I går kveld spurte min kjære meg om hva jeg ville startet opp hvis jeg skulle ha startet opp for meg selv. Altså, hva er min drømmejobb? Mitt spontane svar gjenspeiler det fornuftige i meg: jeg ville ikke startet opp noe for meg selv, for det koster mye penger og forferdelig mye jobb for å få det til å gå rundt og å lønne seg. Man skal jo leve av dette, og samtidig ha en form for fritid i tillegg, det trenger ihvertfall jeg for å fungere.

Men så tok drømmeren i meg over og jeg begynte å tenke etter hva jeg helst kunne tenke meg å drive med, uten å være fornuftig og tenke utgifter og jobbing 20 timer i døgnet og sånt. Jeg fokuserte bare på hva jeg tror jeg ville trives med, og da ble svaret mitt: ett eller annet med hunder. Dagpass av hunder, en liten kennel eller noe sånt. Ikke veterinær eller lignende, det skjærer langt inn i hjertet mitt å ha med syke eller skadede dyr å gjøre, men rett og slett noe lystbetont hvor jeg kan gjøre en forskjell for hunder som ellers er alene hele dagen eller å gi de en trygg plass å være når eierene ikke har mulighet til å ta de med seg dit de skal. Farlig med sånne drømmer, får jo lyst til å sette igang allerede i morgen 😉

Hva er din drømmejobb?