-
Torsdag, fredag og lørdag
Om torsdag fikk vi sesongens første leveranse av ved:
Eileif fikk det inn i vedboden på fredag, så nå er det bare å vente på neste haug.
Fredag morgen lyste festningen mot meg da jeg parkerte:
Blir liksom aldri lei den utsikten!
En kjapp og ekstremt dårlig selfie på fredag kveld, imens Eileif ventet på kaffemaskinen og jeg ventet på vannkokeren:
Nairo spiste middag, så det var ikke mulig å få med han på en selfie 🤣
I går holdt Lisa CITO i Strömstad, og hun hadde disket opp med både krydderkake og så nybakte boller at de fremdeles var varme:
Min form var ikke helt i 100, så jeg plukket søppel rundt GZ og sysselsatte Saga litt:
Og tok en selfie med Lisa:
Hadde noen løse planer om å gå etter et par cacher sammen med Raymond etter CITO’en, men min form tilsa at det ikke var aktuelt dessverre. Så jeg dro hjem, fikk i meg smertestillende og tok livet med ro resten av dagen. Og i dag også, forsåvidt, men heldigvis virker det som om jeg er på oppadstigende form nå. Og det kan jeg like 😊
Del dette på:
-
Rydding i Strömstad i all slags vær
I går var det CITO for å rydde i arkiverte cacher i Strömstad. Jeg møtte opp uten å egentlig ha en plan, men det var ett område av de 5 vi kunne velge mellom som fristet mest, og helt tilfeldig endte Raymond og jeg opp med å ta det området. Det var ingen tvil om at vi ikke kom til å rekke over alle cachene, så vi prioriterte de en eller begge av oss ikke hadde funnet fra før.
Planen var å starte med en liten gåtur, men etter å ha tittet etter den første cachen, bestemte vi oss fort for å returnere til bilen da det kom et skikkelig snø- og haglvær:
Haglet gjorde altså så vondt at jeg ikke kan huske sist jeg opplevde maken!
Det ble en kjapp pitstop ved en cache vi begge hadde funnet fra før. Raymond gikk for å hente inn den, imens jeg satt i bilen og noterte. I dette været:
Så ble det litt kjøring hit og dit igjen, fant det vi tittet etter, før vi fant ut at vi skulle dra i retning Strömstad sentrum. Jeg var sulten, Raymond var sulten og bilen trengte også litt påfyll. Det ble to kjappe stopp på veien for å plukke inn to cacher vi begge hadde funnet, da hadde vi plutselig strålende sol:
Klokka var såpass mye nå at det var på tide å dra til eventet, men vi tok en stopp til på veien, blant annet for at Raymond skulle fullføre en lab-runde med tilhørende bonus. Jeg hadde tatt lab-runden før, men hang med helt til bonusen var logget. Idet vi går tilbake mot bilen skulle jeg tilfeldigvis sjekke hva jeg hadde skrevet i nettloggen på bonusen, og oppdager at jeg ikke hadde logget den! Klarer ikke huske hvorfor jeg ikke logget den da jeg tok lab-runden, det må enten ha vært fordi jeg ikke gadd eller fordi jeg ville spare funnet. Men i går logget jeg den, og den ligger i disse fine omgivelsene:
Så var det event, og det kom en ny cache ved eventslutt. Dermed ble det 12 funn, fordelt på 8 mysteryer (hvorav 2 var challenger), 1 CITO, 1 tradisjonell, 1 event og 1 letterbox. Den tradisjonelle og 7 av mysteryene var arkiverte cacher.
12 funn er jo ikke så himla mye, men de fleste av mysteryene er cacher jeg i en normal setting aldri ville ha funnet eller fått tak i, så jeg sier meg veldig fornøyd. Og så var det en morsom dag 😊
Del dette på:
-
CITO og event ved Elgåfossen
Bursdagsuka mi ble avsluttet med todelt feiring i går. Den siste delen forteller jeg om i morgen, den første delen var CITO (plukke søppel) og event ved Elgåfossen.
Været viste seg fra sin beste side, og alt lå til rette for at det lille søppelet som var der skulle bli ryddet:
Noen valgte å gå innover mot fossen, noen gikk nordover langs veien, og noen gikk sørover langs veien:
Jeg fikk ballonger av Lisa, og tilhørende latteranfall:
For jeg har klaget litt på at hun sier at jeg er halvveis til hundre, så for å unngå å si det, kjøpte hun disse:
Er det noe rart at jeg ler? 🤣
Det var ikke mye søppel som ble funnet. Én kom tilbake med bare posen han han hadde fått for å plukke i, andre kom med bittelitt, noen hadde fått fylt opp posene sine, og én fant et telt. Så litt ble det, men ikke mer enn at det var plass i søppelbøttene som sto der.
Så var det tid for event, og fossen var stor og fin:
Eileif hadde fyrt opp bålet i god tid, og han og Raymond fikk seg en prat:
Obligatorisk Lisa og Kjersti-selfie:
Lisa hadde bakt krydderkake:
Jeg hadde med 50 grillpølser, og det var 19 igjen da vi var ferdige. Det regnestykket tar jeg i min favør og sier at jeg dermed kun er 31 år 😉
Mannen min:
Lisa, Raymond og Johan André:
Ballongene hadde jeg festet i snora til hetta på jakka, men jeg turte ikke ha de med ned til bålet, så da ble Eileif ballongpasser:
Akkurat som at mannfolk passer på veska til damene på shopping 😂
Etter en time med CITO og en time med event, var det tid for å komme seg hjem og puste litt før neste feiring:
Tusen takk til alle som kom på CITO og event! Mange flere enn jeg hadde håpet på, og jeg er så takknemlig! ❤️
Del dette på:
-
CITO og event på Kruseter
Jeg hadde ikke sikret meg suveniren for CITO for sesong 1 i år, og med 31. mai som siste dag, fant jeg ut i slutten av april at jeg måtte arrangere ett selv. Så jeg tok kontakt med kommunen for å høre om de kunne hente søppel, og når det var i boks var det bare å sende inn CITO til publisering. Jeg hadde også lyst til å skravle, så det ble et event i tillegg 😉
Hele uka har jeg fulgt med på værvarselet, og vi kom dessverre ikke utenom regnvær. Ikke misforstå, jeg er superglad for regn nå som det er så utrolig tørt, men det kunne godt ha vært opphold akkurat de to timene eventene var i går. Men men, vi krymper heldigvis ikke av litt vann, og to av deltakerne kom med bobil med markise, så vi hadde noe å stå under. Veldig bra!
Jeg ventet ikke noe storinnrykk av folk nettopp på grunn av regnet, men jaggu kom det 20 personer og 3 hunder! Eller egentlig var det 21 personer, men den ene var datteren til ei geocacher, og denne datteren beveget seg ikke ut av bilen, så jeg teller ikke helt med henne 😉
Som vanlig kom ikke alle som hadde logget Will Attend, og som vanlig kom det noen som ikke hadde logget Will Attend. Helt normalt 🙂 Lisa hadde logget Will Attend, men jeg regnet ikke med henne på grunn av været. Men hun kom! Og hun hadde med seg lille snuppa på 5 måneder!
Lisa smiler så mye at hun ikke klarer å ha øynene åpne, snuppa lurer veldig på hva som foregår. Snuppa fikk sitt geocachingnick i går, og mine to eventer var hennes første to funn. Veldig stas, og veldig godt å få litt tid sammen med de ❤
Det ble plukket noen sekker med søppel. Glemte å ta bilde av selve søppelet, tok bare et gruppebilde av alle, og det vil jeg ikke legge ut her. Men jeg vil påstå at både CITO og event var vellykket, jeg storkoste meg ihvertfall.
