Sov godt, min kjære Tante Ma

27/03/2013 /

Jeg husker at det var alltid så stas når du skulle passe meg da jeg var lita, så stas at jeg ikke hadde tid til å si hadet til mamma engang.
Jeg husker at du aldri var noe glad i trapper, siden det ene kneet ditt var stivt og du derfor bare kunne ta ett trinn om gangen.
Jeg husker tålmodigheten din når jeg for femtiende gang dro frem samlingen min med viskelær for at du skulle lukte på de.
Jeg husker alle gangene du var med på hytta og vi lekte butikk, og du hadde fantasi nok til å være forskjellige typer kunder for hver handlerunde.

Du ble syk og ville ikke ha besøk av noen. 25 år har gått siden sist jeg så deg, og derfor er det bare barndomsminner jeg kan se bilder av i hodet mitt. Men det har ikke stoppet oss fra å ha timesvis med virkelig gode telefonsamtaler. Du var 48 år eldre enn meg, men allikevel var du som ei venninne, både for mamma og for meg. Og selv om du ikke var i slekt med oss, var du min Tante Ma. Min Tante Ma som ga de beste klemmer gjennom telefonen. Min Tante Ma.

Jeg håper nå at du seiler rundt på skyen din, frisk som en fisk og energisk som en ungfole, sammen med mannen din, pappaen min, alle fra den gamle bueskyttergruppa, og alle andre du var glad i. Det skjærer i hjertet mitt å vite at du ikke lenger er her, at jeg ikke skal få høre stemmen din mer, at jeg ikke skal få fler gode telefonklemmer. Men jeg vet at du har det bra nå, og kanskje jeg en dag får se den lille skyen din sprette lekent rundt på himmelen?

Sov godt, min kjære Tante Ma.

12 Comments