2016 er tydeligvis året der jeg gjør ting jeg aldri har gjort før, går utenfor komfortsonen min, og utfordrer meg selv litt.

I dag har jeg gjort noe jeg egentlig aldri har drømt om, men som jeg har hatt lyst til å prøve ihvertfall én gang i livet. Om det ga mersmak? Gi meg litt tid til å fordøye det først 🙂

Her kommer et bilde som på alle måter vil gi næring til de som synes det er moro å le av hvordan vi så ut i våre yngre dager. Jeg synes ikke det er pent å le av gamle bilder, for de fleste av oss husker jo at vi følte oss fine den gangen. Men jeg skal innrømme at dette ikke er hverken et bra eller et fint bilde, det er heller ikke det som er hensikten bak å legge ut dette bildet.

Bildet er antagelig tatt høsten 1994, da var jeg sånn ca 21 år gammel:

Så kommer et bilde som er tatt for et lite år siden, og kanskje dere allerede ser hvor jeg vil, hva jeg vil at dere skal fokusere på?

Ja, greit, jeg er dobbelt så gammel på bilde nummer 2 som på bilde nummer 1, men det er ikke hverken alderen eller rynkene jeg sikter til.

Her er et bilde fra i dag:

Jupp, jeg har farget håret for første gang!!!

Med det øverste bildet ville jeg poengtere hvor mørk jeg faktisk har vært, jeg ble litt overrasket selv da jeg tittet gjennom gamle bilder. For jeg har jo blitt så vant til å være grå, og dermed se lysere ut i håret at jeg litt har glemt hvordan jeg så ut før det grå tok overhånd.

Med bilde nummer to ville jeg vise hvordan jeg normalt ser ut, hvor grå jeg har blitt. Den grå luggen er jo veldig dominerende, men den er jeg til gjengjeld veldig glad i. Og la det være sagt: jeg har absolutt ingen problemer med å være gråhåret, jeg hadde ikke noe behov for å prøve å gjøre meg selv yngre. Men jeg hadde rett og slett lyst til å prøve å farge håret ihvertfall én gang i livet, og nå er det gjort. Og jeg valgte den fargen som var nærmest min opprinnelige farge, men allikevel bittelitt lysere. I tillegg valgte frisøren min en transparent farge, så det er fremdeles lett å se at jeg er grå, men det er ikke like fremtredende.

Hva med den grå luggen, spør du? Nei, den farger jeg aldri 🙂

I tillegg klippet hun over tuppene, jeg har funnet ut at den korte lengden jeg klippet til tidligere blir litt for kort for meg, så jeg skal la det gro litt igjen nå.

Umiddelbart synes jeg det ble veldig mørkt, men det er jo fordi det er uvant. Veldig uvant! Men jeg er absolutt fornøyd, og om jeg kommer til å fortsette å farge får tiden vise.

Forresten: hadde noen sagt til meg for 5 år siden at jeg en vakker dag kom til å farge håret, hadde jeg bare ledd og sagt: “No way!”. Så ja, selv om jeg var veldig klar for å gjøre denne forandringen, så er jeg stolt av meg selv for at jeg turte!

Følg gjerne Facebook-siden til bloggen.