Mammas forlovede ble syk i høst. Det har gått forholdsvis bra med han hele tiden, men nå i våres ble han betydelig dårligere, og for halvannen uke siden døde han. Selvsagt skulle jeg derfor dra til Danmark for å være sammen med mamma ved bisettelsen, så om fredag satt jeg meg i bilen og kjørte nedover, over Øresundsbroen og inn i området Amager. Etter å ha tatt et par runder fordi jeg ikke klarte å finne innkjørselen til riktig gate, etter å ha stresset i redsel for å ikke vike for en trillion syklister, etter å ha blitt tutet på fordi jeg ikke kjørte ut i et kryss fort nok, fant jeg til slutt frem til en ventende mamma. Godt å se henne igjen, det var lenge siden sist nå.

På ettermiddagen fikk jeg hilst på litt av familien der nede. Har jo hørt om de i mange år, og det var godt å endelig møte de, selv om jeg selvsagt helst ville ha møtt de under hyggeligere omstendigheter.

På kvelden spiste vi middag på en restaurant i nærheten som heter Kareten, nydelig mat og store porsjoner! På vei hjem hadde jeg selvsagt sett meg ut to cacher jeg hadde lyst til å finne. Den ene, som lå nærmest leiligheten, ville jeg bare lokalisere for så å logge på søndag i håp om å klare 3 land på 1 dag. Den fant jeg uten problemer, mer om den litt senere. Den andre hadde 3 DNF-logger som nyeste logger, så jeg var nesten sikker på å ikke finne den. I tillegg lå begge to midt i boligblokkområder, så det var begrenset hvor mye jeg turte å lete. Triumfen var derfor stor når jeg kunne fiske frem og logge cachen, den første mamma er med på å finne, og min første i Danmark!

Lørdagen kom, og vi brukte formiddagen på å forberede oss på bisettelsen. Vi gikk bort til kirken noen kvartaler unna, og da fikk jeg hilst på resten av familien.

Det var en fin bisettelse. Ingen problemer med å forstå presten, han snakket langsomt og tydelig. Selve seremonien var litt annerledes enn vi er vant til her i Norge, men det var vakkert og med flere personlige innslag. Salmene var også kjente, selv om “Kjærlighet fra Gud” har en helt annen melodi i Danmark enn her hjemme.

Etter bisettelsen møttes alle som ville på Kareten til snitter. Lokalet vi var i ble så absolutt fullt, og nå fikk jeg snakket litt mer med flere familiemedlemmer. Ja, jeg omtaler de som familie, for de ser på mamma som en del av sin familie, og måten jeg også har blitt mottatt på har vært helt enestående. Her kommer jeg til en familie i sorg, og så tar de vare på meg som om jeg er en del av de <3

Så dro vi nærmeste til kirkegården for å legge blomster på graven urnen hans skal til, der hans avdøde kone ligger. Barnebarna hans laget til en bukett av noen av blomstene fra bukettene som var i kirken, ordentlig fint.

Tilbake til leiligheten for å summe oss litt før de nærmeste igjen samlet seg for middag på Ravelinen. En nydelig 3-retters med utsikt til Vor Frelsers Kirke med sitt karakteristiske tårn:

Etter litt prat hjemme hos en av sønnene, gikk mamma, to av barnebarna og jeg ned for å logge cachen jeg lokaliserte på fredag, for nå var klokka over midnatt og jeg kunne få en tyvstart på 3 land på 1 dag. De to barnebarna synes geocaching virket veldig moro, og vurderte sterkt å begynne med dette selv 🙂

Søndag formiddag var det frokost hos nevnte sønn før jeg hentet bilen, fikk pakket den nesten full av ting mamma ville ha hjem, og så kjørte sønnen foran meg til der E6 i riktig retning startet, slik at jeg skulle slippe å kjøre meg bort i Amager. Og så var det bare å cache seg nordover, det ble to funn i Sverige, og spenningen var stor når jeg kom til Norge, ville den eneste norske cachen på min hjemvei være der den skulle? Joda, det var den, og jeg klarte målet mitt!

En trist og koselig helg i København var over. Det var godt å få være hos mamma på en tung dag, og det var godt å hilse på alle disse menneskene som jeg følte jeg kjente litt fra før, og som tar så utrolig godt vare på mammaen min, noe jeg setter umåtelig pris på!