Da Raymond skulle dra, kom han bortom meg og sa han skulle dra og blant annet ta en D5/T5. Jeg ba han pent om å vente til jeg kunne dra ved eventslutt, og det gjorde han. De med bobilen og ei annen cachevenninne bestemte seg for å bli med, man lar jo ikke sjansen til en D5/T5 gå fra seg 😉 Så da møttes vi på en parkeringsplass og gikk de 500 meterne inn til GZ, hvor Raymond ganske enkelt og greit klatret opp i et fint klatretre imens vi andre var heiagjeng:
Jeg skal ikke hardnakket påstå at jeg hadde klart å komme meg helt opp selv på grunn av høyden, og ikke minst fordi den nederste greina var ganske høyt oppe for korte meg. I tillegg var greinene glatte og sleipe på grunn av regnet, men Raymond fikset oppdraget, og det var jeg glad for:
Jeg har cachet ekstremt lite i mai, så de 3 funnene i går hjalp bittelitt på statistikken. Har ikke bestemt meg for om jeg skal dra ut om en uke, for da trenger jeg egentlig ikke noen funn, eller om jeg skal vente til pinsehelgen, da trenger jeg noen funn både på lørdagen og på søndagen.
Del dette på:
-
Mitt event i går, CITO i dag
I februar i år fikk jeg tildelt muligheten for å holde et Community Celebration-event, noe jeg synes var veldig stas! Det er jo et cacheikon som egentlig ikke eksisterer lenger, men som HQ har tatt frem i forbindelse med at geocaching feirer 20 år i år. Nå ble jo ikke 20-årsjubileet slik man hadde tenkt på grunn av korona, og i mars stoppet muligheten for å ha eventer. Men når det først åpnet igjen, slo det meg at 15. august måtte være en fin dag å holde et slikt event på, for den tredje lørdagen i august hvert år er den internasjonale geocachingdagen, hvor du får suvenir hvis du logger en cache eller deltar på et event.
Som tenkt, så gjort, jeg sendte inn til publisering, og stedet var parkeringen på Erte. Ikke det mest koselige stedet å ha et event kanskje, men jeg måtte tenke smittevern, og der var det nok plass til at alle kunne holde avstand:
Og det var viktig for meg å tenke smittevern, for de samme reglene gjelder på eventer som for andre arrangement: maks 200 deltakere, 1 metersregelen, ikke deling av f.eks. penner og tb’er uten spriting imellom, og arrangør skal ha all kontaktinformasjon om alle deltakere. Og selv om det ikke er min feil hvis det skulle spre seg smitte, så føler jeg meg allikevel ekstra ansvarlig når det er jeg som holder eventet.
Jeg var på plass et kvarters tid før start, og førstemann hadde allerede kommet. Så bare ramlet det inn folk på løpende bånd, og det er ingen tvil om at kombinasjonen av nytt cacheikon (for mange) og en suvenir lokket folk på event. Og så tror jeg kanskje også at en del, i likhet med meg, har hatt litt abstinenser etter å snakke caching med likesinnede 😉
Jeg pleier alltid å gå inn for å få snakket med så mange som mulig når jeg holder eventer, men i går ble jeg stående lenge ved bordet for å passe på at alle skrev kontaktinformasjon. Derfor fikk jeg ikke snakket med så mange, og det er jeg oppriktig lei meg for. Jeg prøvde å ta meg en runde etter en times tid (akkurat disse eventene må vare i minst 2 timer), men helt plutselig forsvant nesten alle sammen. Luktet det vondt av meg, tro? 😉 Neida, det var flere som sa de skulle ut og cache, og det er intet krav å være hele eventtiden for andre enn den som holder eventet. Men det var litt rart å gå fra godt over 20 til plutselig bare å være Snefrid og meg i 5 minutters tid:
Så kom det noen flere, og skravla fortsatte til eventslutt og jaggu en stund etter det også, akkurat sånn det skal være 🙂 Veldig koselig event som vanlig, nå har jeg holdt 14 eventer, og nå kan jeg faktisk le litt av hvor nervøs jeg var de første gangene 🙂
Første avsnitt med forklaring: I dag skulle jeg egentlig vært på konsert med Ingrid Bjørnov på Geiteberg kulturbruk, akkurat som i fjor. Billettene var kjøpt, og alt var klart, men jo nærmere datoen vi kom, jo mer tvilende var jeg til å dra. Ikke fordi jeg ikke vil på Ingrid-konsert, for det vil jeg alltid, men fordi det er så himla langt og konserten skulle ikke starte før kl. 18, og da ville det blitt veldig seint i kveld, og jeg skal tidlig opp i morgen. Så jeg sa til C og S at de kunne prøve å finne noen som ville kjøpe billetten min. Nå kom det et korona-utbrudd i Indre Østfold kommune som gjorde at konserten har blitt utsatt, og det til en dato som ikke passer for meg. Derfor har jeg spurt om å få refundert billetten, noe de skal ordne, og da løste det seg uansett.
Andre avsnitt med forklaring: To ganger i året kjører HQ en CITO-periode med suvenir, én på våren og én på høsten. I år ble vår-perioden utvidet pga korona, men siden det ikke var lov å holde eventer, begynte jeg å bli litt stressa for å gå glipp av suveniren. Nå er ikke det verdens undergang, men klarer jeg å få det til, så vil jeg jo gjerne det. Så da det ble åpnet for eventer igjen og det ikke var noen planlagte CITO’er innenfor rimelig kjøretid fra meg, spurte jeg i Geocaching Østfold-gruppa om noen kunne tenke seg å holde event. Joda, en person sa ja til det, og la det til i dag på formiddagen. Det var før jeg bestemte meg for å droppe konserten, og jeg hadde ikke maktet å kjøre til Våler på dagen, så hjem og så til Tomter på kvelden, så jeg vurderte en stund å ha et CITO selv. Men siden jeg så bestemte meg for å droppe konserten og den i tillegg ble utsatt, løste det seg på mesterlig vis, og dermed kunne jeg dra på CITO i dag og få suveniren 🙂
Men før jeg dro avgårde til CITO i dag, fikk jeg 15 minutters grensetreff med en alltid like strålende blid Lisa:
Kan noen være så snille og få en slutt på korona-viruset?
Så var det straka veien inn til Rødsund raste- og badeplass, og en av de aller første jeg hilste på var denne gutten:
Bare glad og hopp og sprett! 😀
Det kom bra med folk i dag også, i det strålende sensommerværet (august er jo en sommermåned, så det er vel ikke egentlig sensommer ennå, er det vel?). Jeg fikk plukket en halv pose med søppel, da fant jeg ikke mer i det området jeg beveget meg i. Men jeg nøt utsikten og skjønner godt hvorfor folk drar hit:
Stranden var utenfor bildet til høyre, men det var to små barn som badet, så jeg ville ikke ha med de på bildet.
Da jeg kom meg tilbake til hovedkvarteret for CITO’en, etter å ha logget en multi, fikk jeg hilst på denne vakre snuppa:
Hun hilste jeg på i går også, og selv det var ikke første gang vi møttes. Ei herlig lita jente 🙂
Så informerte EO om at det kom et cacheslipp ved eventslutt. Alle bortsett fra én var challenges jeg bare kan drømme om å kvalifisere meg til, så Snefrid, Tullaturbo og jeg dro til den siste som var en multi. Veldig hyggelig med en uventet event-FTF!
Selv om jeg ikke er noe glad i å dra langt hjemmefra på søndager, var dette en veldig koselig dag, og hele helgen har vært utrolig vellykket!
Del dette på:
-
Kjøretur med cacher og gåtur uten cacher
I går skulle Lisa holde CITO i Strömstad, og siden det var min eneste og siste mulighet for å få vårens CITO-suvenir, var det ingen tvil om at jeg skulle delta. Det var heller ingen tvil om at jeg skulle finne noen flere cacher, så jeg la opp en kjøretur med 23 cacher, uten det minste håp om å finne alle. Men alltid greit å ha noen i bakhånd 🙂
Dro hjemmefra ved 9-tiden, da hadde jeg to timer før eventet skulle starte. Den første cachen, som var en av de jeg hadde minst håp om å finne, fant jeg i løpet av sekunder. Cache nummer to rakk jeg ikke opp til. Cache nummer tre fant jeg ikke noen god parkeringsplass til. Cache nummer fire var det folk ved. Så joda, starten var god, men det fortsatte ikke like bra.
