• 2011 i bilder – del 3

    Juli

    Vi fortsatte å reparere hytta:

    Nairo fylte 7 måneder og han fikk seng i bursdagsgave. Ja, det var han som fikk seng:

    Jeg forsøkte å lage samme cupcakes som vi fikk i bryllupet, men ikke med like vellykket resultat:

    Vi var på geocachingtur igjen og jeg klatret:

    Jeg prøvde å se på roseblomstring som et håp om en bedre fremtid etter terroren mot Oslo og Utøya:
    August

    Vi testet teltet vi fikk til bryllupet, men har foreløpig ikke fått brukt det:
     Jeg lagde nydelig lemonade:
     Grillkløveret hadde sin årlige treff:
     Vi feiret 2 måneders bryllupsdag på restaurant i Fredrikstad:

    Min kjære fylte 40 år:

    Vi fant bittelitt sopp:

    Vi kom oss endelig på tur til en gapahuk vi har hørt om i flere år:
     September

    Vi sto på den gamle Svinesundbroen og tittet utover:

    Vi glante etter cacher ved Ormtjernhytta og Nairo var som alltid glad for en tur:

    Vi opplevde en praktfull solnedgang:

    Vi fikk kjøpt en haug med turklær til vanvittig lav pris på Nordby:
     C og jeg var på Josh Groban-konsert i Oslo Spektrum:
     Vi måtte fyre i peisen for første gang denne sesongen:

    Og den kremfargede potterosen jeg har plantet ut sto fremdeles med blomster, til tross for at vi befant oss helt i slutten av september:

    Del 4, som også er siste del, kommer i morgen!

    {minsignatur}

  • Fremgang på hytta

    I går var min kjære og jeg en tur på hytta for å fortsette litt der ute.

    Dette er soverommet, og det ble vi ferdig med sist vi var der. Vi oppdaget etter at vi hadde kjøpt listene at de var 1 cm lavere enn de gamle listene, så det har blitt en glippe mellom lista og ledningen. Men inn her skal det senger, nattbord og andre skap, så ingenting av den glippa vil synes allikevel.

    Jeg er veldig fornøyd med teppet her. Fargen er kanskje litt hard til de varme veggene, men når alt av møbler kommer på plass, og et par filleryer, så ser man ikke stort til det, og da er det mykheten og varmen det gir som er det viktige uansett. Det eneste som mangler nå er terskelen mellom soverommet og stua, men den får vi ikke tatt før stua er ferdig.

    I går konsentrerte vi oss om vaskerommet og toalettet. Sistnevnte ble vi så ferdig med som vi kan. Det som mangler er skruene til toalettet, de ligger på et lurt sted, og som kjent pleier lure steder å være vanskelige å finne. Pluss at det må opp en liten list på terskelen, men det tar vi til sist, da det kommer til å være mange små lister vi må ta.

    På vaskerommet fikk vi lagt ut og delvis tilpasset linoleumen, men det er en bulk i den og siden det ikke skal limes, har vi lagt det i press i håp om at det hjelper. Hvis ikke, får vi bare kjøpe lim.

    Jeg er også ganske fornøyd med fargen på belegget på disse to rommene, men hadde ikke tapetet i tankene når jeg kjøpte linoleumen, så jeg ser det er en liten kræsj der. Men nok en gang, her kommer det baderomsmatter oppepå, så det er ikke så mye som vil synes.

    Planene for neste tur dit blir å fortsette på vaskerommet, og så flytte alt av møbler fra den store delen av stua og inn på soverommet og den lille delen av stua, slik at vi får lagt teppet i den store delen. Det blir vel den verste jobben tenker jeg, men har mamma klart det så og si alene, så skal jaggu E og jeg klare det også 🙂

    God helg!

    {minsignatur}

  • Lørdag ettermiddag

    I mitt hode var det mandag i går, så hvordan i alle dager det plutselig har blitt lørdag, nei det aner ikke jeg gitt. Ukene går så fort!

