-
Da er man vel klar da
God morgen!
Så sitter man her og gjør de siste grublerier. Tror fremdeles jeg har kontroll, og kommer antagelig til å tro det helt til vi har kommet til Aremark eller noe, for da er det altfor langt å kjøre hjem og hente det vi da oppdager at vi har glemt. Men det ordner seg uansett, så lenge vi ikke har glemt GPS, mobil eller lommebok, så får man jo kjøpt det meste.
En god kopp te skal nå nytes samtidig som vi pakker siste rest ut i bilen. Skal egentlig bli godt å komme seg avgårde, så får vi se hvor vi ender opp i kveld. Kommer vi oss helt til Kongsvinger tro?
Den nye cachen vår ble funnet i natt, og de skrev ingenting om vanskeligheter eller dårlige hint og/eller koordinater, så da er jeg fornøyd. Bare vi får fikset på festet til den, så blir det ennå bedre.
Vel, da blir det stille fra meg i et par-tre dager, håper dere kommer til å savne meg bittelitt ihvertfall 🙂 Sånn er det når man ikke har laptop, da blir det ikke noe blogging på tur. Men jeg kommer så absolutt sterkere tilbake med antagelig mange og lange innlegg om turen vår.
Kos dere!
{minsignatur}Del dette på:
-
Pust ut og senk skuldrene
Jeg er flink til å planlegge, men jeg er på ingen måte flink til å la være å stresse. Så nå skal jeg bruke resten av kvelden på å puste ut og senke skuldrene. For jeg prøver å si til meg selv at jeg nå har alt under kontroll, bare jeg husker på å fylle varmt vann i termosene i kveld, fylle kaldt vann i vanndunkene i morgen, husker å pakke ned alt av mat som skal ha det kaldt og husker på alt av toalettsaker. Da burde jeg være i mål, og derfor har jeg altså allerede nå kontroll. Pust ut…
Dagen i dag har generalt gått med til praktiske gjøremål. Etter at jeg fikk telefonen fra bilverkstedet om bremser, bremserør og en knekt fjær, har jeg fått banket inn i hodet mitt at det er helt greit å kjøre personbil på tur. Men jeg vil ikke helt banke inn i hodet at jeg skal ut med over 10 store lapper når jeg henter vår bil igjen. Gratis bil til alle som bor på landet? Ja takk!
Vi dro til by’n en tur allikevel i formiddag. Startet med å stoppe på torvet slik at jeg fikk gått innom brodeributikken. Et vennepar venter sitt andre barn senere i år, så jeg måtte ha stoff og broderigarn for å få brodert samme broderi til den nye som jeg broderte til deres første. Tror dette kan bli en fin måte å få sparket meg selv i baken på for å få satt igang med juletreteppet mitt.
Så dro vi ut på hytta en tur. Først fikk vi plassert ut en ny cache, så nå har vi tre der ute. Festeanordningen til den nye var ikke helt kurant, så vi må få fikset det ved første anledning. Så innom selve hytta og hentet fuktmåleren. Vi må stoppe oppom Stangeskovene i morgen tidlig og be de forklare oss hva i alle dager vi skal se etter, for om lørdag målte vi rundt 1 % fuktighet i gulvbjelkene, og de på Stangeskovene sa at normalt trevirke skal ligge på 10-20 % fuktighet. Ett eller annet stemmer altså ikke helt…
Siste stopp var Rema, så vi fikk kjøpt siste rest av ting og tang, pluss litt ekstra.
Etter middag var det å systematisere alt vi skal ha med, dvs legge ting som hører sammen i samme poser, finne ut hva vi må ha lett tilgjengelig, hva som kan ligge i baksetet og hva som kan ligge i bagasjen, og så bære ut så mye som mulig i bilen. Satser på å komme oss avgårde tidlig i morgen, så jo mer vi er ferdige med i dag, jo lettere blir det i morgen.
Nå i kveld har vi kost oss med potetgull, dip og morgendagens episode av Grey’s anatomy, så nå er jeg rimelig rolig i kroppen. Tror jeg. Føles sånn ihvertfall. Tror jeg. Festlig å være lettstresset? Nehei! 🙂
{minsignatur}Del dette på:
-
Reiserute
Nå har jeg brukt morgenen på å prøve å lage et kart for dere, hvor dere kunne se reiseruta for miniferien vår. Men på gulesider.no fikk jeg bare lov til å legge inn 6 via-punkter, og da fikk jeg ikke til å vise riktig kjørerute. Så da får jeg beskrive den istedenfor 🙂
Reiserute alternativ 1: Kjøre hjemmefra og ned til Halden, og så inn på 21 gjennom Aremark og videre opp til Marker. Følge 21 videre via Rømskog og til Eidskog. Over på 2 via Matrand og videre opp til Kongsvinger. Så over på 20 forbi Kirkenær og videre opp til Åsnes. Følge 20 forbi Våler og Braskereidfoss og opp til Elverum. Så over på 3/25 mot Brenneriroa og så over på 3 til Løten. Litt over på småveier nedover til Gata, og så over på 222 og E6 forbi Espa og videre ned til Langset. Så over på 177 og ned til Eidsvoll, hvor det blir litt rundomkring, før vi fortsetter over på 181 til Sand. Så over på 24 ned til Sør-Odal, og så over på 175 forbi Nes og til Munkerud, hvor vi fortsetter på noen småveier ned til i nærheten av Fetsund. Så over på 22 forbi Gan og Fet, gjennom Trøgstad og ned til Mysen, hvor vi fortsetter på noen småveier ned til Rakkestad. Så over på 111 forbi Ise og så ut på E6 og hjem.(regner med at dere alle sitter og ser på et kart samtidig nå *ler*)
Dette er en rimelig lang rute, og vi vet jo ikke om vi rekker dette. Ikke at ren kjøretid er så langt, men med alle stopp det blir underveis, er det kanskje litt mye å bite over på bare et par dager. Så planleggeren Kjersti har selvsagt kommet opp med en alternativ rute! 😉
Reiserute alternativ 2: Følge samme rute som alternativ 1 opp til Kongsvinger, men derfra kjøre inn på 2 til Sør-Odal og så følge samme ruten som alternativ 1 nedover igjen.Dette gjør at vi går glipp av veldig mange cacher, men er vel en mer overkommelig rute. Må rett og slett bare se an utifra når vi kommer til Kongsvinger.
Fikk forresten akkurat telefon fra bilverkstedet, og der var det en del med bremser som burde gjøres, så da tok jeg en kjapp avgjørelse om at bilen får bli stående der så de får fikset det, og så kjører vi mammas bil på tur. Ikke helt som planlagt, men jeg er jo takknemlig for at vi faktisk får låne mammas bil så det blir tur uansett. Heller det enn å kjøre vår bil og risikere å bli stående uten bremser ett eller annet sted.
{minsignatur}Del dette på:
-
Snudd opp ned
Selv om jeg egentlig ikke hadde noen planer om ting som absolutt måtte gjøres i dag, så fikk jeg ikke gjort noenting av det jeg hadde tenkt å gjøre. Bortsett fra å vaske èn maskin med klær. C ringte og sa at hun ikke fant teltet, så det skal jeg hente i morgen eller mandag istedenfor.
Når D våknet, fikk han en telefon fra en kompis som sa at det skulle være en liten skatekonkurranse på Isebakke i dag, de skulle møtes kl. 12. Han ville jo så gjerne dit, og selv om jeg ikke så helt sjarmen med å skulle prøve å slå ihjel 4 timer med ingenting, så var det bare å sette seg i bilen. Først en tur på Vassbotten for å fylle bensin, så kjørte vi D til Berglyhallen før vi fortsatte ut på Svinesundparken. Fikk der levert et skjema på Expert for å være med i trekningen av ny laptop, før vi dro på Sparkjøp og fikk kjøpt regnjakke til E, han hadde bare regnbukse.
Så dro vi ut på hytta. Først tok vi koordinater til et sted vi har tenkt å gjemme en cache. Møtte også på C der ute (en annen C 🙂 ), så vi fikk skravla litt. På hytta sto alt bra til, bjelkene har tørket litt til, men vi får fremdeles opp mot 1 % fuktighet når vi måler. Noen som vet hvor tørt det bør være? Må det helt ned til 0 %?
Så kjørte vi og parkerte bilen på verkstedet på Sørlifeltet. Har time til mandag, og siden D blir hentet her i morgen, kunne vi likegodt levere bilen i dag istedenfor å kjøre en ekstra tur i morgen eller tidlig på mandag. Så var det bare å ta beina fatt og gå 6 km på asfalt inn til by’n for å hente mammas bil… Mine bein har ikke godt av asfaltgåing, og min rygg har absolutt ikke godt av det. I tillegg var det jo steikvarmt i dag, så det ble en slitsom fornøyelse. Inklusive to røykepauser underveis og en vann- og is-pause på Tex-Pizza’n, så brukte vi litt over en time. Og vi så tre lik på veien: en stålorm, et ekorn og en flaggermus. Stakkars…
Fikk hentet mammas bil og kjørte så ned på Rema for å handle noen småting de ikke hadde på Kiwi og noen småting E hadde glemt å skrive på handlelista. Så var det bare å prøve å finne D… De første ørten gangene vi ringte, svarte han ikke telefonen. Så fikk vi tak i han, men han visste ikke hvor han var og han var heller ikke interessert i å bli med hjem da konkurransen ikke var ferdig. Når vi da får tak i han neste gang, klarte han å si at han var ett eller annet sted i nærheten av både Berg skole og Berglyhallen…for det er jo ikke et stykke fra hverandre liksom… Han visste han var ved en gammel fabrikk, og det sto Varemottak der, akkurat som det hjalp. Men, vi kjørte inn ved skolen og fortsatte langs veien der, og fant han da til slutt.
Kom oss hjem og fikk i oss noe mat, og nå har jeg ingen planer om å bruke beina mine på en stund…for den “turen” vi gikk i dag skal gåes en gang til, men i motsatt retning, når vi skal hente bilen igjen…tror jeg får begynne å bruke verkstedet i sentrum igjen jeg altså…
{minsignatur}Del dette på:
-
Sistedageniukadagen
God formiddag!
Har vært oppe noen timer nå og tilbragt timene foran pc’n. Lest litt, spilt litt og “jobbet” litt. Vi planlegger en miniferie om halvannen uke for å finne en haug med cacher, og siden det skal foregå i områder vi absolutt ikke er kjent, har jeg skrevet ut en haug med kartsider slik at vi skal ha noe å gå etter. E overfører til GPS’en og kopierer inn hint og annen info om hver cache til et tekstdokument, så vi er best mulig forberedt for turen. Både gruer og gleder meg egentlig, håper det blir så vellykket som mulig, men er forberedt på drittvær, mye kjøring (slitsomt!) og DNF’er.
Resten av dagen i dag skal ikke brukes til noe spesielt, bortsett fra å lade opp mest mulig for den siste uka på jobb før ferien.
Håper dere alle får en deilig søndag!Del dette på:
-
Om tau…eller noe lignende
Som den bloggeren jeg er, så leser jeg også mange blogger. Veldig mange blogger egentlig, og det trives jeg veldig godt med. Og jeg er ikke spesielt kresen på hva jeg vil lese om, bare det er en eller annen form for innhold, at det er underholdende og at det ikke florerer av bevisste eller ubevisste skrivefeil.
Men på så og si alle tipssider, poengteres det gang på gang at bloggen må ha et visst tema, en rød tråd, for at man skal beholde så mange lesere som mulig. Og det kan jeg absolutt forstå, for da vet leseren hva h*n kan forvente. Går man inn på en interiørblogg, så kan man forvente masse skriverier om interiør og litt utenom. Går man inn på en moteblogg, er det logisk nok klær man ønsker å lese om, og som regel litt utenom. Går man inn på en treningsblogg, ønsker man enten å lære seg mer om trening eller å flire over at noen orker å trene så mye.
De store bloggerne i både Norge og Sverige har absolutt et tau gjennom bloggen sin. Nei ups, en rød tråd het det ja. Så at det har noe for seg er det jo ingen tvil om, og så lenge bloggeren brenner for sin røde tråd, er det jo egentlig noe man kan skrive side opp og side ned om uten å gå tom.
Jeg har også mine røde tråder, men jeg føler kanskje ikke at de kommer så godt frem her i bloggen. Og jeg ønsker heller ikke å ha en nisjeblogg hvor jeg bare hovedsaklig skriver om ett tema, for da ville det blitt store pauser i bloggingen til tider. Noen ville si at det hadde vært en fordel kanskje 😉 Men la oss se på temaene jeg brenner for:
Hund: jeg er generelt et dyremenneske, men spesielt et hundemenneske. Har hatt hund i totalt 13 år og merker at jeg sliter veldig med å være uten hund. Og det er nettopp der problemet ligger: hvis jeg hadde hatt en hundeblogg, så ville det vært totalt dødt her siden september 2008. Ikke et eneste innlegg, da jeg ikke helt ser verdien i å gå i dybden på hundehold når jeg ikke har hund selv.
Geocaching: dette er fremdeles en relativt ny hobby, den første cachen fant vi jo i januar i år. Og jeg synes det er utrolig moro å skrive om cacheturene våre, uansett om det dreier seg om en cache på vei hjem, eller en dagstur ett eller annet sted. Problemet her er at det kan gå noen uker mellom hver cache vi finner, og jeg vet at geocachingaktiviteten logisk nok vil synke til vinteren. Ergo ville bloggen være veldig død i både kortere og lengre perioder.
Bøker: jeg er en lesehest. Elsker å lese både krim, spenning, eventyr og easy reading. Men jeg har ikke mest tid til å lese, så hvis bloggen skulle dreie seg om bøker og dermed en oppdatering hver gang jeg har lest en bok ferdig eller kjøpt bøker (noe jeg sjeldent har råd til), så ville bloggen også være relativt død.
Brodering: jeg er periodebroderende. Synes det er kjempemoro hver gang jeg får satt meg ned og brodert, men det kan gå både måneder og år mellom hver gang jeg får ånden over meg. Derfor ville det også vært en stille blogg.
Hage: her er det logisk nok bare oppdateringer om sommeren. Jeg er egentlig ikke spesielt glad i å jobbe i hagen, men jeg er veldig glad i å se at hagen blomstrer, og legger derfor ut mange innlegg og bilder gjennom sommeren. Det vil altså si at bloggen ville vært død halve året.
I tillegg til disse temaene, blogger jeg en gang i ny og ne om minner fra 80-tallet og anbefalinger om andre blogger, men ingenting av dette har stor nok interesse for meg at jeg ville klart å holdt en levende blogg om det alene.
Når vi slår sammen alle disse tingene, og legger til en dæsj av hverdagsliv, får man i mine øyne en levende blogg. Men man får ikke en blogg hvor leseren vet hva h*n kan forvente. Vil det dermed si at det er bedre med en nisjeblogg hvor man oppdaterer sjeldent enn med en litt mer generell blogg hvor man oppdaterer oftere? Jeg forstår jo helt klart at hvis en leser ramler innom en blogg og finner ett innlegg som interesserer og tjue innlegg som ikke interesserer, så er det lite sannsynlig at den leseren begynner å følge den bloggen. Sånn er jeg jo selv. Men jeg følger helt klart heller en blogg med litt variert innhold som oppdaterer ofte enn en nisjeblogg hvor det knapt skjer noe en gang i måneden.
Det hadde vært veldig interessant å høre hva dere tenker om dette. Jeg vet at det er noen der ute som følger min blogg på grunn av geocachingen, synes dere dermed at det er dønn kjedelig å lese om andre ting? Følger dere blogger som er typiske nisjeblogger, eller er det en salig blanding på bloggroll’en/RSS-feed’en deres? Hva er viktig for at dere skal følge en blogg?Del dette på:
-
Fire cacher og en GPS
D ville hjem tidligere enn normalt i dag da han skulle møte en kompis, og da vi hadde fått godkjenning fra hans mor, dro vi avgårde. Når vi hadde kjørt han hjem, fortsatte vi for å finne cachen Hvor? Sommer 2010 #3. Parkerte først ett sted og tuslet inn i skogen, men det var feil gitt. Neste sted vi stoppet var også feil, men tredje stedet gikk alt så lett 🙂
Denne ble logget kl. 1330.
Så dro vi videre for å finne Det tapte symbolet – Augustaborgveien. Første gang vi tittet etter denne, fant vi den ikke. Forrige gang fant vi bare et tomt rør og fikk logget en trenger maintenance på den. Nå skulle den være i orden igjen og vi tittet der vi fant det tomme røret sist, men ingen cache. Begynner å bli lei av denne nå altså!
Den siste cachen vi hadde planlagt å finne i dag, var No bread today – a playful cache. Ikke-haldensere lurer sikkert på første delen av cachenavnet, men det kommer av at den er i en del av Halden som heter Brødløs 🙂 Denne gikk veldig fint å finne på en i dag tom lekeplass:
Logget denne kl. 1355.
Så fant vi ut at vi kunne kjøre B.R.A.-veien rundt by’n for å komme oss på rett vei hjem, og da ville vi kjøre forbi Det tapte symbolet – Grimsrødhøgda. Denne har vi også sett etter tidligere uten å finne, så vi gjorde et nytt forsøk i dag, og der var den jaggu 🙂
Logget denne kl. 1405.
Så selv om vi ikke hadde regnet med noe cacheleting denne helgen, så ble det jaggu 5 funn totalt av 7 stykker vi har tittet etter.
Vinneren av kommentar-konkurransen for juli ønsker som “premie” at jeg skal fortelle hvordan vi bruker den nye GPS’en vår. Nå er det vanskelig for meg å forklare det, siden det er min kjære som styrer med alt rundt Garmin’en, så resten av innlegget blir en blanding av mine observasjoner og hans forklaringer 🙂
Det jeg legger merke til når vi er ute og leter etter cacher, er at E til stadighet stopper opp og klager på at cachen hopper rundt. Vel og merke cachen på kartet da 😉 Og de få gangene jeg ser på GPS’en, legger jeg merke til at den har færre veier og stier avmerket enn det er på kartet på mobilGPS’en min. Det er litt frustrerende når vi skal lete i områder vi ikke er kjent. Men Garmin’en er jo utrolig mye mer nøyaktig enn mobilGPS’en, og den blir også med oss ut i terrenget, den påstår ikke at vi blir stående på veien sånn som mobilen.
Når det gjelder hvordan vi får cachene over til Garmin’en, så gjør vi det pr i dag på den enkleste (og antageligvis mest tungvinte) måten, vi trykker Send to my GPS-knappen på hver enkelt cache på geocaching.com. E har prøvd GSAK-programmet, men enn så lenge synes han det ble for mye å sette seg inn i, så det har han lagt på is. Dette vil jo også si at han ikke har testet så mye med Pocket Query. Nå har F tilbudt å vise oss hvordan han bruker den samme GPS’en, og det har vi takket ja til, det gjelder bare å finne en dag som passer.
Alle tips på hvordan å gjøre dette enklere tas imot med takk! 🙂
Bildene kan du også se her.Del dette på:
-
Bursdag og geocaching
Dro hjemmefra litt over kl 11 i dag og kjørte D hjem til sin mor, så han kunne ta utgangspunkt derifra når han skulle møte kompiser mens vi var i bursdag.
Hos bursdagsbarnet ble vi møtt med formiddagsmat, te, kaffe og deilige bakevarer, og mye koselig skravling. Vi hadde kjøpt øredobber til 7-åringen, men hun skulle ikke vise de til sin far ihvertfall 🙂
Hadde et par-tre koselige timer der, før vi dro til by’n og hentet D. Så bar det avsted for å finne cachen Bommen Childhood memories #9. Parkerte nesten nede ved spinneriet og tuslet opp forbi paviljongen:
Så kom vi til selve bommen, og der måtte jeg jo ta et bilde igjen til ære for en av mine lesere 🙂
Nå er jeg vel litt usikker på om dette faktisk er vannliljer, eller om den gule varianten heter noe annet, men men 🙂 Vi skjønte fort hvor cachen kunne være, men var litt usikre på om den var der det sto ei dame med to hunder, eller om den var på det andre stedet. Heldigvis var den på det andre stedet, så vi kunne logge uforstyrret kl. 1520.
Tuslet en snartur innom Rema før vi tok fortauet ned igjen, og da måtte jeg jo ta et bilde av fossen med det samme:
Ikke så mye vann nå, men vakkert er det jo.
Så skulle vi finne Sommerro Childhood memories #8, men det gikk dårlig gitt. Tror kanskje vi ikke gikk langt nok, men vi skal ha for letingen, for der var vi iherdige. Og det positive er jo at vi fikk være de første til å logge en DNF på denne også, det begynner å bli en vane 🙂
Siste stopp for dagen var cachen On the road. Enkel og grei sak på veien hjemover. Og fint dekorert loggbok!
Logget denne kl. 1620.
Nå er det grillings i utrygt vær, og det utrygge været gjør også at jeg antagelig ikke får sett reprisen av Allsang på grensen heller. Yippi for digital-tv! :/
Bildene kan også sees her.Del dette på:
-
Karma
Av og til lurer jeg veldig på hva jeg gjorde i mitt forrige liv, hvis jeg har hatt noe forrige liv. For hvis jeg har hatt det og man skal tro på karma, må jeg ha gjort noe fryktelig galt da.
Dagen i dag startet med at jeg fikk opp en melding om ABS-feil i instrumentpanelet i bilen når jeg lå midt på E6 på vei til jobb. Sjekket at jeg ikke hadde biler bak meg og testbremset, og det gikk heldigvis bra, så jeg kom meg helskinnet på jobb. Tilbrakte en hektisk dag på jobb med å snakke med kunder samtidig som jeg lurte på om jeg må få bilen på verksted før servicetimen jeg har om 3 uker, eller om det går å kjøre med bilen slik den da var. Når jeg kom meg ut i bilen etter jobb, sluttet plutselig den lampa å lyse, så da håper jeg at problemet har falt av og at det ikke er noe galt allikevel. Men jeg merker at jeg kjører rimelig mye mer forsiktig nå enn i morges før lampa begynte å lyse.
En dag hver fjerde uke jobber jeg to timer kortere, og i dag var denne dagen. Men siden E hadde kjøretime samtidig som jeg sluttet på jobb, måtte jeg sitte igjen i by’n og vente på han, slik at vi etterpå kunne hente D, da han skal være her en uke. Jeg klager selvsagt ikke på å måtte vente på kjæresten min, på absolutt ingen måte, men det er litt kjedelig å ikke komme seg rett hjem når man for en gangs skyld slutter to timer tidligere. Men E hadde fått kjøpt en hel haug for meg og oss i dag, og jeg er kjempetakknemlig for at jeg slipper å ta slike handlerunder når jeg er ferdig på jobb en vanlig dag.
Kom oss til slutt hjem og E slo på pc’n min for meg. Hører ganske kjapt at det bråker mer enn vanlig i den, så jeg bestemte meg for å åpne den og få gjort rent litt. Det trengtes virkelig! Men allikevel ga den seg ikke helt med ulyder, antagelig er det strømforsyningen som snart tar kvelden…
10 minutter før middag fikk vi mail om en ny cache ikke langt unna, så vi hoppet i bilen så snart middagen var spist og kjørte ned i håp om å få FTF. Det er egentlig ikke viktig å være FTF, men når en cache blir lagt ut så nært oss, er det litt moro å forsøke ihvertfall 🙂 Cachen heter Down on the Farm Sommer 2010 #7, og er logisk nok lagt ut der Down on the Farm har blitt holdt flere ganger, så det var lett å finne veien dit, siden jeg har vært der før. Hintet gjorde det ganske lett å finne ut hvor cachen skulle være, men det viste seg at vi alle tre var blinde i dag. Det eneste vi fant rimelig kjapt, var dette:
Utrolig flinke disse fuglene, jeg hadde aldri klart å bygge noe sånt!
Vi tittet og tittet, men ingen cache…rimelig frustrerende! Så tenkte jeg at nei, jeg får ta en siste runde rundt der hvor jeg var bombesikker på at cachen skulle ligge, selv om jeg mente jeg hadde sett på alle tenkelige steder for en small eller regular cache (husket ikke størrelsen på den). Og der var den! Rett foran fleisen på meg, og vi mente alle tre at vi hadde tittet akkurat der flere ganger 🙂
Men vi fant den altså til slutt, og logget FTF på den kl. 1750. Dette ble altså høydepunktet for dagen, for den dårlige karmaen fortsatte når vi kom hjem…
Vi har jo holdt på med dette badebassenget til D i lengre tid, noe som først resulterte i grumsete vann i springen i noen dager. Nå ville D at de skulle fortsette å fylle, og når de nå tok av presenningen som har ligget over bassenget i 2 uker, så var det alger og æsj i vannet. Så da var det bare å helle ut igjen og starte på nytt. Er jo et under om den stakkars guttungen får badet mer enn den ene gangen i år…
Så hadde jeg tenkt å se Extreme Makeover Home Edition på TV3 i ste, av en eller annen grunn liker jeg å plage meg selv med å se på program som får meg til å gråte. Men etter å ha sett introduksjonen av dagens familie, oppdaget jeg at dette var en totimers utgave, og siden de bare sender en time om gangen og jeg jobber kveld i morgen, får jeg uansett ikke sett avslutningen, så da var det bare å gi opp.
Så fikk E svar på et norsk wordpress-forum på spørsmål om det finnes noen måte å unngå at den interne kommentar-telleren teller mine svar slik at jeg kan lage en notify on follow up comments-funksjon, og vedkommende som svarte sa at det ikke er mulig. Nå antar jeg ikke nødvendigvis at vedkommende som svarte vet absolutt alt som er å vite om wp og mulige plugins og slikt, men det betyr uansett at jeg må ta et standpunkt på hvordan jeg skal gjøre ting fremover. Gi meg litt grubletid 🙂
Nå går det fint an å si at jeg antagelig har en tendens til å henge meg opp i de negative tingene som skjer, men jeg klarer ikke for mitt bare liv å komme på fler positive ting som har skjedd i dag enn den lille cacheturen. Og tro meg, jeg prøver å finne positive ting! Men hvis noen har noen forslag om hva jeg har gjort i mitt forrige liv som har endt opp i dette kaoset og med så mye dårlig karma, så hadde det vært moro å høre 🙂 Slipp fantasien løs folkens 😉
Bildene kan du også se her.Del dette på:
-
Mer spontan enn normalt
Alle som kjenner meg vet at spontanitet for meg er å ikke planlegge mer enn et døgn. Hadde ingen planer om å dra noe som helst sted denne helgen, men så feil tok jeg 🙂 Sto opp ved 6-tiden i morges, og innen E sto opp et par timer senere, hadde jeg funnet ut at dette var en grei dag å dra på Nordby, og da må man jo gjøre litt andre ting som også ligger på samme veien vi skal.
Startet med å kjøre “bakveien” mot Strömstad. Like etter at vi hadde passert Strömstad-krysset, skrek det i bremsene på den svenskregistrerte Volvoen foran oss, og så sto den der i grøftekanten. Stoppet og gikk ut for å høre om alt sto bra til med ungjenta som kjørte, og det sto helt fint til med henne, men høyre framhjul på bilen hennes sto det ikke bra til med. Det sto liksom ikke helt rett lengre, og jenta hadde tomt kontantkort. Så hun fikk låne mobilen og ringe sin sjef (hun var på vei til jobb) og sin far, så alt skulle få ordnet seg. Sjefen hentet henne idet vi dro derfra, og når vi stoppet på bensinstasjonen rett oppe i gata for å fylle bensin, kom hun og smilte og vinket, det var jo der hun jobbet 🙂
Kjørte så videre for å finne cachen Rastplats Dynekilen. Jeg hadde fått for meg at den skulle ligge ved en rasteplass på gamle E6, så vi surret rundt der en stund før det gikk opp for oss at den måtte ligge på en rasteplass på nye E6. Så da var det bare å kjøre nordover, for så å komme seg opp på E6 og kjøre sørover. Stoppet på en utrolig fin og forseggjort rasteplass, hvor det var skiltet til et utkikkspunkt, så vi tuslet opp dit. Der har de bevart mesteparten av skogen, satt ut benker og i tillegg laget en tre”bro” med utkikk over Dynekilen. Da ble det lett å finne cachen!
Logget denne kl. 1035, utrolig nydelig utsikt! Vår cache nr. 90 forresten 🙂
Så var det bare å kjøre videre sørover til Strömstadkrysset, for så å kjøre inn på veien vi akkurat hadde kjørt nordover. Volvoen til jenta sto der ennå, hun hadde heldigvis fått satt ut varseltrekant. Stoppet så på Nordby og fikk handlet litt på apoteket (blant annet ansiktsvask fra Neutrogena, håper denne fungerer bedre enn de tre forskjellige typene av våtservietter jeg har prøvd så langt) og Glitter. Tittet etter stiletter også, men enten er jo hælene tykke som trestammer, eller så er det platå… 🙁
Neste stopp var Svinesund, med kjøtthandling på MaxiMat og smågodt på Tobaksvagnen. Over grensa og på vei inn til by’n kom vi på at vi trenger minnekort til GPS’en, så vi stoppet på Elkjøp og fikk handlet der. Når man jobber i en såpass stor bedrift som jeg gjør (og hvor E jobbet tidligere), så møter man gjerne på gamle kollegaer over alt, og Elkjøp var intet unntak. Koselig!
Jeg har de siste dagene gått og lystet på McDonalds-mat av alle mulige teite ting, men jeg synes det er litt bortkastede penger. Men i dag klarte jeg ikke å dy meg lenger, så E gikk inn og kjøpte nuggets til meg. Nam! 🙂
Istedenfor å kjøre rett hjem, kjørte vi om Aspedammen og Prestebakke for å finne cachen Paulsbo på Paulsbo. Gikk greit å finne området den skulle ligge i, men GPS’en hoppet og spratt noe veldig, så vi slet lenge før vi fant cachen. Nok en gang lå den et sted jeg tittet, men hvor jeg ikke tittet godt nok. Skjerpings, Kjersti!
Denne ble logget kl. 1330.
Så dro vi hjem, og nå er det sløvings resten av kvelden med scampiwok til middag og forhåpentligvis reprisen av Allsang på grensen på tv.
Håper deres lørdag er akkurat sånn dere vil ha den 🙂
Bildene kan du se i større versjoner her.Del dette på:
