tro det. Problemet er vel bare at det er fullt av øyenstikkere..grøss!

    På vei tilbake til bilen følger vi en grusvei, og alt regnet har laget noen små bekker på hver side av veien. Plutselig stopper E opp og går noen skritt tilbake, og forteller meg at her er det u-kantareller. Oversatt til undervannskantareller. Nå var det veldig vanskelig å få tatt et skikkelig bilde som viser at de faktisk står under vann, men ser dere nøye etter, kan dere se vannoverflaten rundt den brune kvisten som stikker opp.

    På dette tidspunktet sa kroppen min i fra at den ikke orket noe særlig mer gåing, så den siste cachen droppet vi. Men det var en til som det ikke var langt å gå til, og det var GC2WBFH H2O, og den ble logget kl. 1355. Totalt 4 cacher logget, og dermed 4 cacher nærmere målet, som jeg forsåvidt ikke lenger tror at vi kommer til å nå.

    E ville innom Rema en tur, for selv om det ikke er lørdag, var han veldig lysten på noe godt. Og jeg sier jo ikke nei til det 😉 Han og D snakket her om dagen om at den gode, gamle potetgullposen var tilbake, og jeg fikk litt ekstra hjertebank og masse gode minner når jeg så denne posen. Snålt at en potetgullpose skal gjøre sånt med en gitt 😉

    Den, pluss litt andre ting, ble med oss hjem, og nå i kveld har vi kost oss med potetgull og dip. På en tirsdag. Men ikke si det til noen nå da 😉

    Og mens høststormen river i utemøblene og regnet pøser ned, skal jeg nå tilbringe den neste timen med å lese dagens innlegg fra bloggene jeg følger mens stearinlyset, som forøvrig er “rest” fra bryllupet, blafrer ved siden av meg. God kveld, alle sammen!

    {minsignatur}

  • Dag 14 – Noe du gleder deg til, og hvorfor

    Jeg gleder meg til hytta er ferdig og klar til bruk. Før vannskaden inntraff var jeg veldig klar for å være der ute igjen, men den muligheten ble jo effektivt stoppet. Nå savner jeg å være der ute, uansett om det er varm sommer med hylende barn i vannkanten, skrikende måker i lufta, og lyden av fester, trekkspill og musikkanlegg sent på kvelden, eller om det er vinter med isdekket hav, snø på taket og kalde vinder inn fjorden. Jeg savner det å være lommekjent, å vite hvor lang tid en tur tar, og jeg savner havet.

    Jeg gleder meg til hver eneste cachetur. Uansett om det er å plukke noen få mens vi skal andre ting, eller om det er å planlegge en dagstur, så gleder jeg meg. Jeg gleder meg mer til cachene ute i skog og mark enn jeg gleder meg til bynære cacher hvor man hele tiden må følge med på om noen ser oss, men det å finne en boks, se en ny plass, lære noe om et nytt sted, et krigshistorisk område eller andre gamle ting, gjør at jeg alltid gleder meg.

    Og så gleder jeg meg til vi får dratt til Nordens Ark igjen. Nå har vi ikke vært der siden april i fjor, og jeg savner det å gå rundt og titte på dyrene, studere ulvene og rett og slett bare slappe av. Det er få steder jeg koser meg like mye som jeg gjør der, og med tanke på det viktige arbeidet de gjør, skulle jeg ønske jeg kunne støtte de med mye mer enn jeg har mulighet til.

    {minsignatur}