-
Har lyst på leieboer
Når jeg var liten, var mamma og jeg på hytta hele sommeren. Etter at jeg begynte på skolen, var vi der hele sommerferien. Pappa kom etter i helgene og i sin ferie. En av de tingene jeg husker veldig godt, var at det under uthuset på nabohytta alltid bodde pinnsvin, og de kom gjerne bort til oss i skumringen for å spise litt av restematen vi hadde lagt ut. Hadde jeg allerede sovnet, vekket mamma meg gjerne, og jeg husker at mitt navn for dette dyret var “pinnemann” 🙂
Dette er mange år siden, og jeg har ikke sett en eneste “pinnemann” på hytta siden den tid. Sist gang jeg så et i levende live, var i mai i 2005, og da var jeg så nær at jeg kunne tatt på det hvis jeg ville. Nøyde meg med å ta et bilde:
Selv om vi her bare ser en haug med au-pigger, så er de jo så utrolig vakre! Og jeg har så lyst til å ha sånne i hagen? Noen som vet hva som må til for at de vil bli leieboere hos oss? Har lest en gang at de trives i/ved komposthauger, og det har vi opptil flere av her, men jeg har ikke sett noen pinnsvin av den grunn.
De siste to pinnsvinene jeg har sett, har dessverre vært flate etter ublide møter med biler, og det midt i boligstrøk i Sarpsborg. Og jeg vet også at det har vært en kraftig tilbakegang i antall pinnsvin her i landet, men det finnes jo tydeligvis noen, og de er hjertelig velkomne hit til oss.
Bildet kan også sees i denne mappen.Del dette på:
-
Blogganbefaling
Lenge siden forrige blogganbefaling nå, så det er sannelig på tide, men denne er også verdt å vente på. Mamma Glemmer er en blogg skrevet av ei jente i begynnelsen av 30-årene som har en mor med demens. Mammaen er relativt ung, og datteren skriver om alt som foregår rundt dette, både av praktiske ting som behandlinger, diagnoser og samtaler med leger og helsepersonell, men også om sin egne følelser rundt det å miste sin mor mens hun fremdeles er her, det å tenke tilbake til en trygg barndom, og rundt det å se den mammaen hun alltid har kjent, men som ikke lenger er der inne.
Jeg synes hun gjør en formidabel innsats i å fortelle om og ufarliggjøre det som har med demens å gjøre, og hun setter ord på følelser jeg håper jeg aldri må gå gjennom, men som hun dessverre føler tett på kroppen. Moren har nå fått lungebetennelse og det står dessverre ikke bra til, og jeg kjenner at hjertet mitt blir revet i biter på hennes vegne.
Det er trist lesing, men det er viktig lesing for å sette fokus på en altfor vanlig sykdom. Anbefales på det varmeste!
Hvis innehaveren av Mamma Glemmer leser dette og ikke vil ha denne anbefalingen, si ifra til meg, så fjerner jeg den!Del dette på:
-
En stille dag
Etter hvordan tennene kjentes ut i går kveld og ikke minst når jeg våknet i dag, var beslutningen om å bli hjemme fra jobb ganske enkel å ta. Det er også ganske enkelt å ta smertestillende når det er som dette, heldigvis tar tablettene bort det verste, og derfor er det tilbake til jobb i morgen. Har bare bestemt meg for at jeg skal klare de to siste dagene før ferien, basta! 🙂
Måtte kjøre E ut på hytta for å få gjort mer der ute i dag, selv om jeg har vært ganske stillesittende selv. Men de har fått gjort mye der ute nå, og mer skal gjøres i morgen. Hvis noen absolutt har lyst på detaljer, får dere bare spørre, for jeg regner med at det blir for kjedelig å lese side opp og side ned om fjerning av lister, fjerning av linoleum, våte gulvplater og alt det der 🙂
Tidligere i dag har det vært ensformig i matveien, er fremdeles redd for å tygge. Så det har gått i shake, drikkeyoghurt og litago (med jordbær selvsagt!), og så gikk det fint å skjære tynne bananskiver og bare tygge med jekslene. Nå i kveld stekte E seg noen kjøttpølser, og jaggu klarte jeg å få ned litt av det også, så det ser lysere ut enn fryktet!
Nå sitter jeg egentlig bare å venter på beskjed om at cachen vi la ut om mandag har blitt godkjent, er rimelig nervepirrende å vente på mail gitt 😉 Utålmodig skal ingen beskylde meg for å være 😉
Håper dere alle har en fin onsdag, lover at jeg skal bli flinkere med både blogging og å legge ut bilder når ferien har satt igang!Del dette på:
-
Å jobbe gikk dårlig gitt
I dag var det jo kveldsvakt som vanlig på tirsdager, og jeg kjørte E ut på hytta først så han kunne få hjulpet mamma og A der ute. Var ved godt mot når jeg dro på jobb, og det fungerte greit i et par timer, men når man jobber som kundebehandler og dermed snakker med folk kontinuerlig på telefonen, merket jeg etter hvert at jeg fikk mer og mer vondt. I tillegg er det fryktelig vanskelig å si bokstaven s, og den finnes i ganske mange norske ord!
Så ved 1730-tiden måtte jeg bare gi opp… Synes det er ille når jeg vet vi er få folk, men jeg gjør ingen god jobb ved å sitte og mumle til kundene, det gir ikke akkurat et godt inntrykk… Dro og hentet E på hytta, kom oss hjem og har nå tatt nok en smertestillende.
Det er ikke hullene etter de to trekte tennene som er problemet, det er tennene som broa er festet i. Broa består jo av de to fremste fortennene oppe, og de er festet i de to tennene på hver side, altså fire tenner totalt. Disse fire tennene blir dermed dratt mot midten (altså mot broa), og det er det som verker. Ikke veldig vondt, men litt vondt hele tiden, og det er slitsomt.
Spising er også et problem, da jeg prøver å unngå at noe havner i hullene etter de gamle fortennene. Å drikke går nogenlunde greit, men man blir faktisk ikke mett av drikkeyoghurt eller nutrilettshake. Suppe uten noe i (altså f.eks. blomkål- og brokkolisuppe uten blomkål og brokkoli, ertesuppe uten erter, tomatsuppe uten makaroni osv) går greit, men man blir jo ikke mett av det heller i lengden. I morgen får jeg prøve meg på most banan, og på torsdag skal jeg prøve meg på moste fiskeboller og moste poteter, men jeg vil sykt glad hvis noen har andre tips også! Og nei, jeg liker ikke velling 😉Del dette på:
-
Nå er det snart ferie
Jeg har ikke helt klart å fokusere på at jeg snart har ferie, tannlegetimen i går har tatt all min oppmerksomhet. Men nå har jeg virkelig begynt nedtellingen til den første delen av ferien, skal bare jobbe ut denne uka og så er det 2 uker med avslapping! Eller nei, det blir jo ikke mye avslapping egentlig siden det er så mye som skal gjøres på hytta, men jeg skal ihvertfall ikke på jobb. Så må vi få tatt oss en tur på Nordens Ark og vi må også sørge for at D ikke kjeder seg altfor mye. Tror det blir veldig bra jeg! Neste ferie kommer mot slutten av august. Har alltid synes det er greit å dele opp de tre ukene, da har jeg noe å se frem imot 🙂
Tannmessig går det greit i dag også. Det er rimelig ømt, men ikke mer enn at en vanlig smertestillende tar det bort. Så da blir det å dra på jobb i dag, er bare litt spent på hvordan det går å prate siden jeg ikke helt har lært hvordan bokstaven s skal sies igjen 🙂
Ha en fin dag alle sammen! Det skal jeg, siden det kjennes som om verden er løftet av mine skuldre! 🙂Del dette på:
-
Belønning må man ha
Etter å ha gjennomført dagens mareritt så bra, var en belønning på sin plass. Og siden vi i dag fikk en hyggelig pakke i posten med masse geocachingstæsj vi hadde bestilt, var det bare å sette igang med å få publisert både det ene og det andre.
Vår første Travel Bug er straks i omløp:
Denne har da som mål å komme seg over til New York og forhåpentligvis bli tatt bilde av så nært som mulig sin storesøster, og så komme hjem til oss igjen 🙂
I tillegg har vi lagt ut vår første cache, venter på godkjenning. Den ligger da ved Glende bro:
En vakker gammel bro bygget på 1800-tallet, og som fikk sitt nåværende utseende i 1901. Ikke så lett å finne et passende sted å legge cachen.
Så det ble litt klatring hit og dit, litt titting i busker og kratt og litt glaning her og der før vi fant et bra sted. Innholdet i cachen er dette:
Loggbok, blyant, blyantspisser, reiseutgave av kinasjakk, hårstrikk, FTF pin og vår nye TB. Så får vi bare vente på at den blir publisert og så se hvem som finner den først, vet det er to sterke kandidater der ute 😉
Tannmessig går det fremdeles over all forventning! Det er rimelig ømt og det tar nok noen dager før jeg tør å begynne å tygge på noe, men jeg skal absolutt ikke klage. Bare klage litt da 😉
Bildene finner du også i denne mappen.Del dette på:
-
Jeg klarte det!
Akkurat nå gir jeg totalt blanke i at man ikke skal fremheve seg selv og alt det andre som står i janteloven, for nå har jeg bare lyst til å skryte av meg selv! Jeg klarte det!!!
Helvetet begynte egentlig i natt, jeg har sovet skikkelig dårlig. Gruet meg, våknet ofte og ikke hatt det bra. Sto opp og dro på jobb som vanlig, og jeg tror egentlig det var greit at jeg hadde noe annet å tenke på i 2 1/2 time. Men nervene var der til gangs! Dro fra jobb kl 1030 og rett til mamma, slik at jeg fikk tatt den første valiumen 2 timer før tannlegetimen. Satt og skravlet hytte med mamma og A og kjente at valiumen tok litt mer tak enn den jeg tok som testvalium på fredag. Den andre tabletten skulle tas en halvtime før tannlegetimen, og jeg kjente at jeg var relativt svimmel, men ikke så mye at hverken rommet eller bilen gikk rundt.
Tok meg en røyk på utsiden av kontoret og så gikk jeg de to etasjene opp. Rakk knapt å sette meg ned på venteværelset før tannlegen hentet meg, og det var vel kanskje like greit. Fikk så 3 sprøyter med bedøvelse før han tok avstøpninger av tennene både oppe og nede. Så satt han igang med å slipe til tennene som skulle brukes som feste til broen, og da sier han at han var rimelig sikker på at det greide seg med å ta ut bare de midterste fortennene istedenfor 4, og jeg ble så glad! Mulig at en tann til må ut, men det er jo bare blåbær i såfall! 🙂 Merket at jeg hadde litt vondt når han slipte, så han satt en sprøyte til med bedøvelse og da gikk det egentlig greit. Så skulle han trekke disse 2 tennene, og jeg rakk å spørre på forhånd om det er lettere å trekke fortenner enn jeksler, noe han sa ja til. Greit, men jeg kjente jeg var rimelig stressa allikevel. Så tok han tak med tanga, bikket to ganger på tanna og sa “det var den første”. Hæh? Ikke mer knasing av tann mot kjeve? Jeg rakk knapt å tenke på det der, før han sa “det var den andre”. Helt utrolig, det gikk så greit! Om det var valiumen som hjalp til der, eller om jeg hadde psyket meg opp, eller om det var en kombinasjon av alt, det vet jeg ikke, men jeg var så letta!
Så satt han igang med å pusse på mine to nye fortenner, både mens de satt i munnen min og også mens han hadde de ute. Jeg hadde bestemt meg for ikke å kjenne etter hvordan det var å være tannløs og det klarte jeg å unngå, men det var rimelig ubehagelig mens han tok tennene ut og inn for å sjekke lengde og bitt. Til slutt limte han de på plass, og jeg skal tilbake til mandag for å sjekke at alt går bra. Men jeg har allerede klart å spise suppe, jeg trøster meg selv med bittesmå sjokoladebiter som jeg lar smelte på tunga, og jeg har begrenset røykinga mi.
Vondt gjør det. Hvis noen av dere har hatt tannregulering, så har jeg nå den samme følelsen som man får når man har vært og strammet reguleringa. Det drar i tennene broa er festet i, og tannkjøttet mitt ser ikke spesielt pent ut. I tillegg er det mye plast på baksiden av broa som er ordentlig irriterende, jeg klarer ikke si bokstaven s på en skikkelig måte lenger. Men jeg venner meg nok til dette også 🙂
Unnskyld hvis jeg virker selvgod og høy på pæra, men: Jeg Er Så Stolt Av Meg Selv!!!!Del dette på:
-
Mitt verste mareritt blir til virkelighet i morgen
Helt siden jeg var liten, har jeg hatt mareritt om natten at alle tennene mine løsner og faller ut. Jeg våkner med alle fingrene inne i munnen for å sjekke at tennene er på plass, samtidig som jeg hylgråter. I fjor fikk jeg beskjed om at jeg har tannkjøttbetennelse, og det er de fire fortennene oppe som er hardest rammet. Så i morgen skal jeg altså til tannlegen og trekke disse og sette inn bro. Først en midlertidig bro slik at tannkjøttet skal få grodd seg til skikkelig, og om noen måneder skal den permanente broen inn.
Når man legger sammen mitt tilbakevendende mareritt og det faktum at jeg har tannlegeskrekk, blir summen at jeg ikke akkurat gleder meg til i morgen. Faktum er at jeg har fysisk vondt i kroppen allerede nå av redsel og halvveis panikk. Det skal dog sies at jeg innimellom får en tanke i hodet at “jaja, dette må jeg jo bare gjøre og det går nok helt sikkert fint”, og i noen sekunder forsvinner redselen. Men så får jeg lydene fra en knasende tann mot kjeven tilbake i hodet, og vips så er skrekken tilbake.
Ja, jeg skal ta beroligende i morgen, to tabletter faktisk. Og jeg håper av hele mitt hjerte at det finnes en eller annen sjel jeg ikke ser som vil passe på meg og hjelpe tablettene med å slå meg ut nok til at jeg ikke får total panikk. Jeg har alltid trodd at pappa er der ute ett eller annet sted og passer på meg siden han mistet sjansen til å passe på meg i virkeligheten da han døde, og er det noen gang jeg virkelig trenger han, så er det i morgen.
Noen lurer kanskje på hva som kan være årsakene bak tannkjøttbetennelse, og for mitt vedkommende er det tre faktorer. Hva som har spilt størst og minst rolle har jeg ikke kunnskap nok til å uttale meg om, men røyken har absolutt vært en faktor. Det at jeg ikke ville bruke gommen på natta etter å ha fått av tannreguleringen når jeg var 15 har også vært avgjørende, da det resulterte i feilstilling på fortennene oppe som igjen resulterer at fortennene nede møter motstand først når de tygger mot tannkjøttet oppe. Og så har jeg rett og slett bare vært uheldig. Hadde det hatt noe med dårlig tannhygiene å gjøre, hadde jeg ikke endt opp i denne situasjonen, da jeg pusser tennene regelmessig, bruker tanntråd hver dag og tannpirkere ved behov. Jeg har de siste 20 årene drukket lite brus og andre ting som sliter på tenner, emalje og tannkjøtt, men det er nok en del sukker som har hatt innvirkning allikevel.
Ser vi bort ifra redselen, den totale skrekken for morgendagen, skal jeg ikke legge skjul på at det også føles som et nederlag. Jeg er 36 år, og jeg kunne ikke noensinne forestille meg at jeg skulle ende opp med slike problemer før om minst 20 år. Jeg føler meg rett og slett mislykket, selv om det er en ørliten stemme langt bak i hodet som prøver å overbevise meg om at jeg ikke kunne gjort noe anderledes. Men uansett hvor mye skyld jeg har i dette selv eller om jeg i hovedsak skal skylde på tilfeldigheter, så må jeg bare spille med de kortene jeg har fått utdelt. Jeg må gå gjennom dette, uansett hvor forferdelig det blir i morgen, uansett hvor liten jeg føler meg, uansett hvor mye jeg skulle ønske jeg kunne slippe. Lysglimtet jeg prøver å klamre meg til er at jeg snart vil slippe å ha utstående fortenner.
Før jeg fikk beskjed om at jeg har tannkjøttbetennelse, hadde jeg aldri hørt om noen som hadde måttet gå gjennom dette i relativt ung alder. Etter at jeg har fortalt venner og bekjente om dette, har det kommet frem fler og fler historier om mennesker på min alder som har måttet trekke fler tenner og få bro eller tenner på stift. Jeg håper inderlig at min historie kan nå ut til noen som kanskje må gjennom det samme, og selv om jeg pr i dag ikke helt forstår at min historie vil ha en lykkelig slutt, så vet jeg at det må komme en eller annen gang, og jeg håper derfor at jeg kan få andre til å se lyset i enden av tunnelen.
Men det jeg trenger aller mest nå, er styrke og mot til å komme meg gjennom morgendagen, da mitt verste mareritt blir til virkelighet.Del dette på:
-
Det gror i hagen
Husker dere dette innlegget, hvor jeg var så sint og lei meg for alt den harde vinteren hadde helt og delvis tatt knekken på? Vel, nå er det ca 3 uker siden, og mye har skjedd!
La oss begynne rett på utsiden av døra. Der har jeg jo to rosa klaseroser som jeg måtte klippe helt ned, og det kom bare såvidt noen rotskudd opp. Sånn ser den ene av de ut i dag:
Helt utrolig som den har vokst, det samme gjelder forsåvidt den på andre siden også.
Liljekonvalen rakk jeg dessverre ikke å ta bilde av før den var avblomstret, og det samme gjaldt nesten syrinene, men det er noen få blomster igjen på de buskene jeg har forskjellige steder i hagen. Har lilla og hvit, her er en av de lilla:
De dufter så godt, men ikke like godt som det fine hegg-treet 🙂
Den gule klatrerosen har også kommet seg veldig mye på tre uker:
Men lavendlene jeg har på hver siden av denne har tatt kvelden begge to, så de får jeg bare røske opp og kaste.
Til sist et bilde av hvor langt gullbusken har kommet på disse ukene:
Så nå ser det ikke like håpløst ut lenger som det gjorde for kort tid siden.
Har forresten 10 av de solcellelampene stående rundtomkring på tomta, de gir ikke noe lys man kan lese i akkurat, men det er noe å orientere seg etter når det er mørkt.
Alle bildene kan sees i denne mappen.Del dette på:
-
For et bryllup!
Det ble et bryllupsmaraton uten like i går! C var her litt over kl 12, men den dokumentaren som gikk på NRK da hadde vi allerede sett, så da ble det skravling istedenfor. Når jeg var på shoppingrunde på fredag, tittet jeg etter tiaraer til C og meg, men jeg fant ingenting. Uten å ha snakket med C om det på forhånd, kommer da hun med tiaraer til oss i går, moro!
Så lekre så 🙂
Det var moro å se alle gjestene spasere inn til kirken. Ingen av kjolene ga meg noen wow-følelse, men det var absolutt mye fint! Måtte ta en titt på hvordan E tilbrakte dagen på kontoret, han var mildt sagt uinteressert i hva vi drev med 🙂
Men han fikk ihvertfall tiden til å gå da 🙂
Men så kom det store øyeblikket, Victoria kom ut av bilen i en nydelig kjole! Jeg var altså så glad for at hun hadde droppet de kjedelige lange ermene som så mange av de kongelige brudene velger, og jeg synes kjolen var enkel, elegant og veldig Victoria. Nå er vel ikke kamèdiademet min favoritt, men jeg synes hun hadde løst festet av sløret på en mye bedre måte enn hennes mor gjorde det i sin tid.
