Pysjmorgen
Jeg sover aldri dårlig. Kanskje det skjer en gang hvert femte år, men sjeldent oftere. I natt har jeg sovet elendig. Lå i evigheter før jeg sovnet og våknet ørti ganger i natt. Sto så opp ved 7-tiden og turte ikke engang ta av meg pysjen, for her var det kaldt! 12 grader i stua er ikke koselig innetemperatur, men så sluttet vi å fyre ganske tidlig i går, så det er jo årsaken. Så da var det bare å dra kosedressen på utsiden av pysjen og her sitter jeg ennå. Fremdeles en time til jeg må dra.
Ekorn fascinerer meg. Her sitter “vår” lille nøtteliten og spiser solsikkefrø på bakken. Så blir han skremt, og hva gjør han? Jo han springer opp det nærmeste treet, hopper over i neste tre, for så å springe ned på bakken igjen og videre til et tre noen meter unna. Jeg forstår jo at de føler seg tryggere oppe i et tre, men hadde det ikke vært mer energibesparende å springe på bakken og rett til det treet han faktisk ville opp i? Tror jeg må lære meg mer om ekorninstinkt.
Ha en fin dag da, folkens!
{minsignatur}
4 Comments
Siv Anita
Ekorn er snodige dyr. I høst mens jeg plukket sopp, fikk jeg nesten en kongle i hodet. Oppe i et tre satt det som kun kan betegnes som et illsinna ekorn. Han regelrett satt og “pælma” ned grønne kongler. De brune virka han mer fornøyd med, men det grønne gikk i bakken så det sang etter… det var bare å flytte seg unna skuddlinja!!!
Håper du får sove i natt!!! KLEM
Kjersti
Siv Anita: *ler* Er du sikker på at det ikke var deg han ville ha bort? At du var en trussel for han og at det er derfor du ble bombandert? 😉 Må ha vært en artig opplevelse uansett, for som regel stikker de jo når man kommer i nærheten av de.
Har sovet bedre i natt, takk 🙂 Klem!
Siv Anita
Rundt her i nabolaget er vi rimelig sikre på at det er samme karen som herjer overalt, han er ikke redd folk og veldig bestemt… Jeg kan dele en morsom historie til; (min episode skjedde 200 m hjemmefra)
– mora til ei venninne, borti gata her, ca 500 meter fra oss, vel hun hadde satt en benk ut i hagen, under et tre. I treet er fugle-mate-huset montert, og på kanten av benken satte hun tre falske fugler, sånne som settes fast med en liten syl i treverket. Den store og den mellomste stod alltid, men den lille ramla i bakken hver dag. Noe som medførte at ved fuglemating, hver morran, så måtte den settes på plass… De syntes dette var underlig, men… Så en morra sitter mora til venninna mi på kjøkkenet og drikker kaffe, oppe mye tidligere enn vanlig – og hva skjer ute ved fuglebrettet? Joda, her kommer Mr ekkorn. Opp på benken, opp på kanten, tar et skikkelig bamsetak rundt den lille fuglen, rikker den løs – og pælmer den i bakken! Deretter fortsatte han opp i treet of startet å forskyne seg av godsakene der…
(hvilket han også sorterer – noe liker han, noe kaster han fra seg, det har de sett mange ganger før, og stort sett alle naboene rundt her med fuglebrett har sett han)
Så jeg går sterkt ut fra at ekkorn har personlighet de og, tydeligvis…
*KLEM*
Kjersti
Siv Anita: Noe så nydelig! Vel, det var sikkert ikke nydelig for naboen din som måtte sette på plass fuglen hver eneste dag, men jeg synes jo det er moro når ville dyr gjør sånne ting. Helt tydelig at han ikke likte den lille fuglen der altså 😉 Og at de har personlighet er det ingen tvil om, ihvertfall ikke etter den historien!
Klem!