Jeg har alltid hatt lett for å få blåmerker, men det har blitt tatt til et helt nytt nivå etter at jeg begynte på noen medisiner. I fjor høst hadde jeg et blåmerke som dekket halve leggen og som ikke forsvant før det hadde gått et par måneder, angrer fortsatt på at jeg ikke tok bilde av det.

Fredag morgen skulle jeg gå fra stua til kjøkkenet. Nairo lå i veien, og i stedet for å gå rundt han, valgte jeg å gå over han. Det endte meg at jeg kjørte kneet inn i hjørnet på en utstyrskiste vi har stående der, og 12 timer etterpå så kneet slik ut:

Nå i ettermiddag ser det sånn ut:

Jeg kan jo ikke la være å gå i skjørt eller shorts, men jeg håper bare at folk ikke tror Eileif mishandler meg…for det gjør han på ingen måte!

Blåmerket gjør bare litt vondt, men i munnen har det vært betraktelig verre i dag… Jeg tygget tydeligvis feil med en av de løse tennene da jeg spiste frokost i morges, så jeg har hatt noen smerter som har vært helt hinsides. Ikke det verste jeg har opplevd, men jaggu ikke langt unna. Den første smertestillende jeg tok hjalp noe, men smertene kom kjapt tilbake. Og jeg lurte derfor lenge på om jeg skulle droppe å dra på eventet ved Solbergtårnet i dag. Men smertestillende nummer to hjalp litt til, så jeg dro, og det er jeg veldig glad for, for det var superkoselig! Masse folk, mange å skravle med, og i tillegg til å få gratulert en cachekompis med dagen (hurra!), så fikk jeg også vært med da Lisa rundet 5000 funn. Hurra for Lisa! ❤️

Neste uke er siste uke med jobbing før jeg går i ferie, og jeg må si jeg virkelig gleder meg til ferie i år! Har ingen store planer, skal være hjemme, men det skal bli så godt med late dager hvor jeg (stort sett) bare skal gjøre akkurat det jeg har lyst til.