Hadde fremdeles ganske god tid, så jeg bestemte meg for å gå etter 4 mysteryer som lå på rekke og rad i det jeg antok var ulendt terreng. Det vil si, hadde jeg giddet å betale for parkering, hadde det sikkert ikke vært like ulendt. Men jeg fant en parkeringsplass på en grusvei og labbet i vei til den første, som jeg fant uten problemer. Ser på GPS’en at det bare var 170 meter bushing til neste, så jeg gikk i den retningen også. Da det var 100 meter igjen, hører jeg at det knaker foran meg, så jeg tverrstopper og ser ei elgku 30 meter foran meg. Sier til meg selv at nå skal jeg vente litt, og der kom jaggu kalven også, som jeg vil tro kanskje var 2 uker gammel. Okay, snu deg rundt og kom deg kjappere enn svint tilbake til bilen! Det gikk fint, altså 🙂
Hadde fremdeles litt tid, så da ble det en enkel tradisjonell ved en ekstremt populær campingplass:
Så var det på tide med CITO, med utgangspunkt i et lite grøntområde i Strömstad sentrum:
Vatvedt fikk fylt søppelsekken sin umiddelbart:
Himmel og hav, som jeg lo! Men jeg fikk plass 😀
Tok følge med Vatvedt og Raymond et stykke før Vatvedt hadde andre ting å gjøre, så Raymond og jeg fortsatte et stykke til. Var ikke så mye søppel vi fant, men vi plukket alt vi så. Gikk forbi ei mor med ei lita datter som matet en svane og en haug med måker. Like i nærheten satt en lettere bedugget fyr og forbannet de for å mate måkene. Jaja.
Jeg tok med meg søppelsekken og kjørte til avtalt sted for å sette den fra meg. Da kommer en mann bærende på et brett med brusbokser, og jeg så han tittet fra sekken til meg, tilbake til sekken og så på meg igjen. Og han så ikke blid ut, så jeg stoppet bilen, rullet ned vinduet og fortalte at jeg satt sekken på utsiden av søppelkassene fordi vi har vært en gjeng som har ryddet, og sekkene skal hentes om 10 minutter. Da ble han blid igjen 🙂
Så kjørte jeg videre for å finne noen flere cacher. Første stopp var en easy peasy mystery, men jeg klarte ikke finne noen vei til en tradisjonell like i nærheten, så den droppet jeg. Dro så videre til nok en tradisjonell, men selv 20 minutters leting hjalp ikke, så den måtte jeg DNF’e.
Nok en lett mystery var neste stopp, med masse trær i skogen:
Så var det en challenge. Parkerte bilen og går mot der jeg får noenlunde nullpunkt og leter meg halvt ihjel, men finner ingen ting. Ser at jeg hele tiden har 5-6 meter på GPS’en, men selv da jeg har gitt opp og er ved bilen igjen har jeg 5-6 meter, så jeg bestemmer meg for å inspisere litt til, og der var den jaggu. Hurra! Challengen har jeg vært kvalifisert for i over et halvt år.
Nå har jeg egentlig 8 cacher igjen på lista mi, men den ene leta jeg etter for et par uker siden uten å finne, så den gadd jeg ikke se etter. En annen fant jeg ikke noen parkering til, og 4 var det et godt stykke å kjøre til, så jeg bestemte meg for å gå for 2 som mer eller mindre lå på veien hjem, selv om jeg måtte ut og gå litt for å komme til de. Begge disse to var enkle og greie tradisjonelle, og dermed endte jeg opp med 9 funn og 1 DNF totalt. Ikke den beste uttellingen, men, som alltid, bedre enn 0 funn 🙂
I dag var Nairo min førsteprioritet, og jeg grublet lenge på hvor jeg skulle gå med han. Å gå cachetur med han innebærer at jeg må kjøre langt, og det gidder jeg ikke på en søndag (les: dag før jobb), derfor fant jeg ut at jeg skulle gå en runde vi ikke har gått på mange år. Det er flere grunner til akkurat det; jeg ble lei runden, jeg har to cacher der (og jeg foretrekker å gå til mine egne cacher når jeg må vedlikeholde, ikke ellers), jeg har hørt rykter om at det av og til befinner seg løse hunder der, og brua jeg må over var i lang tid ekstremt utrygg. Brua ble fikset i fjor, og jeg tenkte derfor at jeg tar sjansen. Runden det er snakk om går rundt Berby gård, og det var nydelig der i dag:
Og se så fin den nye brua har blitt:
Utsikt nordover:
Og sørover:
Laksefisket startet for noen få dager siden, men beklageligvis har de funnet sykdom på laksen, derfor var det ytterst få fiskere å se. Jeg møtte noen få pluss en hund i bånd, så turen gikk smertefritt. Fint vær med litt vind og en ørliten skur solregn mot slutten:
Joda, jeg er fremdeles så bleik at jeg blir utvasket i motlys :p
Nesten 5 km, og Nairo var ikke det minste sliten. Han synes nok det var litt varmt, men det var ingen uforsvarlig temperatur å gå tur i, så det gikk fint. Nå må jeg få tatt den fryktede turen i badekaret med han snart så vi får av mest mulig underull.
Del dette på:
-
Påskehare og CITO
Det er CITO-periode nå, noe som betyr at man får en suvenir hvis man deltar på et CITO. Heldigvis er det cachere i området som tar ansvar og publiserer et CITO både denne helgen og neste helg, og siden neste helg kan bli litt vanskelig for meg, var det helt klart at jeg skulle delta i dag. Lisa hadde også mulighet i dag, så vi rottet oss sammen og fant også ut at vi skulle ta noen flere cacher i samme slengen, og da ble det noen i mystery-geoart’en Påskeharen som sto for tur. På kartet ligger denne like sør for Strömstad, for de som er interesserte.
Det er en kjent sak at jeg ikke er glad i mysteryer, men jeg hadde løst noen av de, og de vil jeg selvsagt få logget på ett eller annet tidspunkt. Og i dag var et like godt tidspunkt som noe annet 🙂
Vi kom oss avgårde fra Lisa litt over klokka 9 og jeg fikk logget 3 cacher på vei til eventet. Det var også to andre cacher ikke langt fra eventplassen, så vi gikk for de før eventet startet. Nydelig utsikt på Rossö:
Jeg er jo egentlig ikke noe flink til å utfordre meg selv i det daglige, men når det er relativt enkle klatrecacher, må jeg jo bare prøve. Og dette gikk veldig fint!
Jeg var kun redd for å miste fotfestet, da greinene var relativt glatte. Men ingen skader, hverken på vei opp eller ned 🙂
Vi kom oss til eventplassen ca en halvtime uti eventet, og det var bra med folk der. På dette bildet har jeg vel bare klart å fange omtrent halvparten:
De to minste eventdeltakerne og deres mor brukte mye av tiden på stranda:
Og utsikten er like upåklagelig på denne delen av Rossö:
Vi dro videre for å prøve oss på noen cacher til, og vi endte opp med 3 funn på vei hjem. Ved den ene holdt jeg på å få hjerteinfarkt av denne lille krabaten:
Jeg er ikke akkurat redd for frosker, men jeg synes de er så uberegnelige i bevegelsesmønsteret sitt at jeg gjerne holder god avstand til de.
Det ble en klatrecache til, men den tok Lisa seg av da jeg ikke helt klarte å få beinet opp på den greina jeg måtte opp på for å rekke cachen på en ordentlig måte. Hun satt som et søtt, lite ekorn oppi der:
En fin, hyggelig, pratsom og innholdsrik dag med 1 CITO og 8 mysteryer skal jeg på ingen måte klage på, og jeg kjenner jeg har vært ute i friluft i dag. Deilig!
Del dette på:
