-
Lapphundspesialen på Kongsberg 2014
I går var det tid for årets lapphundspesial på Kongsberg igjen. For 2 år siden var det nettopp her jeg første gang var på en lapphundspesial, og selv om det har blitt mange fler på forskjellige steder etterpå, så trives jeg aller best her. Det var mange jeg savnet i år, dere vet hvem dere er. Og jeg håper våre veier krysses snart på en annen spesial!
Natt til i går blåste det såpass at jeg måtte sove på sofaen for Nairo sin skyld. Ikke den mest optimale oppladningen når jeg skulle stå opp klokka 0415 etter bare 6 timers søvn, men det gikk jo på et vis. En litt vel rolig start gjorde at jeg ikke kom meg avgårde før klokka 0550, men heldigvis var føret bedre enn i fjor, og jeg var fremme på utstillingsplassen allerede ved 0830-tiden.
Det var meldt regn og regn fikk vi. Heldigvis ikke like ille som på Lygna i august, men det er allikevel utrolig kjedelig når alt blir vått og bikkjene blir gjørmete og fulle i sand. Og selv om vi alle synes det var kjedelig med snøværet på Kongsberg i fjor, så foretrekker jeg faktisk det været fremfor regn.
Jeg tok over 150 bilder i går, men kun et fåtall gikk gjennom “kvalitetssjekken” i dag. Jeg har lagt ut alle i et offentlig album på Facebook, men noen av de må jeg jo vise frem her også.
Ei dame kommenterte at disse to så ut som hunder på boks 😉 La meg presisere at disse to bor sammen og hadde det veldig bra i buret sitt 🙂
Storm (Schanderulvens Storm Jr) og Nova (Lapinlumon Harmaasukka)Det er ikke bare alvor på utstillinger, man skal ha det moro også! Det er disse to et levende bevis på, man lar da ikke muligheten til snølek gå fra seg når man har lapphund!
Molly (Fjällfarmens Amie)Lapphundene er heldigvis en ganske lettstelt rase som ikke skal styles og ordnes med i det vide og brede før utstilling. Men en liten omgang med børsten må selvsagt til 🙂
Storm (Schanderulvens Storm Jr)Denne gutten er krypt i likhet med Nairo, så utstilling for han betyr å titte på og bjeffe til de andre hundene 🙂
TerhoHer får Nova litt kos mens de venter på deres tur foran dommeren:
Nova (Lapinlumon Harmaasukka)Det var fler som ville ha kos mens de ventet:
Molly (Fjällfarmens Amie)Skjønneste Molly!
(jeg vet jeg har sagt det før, men det kan ikke sies for ofte: jeg så Molly første gang i valpekassa ved siden av valpekassa til Nairo da vi hentet han, og jeg falt totalt for henne. Er SÅ glad for at jeg har fått muligheten til å følge med på henne!)Et typisk utstillingsbilde. Som vanlig har jeg klart å stille meg slik at vi stort sett bare ser rumper. Men det er fine rumper da! 😉
Beste tispeklasseMange hunder fikk nye kompiser i går:
Molly (Fjällfarmens Amie) og Lupin (Rognebergtrollet’s Fanki, Svensk Lapphund)Og mange hunder møtte slekta si. Disse to vakre jentene er halvsøstre, og de er også halvsøstre til Nairo. Alle tre har Fidelis Homohominilupus som pappa, men de er altså fra tre forskjellige mammaer. Molly er 5 dager yngre enn Nairo, Warja er litt over 10 måneder eldre enn Nairo:
Molly (Fjällfarmens Amie) og Warja (Fjällfarmens Warja)Og så har vi denne lille jenta da, som er så sukkersøt at man nesten kunne spist henne opp:
Modji (Lapinlumon Ilonpisara)Nairo fikk også lekt litt med Molly, noe både han og jeg satt stor pris på! Og for en respekt han fikk for henne når hun ble lei av at han var litt vel nærgående! :p
Etter utstillingen var jeg med på generalforsamlingen i klubben. En helt ny opplevelse for meg, men absolutt interessant. Og veldig mye enklere å høre på diskusjoner istedenfor å lese de.
Kom meg avgårde ved 19-tiden, og parkerte hjemme klokka 2130. En halvtime etterpå hadde jeg slukket lyset og var allerede i drømmeland i senga mi. 40 mil og 15 1/2 time tar på, men det er verdt det på alle måter. Selv om været som sagt var elendig, så kan man ikke annet enn å kose seg sammen med hyggelige mennesker og nydelige hunder. Og jeg gleder meg allerede til neste år!
Del dette på:
-
Føtter
Jeg har jo helt glemt at jeg har en triksvideo til på lager! Pluss et par triks jeg ikke har fått filmet enda, men vi har det vel ikke travelt, har vi vel? 😉
Dette er ett av triksene jeg er mest stolt over at vi har fått til. Jeg har sett mange videoer av andre som får til dette, og jeg synes det er så imponerende å se på! Nå husker jeg ikke lenger hvordan vi trente det inn, men Nairo tilbyr det for egen “labb” både titt og ofte 🙂
Vi har generelt vært litt sløve med trikstrening siden før jul, men nå har vi jo egentlig all verdens tid å ta av etter jobb og i helgene, så jeg må bare titte litt i triksboka jeg har og vri hjernen litt for å komme på noe nytt og spennende å trene på 🙂Del dette på:
-
Høyre-venstre og rulle
Nå er det en stund siden forrige triks-video, så her kommer en til, denne gangen med to triks.
“Høyre-venstre” er en utvidet variant av “gi labb”. Nairo kan stort sett forskjell på høyre og venstre, men jeg må innrømme at jeg er usikker på om det er fordi jeg flytter min hånd mot den labben han skal gi eller om han faktisk gjenkjenner ordene. Jeg ser ikke godt nok på videoen om jeg flytter hånda mi til å avgjøre det. Men samtidig ser jeg at han korrigerer seg selv, så kanskje han hører litt på ordene også?
“Rulle” er nettopp det det høres ut som, nemlig rulle rundt på gulvet.
Del dette på:
-
Bø!
På tide med en video av et av Nairos triks igjen. Jeg trodde Bø! skulle bli vanskelig å lære inn, men det var det på ingen måte.
Del dette på:
-
Opp
Vi trår til med en ny triks-video i dag, sånn bare fordi det er så moro 🙂
Å gå på to bein er noe alle mine hunder har klart. Nairo er ikke noe unntak, og han ble ganske flink ganske fort. Men så fikk han plutselig for seg at han skulle snurre rundt før han gikk opp på to, og det er ikke alltid like lett å få til 😉
Når han først konsentrerer seg, klarer han fint å gå noen skritt fremover eller kan klarer å ta en piruett på to bein. Akkurat denne dagen var Nairo oversuperdupergira på grunn av godbitene, så jeg er fryktelig fornøyd med at han i det hele tatt kom seg opp på to 🙂Del dette på:
-
Mellom
Da vi gikk valpekurset med Nairo var det en del fokus på momenter som gjerne brukes i Freestyle/Heelwork to music. Veldig logisk siden kursholderen konkurrerer i begge grener 🙂 En av momentene vi lærte da, var at hunden skal gå “fot” mellom beina våre. Dette var et triks som festet seg godt i hodet til Nairo, og han bruker det uoppfordret flere ganger hver dag, rett og slett for å få oppmerksomhet. Og siden han gjør det på eget initiativ, ender det veldig ofte med at vi “knekker sammen” i knærne siden han treffer baksiden av knærne våre 😉
Den dagen jeg filmet dette var han veldig gira på godbitene. Jeg hadde nemlig kjøpt hjemmelaget fersk hundemat hos den lokale slakteren, og tørket dette såvidt i ovnen. Nairo er normalt ikke veldig motivert av godbiter, men disse var en så stor suksess at han gjerne skulle spist opp fingrene mine for å komme til alt jeg hadde av godbiter. Derfor er han litt ukonsentrert og “hoppete” på videoen, og han pleier heller ikke normalt å sette seg når vi går bakover. Men jeg synes han var søt, jeg 🙂
Jeg har fremdeles fler videoer på lur, må bare porsjonere de ut litt 🙂Del dette på:
-
High five og begge
Da jeg la ut denne videoen av Nairo som er sjenert, lovte jeg at det på ett eller annet tidspunkt skulle komme fler videoer hvor Nairo gjør triks. I går rigget jeg meg til med videokameraet på stativ og Nairo og meg på kjøkkengulvet og håpet at det skulle bli noe brukbart av treningsøkta vår, sånn at jeg hadde noe å legge ut.
Lyset på videoen ble litt snodig og Nairo var litt overgira, men jeg har ihvertfall fått laget noen snutter og den første kommer her. Helt enkle triks som sikkert de fleste har lært hundene sine, nemlig “High five” og “Begge” (eller “Bamse” som en del kaller det).
Var egentlig veldig heldig med “begge” denne gangen da han ikke alltid gidder å løfte opp labbene selv om jeg prøver å vente med å gi godbit til han faktisk har labbene oppe.
Del dette på:
-
Nattesøvnen er tilbake
For litt over en uke siden skrev jeg dette innlegget om at Nairo var utilpass om natta og holdt oss våkne. Jeg postet en link til innlegget i en av Finsk Lapphund-gruppene på Facebook, og fikk en god del tips og forslag til hva vi kunne prøve.
Det vi endte opp med å gjøre var at Eileif sov på sofaen i tre netter slik at vi alle skulle få hvilt ut skikkelig og at vi tobeinte så var klare til “kamp”. For målet var å la Nairo holde på med “sutringen” sin uten å gi han det minste oppmerksomhet. Når så Eileif og Nairo flyttet tilbake opp på soverommet, var det stille fra Nairo de påfølgende nettene. Ikke noe traving frem og tilbake, ikke noe sutring og ikke noe boffing. Og, best av alt, ingen tegn til redsel på noen som helst måte. Nå, noen dager etter dette igjen, kan jeg fremdeles si at nattesøvnen er her. I går kveld kom det noen boff, men han gir seg og legger seg til å sove på soverommet.
Hva som var årsaken til oppførselen disse nettene vet jeg ikke. Hadde han vist noen redsel etter den natta med storm hadde jeg forstått det, men han var jo ikke direkte redd. Men uansett så er jeg fornøyd med at vi fant en løsning 🙂
8 uker og bare nydelig. 
2 år og 8 måneder og full i rampestreker.
Del dette på:
-
Hva går det av Nairo?
Nairo har alltid vært på soverommet sammen med oss på natta. Noen ganger med døra lukket, noen ganger med døra åpen med med grinda på toppen av trappa ned til 1. etasje stengt, og noen ganger også med grinda åpen. De eneste gangene Nairo har vekket oss med bjeffing og piping, er når han har vært dårlig i magen og må ut.
Natt til sist torsdag blåste det noe forferdelig her. Nok til at vår lille reddhare ble redd, så redd at han skalv, peste og gikk hvileløst omkring på soverommet. Det kom ikke en lyd fra han, men det pleier det heller ikke å gjøre når han er redd.
Natt til fredag hadde vinden avtatt en del, men allikevel gikk Nairo frem og tilbake på soverommet uten å finne ro nok til å legge seg. Da han også begynte å pipe og bjeffe åpnet vi døra slik at han kunne gå og legge seg der han ville. Men han fortsatte å lage mye mer lyd enn hva vi liker på nattestid, spesielt når noen av oss skal tidlig opp. Og lydene lager han uansett om han blir værende i 2. etasje eller om han går ned alene.
Sånn har det fortsatt hver natt etter det. Det eneste som så langt har hjulpet er om en av oss står opp og blir med han ned i 1. etasje, det har ikke noe å si om vi da står opp for dagen eller om vi legger oss til å sove på sofaen. I natt la jeg meg på gulvet på soverommet i håp om at det skulle hjelpe, men det eneste som skjedde var at pipingen og bjeffingen satt igang senere på natta enn tidligere.
Han oppfører seg ikke som om han er redd. Hvis han er redd kommer det som sagt ikke en lyd fra han, og lyder lager han nok av. Han går bare frem og tilbake uten å klare å finne roen, og så er det den bjeffinga som vekker oss alle. Ikke intens og konstant bjeffing, men en hel haug med boff, noen enkelt-bjeff, og sutring. Utifra sånn som jeg kjenner språket hans, vil jeg beskrive nattelydene som en blanding av “jeg må ut og gjøre fra meg”-lyder (noe vi selvsagt har sjekket, men han må ikke noe), “jeg kjeder meg”-lyder, “jeg vil ha oppmerksomhet”-lyder og “tennisballen min ligger under bokhylla”-lyder (han har ikke tennisballen med på soverommet, og vi har heller ikke noen bokhylle der). Det er sikkert også greit å nevne at når vi først står opp med han, så legger han seg til å sove med en gang vi kommer ned i 1. etasje. Så oppførselen hans kommer ikke av at han kjeder seg og vil gjøre noe, selv om lydene er de samme.
Det beste hadde antagelig vært å overse all gåing og alle lyder, for siden vi nå står opp med han eller legger oss på gulvet, belønner vi jo på en måte oppførselen hans (selv om jeg forsøker å vente med å reagere til han har noen stille sekunder). Men med tanke på at jeg skal på praksisjobben min tre dager i uka og D skal på skolen hver dag er det umulig å bare overse det, siden resultatet er at vi alle blir liggende våkne.
Så derfor lurer jeg på om det er noen av dere som har noen tips på hvorfor han holder på sånn (jeg vet det kan være vanskelig siden dere ikke kjenner han supergodt), og mest viktig: hva vi kan gjøre for å stoppe dette uten at en av oss må sove på sofaen i stua hver natt.
Del dette på:
-
Lappetur på Erte
Man blir jo alltid kjent med nye mennesker når man er på lapphundspesialer, og ei av de jeg ble kjent med på Lygna var Unni. Hun bor nærmere Oslo, og på riktig side av Oslofjorden, og i dag tok hun og Ayja (Myeiko’s Arja) turen ned til Halden for å gå tur sammen med Nairo og meg. Siden jeg fremdeles holder på med disse 31 dagene med geocaching valgte jeg å legge turen til et område hvor jeg kunne få logget en cache, og på Erte var det en ulogget cache. I tillegg har man utrolig mange valgmuligheter på hvor langt man vil gå i det området.
Ayja og Nairo fant tonen med en gang. Nairo er jo en smule innpåsliten, så jeg tror Ayja var glad hver gang hun kom seg unna litt. Men da prøvde Nairo å sjarmere henne nærmere, her kjører han taktikken “vinke og slikke seg forførende om munnen”:
Og det funket tydeligvis, for hun kom nærmere, til tross for at Nairo da ble vill i blikket 😉
Nairo drar jo generelt når vi går på tur, jeg har ikke vært noe flink til å lære han å gå pent i bånd. Men den drainga han har på en vanlig tur alene var ingenting i forhold til drainga han satt igang med hvis vi ble liggende bak Unni og Ayja:
I nydelig vær tok vi en pause ved Ertehytta. Vi tobeinte skravlet og de to firbeinte flørtet under den ene benken:
Den siste biten gikk på fine skogsstier. Vi tok oss en liten pause til (sjokoladepause er viktig! 😉 ), og da benyttet jeg sjansen til å ta noen bilder av vakreste Ayja uten at Nairo skulle være et forstyrrende element:
Tusen takk for en superfin dag! Gleder meg allerede til neste gang vi får tatt en sånn tur, tror vi alle 4 koste oss like mye 🙂Del dette på:
