Sånn cirka på grensa mellom Skjeberg (Sarpsborg) og Fredrikstad ligger Blåkollen, et sted jeg aldri ville ha hørt om hvis det ikke var for geocaching. For ikke lenge siden kom det en trail med cacher der, eller egentlig to trailer (en hovedrunde og en ekstratur), og i går dro jeg dit, mutters alene. Jeg er ikke hverken i isolasjon eller karantene, og selv om jeg sitter inne på kontor hele arbeidsdagen når verden er normalt, så merker jeg jo nå hvor viktig det å sette seg i bilen og kjøre på jobb er for sinnsstemningen. For det å forflytte seg fra vårt private kontorhjørne i stua til hjemmekontoret på kjøkkenet gir ikke mye sceneskifte. Så jeg må ut ved hver anledning, uansett om det er alene eller ikke.

Jeg hadde lastet ned alle 15 cachene i hovedrunden, de 8 cachene i ekstraturen og 2 enkeltstående cacher i nærheten, og den eneste planen jeg hadde var å ta hovedrunden. Så etter å ha gått gjennom steinbruddet der, begynte jeg på gresskledde stier:

Ikke lenge etter kom jeg til det som kunne vært en “stor” utfordring, men som noen heldigvis hadde tatt seg av:

Er så godt når det ikke er hindringer i veien! :p

Jeg tuslet videre i lettskyet vær med litt vind, storkoste meg, og cachene var veldig enkle å finne. Sånn skal det være! Kom ut på et hogstfelt og ble blant annet opptatt med å ta en selfie:

Går videre og ser forsåvidt at meterne til neste cache går oppover istedenfor nedover, men tenker at veien sikkert gjør en sving. Oppdager at jeg har mistet hansken min, så jeg går tilbake 100 meter før jeg får øye på den på avstand:

Går så tilbake igjen, meterne går igjen oppover, og så slår det meg…så jeg ikke antydning til en sti like ved der jeg mistet hansken? Tilbake nok en gang, og joda, det går en sti til venstre i bildet over. Jaja, da ble det rundt 400 meter ekstra gåing…

Jeg gledet meg litt for tidlig når det gjaldt at noen hadde tatt seg av hindringer i veien, for plutselig fikk jeg en hindring:

Puh, jeg kom meg forbi :p

Hestehoven lyste mot meg flere steder underveis:

Etter en fryktelig bratt stigning kom jeg opp på selve Blåkollen:

Fantastisk utsikt som ikke er mulig å gjengi på bilde.

Tror dere ikke jeg møtte på nok en hindring!

Bildet er tatt i øyehøyde, så jeg måtte faktisk bøye meg. Pust og pes, altså! :p

På slutten av runden mistet jeg stien og det ble en del bushing. Jeg hadde ikke noen stier på GPS’en, men jeg hadde en grusvei jeg visste var i riktig retning pluss lyden fra E6 å gå etter, så det gikk fint. Og bushingen gjorde at jeg kom over et gammelt steingjerde:

Da jeg hadde tatt de 15 på hovedrunden, bestemte jeg meg for å la ekstrarunden ligge, gå for de to enkeltcachene og så dra hjemover. Den første av de to cachene var en gammel adventscache som helt sikkert hadde vært bedre på kvelden (en vakker variant av refleksløype), den andre var en helt vanlig boks under en helt vanlig stein.

17 funn i går, og selv om det nå venter meg 3 arbeidsdager, så skal det bli mer caching i påska, uansett om jeg må ut alene eller om jeg får med meg noen på behørig avstand.