-
2010 i bilder – del 4
Og så var vi kommet til siste del av oppsummeringen av 2010. Neste år skal jeg helt klart begrense meg på hvor mange bilder jeg skal ha med 🙂
Oktober
Startet måneden med å feire min egen bursdag:Siden den 10. denne måneden var en merkedag (10.10.10.), måtte vi logge en cache denne dagen også, og mørket tok oss på hjemveien:
I tillegg fikk vi oppleve en av de vakreste cacheturene vi har vært på, Ingrid Bergmans Rose:
Og vi fikk sett den største TB’en. Finnes det noen større? 😉
Vi fortsatte jobbingen på hytta:
Og vi fikk årets første snø:
November
En minioppussing skjedde i yttergangen, vi byttet ut stumtjener med knagger:Dompapen viste seg på fuglebrettet for første gang denne vinteren:
Mammas lille engel fikk en engel:
E og jeg fant vår cache nr. 200, Sarpsborg Station:
Og 1. advent kom og julepyntingen startet:
Desember
Mine totalt fraværende kreative evner fikk utløp i å lage en isbolle til fuglene:Nissen sendte meg førjulsgave:
Og C, S og jeg hadde vår årlige førjulshoppingtur, til Moss denne gangen, og som alltid innebar det god mat:
Broderiet jeg hadde holdt på med hele høsten var endelig ferdig og ble overrakt sin nye eier:
E og jeg fikk trykket juletreet inn i bilen:
Julaften ble feiret med mamma her, med god mat og masse pakker:
Og jeg laget også islykter:
I romjula fikk vi også sett hvor nydelig det er i Svalerødkilen til tross for vintervær:
Og bryllupsgaven vi sendte nordover i slutten av juni hadde endelig funnet veien tilbake hit som TB og ble midlertidig gjenforent med sin bror:
Den siste dagen i året ble først avsluttet med en spektakulær solnedgang:
og senere med masser av raketter:
Godt nytt år!
Det har vært morsomt å gå gjennom alle disse bildene og huske tilbake på små og store ting man gjorde i løpet av 2010, håper dere har kost dere også.
{minsignatur}
-
2010 i bilder – del 3
Nest siste del av tilbakeblikket på året vi akkurat har lagt bak oss.
Juli
Gutta ville bade, og bading ble det i Svalerødkilen:Grillkløveret hadde sin årlige sammenkomst:
Vi hadde årets andre tur til Nordens Ark og så blant annet snøleoparder:
og tigre:
Min kjære og jeg la heller fra inngangspartiet og rundt hjørnet på huset:
Og vi gjorde et forsøk på å fylle bassenget til D, noe som resulterte i at han fikk badet én gang og vi hadde grums i vannet i flere dager igjen:
Geocachingen tok oss til dette søte lille huset, som er en tro kopi av stasjonsbygningen som lå her tidligere, bare i halv størrelse:
Vi fortsatte riving av gulvet på hytta:
Og vi fikk for første gang besøk av en nydelig pus som skulle komme tilbake mange ganger de neste ukene:
August
Jordbærene begynte å bli spiselige:Vi feiret D’s 12-årsdag:
Årets nye rose blomstret med nydelige store blomster:
Pus stakk stadig innom og levde et bedagelig katteliv:
Vi forberedte oss til vinteren og fikk 3 favner våt ved som E stablet så fint langs garasjeveggen:
Potterosen jeg plantet ut i 2009 kom med vakre blomster:
Og klematisen viste seg fra sin fineste side:
E og jeg dro på en 3-dagers geocachingtur som gikk langs svenskegrensen opp til Kongsvinger og så tilbake parallellt med E6 hjem igjen. Vi ble ført til mange utrolig fine steder, og noen av cachene kommer vi til å huske i lange tider, sånn som denne:
Den første natten sov vi i bilen like utenfor Kongsvinger sentrum:
Dagen etter at vi kom hjem, feiret vi bursdagen til E:
Soppen kom tidlig i 2010, det lyste gult i gult mot oss på årets første sopptur:
Og måneden ble avsluttet med et vanvittig tordenvær:
September
Villvinen viste at høsten hadde satt igang for fullt:Jeg var i Skee kyrka og så på at tidligere kollega K fikk sin M:
Vi måtte fyre for første gang denne sesongen:
E besto oppkjøringa og fikk bil:
Vi fortsatte jobbingen på hytta, både i kjeller:
og på tak:
Pus følte seg virkelig hjemme hos oss:
Men han var ikke spesielt fornøyd når nabokatten tok seg en tur:
Siste del av årskavalkaden kommer senere i dag 🙂
{minsignatur}
-
Nedetid
Den første dagen i det nye året går nå mot slutten, og jeg har hatt nedetid i dag. Ikke på bloggen og ikke på nettet, men i hodet og kroppen 🙂 Selv om jeg sto opp senere enn normalt, har jeg fått mindre søvn enn vanlig, rett og slett fordi klokka ble ett før jeg slukket lyset i natt.
Det har vært væromslag i natt og i dag, så vi har faktisk hatt plussgrader og trengte ikke å fyre opp før godt utpå ettermiddagen! Klager ikke på det, for vi sparer jo ved, men når hele gårdsplassen ser ut som en skøytebane, er det ikke like moro. En tur på FK-butikken for å kjøpe skjellsand i morgen er påkrevet! Edit: der ser dere hvor nede hodet mitt er…jeg skal jo ingen steder i morgen, for i morgen er det jo søndag! Finner FK-butikken på mandag jeg tenker jeg…
E kjørte hjem D i formiddag, og bortsett fra at jeg har vasket to maskiner med klær og vasket opp 3 tallerkner, så har altså jeg hatt nedetid. Har kastet bort mange timer foran pc’n og også sett to episoder av The Pacific. Samme stil som Band of Brothers, men sistnevte står så høyt i kurs hos meg at ingenting vil komme opp mot den serien.
Så hva skal man så gjøre med morgendagen? Helt ærlig så vet jeg ikke. Jeg kunne tenkt meg å begynne å få vekk jula, men jeg har ikke lyst til å bruke den siste feriedagen til det, så det får vente en uke. Kanskje jeg heller bare skal kose meg med det faktum at jeg ikke har en eneste ting planlagt? For det er jo totalt unormalt til meg å være 🙂
{minsignatur}
-
2010 i bilder – del 2
Tilbakeblikk på 2. kvartal kommer her:
April
Vi feiret mammas 70-årsdag:Vi var en tur på Nordens Ark og så blant annet ulv:
og gaupe:
Geocachinga ga oss en søt FTF-premie:
Årets første grillings ble avholdt. Ikke spesielt varmt, men veldig godt:
Geocachinga tok oss til steder vi aldri ellers ville sett, som f.eks. her:
Og på en annen tur møtte vi jaggu Darth Vader:
Mai
Vi hadde en uventet leieboer:Den harde vinteren gjorde at jeg måtte klippe ned nesten alt av rosebusker, og jeg trodde alt var dødt, men de rosa klaserosene vokste fort:
Og favorittblomsten forglemmegei sto i full blomst:
Det fine treet i hjørnet av hagen blomstret og duftet nydelig:
Juni
E og A satt igang med riving på hytta:Vi fikk oppleve fantastisk utsikt på nok en geocachingtur:
Vi hadde hund i huset noen dager igjen, når vi passet Timi:
C og jeg hadde en 12 timers maraton foran TV’n mens vi så på bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og hennes Daniel:
E og jeg la ut vår første geocache og fikk samtidig sendt avgårde vår første TB:
Vi var på den årlige Mat- og trebåtfestivalen:
Og vi fikk koselig besøk i hagen:
Fortsettelse følger 🙂
{minsignatur}
-
2010 i bilder – del 1
Jeg slenger meg på bølgen av oppsummeringer for 2010, og her kommer første del av bildekavalkaden over 2010.
Januar
Vi fant vår første geocache:Vi hadde massakre i hagen:
Aner fremdeles ikke hva som ble drept og hvem som drepte.
Februar
Vi laget pizza:Jeg besøkte graven til pappa på bursdagen hans:
Det kom fryktelig mye snø:
Vannpumpen i brønnen tok kvelden og vi måtte hente vann i det vi hadde tilgjengelig av flasker og thermoser:
Og vi fikk lekkasje i taket på kontoret:
Mars
Vi “grillet” på gårdsplassen for å tine bakken nok til å finne lokket til brønnen:Våren viste at den var på vei:
Trekkfuglene var på vei tilbake:
Og som om vi ikke hadde nok problemer med vann, så fikk vi vannlekkasje på hytta:
Fortsettelse følger 🙂
{minsignatur}
-
Happy New Year!
Jeg er egentlig ikke noe glad i fyrverkeri. Jeg synes det er pent å se på, men jeg synes det er masse bortkastede penger, jeg synes det er skummelt, og jeg synes synd på alle dyrene, både de ville og de tamme. Men med en 12-åring i hus er det påkrevet med fyrverkeri, så litt før midnatt i går dristet vi oss ut i den mørke natten som var full av vind og virkelig stjerneklar.
Det ble fyrt opp raketter rundt oss også, her ett fra den ene naboen:
En av våre lave, det var fine farger på de:
Så en fra en annen nabo:
En av våre store:
Virkelig fornøyd med det bildet, for det er jaggu ikke lett å ta bilder av fyrverkeri!
Så en som ser ut som stjerneskudd:
Og til slutt koste gutta seg med små stjerneskudd:
Et riktig godt nytt år til dere alle, håper det bringer dere alt dere ønsker dere og fryd og gammen!
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
-
Takk for det gamle!
Til leserne mine:
Jeg skulle så gjerne ønske at det fantes en måte jeg kunne takke hver eneste en av dere for at dere har tilbragt ihvertfall ett minutt her på bloggen min. Dere betyr så utrolig mye for meg, og jeg blir ydmyk ved tanken på hvor mange som har vært innom her i 2010. Jeg håper dere forstår hvor verdifulle dere er, og hvor takknemlig jeg er over hver leser og hver kommentar. Fra hjertet mitt vil jeg takke dere!
2010 har vært et begivenhetsrikt år for meg når det gjelder blogging. Jeg gikk fra den relativt enkle bloggen domeneleverandøren min tilbyr og over på wordpress på eget domene, og med masse god hjelp fra en tidligere kollega og min kjære, fikk vi det til å fungere strålende. I høst byttet jeg utseende på bloggen til det jeg har nå, noe jeg også er rimelig fornøyd med. Sakte men sikkert har det kommet fler og fler lesere til, og hvis vi ser bortifra innlegget om frivillig barnløshet, som gjorde at lesertallene hoppet himmelhøyt i et par dager, så har statistikken bare gått oppover.
Jeg forventer ikke høye lesertall på en blogg som handler om absolutt alt mellom himmel og jord, men hvis jeg for hver måned som går får ett besøk mer enn foregående måned, så er jeg mer fornøyd enn dere tror.
Tusen takk for året som straks er forbi. Jeg gleder meg til ett nytt og innholdsrikt år, og at jeg forhåpentligvis kan gi dere litt mer glede med bloggingen min. Tusen takk for alle kommentarer, alle tilbakemeldinger og all hjelp med stemming og ris og ros. Sees i det nye!
{minsignatur}
-
2010s siste middag og siste solnedgang
Min kjære er i full gang med nyttårsaftenmiddagen. Siden vi spiser kalkun på julaften, savnet han ribba noe veldig, så da tar vi det i dag istedenfor. Ribba er i ovnen:
Og tilbehøret står klart på benken:
I tillegg ga sola oss en spektakulær avskjed nå i ettermiddag, er ikke ofte vi har så sterke og vakre farger her:
Alle bildene kan også sees her.
{minsignatur}
-
Hagefest om natten
At vi har mye dyr på besøk her på landet er det jo ingen tvil om, men det er ikke så ofte vi ser noe til de. Men vi ser så absolutt spor etter de, og her er det jaggu noen som har laget seg et par stier bort til oss:
Som dere ser, er det en sti ute på jordet som deler seg i to like på utsiden av bringebærkrattet. Det morsomme er jo at stiene møtes igjen like på utsiden av høyre bildekant, det vil si der hvor fuglebrettene og maten er 🙂 Og det er jo mengder av spor i snøen på utsiden av stiene også, det ser dere jo. De fleste sporene er hare, men vi kan også se ett og annet rådyrspor der også. Vi har jo hatt elg helt inne ved verandaen også, så det er ikke umulig at den har vært på besøk også.
Jeg tror de har hagefest om natten her, alle dyrene. For det eneste vi ser på dagtid er fugler og ekorn, rådyrene holder seg langt ute på jordet når det er lyst. Kanskje jeg skulle holde meg våken en natt for å se om jeg ser de? 🙂
{minsignatur}
-
Tror du?
Av og til tenker man ekstra mye på de man er glad i som ikke er blant oss lenger. Uansett om det er lenge siden de gikk bort, eller om det er helt nylig, så tar tankene og følelsene litt overhånd til tider. Man savner, man har vondt, man er trist og man klarer ikke helt å fokusere på de gode minnene.
Mange mennesker finner trøst i å tro. Hva de tror på er egentlig underordnet, og jeg ønsker ikke å starte en religiøs diskusjon. Det eneste jeg synes er viktig når det gjelder tro, er å føle trøst, trygghet og samhørighet.
Jeg er ikke personlig kristen, jeg har ikke noe personlig forhold til noen religion i det hele tatt. Jeg har barnetroen min, men jeg mener også at det er mange biter fra andre religioner som er fine. Min form for tro, det behovet for å tro at det finnes noe mer enn det vi kan se, stammer fra å ha mistet min far når jeg var 9 år. Min trøst har gjennom årene kommet ved å tro at han på en eller annen måte passer på meg, at han er her, og at jeg en eller annen dag skal møte han igjen. Om det er i en himmel eller i en annen form for eksistens er for meg likegyldig, jeg bare trenger å tro at jeg skal få gi pappaen min en klem igjen. Det samme gjelder alle andre jeg er glad i.
Kanskje er det en form for overlevelsesinnstinkt? At det rett og slett gjør for vondt å tenke at man aldri skal se noen igjen? Fornuften forteller meg jo at det er nettopp det som er fakta. Og uansett hvor mye jeg prater med de jeg har mistet, så er det allikevel en forskjell på å prate og å se.
Jeg forstår at alle som føler tilhørighet til en religion mener at det er det eneste rette å tro på. Og det er ingen vits i å prøve å frelse meg til noen som helst religion. Alt jeg ønsker er respekt for at jeg tror som jeg gjør, på samme måte som jeg respekterer det andre tror på.
Tror du?
{minsignatur}