    Så hva har skjedd de siste dagene? Vel, vi var på hytta om torsdag, og nå kan vi med hånden på hjertet si at soverommet er ferdig. Teppet er lagt og gulvlistene er spikret på plass, og det mangler nå bare en terskel, men den får vi ikke lagt før stueteppet er på plass. Jeg har ikke ord for hvor deilig det er å etter halvannet år endelig se litt lys i enden av tunnelen! Håpet er fremdeles å bli ferdig i år, eller ihvertfall sånn at det går an å bruke hytta når vårsesongen starter.

    Vi har også fått shoppet litt. En interiør- og hobbybutikk her i Halden skal legges ned, og i den anledning har de 50 % på absolutt alt, inkludert hyller og skap. Jeg sa jo når jeg kjøpte arkkutteren i forbindelse med bryllupet at jeg skulle prøve meg på å lage kort. Noe måtte jeg ha som unnskyldning for å kjøpe en arkkutter som var litt dyrere enn jeg hadde planlagt. Å påstå at jeg er kreativ ville være å lyve, men jeg har nå ihvertfall fått kjøpt litt som kan komme godt med for å lage det kortet jeg har funnet at jeg skal lage. Link til originalen og resultatet av mitt prosjekt kommer når det er ferdig, men jeg kan vel allerede nå garantere at istedenfor å få inspirasjon, så får dere en god latter 🙂

    I tillegg var vi innom noen bokhandlere, og bøker på tilbud er aldri feil. E fikk med seg 2 bøker til seg selv pluss to i julegave til meg (en serie jeg samler på), jeg fikk med meg én bok.

    Cecelia Ahern har jeg blandede erfaringer med fra tidligere, men jeg gir henne selvsagt et nytt forsøk når det er halv pris på allerede nedsatt pris 🙂

    I dag har jeg vært en tur på Gårdsbutiken. Innehaveren er på messe denne helgen, så jeg ble stående og prate med hennes samboer, kjempekoselig uansett. Regndressen dere ser på bildet er hovedårsaken til at jeg dro dit i dag. Det jeg virkelig likte med den, er at det er stramming rundt magen til hunden. På regndressen jeg hadde til Arkas var det ikke noe sånt, noe som resulterte i at han tisset inni dressen hvis jeg ikke satt et bånd rundt der selv. I tillegg kjøpte jeg den kroken dere ser ligger på det ene bakbeinet på dressen, det er en slik krok man setter opp bakluka på bilen med, og allikevel kan man låse bilen. Genialt!

    Og når vi først snakker om hund. Husker dere at jeg for ganske mange måneder siden kjøpte en sort Biabed som Nairo skulle ha på soverommet? Den har ikke akkurat vært en suksess, og her er teorien min: Da Nairo var liten, bar vi senga hans opp og ned mellom soverommet og stua. Den senga fikk plass mellom veggen og vår seng, og Nairo sov alltid i den, så han var nær meg. Den nye senga fikk ikke plass, så den har stått ved fotenden av vår seng, noe som har resultert i at Nairo istedenfor har ligget på et lite teppe på gulvet nær meg. Her om dagen flyttet vi litt på vår seng og satt hans seng helt oppe ved meg, men fremdeles var det lille teppet tilgjengelig. Nairo sov fremdeles på teppet. I går kveld la jeg teppet under senga hans, og i morges sov han i senga si! Så da var den nok ikke så ille allikevel 🙂

    Vi har de siste ukene gått en del turer i lysløypa på Prestebakke. Det er en fin tur, men hovedgrunnen for turene er at vi skulle legge ut en geocachingtrail der. 8 cacher ble det, løypa er litt over 3 km lang. Nå har en del fått tatt den, og stort sett har vi fått skryt for den, noe som gleder meg veldig, siden jeg alltid er nervøs når vi legger ut nye cacher. Moro når det blir vellykket! Og så kommer vi i morgen ennå litt nærmere målet om 200 cacher i år også 🙂

    Jeg vet jeg skulle ha oppdatert sidene i menyen over her, spesielt linkene. Men bær over med meg, jeg er treg for tiden. Jeg skal uansett love at det blir gjort!

    Ønsker alle mine fine lesere en god lørdag, og håper dere gjør akkurat det dere har lyst til!

    {minsignatur}

  • Kjeøya

    I helgen planla jeg jo at vi skulle gå til Skårefjell i dag, siden det var meldt så fint vær. Men siden vi tok den turen om søndag, måtte vi jo finne et annet sted i dag, for å få utnyttet finværet. Så i formiddag dro vi først nedom by’n en tur, og så satt vi kursen mot hytta for å få stengt av vannet for vinteren. Og så dro vi til Kjeøya. Det er en skam for meg at jeg ikke har vært her tidligere, bortsett fra på Pina, for det er jo egentlig ganske kort vei fra hytta. Men en gang må være den første for alt, og når det ligger to cacher der, var vi ikke vanskelige å be.

    Cachene heter Sponviken Fortet #1 og Sponviken Fortet #2, og ligger en ganske kort spasertur fra Vertshuset i Sponvika. E gikk med Nairo, og selv om langlina var med, droppet han å bruke den, siden det er ganske smale stier og veldig mye trær for Nairo å gå rundt.

    Jeg gikk med kameraet og GPS’en, og det tok ikke lang tid før vi kom frem til dette området. Det er altså #2-cachen, og her gikk det skyteskår på kryss og tvers.

    Anleggene her på Kjeøya ble iflg cachesidene brukt både mot Karl XII og under andre verdenskrig, og det er veldig moro at sånt fremdeles er der og ikke gror helt igjen.

    Her er det også god utsikt til den nye Svinesundsbrua, og været kunne ikke vært mer på vår side, bortsett fra at det blåste litt her i høyden. Det er jo nesten åpent rett ut til havet i motsatt retning.

    Vi gikk tilbake inn i skogen igjen for å finne stien til den andre cachen. Leste på cachesidene at flere har prøvd å gå direkte mellom cachene, men det har gitt de litt av noen klatreturer, så da valgte vi den trygge fremgangsmåten for en gangs skyld. Midt inne i skogen kom vi over dette lille tjernet, og ble raskt enige om at det er her Nøkken bor. Når vi på tilbakeveien ikke fant igjen tjernet, ble vi helt sikre 😉

    Nairo inspiserte anleggene, og det var litt festlig å se disse to små trærne som hadde plantet seg midt i gangen 🙂

    Utsikten ved denne cachen var også upåklagelig, av to grunner. Helt nede ved cachen kunne vi se ut gjennom dette lille vinduet, men hvis vi klatret litt opp, hadde vi denne utsikten:

    Vi står på norsk side, har Sverige til venstre, og helt ytterst der ser vi Hvaler og øya Skjærhalden ligger på. Det blåste som sagt ganske bra her, men det skal det liksom gjøre ved åpent hav.

    Disse to cachene anbefales til alle som tar turen forbi. Det tar ikke lang tid, og de er absolutt mer interessante enn mange av de andre cachene som ligger i nærheten av E6. Nydelig natur, fine skogsstier (litt bløtt så sent på året, men ikke noe gode turstøvler ikke tåler) og fantastisk utsikt i historiske omgivelser.

    {minsignatur}

  • Dag 39 – Alle premiene du har vunnet

    Nå har jeg ikke kontroll på alle småsummene jeg har vunnet i Extra, Lotto, VikingLotto og Tipping gjennom årene, så der har jeg ingen mulighet til å være dønn ærlig. Men jeg vet jeg har vunnet noen bamser på tivoli, blant annet en stor bamse i alle regnbuens farger, og den har fast plass på hytta.

    Siden jeg aldri har drevet mye med sport, har det ikke blitt mange premiene der heller. Men jeg har tre premier, og de står selvsagt fremme 😉

    Medaljen som ligger i midten er fra bueskyting. Jeg husker ikke om det var i 1986 eller 1987, men jeg ble ihvertfall klubbmester i klasse C. Det faktum at vi kun var to i den klassen og at jeg hadde trent et halvt år mer en min konkurrent, skal vi ikke snakke om.

    Pokalene er begge to fra bowling, og den til venstre er en 3. plass i bedrift damer i Ich-Ich Open 1989. Den til høyre er en 4. plass (utrolig at de hadde pokaler til 4. plasser også!) i bedrift damer i Ich-Ich Open januar 1990.

    Ikke stort å skryte av, men moro å ha 🙂

    {minsignatur}

  • Dag 32 – En ferie du vil på igjen

    Oi, og jeg som så sjeldent er på ferie…men noen favoritter har jeg jo:

    Haugesund:
    Vil alltid tilbake til Haugesund. Gode venner, shoppingrunder i Haraldsgate, på Markedet og på Amanda. Kjøretur til Karmøy, Avaldsnes og Ryvarden. Havet tilgjengelig nesten hvor du er. Og går alt etter planen, blir det Haugesundtur neste sommer.

    York:
    I forbindelse med studier, var jeg i York i januar 1997. Vil veldig gjerne tilbake dit for å ha tid til å se mer. Fler besøk i The Minster, gå rundt på bymuren, rusle gjennom The Shambles og spise lunch på pub.

    Geocaching:
    Jeg vil alltid på geocachingferie, men da selvsagt til steder jeg ikke har vært før. Teller det da som en ferie jeg vil på igjen?

    Men mest av alt:
    Hytta:
    Jeg vil på ferie på hytta igjen. Sene sommerkvelder på terassen, mens man hører på festlige lag på hyttene rundt omkring. Varme sommerdager med måkeskrik og plasking i vannkanten. Turer i terreng jeg er lommekjent i. Fikse småting som må gjøres, men som egentlig ikke haster.

    {minsignatur}

    Comments Off on Dag 32 – En ferie du vil på igjen
  • Noen dager er bedre enn andre

    Dagen startet med at E, D og Nairo kjørte meg til et møte i by’n. Mens jeg var der, kjørte de på skolen, og så kom E og Nairo tilbake og ventet på meg. De hadde gått litt rundt på indre havn, og selv om Nairo ikke hadde synes det var det mest morsomme å gjøre her i verden, så hadde det gått relativt bra.

    Dagens første mål var Nordby, men siden vi var så tidlig ute, stoppet vi utom hytta en tur. Selv om jeg skriver i overskriften her at dagen har vært veldig bra, så er det med en liten bismak. For i dag er det 3 år siden jeg tok den tunge veien til veterinæren med Arkas, og jeg kjenner det river i hjertet mitt. 3 år siden allerede, det føles nesten som om det var i går. Og ja, jeg savner mammas lille engel fremdeles. Men alt sto bra til på hytta, noen av listene kjøpte vi i går, og da gjelder det bare å få dratt ut og satt igang.

    Sulten begynte å ta overhånd, så vi kjørte til Nordby og stakk innom MaxiMat og kjøpte noen rundstykker og litt skinke. Mange geocachingturer har gjort oss vant til å spise i bilen, og i dag ble ikke noe unntak, selv om vi ikke tittet etter en eneste cache 🙂 Målet for Nordbyturen var Sportshopen på gamle Nordby. E fikk litt penger til bursdagen sin, og han trenger sårt en regnbukse. Bygningen Sportshopen holder til i skal rives, og de har derfor halv pris på alle røde priser, så vi måtte jo bare ta en titt. Og jeg vil bare si ifra på forhånd: hadde vi hatt mer penger å rutte med, hadde vi kommet hjem med adskillig mer enn det vi gjorde! Og jeg vil også påpeke at det jeg kom hjem med ikke gikk fra E’s bursdagspenger 🙂

    E trengte sårt et par nye sko, og disse falt han pladask for. Tenker D blir ordentlig misunnelig 😉

    Jeg hater jo å gå med lue, men jeg har skjønt verdien og nytten av det. Kjøpte meg en grå lue i fjor, en helt enkel strikkalue, men når jeg så denne røde i dag, måtte jeg jo bare ha den 😉 Så holder jeg meg varm på ørene til vinteren også 😉

    Av vår- og høst-jakker har jeg kun én som er brukbar. Den er ikke noe særlig å bruke på tur, så jeg var på jakt etter en jakke som kan brukes både til daglig, men også på korte turer i skog og mark i oppholdsvær. Denne jakka er vannavstøtende og delvis vindtett, og den er brun med litt rosa innvendig. Og jeg har jo fått beskjed om at jeg burde bruke litt mer rosa 😉

    Denne “strikkajakka” prøvde jeg også, men jeg synes den stakk litt. Og jeg hater å ha på meg ting som stikker, så jeg forkastet den raskt. Men E synes den var helt glimrende, og den passet han midt i blink!

    Jeg kan vel egentlig aldri få nok fleece-gensere og -jakker, men av en eller annen grunn har jeg ikke så mange. Har en nydelig hvit genser, men hvitt er ikke noe sjakktrekk, så derfor ble denne med meg hjem i dag. En gråbrun myk sak som sikkert holder meg varm utover høsten og vinteren.

    Til slutt tok E med seg denne jakka. Også en type dagligdags- og tur-jakke i grågrønt. Regnbukse ble det altså ikke, da de bare hadde regntøy i “stoff”, og det stoler vi ikke helt på.

    Så hva betalte vi så for all herligheten? 2 jakker, 1 “strikkajakke”, 1 fleecejakke, 1 par sko og en lue? Vel, til vår store overraskelse viste kassaapparatet såvidt over kr. 900,-, og selv om det er mye penger, er det null og niks når man tenker over hva vi faktisk har kommet hjem med. Og hvis vi skal stole på originalprisene (noe jeg ikke alltid gjør), så skulle det ha kostet omtrent 4 ganger så mye.

    Dagens siste stopp var Gårdsbutiken. Kan jo ikke være på de traktene uten å stikke innom, og i dag hadde vi med en kakebit dit også. Skulle bare mangle, siden de alltid serverer kake og kaffe/saft til sine kunder. I dag kom vi hjem med en ryggsekk som alle som kjøper Royal Canin fôr får, en ny leke til Nairo (hjulet), blodstopp (siden jeg klippet litt for langt inn sist vi klippet klør), en krokodilletyggeting (som vi vet han er veldig glad i), og en liten pølse med vom (ikke med på bildet). Nairo spiser veldig lite og hadde ved siste måling gått ned 300 gr på 2 uker, så vi må ta noen grep for å få han til å spise. Så nå i kveld blandet vi inn bittelitt av det i den vanlige maten hans, og for første gang på jeg vet ikke hvor lenge spiste han opp all maten sin! Så ikke bare kan du handle alt du trenger til hunden din hos Gårdsbutiken, du får også det du trenger av tips og råd til det meste.

    I morgen starter dagen med nok et møte, før ihvertfall jeg tar helgen. Planene for helgen er i utgangspunktet ingen, men blir det oppholdsvær skal jeg prøve å få gjort litt mer i hagen før vinteren tar overhånd. Har fremdeles knupper på fler av rosebuskene, og hvis frosten holder seg unna et par uker til, rekker vi å nyte de.

    Ønsker dere alle en god helg!

    {minsignatur}

  • Regnbue, FTF og potetgull

    Og hva har så disse tingene med hverandre å gjøre? Tenker du sikkert når du leser overskriften. Vel, egentlig ingenting, bortsett fra at alle tre tingene kan oppleves i løpet av én dag 🙂

    I morges tikket det inn en mail om at en ny cache var publisert. Den var riktignok nesten helt nede i sentrum (men bare nesten), men den var på “vår” side av by’n. Mens vi diskuterte om vi skulle prøve oss på FTF (First To Find for dere uinvidde), om vi skulle ta fler cacher i samme slengen og om vi skulle kjøpe lister til hytta (noe vi ikke fikk gjort i går pga regnværet), dukket regnbuen opp rett på utsiden her. Jeg rakk knapt å hente kameraet og ta bilde av den før den forsvant igjen, så jeg rakk ihvertfall ikke å springe over jordet og lete etter gullkista. Jaja, bedre lykke neste gang.

    Men vi bestemte oss for å ta noen cacher, og fikk lagt inn den nye cachen pluss 4 til, og avgårde dro vi. Utifra beskrivelsen på cachesiden, visste jeg at GC33M9T Store Holm Skanse skulle befinne seg inne i skogen fra et hus jeg vet hvor er, så det var bare å kjøre i den retningen, parkere og tusle i vei.

    Som de fleste andre steder i landet regner det i bøtter og spann her også om dagen, og det merket vi fort. Den lille stunden vi fulgte en “vei”, kunne vi like godt ha fulgt en elv, for vannet rant i strie strømmer, og det ble selvsagt deretter gjørmete. Kunne godt trengt traktoren over her da altså!

    Etter å ha tråkket oss gjennom leire, vann, buskas og trær, kom vi da opp til skansen til slutt. Utsikten var det ikke noe å si på, men vi så ikke helt hjem da 😉

    For en stund siden leste både E og jeg en bok som handlet om krigen i disse traktene i 1658 (Generalens tapte ære av Tom Aardahl), og jeg kunne godt forestille meg at de satt i denne skansen og passet på.

    Moro å se at slike ting fremdeles eksisterer, men jeg skal ikke banne på at denne skansen er fra den tidsepoken altså, for jeg har egentlig ikke peiling. Men uansett hvor gammel den er, så blir jeg glad når noen vet om de og vil vise de bort til andre.

    På toppen av det hele ble dette en FTF for oss, noe vi ikke hadde ventet i det hele tatt siden det tross alt var noen timer siden cachen ble publisert da vi logget den kl. 1220. Yay! 🙂

    Så dro vi videre og logget GC1X7XD Templum apud quinque mare kl. 1250. Denne cachen har vært deaktivert i lengre tid, men har nå fått ny plassering.

    Neste stopp var GC2ZXAV Ormtjernhytta – Hytter i Halden #2. Jeg tror ikke jeg har vært her siden et vennepar holdt bryllupsfeiringen sin her, og det er jaggu 10 år siden. Men at det er fint her er det ingen tvil om, og bildet til venstre er utsikten fra cachen, som ble logget kl. 1325.

    Nairo var selvsagt med i langline, og han har storkost seg i hele dag. Jeg tror aldri jeg har sett en hund være så glad for å få springe i skogen som han er, og selv om det fremdeles er en utfordring med langline i skogen, er det verdt hvert eneste sekund. Hopp og sprett og tjo og hei og beina til alle kanter mens han springer så fort han bare klarer nesten, det er gøy det!

    Her ser dere også selve Ormtjernhytta, og at den ligger idyllisk til er det ingen tvil om.

    Jeg har aldri badet her, så jeg vet ikke om det blir noe særlig temperatur på sommerstid, men jeg vil tro det. Problemet er vel bare at det er fullt av øyenstikkere..grøss!

    På vei tilbake til bilen følger vi en grusvei, og alt regnet har laget noen små bekker på hver side av veien. Plutselig stopper E opp og går noen skritt tilbake, og forteller meg at her er det u-kantareller. Oversatt til undervannskantareller. Nå var det veldig vanskelig å få tatt et skikkelig bilde som viser at de faktisk står under vann, men ser dere nøye etter, kan dere se vannoverflaten rundt den brune kvisten som stikker opp.

    På dette tidspunktet sa kroppen min i fra at den ikke orket noe særlig mer gåing, så den siste cachen droppet vi. Men det var en til som det ikke var langt å gå til, og det var GC2WBFH H2O, og den ble logget kl. 1355. Totalt 4 cacher logget, og dermed 4 cacher nærmere målet, som jeg forsåvidt ikke lenger tror at vi kommer til å nå.

    E ville innom Rema en tur, for selv om det ikke er lørdag, var han veldig lysten på noe godt. Og jeg sier jo ikke nei til det 😉 Han og D snakket her om dagen om at den gode, gamle potetgullposen var tilbake, og jeg fikk litt ekstra hjertebank og masse gode minner når jeg så denne posen. Snålt at en potetgullpose skal gjøre sånt med en gitt 😉

    Den, pluss litt andre ting, ble med oss hjem, og nå i kveld har vi kost oss med potetgull og dip. På en tirsdag. Men ikke si det til noen nå da 😉

    Og mens høststormen river i utemøblene og regnet pøser ned, skal jeg nå tilbringe den neste timen med å lese dagens innlegg fra bloggene jeg følger mens stearinlyset, som forøvrig er “rest” fra bryllupet, blafrer ved siden av meg. God kveld, alle sammen!

    {minsignatur}

  • Dag 14 – Noe du gleder deg til, og hvorfor

    Jeg gleder meg til hytta er ferdig og klar til bruk. Før vannskaden inntraff var jeg veldig klar for å være der ute igjen, men den muligheten ble jo effektivt stoppet. Nå savner jeg å være der ute, uansett om det er varm sommer med hylende barn i vannkanten, skrikende måker i lufta, og lyden av fester, trekkspill og musikkanlegg sent på kvelden, eller om det er vinter med isdekket hav, snø på taket og kalde vinder inn fjorden. Jeg savner det å være lommekjent, å vite hvor lang tid en tur tar, og jeg savner havet.

    Jeg gleder meg til hver eneste cachetur. Uansett om det er å plukke noen få mens vi skal andre ting, eller om det er å planlegge en dagstur, så gleder jeg meg. Jeg gleder meg mer til cachene ute i skog og mark enn jeg gleder meg til bynære cacher hvor man hele tiden må følge med på om noen ser oss, men det å finne en boks, se en ny plass, lære noe om et nytt sted, et krigshistorisk område eller andre gamle ting, gjør at jeg alltid gleder meg.

    Og så gleder jeg meg til vi får dratt til Nordens Ark igjen. Nå har vi ikke vært der siden april i fjor, og jeg savner det å gå rundt og titte på dyrene, studere ulvene og rett og slett bare slappe av. Det er få steder jeg koser meg like mye som jeg gjør der, og med tanke på det viktige arbeidet de gjør, skulle jeg ønske jeg kunne støtte de med mye mer enn jeg har mulighet til.

    {minsignatur}

  • Hyttefremgang og litt geocaching

    Om fredag var mamma, E og jeg ute og tittet etter tepper og linoleum til hytta. Vi var innom to butikker og ble egentlig enige om alt vi skulle ha til alle rom bortsett fra til soverommet. Om mandag gikk jeg tilbake til en av butikkene for å bestille, og jaggu hadde de en rest av et teppe som blir bra på hytta.

    På tirsdag fikk jeg telefon fra butikken om at alt var kommet. Snakk om rask levering! Jeg fikk ringt en kompis av mamma som har bil med hengerfeste og en henger, og ble enige om å møtes på utsiden av butikken i går. Som tenkt, så gjort, og vi fikk stablet alt ut på hengeren og kjørt ut på hytta.

    I tillegg til at mamma møtte oss der ute, så møtte også disse to skapningene oss. Ser dere de? Et rådyr nesten rett over soluret og et like til høyre for flaggstangen. Trykk på bildet for å få en større versjon.

    Jeg matet fuglene da jeg bodde på hytta, og fikk selvsagt mange andre dyr på besøk også. Mus, ekorn og rådyr. Veldig gøy å se at rådyrene er der ute ennå.

    Det var et sabla slit å bære rullene opp fra parkeringsplassen. Hvor mange høydemeter det er aner jeg ikke, men fra parkeringsplassen går det et par trappetrinn til neste nivå, så 5 trappetrinn til et nytt platå, så en haug med trapper opp til kjellernivået, og til sist en bråta med trapper til opp til hyttenivået.

    Den tykkeste rullen med teppet til den største delen av stua veier sikkert 800 kg, og det kjenner selvsagt både ryggen og skuldrene mine i dag. Men det er verdt det, for det er en utrolig deilig følelse å vite at alt av belegg er på plass i hytta! Jeg vet at det er mye jobb igjen altså, men nå har vi et tett gulv hvor alt er isolert, vi har tepper og linoleum, og vi ser absolutt enden av tunnellen!

    Vi dro ut på hytta igjen i dag for å rulle ut et par ruller, slik at de får rettet seg ut litt. Til høyre her ser dere soveromsteppet nøyaktig der det skal ligge, men det er jo litt stort, så det skal selvsagt kappes til. Teppet er ikke fullt så blått som det ser ut som om det er, det er lys eller mellomgrått.

    Og til venstre her ser dere linoleumen som skal ligge på vaskerommet. Det går i beige toner, egentlig ganske anonymt.

    Nairo var selvsagt med oss i dag, og han ble nok litt bekymret for at vi skulle dra fra han, så han stilte seg opp på bakbeina og vinket febrilsk for å få oppmerksomhet 🙂

    Før vi dro ut på hytta hadde vi funnet cachen Velkommen til Isebakke, og når vi dro fra hytta fant vi Solgløtt. Kjørte så over den gamle Svinesundbrua, og når jeg først hadde med meg kameraet, måtte jeg bare ut og knipse litt.

    Her ser dere husene på Gamle Svinesund på svensk side, pluss den nye Svinesundbrua i bakgrunnen. I tillegg ser dere et gigantisk containerskip på vei inn mot Halden.

    Og til høyre ser dere fjorden inn mot Halden. Klokka var vel litt over 10 på formiddagen, og tåka lå fremdeles tung over fjorden. Det var mer magisk der enn jeg klarer å få frem på bildet!

    En kjapp tur innom Svinesund shopping for å handle litt, spise frokost og logge cachen I grenseland, før vi dro for å finne cachen Gamla Dynekilsvägen. Ingen av oss har stoppet her noen gang, vi har bare kjørt forbi, og lite visste vi om hva vi har gått glipp av.

    Det første vi møtte på turen var denne lille karen (eller jenta, vanskelig å si). Vi så han bare i sammenrullet tilstand, så det er vanskelig å si hvor stor han var, men jeg gjør en halvkvalifisert gjetting på ca 10 cm. Et under at vi ikke tråkket på han!

    Dette var veien vi gikk på, og du kan vel egentlig kalle den for den aller første E6. Men forskjellen på denne veien og dagens E6, er stillheten. For det var helt stille! Det eneste vi hørte, var måkeskrik og noen andre fugler. Sola skinte, det var blikkstille på vannet og sola skinte fra skyfri himmel. Ordentlig balsam for sjelen, selv om vi sikkert brukte dobbelt så lang tid på å gå som vi ellers ville gjort, siden min rygg (og dermed mine bein) ikke fungerer helt optimalt etter bæringen.

    Se så idyllisk! Håper vi får uendelig av disse vakre høstdagene i år, jeg bryr meg ikke noe om at gradestokken ikke viser mer enn 15 grader midt på dagen så lenge det er sol og vindstille.

    Cachen ble funnet og logget, og når vi så kom oss tilbake til bilen, satt vi kursen innom Gårdsbutiken en tur. Det som skulle bli en liten tur innom resulterte som vanlig i et par timer med skravling 🙂 Nairo fikk hilse på et par mennesker, og for første gang gikk han rett bort uten noen form for redsel. Det varmet hjertet mitt!

    Til mandag blir det forhåpentligvis shopping av gulvlister til ihvertfall et par-tre rom, og planen er å dra rett ut og få ferdig et par rom. Siden det er veldig mange ting der ute ennå, blir det litt logistikk for å finne ut hvilke rom som bør tas først for å slippe å flytte alle disse tingene frem og tilbake. Men jeg kjenner nå at jeg godt kan bære masse frem og tilbake, siden vi snart er i mål 🙂

    Ønsker dere alle velkommen inn i høstmånedene, håper dere får mange koselige dager med sol, skyfri himmel, pledd og tente stearinlys!

    {minsignatur}