I kirken var det for meg to høydepunkt. Det første selve vielsen selvsagt, utrolig vakkert å se blikkene de sender hverandre, man ser så godt at dette er to mennesker som er oppriktig glad i hverandre. Tårene trillet hos meg ja 🙂
Det andre var sangen til Agnes Carlsson og Björn Skifs, så nydelig!
Min kjære E laget middag til oss som vi spiste mens kortesjen gikk. Ikke så mye interessant å se på der, så da var det godt å få litt mat i magen. Den lille talen til Victoria på balkongen var vakker og ekte, jeg tror hun så absolutt må ha smeltet ennå fler hjerter der.
Så ble det en pause i sendingen på NRK, og da valgte C og jeg å gå oss en liten tur. Ryggen og beina mine trengte absolutt å bevege litt på seg etter så mange timer med stillesitting, og det var godt å få litt frisk luft også. Og før sendingene startet igjen, var det på tide med te og litt godis. C hadde også kjøpt med ordentlig bryllups”godis”, deilige blåbærmasariner!
Det tok jo sin tid før talene satt igang, så det ble litt dødtid. Jeg skal vel ikke påstå at jeg synes den svenske kongen er spesielt flink på taler, men han smeltet meg når han startet sin tale med å gratulere sin kone med deres bryllupsdag og så gå bort og gi henne en rose og kysse henne på hånden. Vakkert! Så drøyde det jo en stund til før Daniels far sa noen ord, han var utrolig flink og fikk frem så mange personlige ting om brudeparet.
Etter dette måtte C dra, hun hadde barnevakt til ungene og hadde avtalt å være hjemme ved 23-tiden. Men jeg fortsatte å vente på mer på tv alene, selv om det da ble endel flying mellom pc og tv. Midt i Kveldsnytt kom Daniels tale, og for en tale! Tårene trillet, og jeg tør ennå ikke se den en gang til i redsel for å sette igang vannkrana nok en gang! 🙂
Vår egen kronprins Haakon har jo fått så mye skryt for talen han holdt for Mette-Marit når de giftet seg, og den var fin den også, men Daniels topper de alle i mine øyne. Og jeg skal ærlig innrømme at han steg mange hakk i gradene hos meg med de vakre ordene han sa til sin kjære.
Etter dette valgte NRK å avslutte sin sending, så da var det bare å sette igang livesendingen på svt.se for å få med seg mer. Og til slutt ble det jo kutting av bryllupskaken, der må jeg si at jeg ble litt skuffet over at de ikke matet hverandre. Men en imponerende kake var det så absolutt, jeg hadde ikke turt å skjære i det høye tårnet!
Bryllupsvalsen var også litt spesiell i mine øyne, da de hadde valgt mer up-tempo musikk enn jeg forventet. Men det var moro å se de kongelige danse, det ser man ikke for ofte. Ventet litt til for å se om det kom noe fyrverkeri eller lignende, men jeg var så trøtt at jeg kastet inn håndkleet rundt kl 0045. Vet noen om det var noe fyrverkeri eller lignende til slutt? Blir glad for link i så fall 🙂
Utrolig nok klarte jeg å sove til nesten 0730 i morges, så jeg fikk jo noen timers søvn 😉 Men jeg må si at hvert eneste minutt av rundt 12 timer foran tv’n var verdt det, jeg koste meg glugg ihjel og synes faktisk det er trist at det er over.
Bildene kan du også se i denne mappen.
Edit 28. april 2011: Youtube-videoen av sangen til Björn Skifs og Agnes Carlsson har blitt fjernet, men dere kan også se den her.
Del dette på:
