• Shoppingdag og TVkveld

    14/10/2011 /

    Tidlig i formiddag satt E, Nairo og jeg oss i bilen og satt kursen mot harryland og Nordby. Vi var begynt å gå tom for nødvendige matvarer i fryseren, pluss at vi skulle se etter en del andre ting på Nordby. Vi fant ikke alt vi ville ha der, så en stopp på Stene måtte også til, og med det unnagjort, satt vi kursen mot Gårdsbutiken. Der har de nå 3 for 2 på en type godbiter (bilde kommer lengre ned), de har 20 % avslag på alle hundesenger og tepper, og de har tilbud på en Furminator-kopi. Alle disse tilbudene varer til og med i morgen, så løp og kjøp!

    E fikk tatt seg én kopp kaffe når vi kom hjem, før han måtte dra og hente D. Og siden de da også handlet den vanlige ukeshandlingen, har det kommet mye nye varer inn i huset i dag.

    4 poser med matvarer.

    1 pose med nye cachebokser.

    1 pose fra H&M med nogo attåt i.

    1 pose fra Gårdsbutiken.

     

    Her er godbitposene Gårdsbutiken har 3 for 2 på for øyeblikket. Det finnes, hvis jeg ikke husker feil, 2 smaksvarianter til, kylling og … husker ikke. I tillegg kjøpte vi refill-godbit til den ene leka til Nairo.

    Sto lenge og vurderte om jeg skulle kjøpe en matskål til Nairo, for etter at vi begynte å gi vom i tillegg til tørrfôret, må jeg jo vaske opp matskåla hans hver dag. Og jeg innbilder meg at det er lettere å vaske to skåler annenhver dag enn én skål hver dag. Men så tok jeg meg i det og kjeftet litt på meg selv, for det er jo egentlig bare unødvendig pengebruk å ha to skåler, så jeg kan heller ønske meg ny skål til jul 🙂 Og egentlig har vi fler skåler allerede, så det går vel helt ærlig sagt mer på at jeg har lyst på en fin skål til han istedenfor de vi har i metall og reserveskåla i plast. Plast er forresten noe herk, bakteriene setter seg så godt i de.

    I tillegg vil jeg, mens jeg husker det, fortelle at vår finspiste hund har fått tilbake mye av appetitten. Det er jo lenge siden jeg spurte om tips fra dere om hva vi kunne gjøre for å få han til å spise mer, og det vi har endt opp på nå, er at han får ett måltid hver dag. Han får hovedsaklig tørrfôr (fremdeles valpefôr, som det er mer fett i), men han får ikke full posjon av det, vi har som nevnt i litt vom. Og på de 4 ukene som har gått siden vi startet med dette, har han gått opp 600 gr! Kjempefornøyd!

    I H&M-posen lå det manuelle lamineringsark, pluss vottevanter. Eller heter det vantevotter? Ikke vet jeg. Det jeg vet, er at hverken E eller jeg har noe praktisk å ha på hendene når vi går tur eller er på cachejakt. Av vanter/hansker har jeg enten sånne som er for pene, eller sånne man ikke klarer å gjøre noe i. Og når E fant disse i dag, skulle de så absolutt bli med hjem.

    Pulsvanter med vott som kan enten være over fingrene eller kneppes fast oppe på håndbaken. Strikkede vanter pleier ikke å være så varme, men disse er foret og virket veldig gode. Og skulle de ikke være det, kostet de såpass lite at det ikke var mange bortkastede kronene.

    Nå i kveld er det TVkveld som vanlig. Normalt er fredager en gigantisk TVkveld, med Idol, Nytt på nytt for min kjære (jeg styrer unna), Idol igjen, og så Senkveld. Men jeg synes Idol er lite engasjerende så langt i år, og valgte derfor å blogge istedenfor. Men Senkveld skal jeg se!

    I går fikk jeg lagt på granbar på 4 av rosene mine, planen er å få tatt de siste 3 i morgen. Har allerede lagt på en del jord på de, så de minusgradene vi har hatt skal de ha tålt bra (-5 i morges). Klematisen må nå klippes ned og kastes, og så fikk jeg noen blomsterløk av mamma som må graves ned før telen setter seg. Når dette er gjort, tror jeg alt av hagearbeid er over for i år.

    Håper dere alle har en strålende fredagskveld, og kos dere masse i helgen! Jeg har ikke glemt at jeg skal legge ut et innlegg om resultatene av turklærtipsene dere har gitt meg, det tar bare litt tid 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Kjeøya

    11/10/2011 /

    I helgen planla jeg jo at vi skulle gå til Skårefjell i dag, siden det var meldt så fint vær. Men siden vi tok den turen om søndag, måtte vi jo finne et annet sted i dag, for å få utnyttet finværet. Så i formiddag dro vi først nedom by’n en tur, og så satt vi kursen mot hytta for å få stengt av vannet for vinteren. Og så dro vi til Kjeøya. Det er en skam for meg at jeg ikke har vært her tidligere, bortsett fra på Pina, for det er jo egentlig ganske kort vei fra hytta. Men en gang må være den første for alt, og når det ligger to cacher der, var vi ikke vanskelige å be.

    Cachene heter Sponviken Fortet #1 og Sponviken Fortet #2, og ligger en ganske kort spasertur fra Vertshuset i Sponvika. E gikk med Nairo, og selv om langlina var med, droppet han å bruke den, siden det er ganske smale stier og veldig mye trær for Nairo å gå rundt.

    Jeg gikk med kameraet og GPS’en, og det tok ikke lang tid før vi kom frem til dette området. Det er altså #2-cachen, og her gikk det skyteskår på kryss og tvers.

    Anleggene her på Kjeøya ble iflg cachesidene brukt både mot Karl XII og under andre verdenskrig, og det er veldig moro at sånt fremdeles er der og ikke gror helt igjen.

    Her er det også god utsikt til den nye Svinesundsbrua, og været kunne ikke vært mer på vår side, bortsett fra at det blåste litt her i høyden. Det er jo nesten åpent rett ut til havet i motsatt retning.

    Vi gikk tilbake inn i skogen igjen for å finne stien til den andre cachen. Leste på cachesidene at flere har prøvd å gå direkte mellom cachene, men det har gitt de litt av noen klatreturer, så da valgte vi den trygge fremgangsmåten for en gangs skyld. Midt inne i skogen kom vi over dette lille tjernet, og ble raskt enige om at det er her Nøkken bor. Når vi på tilbakeveien ikke fant igjen tjernet, ble vi helt sikre 😉

    Nairo inspiserte anleggene, og det var litt festlig å se disse to små trærne som hadde plantet seg midt i gangen 🙂

    Utsikten ved denne cachen var også upåklagelig, av to grunner. Helt nede ved cachen kunne vi se ut gjennom dette lille vinduet, men hvis vi klatret litt opp, hadde vi denne utsikten:

    Vi står på norsk side, har Sverige til venstre, og helt ytterst der ser vi Hvaler og øya Skjærhalden ligger på. Det blåste som sagt ganske bra her, men det skal det liksom gjøre ved åpent hav.

    Disse to cachene anbefales til alle som tar turen forbi. Det tar ikke lang tid, og de er absolutt mer interessante enn mange av de andre cachene som ligger i nærheten av E6. Nydelig natur, fine skogsstier (litt bløtt så sent på året, men ikke noe gode turstøvler ikke tåler) og fantastisk utsikt i historiske omgivelser.

    {minsignatur}

    read more

  • Skårefjell utkikkstårn

    09/10/2011 /

    I morges sjekket jeg værvarselet for kommende tirsdag, og siden det er meldt strålende sol, sa jeg til E at jeg da har lyst til å gå til Skårefjell utkikkstårn. Han svarer: Vi skal ikke dra dit i dag da? Og siden jeg jobber hardt for å bli litt mer spontan, ble det til at vi tok turen i dag.

    Det er fler veier man kan gå for å komme dit, og vi valgte den korteste, den som går fra innerst i Klepperkroken. Turen er ca 2,5 km hver vei, og selvsagt med en del stigning. Iflg cachesiden (for selvsagt er det en cache på Skårefjell 😉 ) ligger parkeringsplassen på 127 moh, mens tårnet ligger på 227.

    Små varder var det mange av den første delen av veien. Noen av de var blåmerket, andre var bare bygget for moro skyld. Vi la selvsagt på en stein 🙂

    Terrenget var varierende hele veien. Tørre skogsstier, små bekker, gjørmete hull og noen områder med stein. På bildet til høyre her skulle jeg egentlig knipse bilde av en liten bekk med en bro over, men Nairo bestemte seg for å sabotere det 😉

    Etter et lite parti med litt stigning, sa kroppen min ifra at vi skulle ha en pause. Og pause ble det. Nairo benyttet muligheten til å hoppe rundt i lyngen og E justerte ryggsekken så den ikke skulle gnage.

    Etter nøyaktig en time med gåing kom vi frem til tårnet og tilhørende gapahuk. Synes det er utrolig bra at det finnes ildsjeler som setter opp sånne ting rundt om kring, sånn at vi andre har et mål for turen.

    Cachen ble fort lokalisert og logget kl. 1250, og så satt vi oss ned for litt varmt å drikke og en sjokoladebit. Nairo fikk egen kjeks, noe han egentlig ikke var spesielt fornøyd med. Men etter litt overtalelse fikk han spist den også.

    Høydeskrekk har vi jo begge to, men vi prøver jo alltid å komme oss opp i sånne tårn. E dristet seg opp til nest øverste avsats, du kan se at han klamrer seg fast 😉

    Hadde det ikke vært for at man til enhver tid kan se rett ned, også gjennom gulvene i tårnet, hadde det nok vært lettere å komme seg helt opp. Men for meg er det ihvertfall det å se ned som er problemet når jeg er høyt oppe.

    Men jeg skulle jo opp jeg også, og selv om utsikten ikke var den beste jeg har sett fra slike tårn, tror jeg vi nesten kunne se til Sverige. Er ihvertfall rimelig sikker på at jeg så Nexanstårnet der oppe fra.

    Ser dere meg der oppe på nest øverste avsats? 😉

    Mens vi var der, kom det først to joggere fra samme side som vi hadde gått opp. Det sier litt om kondisnivået vårt, da vi var rimelig slitne når vi kom frem, mens de bare jogget videre. I tillegg kom det to turgåere til, om de var cachere i tillegg vet jeg ikke.

    Nairo ble ihvertfall ganske så utålmodig etter hvert, men sånn er det vel med disse barna. Møkkete var han også, siden det å gå rundt et gjørmehull er totalt fremmed for han. Her går vi rett gjennom, uansett 😉

    Etter en god pause ruslet vi tilbake til bilen, og brukte bare 35 minutter på veien ned. 2 minutter etter at vi satt oss i bilen begynte det å regne, så at vi var heldige med været, selv om det var grått hele veien, er det ingen tvil om.

    Totalt brukte vi ca 3 1/2 time fra vi dro hjemmefra og til vi var hjemme igjen, en ordentlig god søndagstur som vi ikke angrer på. Det ble mye mindre gåing på turen i går enn hva vi hadde forventet, så det var godt å bevege skikkelig på seg, selv om ihvertfall jeg er rimelig sliten nå. Og Nairo har sovet godt mesteparten av tiden siden vi kom hjem, så jeg tror nok han er sliten også 🙂

    Så får vi bare se om jeg finner et annet sted vi kan gå til i finværet på tirsdag 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Tur til Färgelanda

    09/10/2011 /

    Dagene etter bursdagen min har gått unna fortere enn jeg har klart å si overbuljongterningpakkmesterassistent. Jeg jobber med å søke på jobber (for det er en jobb i seg selv), jeg styrer her hjemme, og om fredag var E og jeg og så Riverdance i Brygga kulturhus. Jeg tror jeg har sett alle forestillingene av Riverdance og Lord of the Dance i Oslo Spektrum og Oslo konserthus de senere årene, og det var ordentlig deilig å slippe å dra helt inn dit om fredag. Det ble jo naturlig nok en mindre oppsetning her i by’n, men det gjorde ingenting. Med plasser nesten midt foran scenen på 2. rad hadde vi strålende utsikt, og ved to anledninger hadde jeg en danser 20 cm til venstre for meg. Fabelaktig forestilling, jeg går aldri lei 🙂

    Teoretisk sett har vi fremdeles muligheten til å nå 200 cachefunn i år også, sånn at vi når totalt 400. Og i går dro vi ut for å komme nærmere det målet. Turen gikk nedover mot Färgelanda i Sverige.

    Vi startet med Järbo kyrka, en nydelig liten steinkirke.

    Jeg ble spesielt fascinert av at kirken hadde vinduer i nesten alle fasonger, en morsom liten detalj.

    Som vanlig blir det gjerne til at E leter etter cachen mens jeg går rundt kirken og titter når vi er på jakt etter kirkecacher. Jeg anser ikke meg selv for å være personlig kristen, men det er uansett noe spesielt vakkert med kirker generelt sett.

    Vinnsäter Hembygdsgård var neste stopp, og her var det veldig moro å se taket på bygningene. Kan ikke huske jeg har sett sånt før!

    Cachen ble greit funnet, og vi var så absolutt fornøyde med starten på dagen.

    Cachen Karl XII:s väg hadde vi spesielt lyst til å finne, siden denne veien også går forbi her i traktene vi bor. Men selv om vi tittet både høyt og lavt, var ikke denne cachen å finne noe som helst sted. Vi er ikke glad i å logge DNF’er, men må vi, så må vi.

    Välkommen till Färgelanda # Nord ble så logget enkelt og greit, før vi dro videre til Gamla Stenbron.

    Her var det absolutt ingen steinbro igjen i det hele tatt, men det var jo tydelig at det hadde vært en der. Cachen ble uansett funnet og logget. Moro å bli tatt litt vekk fra nåværende hovedveier for å se hvor veiene har gått tidligere!

    Neste stopp var Ragnerudsbadet. Nå kunne jeg sagt at E her har strake veien for å ta seg en dukkert, men det ville være å lyve 😉 Han har nok heller en cache i sikte, og etter litt leting fant vi den også.

    Tittet oss litt rundt på området, og selv om det ikke var stort, var det utrolig vakkert, og vi kan godt se for oss at det er fullt av mennesker her på sommeren. Bare se på bildet under her:

    Vi dro videre til Kroppefjäll # Vägminne, en grei cache. Men hvorfor det finnes et veiminne midt ute i ingenmannsland, fant vi aldri ut.

    Genevi og Högsäter kyrka ble også funnet greit.

    Tingskullens gravfält var neste stopp. En enkel og grei cache, men gravfeltet var ikke spesielt spennende. Nairo var fornøyd med å få strekke litt på beina ihvertfall. Han er mindre og mindre redd på nye plasser, og det er ordentlig godt å se!

    Färgelanda TB-Hotell var en enkel sak uten en eneste TB eller Coin. Ödeborgs Kyrka var også grei, men her glemte jeg å ta bilder dessverre. Ödeborgsfjället # 2 og Ödeborgsfjället # 3 krevde litt leting, men ellers greie cacher langs en stille skogsvei. Mobrundan #1 måtte vi lete lenge etter, men under mose skal man finne 🙂

    Hällristningen var også en enkel cache, men vi så ikke en eneste helleristning. På Lelången # 8 – Bratteforsfallet måtte vi logge en DNF, vi ga opp og lete når vi oppdaget at en mann sto og glante veldig på oss. Ödeborgsfjället # 5 og Ödeborgsfjället # 6 var også greie cacher, mens Välkommen till Färgelanda # Öst var en god drive-in. Gamla vägen var ved en nydelig liten bro over en liten elv, og på Blanketorpet følte vi at vi gikk inn i noens hage, men dette var vel også en type bygdegård, som de har så mange av i Sverige.

    Ekarna vid Assarebyn gledet jeg meg til, for det er få ting som er så majestetisk som store, gamle eiketrær. Men jeg ble skuffet. Eiken på bildet var den eneste riktig store, resten var da store nok de også, men ikke av en imponerende dimensjon.

    Men det som alltid fascinerer meg med eiketrær, er at de som regel er hule, og denne var ikke noe unntak. Er det normal oppførsel for en eik å bli hul når den blir gammel, eller er det da noe galt med de?

    Lots hustru og Färgelanda Kyrka ble også funnet greit, og jeg glemte nok en gang å ta ut kameraet ved denne kirken.

    Siste stopp for dagen var Dungen. Her bor cacheeieren like ved cachen, men siden det var to hus i nærheten, visste jeg ikke hvilken vei jeg skulle vinke. I tillegg har cacheeieren en bobil med registreringsskilt med sitt cachenavn på, og bobilen er selvsagt en TB 🙂

    Med 24 funn og kun 2 DNF sa vi oss fornøyde og satte kursen hjemover. Lørdagskvelden ble tilbragt i sofaen med Skal vi danse på tv’n, og med vissheten om at vi nå bare mangler 55 cacher for å nå målet vårt. Fremdeles mulig å klare det, men da bør det gjøres før snøen kommer.

    {minsignatur}

    read more

  • Dag 32 – En ferie du vil på igjen

    24/09/2011 /

    Oi, og jeg som så sjeldent er på ferie…men noen favoritter har jeg jo:

    Haugesund:
    Vil alltid tilbake til Haugesund. Gode venner, shoppingrunder i Haraldsgate, på Markedet og på Amanda. Kjøretur til Karmøy, Avaldsnes og Ryvarden. Havet tilgjengelig nesten hvor du er. Og går alt etter planen, blir det Haugesundtur neste sommer.

    York:
    I forbindelse med studier, var jeg i York i januar 1997. Vil veldig gjerne tilbake dit for å ha tid til å se mer. Fler besøk i The Minster, gå rundt på bymuren, rusle gjennom The Shambles og spise lunch på pub.

    Geocaching:
    Jeg vil alltid på geocachingferie, men da selvsagt til steder jeg ikke har vært før. Teller det da som en ferie jeg vil på igjen?

    Men mest av alt:
    Hytta:
    Jeg vil på ferie på hytta igjen. Sene sommerkvelder på terassen, mens man hører på festlige lag på hyttene rundt omkring. Varme sommerdager med måkeskrik og plasking i vannkanten. Turer i terreng jeg er lommekjent i. Fikse småting som må gjøres, men som egentlig ikke haster.

    {minsignatur}

    read more
    Comments Off on Dag 32 – En ferie du vil på igjen

  • Ut på landeveien

    24/09/2011 /

    Litt etter klokka 8 i morges la vi i vei, med Hundelivsmessen på Hellerudsletta som mål. Selvsagt skulle vi ta noen cacher underveis, så første stopp ble Rygge TB Hotel – Es-Ja #75. Greit funn like ved Rygge flyplass, og den ble logget kl. 0905.

    Neste stopp var Storebaug TB Hotel, men her fant vi ingen cache, uansett hvor mye vi tittet. Jaja, DNF’er må man regne med. Så stoppet vi på Bug Motel – Østfold, Kjom #17, og det var også et greit funn rett under E6 som ble logget kl. 0945. Dette er ved Mosseporten Shoppingsenter, og siden vi ikke hadde spist før vi dro, var det greit å gå innom her og kjøpe et par baguetter og litt smøreost.

    Kjørte så strake veien nordover, og stoppet ikke før Olavsgård hotell og cachen Driving home for Christmas, som også var et greit funn. Logget denne kl. 1105, og kjørte så bort til messen.

    Sist vi var her, var for ca 3 år siden, da det var Dogs4All her. Denne gangen må vi innrømme at vi ble litt skuffet, for det var lite folk og ikke mange kjempeinteressante boder. Og veldig lite messetilbud kombinert med at de som solgte skoene jeg har lyst på ikke hadde tatt med seg sommerskoene, gjorde at veldig lite ble shoppet. Faktisk var en nøkkelring med Finsk Lapphund på det eneste vi shoppet, men vi kom hjem med en del prøvemateriale på fôr og godbiter, en liten godbit-/fôr-dunk i blikk, reflekser og godbitpose. I tillegg hørte vi på et 30 minutters foredrag av en dyretolk fra Sigra, noe jeg synes er litt interessant, mens E ikke har tro på slikt i det hele tatt.

    Var utom og luftet Nairo med jevne mellomrom, og den ene gangen tok vi han med ned mot inngangsdøra. Han klarte seg rimelig bra, men det var noen nervøse perioder som jeg prøvde å få han til å avreagere på ved å bare stå stille. Og det hjalp!

    Tror uansett at vi dropper Hundelivsmessen heretter, og heller drar på Dogs4All når vi har mulighet. Føler det gir mer utbytte og at man kanskje kan finne noe på tilbud.

    Litt etter kl. 14 dro vi derfra, og la kursen om noen cacher til. Barley Oslo ble lett funnet og logget kl. 1425, og den siste, Bølereika, ble funnet kl. 1435. En stor eik som antas å være ca 900 år gammel, den er hul, og en absolutt severdighet!

    Vel hjemme har ettermiddagen blitt brukt på å oppdatere seg på de vanlige nettstedene, og straks overtar sofaen og Skal vi danse. Vi har også vært nødt til å innse at det begynner å bli kaldt, så vi fyrer i ovnen for første gang denne sesongen…

    God lørdagskveld til dere alle!

    {minsignatur}

    read more

  • Regnbue, FTF og potetgull

    06/09/2011 /

    Og hva har så disse tingene med hverandre å gjøre? Tenker du sikkert når du leser overskriften. Vel, egentlig ingenting, bortsett fra at alle tre tingene kan oppleves i løpet av én dag 🙂

    I morges tikket det inn en mail om at en ny cache var publisert. Den var riktignok nesten helt nede i sentrum (men bare nesten), men den var på “vår” side av by’n. Mens vi diskuterte om vi skulle prøve oss på FTF (First To Find for dere uinvidde), om vi skulle ta fler cacher i samme slengen og om vi skulle kjøpe lister til hytta (noe vi ikke fikk gjort i går pga regnværet), dukket regnbuen opp rett på utsiden her. Jeg rakk knapt å hente kameraet og ta bilde av den før den forsvant igjen, så jeg rakk ihvertfall ikke å springe over jordet og lete etter gullkista. Jaja, bedre lykke neste gang.

    Men vi bestemte oss for å ta noen cacher, og fikk lagt inn den nye cachen pluss 4 til, og avgårde dro vi. Utifra beskrivelsen på cachesiden, visste jeg at GC33M9T Store Holm Skanse skulle befinne seg inne i skogen fra et hus jeg vet hvor er, så det var bare å kjøre i den retningen, parkere og tusle i vei.

    Som de fleste andre steder i landet regner det i bøtter og spann her også om dagen, og det merket vi fort. Den lille stunden vi fulgte en “vei”, kunne vi like godt ha fulgt en elv, for vannet rant i strie strømmer, og det ble selvsagt deretter gjørmete. Kunne godt trengt traktoren over her da altså!

    Etter å ha tråkket oss gjennom leire, vann, buskas og trær, kom vi da opp til skansen til slutt. Utsikten var det ikke noe å si på, men vi så ikke helt hjem da 😉

    For en stund siden leste både E og jeg en bok som handlet om krigen i disse traktene i 1658 (Generalens tapte ære av Tom Aardahl), og jeg kunne godt forestille meg at de satt i denne skansen og passet på.

    Moro å se at slike ting fremdeles eksisterer, men jeg skal ikke banne på at denne skansen er fra den tidsepoken altså, for jeg har egentlig ikke peiling. Men uansett hvor gammel den er, så blir jeg glad når noen vet om de og vil vise de bort til andre.

    På toppen av det hele ble dette en FTF for oss, noe vi ikke hadde ventet i det hele tatt siden det tross alt var noen timer siden cachen ble publisert da vi logget den kl. 1220. Yay! 🙂

    Så dro vi videre og logget GC1X7XD Templum apud quinque mare kl. 1250. Denne cachen har vært deaktivert i lengre tid, men har nå fått ny plassering.

    Neste stopp var GC2ZXAV Ormtjernhytta – Hytter i Halden #2. Jeg tror ikke jeg har vært her siden et vennepar holdt bryllupsfeiringen sin her, og det er jaggu 10 år siden. Men at det er fint her er det ingen tvil om, og bildet til venstre er utsikten fra cachen, som ble logget kl. 1325.

    Nairo var selvsagt med i langline, og han har storkost seg i hele dag. Jeg tror aldri jeg har sett en hund være så glad for å få springe i skogen som han er, og selv om det fremdeles er en utfordring med langline i skogen, er det verdt hvert eneste sekund. Hopp og sprett og tjo og hei og beina til alle kanter mens han springer så fort han bare klarer nesten, det er gøy det!

    Her ser dere også selve Ormtjernhytta, og at den ligger idyllisk til er det ingen tvil om.

    Jeg har aldri badet her, så jeg vet ikke om det blir noe særlig temperatur på sommerstid, men jeg vil tro det. Problemet er vel bare at det er fullt av øyenstikkere..grøss!

    På vei tilbake til bilen følger vi en grusvei, og alt regnet har laget noen små bekker på hver side av veien. Plutselig stopper E opp og går noen skritt tilbake, og forteller meg at her er det u-kantareller. Oversatt til undervannskantareller. Nå var det veldig vanskelig å få tatt et skikkelig bilde som viser at de faktisk står under vann, men ser dere nøye etter, kan dere se vannoverflaten rundt den brune kvisten som stikker opp.

    På dette tidspunktet sa kroppen min i fra at den ikke orket noe særlig mer gåing, så den siste cachen droppet vi. Men det var en til som det ikke var langt å gå til, og det var GC2WBFH H2O, og den ble logget kl. 1355. Totalt 4 cacher logget, og dermed 4 cacher nærmere målet, som jeg forsåvidt ikke lenger tror at vi kommer til å nå.

    E ville innom Rema en tur, for selv om det ikke er lørdag, var han veldig lysten på noe godt. Og jeg sier jo ikke nei til det 😉 Han og D snakket her om dagen om at den gode, gamle potetgullposen var tilbake, og jeg fikk litt ekstra hjertebank og masse gode minner når jeg så denne posen. Snålt at en potetgullpose skal gjøre sånt med en gitt 😉

    Den, pluss litt andre ting, ble med oss hjem, og nå i kveld har vi kost oss med potetgull og dip. På en tirsdag. Men ikke si det til noen nå da 😉

    Og mens høststormen river i utemøblene og regnet pøser ned, skal jeg nå tilbringe den neste timen med å lese dagens innlegg fra bloggene jeg følger mens stearinlyset, som forøvrig er “rest” fra bryllupet, blafrer ved siden av meg. God kveld, alle sammen!

    {minsignatur}

    read more

  • Dag 14 – Noe du gleder deg til, og hvorfor

    06/09/2011 /

    Jeg gleder meg til hytta er ferdig og klar til bruk. Før vannskaden inntraff var jeg veldig klar for å være der ute igjen, men den muligheten ble jo effektivt stoppet. Nå savner jeg å være der ute, uansett om det er varm sommer med hylende barn i vannkanten, skrikende måker i lufta, og lyden av fester, trekkspill og musikkanlegg sent på kvelden, eller om det er vinter med isdekket hav, snø på taket og kalde vinder inn fjorden. Jeg savner det å være lommekjent, å vite hvor lang tid en tur tar, og jeg savner havet.

    Jeg gleder meg til hver eneste cachetur. Uansett om det er å plukke noen få mens vi skal andre ting, eller om det er å planlegge en dagstur, så gleder jeg meg. Jeg gleder meg mer til cachene ute i skog og mark enn jeg gleder meg til bynære cacher hvor man hele tiden må følge med på om noen ser oss, men det å finne en boks, se en ny plass, lære noe om et nytt sted, et krigshistorisk område eller andre gamle ting, gjør at jeg alltid gleder meg.

    Og så gleder jeg meg til vi får dratt til Nordens Ark igjen. Nå har vi ikke vært der siden april i fjor, og jeg savner det å gå rundt og titte på dyrene, studere ulvene og rett og slett bare slappe av. Det er få steder jeg koser meg like mye som jeg gjør der, og med tanke på det viktige arbeidet de gjør, skulle jeg ønske jeg kunne støtte de med mye mer enn jeg har mulighet til.

    {minsignatur}

    read more

  • Hyttefremgang og litt geocaching

    01/09/2011 /

    Om fredag var mamma, E og jeg ute og tittet etter tepper og linoleum til hytta. Vi var innom to butikker og ble egentlig enige om alt vi skulle ha til alle rom bortsett fra til soverommet. Om mandag gikk jeg tilbake til en av butikkene for å bestille, og jaggu hadde de en rest av et teppe som blir bra på hytta.

    På tirsdag fikk jeg telefon fra butikken om at alt var kommet. Snakk om rask levering! Jeg fikk ringt en kompis av mamma som har bil med hengerfeste og en henger, og ble enige om å møtes på utsiden av butikken i går. Som tenkt, så gjort, og vi fikk stablet alt ut på hengeren og kjørt ut på hytta.

    I tillegg til at mamma møtte oss der ute, så møtte også disse to skapningene oss. Ser dere de? Et rådyr nesten rett over soluret og et like til høyre for flaggstangen. Trykk på bildet for å få en større versjon.

    Jeg matet fuglene da jeg bodde på hytta, og fikk selvsagt mange andre dyr på besøk også. Mus, ekorn og rådyr. Veldig gøy å se at rådyrene er der ute ennå.

    Det var et sabla slit å bære rullene opp fra parkeringsplassen. Hvor mange høydemeter det er aner jeg ikke, men fra parkeringsplassen går det et par trappetrinn til neste nivå, så 5 trappetrinn til et nytt platå, så en haug med trapper opp til kjellernivået, og til sist en bråta med trapper til opp til hyttenivået.

    Den tykkeste rullen med teppet til den største delen av stua veier sikkert 800 kg, og det kjenner selvsagt både ryggen og skuldrene mine i dag. Men det er verdt det, for det er en utrolig deilig følelse å vite at alt av belegg er på plass i hytta! Jeg vet at det er mye jobb igjen altså, men nå har vi et tett gulv hvor alt er isolert, vi har tepper og linoleum, og vi ser absolutt enden av tunnellen!

    Vi dro ut på hytta igjen i dag for å rulle ut et par ruller, slik at de får rettet seg ut litt. Til høyre her ser dere soveromsteppet nøyaktig der det skal ligge, men det er jo litt stort, så det skal selvsagt kappes til. Teppet er ikke fullt så blått som det ser ut som om det er, det er lys eller mellomgrått.

    Og til venstre her ser dere linoleumen som skal ligge på vaskerommet. Det går i beige toner, egentlig ganske anonymt.

    Nairo var selvsagt med oss i dag, og han ble nok litt bekymret for at vi skulle dra fra han, så han stilte seg opp på bakbeina og vinket febrilsk for å få oppmerksomhet 🙂

    Før vi dro ut på hytta hadde vi funnet cachen Velkommen til Isebakke, og når vi dro fra hytta fant vi Solgløtt. Kjørte så over den gamle Svinesundbrua, og når jeg først hadde med meg kameraet, måtte jeg bare ut og knipse litt.

    Her ser dere husene på Gamle Svinesund på svensk side, pluss den nye Svinesundbrua i bakgrunnen. I tillegg ser dere et gigantisk containerskip på vei inn mot Halden.

    Og til høyre ser dere fjorden inn mot Halden. Klokka var vel litt over 10 på formiddagen, og tåka lå fremdeles tung over fjorden. Det var mer magisk der enn jeg klarer å få frem på bildet!

    En kjapp tur innom Svinesund shopping for å handle litt, spise frokost og logge cachen I grenseland, før vi dro for å finne cachen Gamla Dynekilsvägen. Ingen av oss har stoppet her noen gang, vi har bare kjørt forbi, og lite visste vi om hva vi har gått glipp av.

    Det første vi møtte på turen var denne lille karen (eller jenta, vanskelig å si). Vi så han bare i sammenrullet tilstand, så det er vanskelig å si hvor stor han var, men jeg gjør en halvkvalifisert gjetting på ca 10 cm. Et under at vi ikke tråkket på han!

    Dette var veien vi gikk på, og du kan vel egentlig kalle den for den aller første E6. Men forskjellen på denne veien og dagens E6, er stillheten. For det var helt stille! Det eneste vi hørte, var måkeskrik og noen andre fugler. Sola skinte, det var blikkstille på vannet og sola skinte fra skyfri himmel. Ordentlig balsam for sjelen, selv om vi sikkert brukte dobbelt så lang tid på å gå som vi ellers ville gjort, siden min rygg (og dermed mine bein) ikke fungerer helt optimalt etter bæringen.

    Se så idyllisk! Håper vi får uendelig av disse vakre høstdagene i år, jeg bryr meg ikke noe om at gradestokken ikke viser mer enn 15 grader midt på dagen så lenge det er sol og vindstille.

    Cachen ble funnet og logget, og når vi så kom oss tilbake til bilen, satt vi kursen innom Gårdsbutiken en tur. Det som skulle bli en liten tur innom resulterte som vanlig i et par timer med skravling 🙂 Nairo fikk hilse på et par mennesker, og for første gang gikk han rett bort uten noen form for redsel. Det varmet hjertet mitt!

    Til mandag blir det forhåpentligvis shopping av gulvlister til ihvertfall et par-tre rom, og planen er å dra rett ut og få ferdig et par rom. Siden det er veldig mange ting der ute ennå, blir det litt logistikk for å finne ut hvilke rom som bør tas først for å slippe å flytte alle disse tingene frem og tilbake. Men jeg kjenner nå at jeg godt kan bære masse frem og tilbake, siden vi snart er i mål 🙂

    Ønsker dere alle velkommen inn i høstmånedene, håper dere får mange koselige dager med sol, skyfri himmel, pledd og tente stearinlys!

    {minsignatur}

    read more

  • En overflod av tanker

    25/08/2011 /

    I dag har vært en dag full av tankevirksomhet, og jeg kjenner jeg er dønn sliten. Noen sånne dager blir det bare, satser på en stille helg 🙂

    Dagen startet med at vi kjørte D hjem, så han fikk satt fra seg noe småtterier før han skulle på skolen. Han har jo blitt ungdomsskolegutt nå, rart å tenke på at det er 25 år siden jeg var i samme situasjon selv. Hmmm…glem det, jeg er ikke så gammel at det kan være 25 år siden jeg begynte på ungdomsskolen.

    Vi hadde avtalt å møte mamma litt senere på formiddagen, så for å slå ihjel litt tid, dro E, Nairo og jeg på cache”tur” i egen by. Det er ikke ofte vi gjør siden det ikke er så fryktelig mange cacher vi ikke har funnet her, men det var veldig deilig å kjøre på kjente trakter. Den første fant vi klokka 0810, og den siste logget vi klokka 1010, og på de to timene fant vi 7 bokser av ymse størrelse og utforming: Birch Road, Brekkerød, Aasekjær, Det tapte symbolet – Augustaborgveien, Berg Bygdetun, Enerhaugen bru og Bondebakken. Vi tittet også etter Sophie Poisonmurder #4 og fant cachen, men fant ikke veien til riktig side av gjerdet, og da var klokka såpass at det var greit å møte mamma.

    Sistnevnte cache ligger i tilknytning til Os kirkegård i sentrum av Halden, og da vi gikk fra parkeringsplassen, ble vi oppmerksomme på en ny grav. Våre antagelser i at det var graven til Elisabeth som ble drept på Utøya 22.7. var korrekte, og det var en tårevåt opplevelse å se graven, alle kransene og bukettene og alle de vakre og såre ordene. Terrorangrepene føles fremdeles så meningsløse og jeg blir nummen i kroppen av bare å tenke på tragedien.

    Vi dro så og hentet mamma, og målet for dagen var å finne ting å legge på gulvplatene på hytta. E er jo ferdig med å legge plater, så nå er det mammas og min jobb å finne linoleum og vegg til vegg-tepper. Noen vil sikkert argumentere mot å ha vegg til vegg-tepper når vi har hund, men jeg bodde i 5 år på hytta med hund og teppe, og det går fint. Mitt argument for å ha tepper er at det er åpen kjeller under hytta og dermed gulvkaldt til tross for isolasjon.

    Vi startet i en butikk og fant der både teppe til stua og linoleum til kjøkkenet og “badet”. Men det er jo ikke noe vits i å kaste seg over det første man finner i tilfelle man finner noe annet som kanskje er like bra eller bedre og kanskje også billigere. Så vi stakk innom en butikk til, og fant der samme teppe til stua til en lavere pris. Da var hodet mitt så overbelastet av farger og mønstre og tykkelser og priser at jeg bare streiket og sa at nok er nok. Så til mandag drar jeg og bestiller teppe fra en butikk og linoleum fra en annen butikk.

    Midt oppe i dette husket jeg plutselig at jeg ikke har funnet teppe til soverommet, og da det er det første rommet vi skal legge teppe i, er det vesentlig at jeg finner det til mandag. Lykken blir stor hvis jeg kan finne et resteteppe som passer, for gudene skal vite at dette blir dyrt nok uansett.

    Nå i ettermiddag og kveld har jeg fått roet ned hodet, jeg har fått planlagt og skrevet lister (og da er systematikeren Kjersti glad), og jeg må bare nå finne ut hvordan vi skal få fraktet enorme ruller med tepper og linoleum fra by’n og ut til hytta når den dagen kommer. Jeg kan ikke kjøre med tilhenger, så jeg er egentlig bare glad for at vi ikke har hengerfeste, men det gjør oss totalt avhengig av at noen vil hjelpe til eller at vi betaler for frakt. Det puslespillet får jeg ta når jeg har fått en leveringsdato fra butikkene.

    Nok skravling uten bilder fra meg for i dag, ha en fin kveld alle sammen!

    {minsignatur}

    read more