-
Aremark i går, Halden sentrum i dag
Jeg har jo et langtidsmål om å ha minst 10 funn på alle årets kalenderdager, og siden jeg stort sett bare cacher i helger, ferier og på helligdager, prøver jeg å benytte muligheten til å “fylle” datoer når den byr seg. I går trengte jeg 7 funn, så jeg la i vei mot Aremark. Det er noen cacher der jeg ikke har tatt, pluss at det kom en lab-cache i Strømsfoss for ikke mange dagene siden, så Aremark var et godt valg.
Jeg startet med å kjøre direkte til Bjørkebekk, og så ta av videre nordover. På den veien har en tidligere favorittcache gjenoppstått, og den ville jeg ta. Vet ikke om jeg skal kalle den for en field puzzle, men det tok ihvertfall sin tid. Første gang jeg tok cachen var sammen med Lisa, nå brukte jeg minst dobbelt så lang tid. Men jeg hadde fin utsikt imens jeg jobbet:
Til slutt fant jeg loggen, og da dro jeg rett opp til slusene i Strømsfoss og tok lab-runden der. Er ganske vakkert der også:
Det var altfor varmt i går, så jeg gikk inn for å gjøre minst mulig annet enn å ta cacher, men litt bilder ble det jo underveis. Her av mølla, som rommer både galleri og museum:
Bonus ble funnet, og jeg kjørte vestsia sørover og fikk tatt en kjapp park&grab der, før siste stopp nesten i Tistedal. Det var litt lengre å gå til den enn jeg hadde sett for meg, men jeg kreperte ikke i varmen heldigvis. 9 funn i går, strålende fornøyd.
I dag trengte jeg 4 funn, og igjen ville jeg ikke gjøre noe stort ut av det på grunn av varmen. Kjørte ganske tidlig til byen, parkerte ved Thon hotell og tuslet i retning Sauøya. Eileif og jeg var der for mange år siden og tok alle cachene bortsett fra en klatrecache (som jeg ennå ikke har tatt). Etter det er det noen cacher som har blitt arkivert og to nye har kommet, og de var deler av dagens mål. Helt i starten på turen har man denne utsikten mot festningen og indre havn:
Det har blitt anlagt en skikkelig turvei her siden sist:
Og det er vel og bra at flere skal ha mulighet til å komme seg ut til badeplassen, men det er så H I M L A bratt her! Pust og pes, altså! Og så var jeg et øyeblikk redd for at jeg ikke skulle komme videre, men det gikk heldigvis bra:
😉
Tok den ytterste cachen først, og satt meg så ned for en aldri så liten hvil i varmen. Ble sittende og tenke over hvor fint det ser ut å bo der på andre siden av sundet:
3 fine bålplasser er det her:
Og titter man godt etter, kan man se båtplassene i Eskeviken og festningen herfra også, dette er jo innseilingen til Halden:
Jeg er jo ingen badeengel, men fant ut at dette var en like god tid som noen annen til å ihvertfall la føttene bade. Nydelig i vannet helt på grunna! Steinbunn i vannet, ikke veldig godt å gå på. Og akkurat imens jeg sto der kom en båt som skulle inn mot byen, og da fikk jeg noen bølger:
Litt sånn barnslig glede over sjøsprøyten som spruta helt opp på shortsbeina <3
Tok den andre cachen på vei tilbake mot bilen, og idet jeg hadde logget den kom det to personer gående utover. Det viste seg at den ene var en kollega som akkurat har gått av med pensjon, så vi fikk en koselig prat. Ikke veldig lenge etter møtte jeg en bobilturist med sin 4 måneder gamle mellompuddelvalp, vi ble vel stående en halvtimes tid og skravle om alt fra hunder til turstier til konserter til covid-19, nok en koselig prat!
Jeg har på to do-lista mi for ferien at jeg skal spise en softis, og etter den kraftanstrengelsen det var å gå på Sauøya, fant jeg ut at dette var rett tid. Kjørte til torvet, tok med meg softisen ned på havna og forsøkte å kose meg:
(skogen dere skimter bak til høyre i bildet er Sauøya).
Og det er ikke det at jeg ikke liker softis, for det gjør jeg. Men det er så fryktelig klinete! Så det var ikke mye som ble spist, og jeg la igjen dammer av softis på trappa der jeg satt. Jeg oppdaget til og med at jeg hadde softis ved kragebeinet da jeg kom hjem 😀
Men jeg hadde jo 2 funn igjen å ta for å få fylt denne dagen, og da dro jeg til Os allé for å ta 2 av lab’ene i runden der. Den første var oppe ved Skomagerslottet:
Fontenen og trappa i forgrunnen tilhører ikke boligen, men er en del av parken jeg tar bildet fra. Første lab gikk fint, og her er et bilde fra toppen av trappa og nedover Os allé, det vil si i motsatt retning til det jeg står på bildet over:
Det høye huset nederst til høyre i alléen, det dere ser et sort tak på, er den ene skolen jeg jobber på, den bygningen vi flyttet fra for 2 år siden og fremdeles venter på at skal bli renovert og få tilbygg.
Neste lab gikk også fint, og da dro jeg hjemover. Liker ikke sånn egentlig å ikke fullføre en lab-runde med det samme, men jeg mangler 3 funn til mandag, så da kan jeg ta de siste 3 i denne runden etter en tur på jobb. Så sånn sett passet det perfekt!
Del dette på:
-
Vestfjella i Aremark
Det ligger en rekke cacher i Aremark jeg aldri har prøvd meg på. Først og fremst fordi jeg aldri har kjørt den veien, så fordi en del av de har sett vanskelige ut. Og jeg har jo ikke lyst til å prøve meg på vanskelige cacher alene. Så når Raymond forrige helg foreslo tur dit, var både Lisa og jeg med på notene med en gang, så i går tok vi turen dit.
Et par kjappe stopp ved enkle cacher, så parkerte vi bilen for dagens skogstur. Vi startet på et fint lite tun, som blant annet hadde en fin gapahuk:
Raymond er klar til å gå videre, og lurer på hvor vi blir av:
Ikke lenge etterpå kom vi til en aldri så liten klatrecache. Altså, selv cachen var ikke bitteliten, men det var ikke høyt å klatre i det hele tatt, de høyeste av mine venner ville helt sikkert rukket den fra bakken. Men jeg ble kommandert opp, og uten det minste problem og med et smil om munnen fikk jeg logget:
Eller…jeg logget ikke engang, jeg ga cachen til Raymond, som logget 🙂
På vei til en cache var det en liten bekk som vi måtte over. Den var stor nok til at jeg ikke hadde spesielt lyst til å hoppe, men Lisa så en liten beverdemning, og den fungerte gull som bro:
I tillegg til rester etter gamle boplasser, var det flere naturperler i denne skogen. En av de var dette lille stryket:
Og vi måtte også innom restene etter ei gammel mølle, her representert med et fundament:
Vi tok oss en pause her, og i tillegg til nydelig kake fra Lisa, hadde Raymond med seg rosa sjokolade. Rosa!
Den var god! En mellomting mellom melkesjokolade og hvit sjokolade i smak, men litt søtere enn hvit. Raymond synes også den hadde en litt syrlig ettersmak, den kjente ikke jeg noe til.
Videre til neste cache. Her var det en liten bro Lisa og Raymond kom seg over. Jeg vet ikke om broa var menneskeskapt, om det hadde vært bever på ferde her også, eller om naturen hadde laget den helt selv, men den fungerte fint:
Jeg hadde ikke tenkt å prøve meg over der, jeg er litt pinglete på sånt, men siden denne cachen var litt av det vanskeligere slaget, ville jeg også hjelpe til, så jeg kom meg over ved hjelp av en utstrakt hånd fra Lisa. Det tok ikke mange sekundene etter at jeg var kommet over før cachen var funnet, og det var ikke jeg som fant den. Men det var så utrolig fint og fredfylt her!
Neste stopp var en demning, og her fikk vi virkelig kjenne på vinden!
For det blåste skikkelig i går, og det var egentlig bare bra, for vi merket ikke noe til hjortelusflua. I tillegg var sola fremme hele dagen, så det ble ikke kaldt heller.
Raymond dristet seg over demningen, jeg holdt meg til å ta bilder av den:
Den neste cachen ligger i forbindelse med en liten hule i fjellet. Raymond kom seg et godt stykke inn, langt nok til at vi ikke så han fra utsiden:
Knapt så det er mulig å se han når han kom ut derfra også:
Men han er med på bildet altså 🙂
Siste stopp på denne skogsturen var et jakttårn på ei myr. På dette tidspunktet hadde min kropp begynt å streike, så jeg måtte kapitulere og sette meg på tørt land imens Lisa og Raymond gjorde jobben. Jeg prøvde å fungere som heiagjeng og komme med oppmuntrende tilrop, men jeg følte skikkelig på at jeg ikke hjalp til…
Men de fant cachen, og de fikk også laget et aldri så lite provisorisk brosystem så de slapp å bli kliss våte på beina på vei tilbake.
Så var det bare å komme seg til stien og tilbake til bilen. På vei mot stien skulle jeg ned en liten skrent, og siden jeg var sliten og hadde litt vondter i kroppen, var jeg ikke fokusert nok på hva jeg gjorde, så jeg skled og falt, og den vonde skuldra mi tok den verste støyten. Så da måtte jeg bare kaste inn håndkleet og be om to minutter imens jeg fikk samlet meg litt og tørket tårene, for det gjorde så himla vondt (og ja, jeg har nå bestilt legetime om en måneds tid for å få sjekket denne skuldra).
Det var en del sopp i skogen, Lisa fikk plukket litt. Men det var en del passopp også:
Så kjørte vi videre til tre cacher langs en bomvei. Den første av disse var den første cachen for dagen som jeg fant før de to andre, var nesten en seier i seg selv, selv om det på ingen måte er noen konkurranse 😉
Den innerste av disse tre cachene var et utkikkstårn, og veien inn til den besto av grus og hogstfelt og oppoverbakke. Det er ingen tvil om at den varme sommeren med altfor få skogsturer har gjort sitt på den lille formen jeg hadde, for det er lenge siden jeg har vært så dønn sliten som jeg var da vi kom opp til tårnet.
Og siden jeg aldri i verden ville klare å gå opp i tårnet, la jeg meg ned på krakken:
Og der ble jeg, imens jeg imponert så på at Raymond og Lisa klatret helt opp. Vel, at Raymond skulle komme seg opp var jeg aldri i tvil om, men Lisa har bittelitt høydeskrekk, så jeg synes hun var råtøff!
Jeg fikk med meg litt utsikt over Aremarksjøen fra trygg grunn:
På vei tilbake til bilen ble det plukket enda mer sopp. Denne gangen hadde vi ikke noe annet å bære i enn hetta på jakka til Lisa:
Så var det tid for noen Field Puzzle-cacher. Det er cacher jeg som regel aldri prøver meg på, da følelsen av å være mislykket vil være så total hvis man står med cachen i hånda, men ikke på noen som helst måte klarer å få ut loggen. Men, tre hoder tenker som regel bedre enn ett, så da var det veldig greit å prøve seg i går.
Den første cachen funderte vi på en god stund, før jeg plutselig får en idé. Og når det få sekunder etterpå viste seg at det var den riktige ideen, var jeg altså så glad at jeg brøt ut i et gledesbrøl. For en mestringsfølelse!!!
Field Puzzle nummer to var det Lisa som skjønte. Også en finurlig sak, ganske enkelt genial. Og den tredje og siste for dagen jobbet Lisa og Raymond med en god stund før vi oppdaget at noe ikke var som det skulle, og vips så hadde vi loggboka i hånda. Lisa logget på stedet, og innen jeg hadde kommet meg hjem, hadde CO vært ute og rettet feilen.
Vi avsluttet med en mystery som vi måtte kontakte en tidligere finner for å finne, vi var på rett sted, men vi fant rett og slett ikke cachen. Med litt hint fant vi den uten problemer 🙂
Det ble en slitetur for meg, jeg hadde ikke sett for meg at formen var så dårlig, men en del bushing gjorde sitt til at jeg ble fortere sliten. Men, og dette er et stort MEN, det var en kjempefin tur med utrolig mye fin natur og veldig mange fine og forseggjorte cacher! Jeg har delt ut massevis av favorittpoeng, så jeg anbefaler absolutt cachene på vestsiden av Aremarksjøen!
I tillegg ble jeg overrasket over denne vakre blomsten, sent i september:
18 funn ble det i går, og jeg nærmer meg 3000 funn totalt. Jeg får vel begynne å tenke på hvilken cache som skal bli nummer 3000 🙂
Del dette på:
-
Høyt og lavt i Aremark
Ut på tur med Lisa, og lørdagsfølelse på en tirsdag. Helt strålende! Litt for mye sol, men en bris har gjort dagen levelig. Godt selskap, flere funn på statistikken og varierte og veldig spennende og morsomme cacher gjør dagen alltid levelig.
Vi startet med en trail i skogen på 12 cacher:
Lettgått tur med stort sett fine stier på denne turen som heter Over Flatlandsåsen. Jeg bodde i Aremark i 4 år for lenge siden, men var ikke klar over denne turen.
Lisa fant blåbær:
Og mot slutten av turen kom vi til denne rasteplassen med den største benken jeg har sett:
Den var overraskende behagelig å sitte på!
Etter å ha tatt en omvei innom et TB-hotell, kjørte vi “bakveien” mot Bjørkebekk. Der ble det en kjapp stopp før vi kom til en cache som både fikk frem smilet og frustrasjonen hos oss. Skal ikke røpe noe som helst, men Helt korka anbefales!
Nabocachen til denne slet vi oss opp til, men ingen av oss turte å gå til toppen, så den turen kunne vi ha spart oss:
Jeg var jo klar over det på forhånd, men håpet at det ikke var SÅ ille.
Så stoppet vi kjapt ved Tripperød badeplass:
Et virkelig fint sted, bildet viser bare en liten del av området.
En liten stopp i selve Bjørkebekk, og så ble det en kirkecache i dag også, Holmgill kirke:
En søt rødmalt kirke i idylliske omgivelser.
Lisa var høyt oppe i dag, denne hadde jeg aldri turt å klatre opp til:
Og så sto Klaretjern på planen. Dette er et av Norges klareste tjern:
Og det ligger flere cacher her av forskjellig vanskelighetsgrad:
Etter å ha omtrent vokst opp under vann, har jeg nå ikke badet på veldig mange år. Men jeg fikk føttene under vann i dag, selv om det nesten ikke ser sånn ut på bildet:
Lisa er en million ganger tøffere enn meg, så hun prøvde seg på en av cachene:
Og jaggu fikk hun den opp! Dessverre var den full av vann:
Som sagt, så er jo dette vannet veldig klart, så antagelig er det mugglere som har sett cachen fra land, hentet den opp og kludret i loggboka, og så lagt den på plass igjen uten å forsegle boksen skikkelig. Jeg tok en telefon til CO og ble enig med han om at vi skulle legge cachen i postkassa hans så han kunne ta vedlikehold på den. Lisa lekte sjøstjerne så lenge:
På vei hjem stoppet vi ved en cache jeg har sett etter to ganger tidligere, men som vi ikke fant nå heller. Så da tok vi en annen nærliggende cache, sånn at vi skulle komme opp i 20 funn i dag. Og det er slettes ikke dumt på en helt vanlig ferietirsdag med lørdagsfølelse 🙂
Del dette på:
