Ut på tur igjen i går, da tok vi utgangspunkt i Røsneskilen. Cacher skulle ta oss til Mørvikaveien og tilbake, og innom Bjørnehula på veien.

Fin utsikt fra parkeringsplassen:

Noen av cachene på denne runden tok jeg for noen år siden. Bjørnehulacachen tok jeg i oktober 2010, men de andre hadde ikke tatt den, så vi gikk så klart bortom. Den gangen for nesten 14 år siden var jeg ikke inne i hula, men siden Raymond sa at den ville kvalifisere for at jeg kunne huke av dette punktet på bucketlista mi, måtte jeg jo prøve meg. Og jeg ble hverken skuffet eller redd!

Raymond gikk først og lyste vei, og han hadde heldigvis med en ekstra hodelykt:

Jeg skal ikke anslå hvor langt innover hula gikk, men den var mye større enn forventet:

Det ble noen høydemeter inni der også:

Og ikke aner jeg hvorfor jeg skjærer grimase eller hvorfor jeg peker nedover:

Men cachekona er god til å knipse bilder akkurat når jeg ser teit ut 🤣

Noen steder måtte til og med lille jeg bøye meg:

Og det var fascinerende mange forskjellige farger og mønstre i fjellet:

Og så klart stummende mørkt når hodelyktene ble slått av eller vendt bort:

Så var det bare å fortsette runden ute langs kyststien. Vi lurte veldig på hvor disse førte:

Men de førte ikke til noe i det hele tatt.

Etter å ha vært nedom Mørvikaveien i noen meter (hvor jeg mimret litt over hvor mange ganger jeg har gått tur der i løpet av mange år på hytta, som bare er noen få hundre meter unna), var det inn på sti igjen, og vi kom forbi Kongegrava:

Der bestemte vi oss for å ta en liten omvei utenom en jettegryte og utsikt:

Så da fikk jeg havutsikt på denne turen også ❤️

Vi tok bilene videre til dagens siste cache, som lå ved denne fine brua:

Og brua gikk over denne lille idylliske elva:

6 tradisjonelle ble det på meg, ikke den store fangsten, men det gjør ikke noe. Ikke bare fikk jeg ryddet det meste av cachene i og ved Røsneskilen, men jeg fikk også huket av et punkt på bucketlista. Og, det var en superfint tur i godt selskap!