-
Son og Strömstad
Caching igjen i går, Raymond og jeg skulle til Son. Men først ble det en liten stopp på Obs:
Heldigvis ordnet det seg med den cachen 😍
Turen vi skulle gå var på Vardåsen i Son. Det blåste noe forferdelig, men heldigvis gjorde sola det litt mer trivelig:
Og vi hadde mye fin sti å gå på:
Noen steder fikk vi litt utsikt:
Og dagens selfie ble tatt med sola i ansiktet:
Cachene var enkle å finne, det er alltid deilig. Vi gikk runden “baklengs”, men jeg fant fort ut at det ble bratte bakker uansett hvilken vei vi gikk. For vi hadde noen oppoverbakker som punkterte meg, og er det oppoverbakker må det også være nedoverbakker, og dette var den bratteste av de:
Nedoverbakker med steiner og vått løv er ikke kjempemoro, men ingen gikk på trynet 😀
Vi fikk til og med litt utsikt til hav:
Og da er jo dagen reddet for meg, uansett 😍
Da vi var ferdige med trailen pluss de to andre cachene som ligger der, kjørte vi et kort stykke til en cache til. Der fikk vi denne utsikten:
Betong er vel ikke akkurat det mest fotogene, men men.
Det skulle være event i Strömstad i går, og Raymond og jeg trodde ikke vi kom til å rekke det. Men det gjorde vi, og jeg fikk sagt ifra til Lisa, så da møttes vi der:
Overraskende mye folk på en halvtimes event en tidlig ettermiddag i Strömstad, veldig hyggelig!
Det ble 17 funn: 14 tradisjonelle, 1 multi, 1 mystery og 1 event, og det var godt å komme hjem til fyr i peisen og en varm kopp te. Hadde kledd meg godt, men var kald til langt inn i margen, så det tok noen timer før jeg tinte opp. Men selv om jeg var kald og sliten, så var det allikevel batterilading ❤️
Del dette på:
-
Østmarka i varmen
Raymond og jeg tok turen til Østmarka, sånn ca øst for Ski, i går, for å ta noen cacher. Den som fristet mest var en cache utlagt i desember 2003, en måned vi begge manglet i Jasmer-matrisen.
Fant en fin parkering med skilter i alle himmelretninger:
Den første delen gikk over myr, men det var klopper og steiner over alt:
Det var varmt i går. Ikke sånn jeg er i ferd med å smelte-varmt, men varmt nok til at det ble veldig varmt å drive med kraftanstrengelser, som å gå tur. Men det var godt å være på skikkelig tur igjen, og en veldig fin måte å avslutte ferien på.
Deler av veien vi gikk, gikk gjennom gammel skog og vill natur:
Og stein, til tider veldig mye stein:
Vi gikk også forbi et fint vann, der det lå flere hytter, og vi så folk som hadde overnattet og folk som var ute på vannet både i båt og på SUP:
Det var på sin plass med en pause når vi hadde kommet til den innerste cachen, den som var målet for dagen:
Ja, jeg satt meg rett ned på skogsveien 🤣
Gikk samme vei tilbake, og det var en cache til i området som vi måtte gå en omvei til. På kartet så det ut som mye oppover i 700 meter (luftlinje), så jeg valgte å gå direkte til bilen imens Raymond tok turen opp til den siste cachen. Jeg gikk ikke spesielt fort, og kjenner jeg Raymond rett gikk han ganske så fort, så det endte med at jeg bare ventet i rundt 15 minutter fra jeg kom til bilen til han var der også. Og turen opp hadde visstnok ikke vært så ille som det så ut som på kartet, men jeg angret uansett ikke på at jeg droppet cachen.
Min alene-tur tilbake til bilen besto i å grue seg litt til å gå ned denne veldig steinete stien:
Og i å ikke hyle høyt da jeg holdt på å tråkke på denne krabaten:
Så cachet vi oss tilbake mot sivilisasjonen, og var blant annet innom denne demningen:
Og noen cacher til, før vi avsluttet med en cache og noen lab ved Ski kirke:
For meg ble det 14 funn: 9 tradisjonelle, 4 lab, 1 mystery challenge, en fin start på caching i august og en fin avslutning på ferien.
Del dette på:
-
Noen få i Ski
Jeg møtte Raymond på vanlig sted i morges:
Planen var en tur til Ski for blant annet et par klatrecacher. Jeg skal jo ikke opp i noen trær, men Raymond ville gjøre et forsøk selv om det blåste. Han kom et stykke opp, men måtte kaste inn håndkleet før han kom opp til der cachen er, og det forstår jeg godt:
Fatter ikke at han turte!
Vi kjørte videre, og en av de andre cachene tok oss til denne fine plassen, der Raymond absolutt skulle huske:
Jeg husket på en annen huske, men det ble ikke tatt bilde av.
Det var en fin gapahuk der:
Mange fine tegninger i en trestamme:
Og en heller provisorisk gapahuk:
Den andre klatrecachen var mer en stige-cache, og vi tok med oss en for kort stige inn. Så da var det tilbake til bilen for å hente en lengre og tyngre stige, og da gikk vi forbi denne vakre installasjonen for andre gang:
To må til når stigen er tung:
Men det var verdt det for å få logget:
Det ble to cacher til i dette området, før vi satt oss i bilen og kjørte noen få meter til dagens siste funn. 4 tradisjonelle og 1 multi ble det, og det var helt passe i dag. Avsluttet med en is:
Nå nærmer det seg ferie, og det skal bli så godt!
Del dette på:
-
Under sjøen for litt caching
Raymond og jeg tok turen under sjøen og opp på andre siden i går (les: gjennom Oslofjordtunnelen) for litt caching i Asker/Sætre/Hurum. Der var det en challengetrail pluss noen andre cacher som skulle logges (jeg var kvalifisert for alle challengene):
Raymond hadde funnet en fin parkeringsplass, og så var det bare å starte gåingen. Været var som det har vært de siste par ukene, skyfritt og litt for varmt. Men været gjør at det ser sånn ut:
Cachene var stort sett greie å finne selv om noen av de lå et stykke utenfor stien/veien. Men jeg fikk tid til å se meg litt rundt, og det var stupbratt her:
Vi skulle heldigvis ikke opp dit, men jeg visste at vi skulle opp noen andre bratte bakker, så jeg gledet meg ikke.
En liten avstikker på 100 meter ble tatt for å titte på denne innsjøen med tilhørende demning:
Siden Lisa ikke kunne være med, hadde Raymond fått instruksjoner om å dokumentere at jeg slet i bakkene:
Festlige venner jeg har 🤣
Og det jeg stort sett alltid ser når jeg er på tur med Raymond, er dette:
Da vi hadde logget den siste av challengene, var det på tide med en liten matpause:
Vi så på kartet at det skulle gå en sti mot den veien som skulle ta oss opp til en cache på et sted som er bevart fra 2. verdenskrig, men det viste seg fort at den stien var restene av en traktorvei som helt tydelig ikke er i bruk til hverken traktor eller bein, for den var nesten gjengrodd. I tillegg var det en del bløte partier/myr, så det var litt krevende å ta seg frem. Men vi møtte denne krabaten:
Til slutt kom vi oss til grusveien og fikk fulgt den en stund før vi gikk inn på noe som faktisk var en fin skogssti. Og da kom vi frem ganske raskt:
Ovenfra så den ene hytta sånn ut:
Fra forsiden:
Og inni:
Synd at taket hadde rast, men det er lett å se to senger, et bord (en stubbe) og en vedovn. Absolutt et spennende sted, og jeg angrer ikke på turen bortom selv om det var slitsomt.
Og slitsomt ble det å komme seg derfra også, for dette ventet oss 20 meter fra hytta:
Se hvor liten Raymond ser ut der oppe, så skjønner dere hvor bratt det var. Han filmet for å sende til Lisa, jeg klarte å la være å puste tungt til han hadde sluttet å filme 😂
Det ble to stopp etter at vi kom tilbake til bilen. Den første stoppen ble et kjapt funn, den andre stoppen ble mye leting som resulterte i en DNF. Totalt ble det 18 funn på meg: 16 mystery challenger og 2 tradisjonelle. Ca 11 km gåing og mye svetting 🤪
Jeg rakk akkurat innom Tistasenteret før de stengte for å handle noe jeg trengte, og så måtte jeg stoppe på bensinstasjonen for å hente en pakke (HeltHjem er på ingen måte HeltHjem til oss) og da ble det en is samtidig:
Det synes jeg at jeg fortjente!
I morgen skal jeg noe som jeg egentlig ikke har lyst til (men som jeg er veldig spent på) og som jeg egentlig har planlagt selv, men som jeg blir overrasket med. Forklaring kommer i blogginnlegg til tirsdag 😀
Del dette på:
