-
Sprinkelet i Fredrikstad
I går var det jo nesten lørdag, selv om det var søndag. Vanlige søndager holder jeg meg stort sett hjemme eller ihvertfall kun i nærområdet, men søndager som later som om de er lørdager kan jeg godt tilbringe ute.
Vi stolte på at værvarselet var riktig da det sto at regnet skulle gi seg ved 10-tiden, og kjørte til Sprinkelet i Fredrikstad. Her er det to trailer, og vi skulle gå for den lengste, som i så fall ville gi meg 27 nye funn (26 i trailen og 1 utenom).
Etter å ha knotet litt for å finne parkeringsplassen jeg hadde sett meg ut, kom vi oss avgårde sånn ca kl. 11. Og det tok ikke lang tid før den ene etter den andre cachen var funnet, logget og plassert tilbake på plassen sin. Her var det tydelig at fokus skulle være på turen og naturen, ikke på å måtte lete seg halvt ihjel etter cacher, og det er akkurat sånn jeg vil ha det på tur i skogen:
Vi hadde det ikke travelt, og pauser er vi glade i, så da ble det en bollepause:
Nairo storkoste seg på tur:
Ikke for varmt og litt vind på toppene gjorde dette perfekt for han. I tillegg var det kjølig og vått der regnet har kommet til i det siste, så han fikk kjølt seg ned nedenfra også.
Noen steder var det lagt ut bruer over små elver, denne var av det finere slaget:
Mot slutten av runden gikk vi forbi Røde kors-hytta, og her var det flere som tok seg en pause:
Derfor tok ikke vi oss pause der, men fortsatte til de siste cachene. Underveis fant vi oss et fint og ensomt sted å sette oss ned litt igjen, og jeg forsøkte på nok et familiebilde:
“Guttungen” vil ikke være med på bilde! :p
Vi startet med cache nummer 14 i trailen, dermed var denne utsikten over Fredrikstad noe av det siste vi så på turen:
Nå blir bildet ganske lite i bloggen, men langt baki der, og nesten på midten av bildet, kan dere se Fredrikstadbrua. Vi hadde heller ikke problemer med å se pipene på Borregaard i Sarpsborg, og hadde vi hatt med oss kikkert, kunne vi sikkert ha sett Høiås-masta i Halden også.
27 funn på ca 9 kilometer med nydelig og variert natur, en kjempefin runde! Og værvarselet holdt det det lovet, vi fikk regn først på vei hjem igjen 😀
Del dette på:
-
Runde i Torsnes
Den første dagen i mai, fridag, fint vær uten temperaturer over 20 grader var meldt, hva gjør man? Jo, jeg fikk med meg Eileif og Nairo på cachetur. Ikke at sistnevnte måtte overtales, og førstnevnte var ganske lett å få med, han også 🙂
Jeg har lenge hatt lyst til å gå Raymonds runde Dragontangen i Torsnes (Fredrikstad), og siden litt av den runden går langs hav og Eileif er veldig glad i hav (jeg og, altså), dro vi dit. Tok to cacher på vei dit, og så parkerte vi bilen og la i vei.
Den følelsen når man går i nydelig skogsterreng og så åpner det seg der fremme og man ser havet, den følelsen altså!
Hav og strand:
Det finnes verre utsikter enn denne altså:
Eileif og Nairo måtte sjekke ut denne brygga:
Sjelefred og batterilading til tusen:
Noen som kan fortelle hvorfor denne steinen ser ut som den gjør?
Det var flere lignende steiner i området.
Et siste glimt tilbake mot havet før turen gikk videre inn i skogen:
Alle cachene ble funnet uten problemer, og vi fant også to andre cacher på vei hjemover. Dermed endte vi på 21 funn i dag, en god start på mai!
Del dette på:
-
En runde i skog og ved hav
Skal jeg få med meg Eileif på cachetur, må det ikke være altfor mange cacher, det bør ikke inneholde bushing, og turen bør helst gå langs mange vann eller ved havet. I dag fikk jeg til den nesten perfekte utgaven av en sånn cachetur, nemlig på Torsø i Fredrikstad. 20 cacher langs svaberg og på sti, og stort sett greit å gå hele veien. Deilig! Det er nå “min” sommer starter, og jeg håper hele høsten blir full av klare dager med oppholdsvær, så vi kan få gått masse turer.
Et lovende glimt av hav:
Og så kom den vakre utsikten:
Vakre mannen min <3
Og en obligatorisk selfie:
Vi er gode på å ta pauser underveis. Ikke nødvendigvis fordi vi trenger pause, men fordi det er godt å sette seg ned og nyte inntrykkene og utsikten.
Det regnet da vi dro hjemmefra, og vi hadde noen dramatiske skyer over oss da vi gikk tur også:
Men ikke en eneste regndråpe kom på hele turen, det var bare nydelig hele veien!
Jeg er ikke spesielt romantisk av meg, men av og til slår jeg på stortromma:
Awww :p
Den ene klatrecachen på turen kunne jeg fint tatt selv, men Eileif tok jobben. Bildet kaller jeg “klatrer i motlys” 😉
Nå nærmet vi oss den siste cachen ved vannet, og jeg ville gjerne spise før vi forlot den fine utsikten. Det blåste litt surt, men allikevel var det helt nydelig å bare sitte:
Nairo fikk litt våtfôr, og så ville han selvsagt ha purke, han også:
“Hva er det du sier, mamma? Påstår du at jeg tigger???”:
Selvsagt fikk han purke 😉
Han likte seg ikke ved havet i dag. Normalt er havet noe som ikke bryr han, men i dag var han stressa og søkte hele tiden innover mot skogen. Jeg aner ikke hvorfor, og det var ikke mulig å få han til å slappe helt av. Men han skal ha stjerne i boka for å forsøke helt selv imens vi lunsjet:
Ikke mye å fortelle om fra turen vekk fra havet og tilbake mot bilen. Men undersiden av trær kan så absolutt være vakre, og dette minnet meg om Aragog (Harry Potter-fans, er dere med?):
En virkelig deilig dag på tur i nydelig vær, herlig terreng og de skjønneste gutta mine som turselskap. Kan ikke bli bedre! <3
Del dette på:
