Ut på tur sammen med Cecilie i går! Jeg visste på forhånd at vi skulle til Nordens ark, og det gledet jeg meg veldig til, da det er altfor lenge siden sist jeg var der. Heldige med været var vi også:

Mange av dyrene på Nordens ark har jeg aldri lært meg de norske navnene på. På informasjonsskiltene står navnet på svensk og latin (og muligens også på engelsk og tysk), så jeg tar i bruk google så dere får de norske navnene 😉

Her en aldeles nydelig liten sisel, som er en type jordekorn:

Så har vi de alltid veldig trøtte rødpandaene:

Jeg hadde med meg speilrefleksen, men alt jeg en gang kunne av innstillinger har gått i glemmeboka, for mange av bildene ble ikke bra. Må gjøre en liten innsats før neste gang kameraet skal i bruk.

Verdens sureste katt, pallaskatten:

Ser jo bare søt ut på bildet siden han/hun sover, men de ser skikkelig grumpy ut i våken tilstand!

Dette tror jeg er en brun skogsskilpadde:

Skilpaddehuset på Nordens ark ble åpnet nå i sommer, så det var en helt ny opplevelse for meg. Artig!

Anatolsk leopard:

Fikk ikke engang med hele halen til katten på bildet!

Og så en av mine favoritter, snøleopard:

Nå var det på tide med lunsj, og Cecilie hadde virkelig dekket opp:

Appelsinjuice, hjemmebakte pizzasnurrer, lefser og vannmelon. Nydelig! Og jeg var ikke klar over hvor mett man kunne bli av pizzasnurrer!

Vi ruslet videre, og neste stopp var amurleoparden:

Har du sett noe så nydelig?

Siste stopp for dagen var hos sibirtigrene:

Tittei! 😂

Dette er majestetiske dyr, altså!

De fikk en unge i oktober, men den så vi ikke noe til dessverre.

Da vi kom tilbake til bilen, ble vi sittende og skravle litt. Jeg spurte om Cecilie hadde vært på Havets hus i Lysekil, og det hadde hun, men hun spurte om vi skulle ta en tur dit også. Dermed ble det spontant en tur til Lysekil! Jeg har aldri vært der, og dermed aldri cachet der heller, så første stopp da vi kom frem var så klart en cache (som lå ved gangveien mellom parkeringsplassen og Havets hus). Nydelig utsikt fra cachen:

Like nydelig utsikt i nesten motsatt retning:

Så var det inn på Havets hus. Nå er ikke livet i havet det som interesserer meg mest, men det var moro å ha vært der! Her en eller annen sjøstjerne fra undersiden:

Så har vi den lett gjenkjennelige steinbiten:

En annen sjøstjerne, med fantastisk fin farge og veldig mange armer:

Det var så klart mye mer å se på, men bildene jeg tok ble liksom ikke bra nok til å legge ut, synes jeg.

Det var en cache til som lå ikke langt fra parkeringen, så det ble siste stopp for dagen. Her på tur ut på øya cachen ligger på:

Og utsikten ikke langt fra cachen:

Jeg var hjemme like før klokka 19, strålende fornøyd etter en kjempefin dag med masse inntrykk og masse skravling. Gleder meg allerede til neste gang, takk for en herlig tur, Cecilie ❤️