Praksisplassen jeg har nå fikk jeg etter at jeg var med på denne reportasjen i Halden Arbeiderblad. Selv om det ikke hadde endt opp i 6 måneders jobb neste år, hadde jeg lyst til å vise min takknemlighet ovenfor både rektor, assisterende rektor, alle lærerne og de andre ansatte, både for at jeg fikk muligheten til å være der og for at jeg har blitt tatt så godt imot.

Halden Arbeiderblad gir sine lesere hvert år mulighet til å gi en juleblomst til noen man synes fortjener det. Jeg sendte derfor inn en begrunnelse, og jaggu skulle jeg ved hjelp av avisa få lov til å gi en blomst til arbeidsplassen min. Så om mandag dukket en journalist opp på jobben, og reportasjen kom i papirutgaven av avisa i går. Det var derfor jeg skrev i blogginnlegget om mandag at dere skulle følge med på nettutgaven i går, for jeg trodde at det også ble lagt ut der. Det har ikke blitt gjort, men nå har jeg fått scannet papirutgaven. Trykk på bildene for større versjoner 🙂

Beklager om dere har tittet masse i nettutgaven uten å finne noe!

De av dere som har fulgt med en stund vet at jeg har vært arbeidsledig i over 2 år. Dere vet sikkert også at jeg har vært i praksis siden begynnelsen av september. Praksisplassen er på Halden Kommunale Kompetansesenter (det som tidligere het Voksenopplæringen), og internt har jeg tittelen “potet” (det står til og med på kontordøra mi 😉 ). Generelt kan vi si at jeg gjør forefallende kontorarbeid, noe som i mitt tilfelle omfatter kopiering, holde nogenlunde oversikt over deltakere og fremmøte, jeg lager lister av alle slag (elsker jo Excel, så det passer meg midt i blink), oppdaterer skjemaer og prøver å systematisere (nok en gang, midt i blink) og forenkle ting og tang. Kort sagt: gjøre hverdagen til rektor, assisterende rektor og alle lærerne så enkel som mulig, slik at de kan gjøre de tingene de er gode på.

Jeg stortrives! Selv om jeg av og til ikke skjønner bæret av hva jeg skal gjøre, og selv om jeg allerede har funnet ut hvilke systemer/databaser jeg liker og ikke liker, så kan jeg for tredje gang i løpet av et langt arbeidsliv si at jeg virkelig stortrives med oppgavene mine, og jeg gleder meg til hver eneste dag. Og da må jeg selvsagt også nevne alle de jeg jobber sammen med, for det hadde ikke vært like trivelig på jobb uten så utrolig koselige kollegaer. Alle tok meg imot med åpne armer, og alle hjelper meg når det er noe jeg trenger å lære. Supre mennesker på alle måter!

Nå kunne dette kapittelet tatt slutt i neste uke, for da er praksisperioden min over. Men for en gangs skyld smilte lykken til meg, og jeg har nå fått fast midlertidig 100 % ansettelse fra 1. januar 2014 og frem til sommeren! Jeg gråt som et barn på rektors kontor (bokstavelig talt) da rektor ga meg disse nyhetene for litt siden, og endelig kan jeg fortelle det til dere! Det løser ikke alle utfordringer vi har, men det er ihvertfall 6 måneder med inntekt, noe som har gjort at knutene i skuldrene og nakken min sakte men sikkert løser seg opp, og jeg føler meg 500 kilo lettere.

Så ja, for meg er dette både bursdag, julaften og 17. mai på en gang, og jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å starte et nytt år på denne måten! Og dere, følg med på nettsidene til Halden Arbeiderblad utover dagen og ettermiddagen i morgen 🙂

Til alle som har en jobb.

Vi søker på alt av utlyste stillinger vi på en eller annen måte kan være kvalifiserte for og vi er i jevnlig kontakt med bemanningsbyråer, men dette har så langt ikke ført noen av oss til en jobb. Derfor prøver vi nå jungeltelegrafen via bloggverdnen og sosiale medier, og håper at delinger på Facebook og RT’er på Twitter kanskje kan hjelpe oss. For det må da være noen der ute som trenger oss? Kanskje du som ansatt ser at du og dine kollegaer trenger en ekstra medspiller? Kanskje du som har ansettelsesmyndighet akkurat nå er på jakt etter en dyktig lagspiller? Uansett så har de fleste av oss venner, bekjente og familie i jobb, kanskje det at akkurat du deler dette videre kan føre til at en av oss får oss jobb?

Eileif er 42 år og en mann som aldri sier nei. Han er ikke redd for å ta i et tak, han lærer fort og han er lojal og pliktoppfyllende. Han har jobbet innen kundeservice og har generelt stor IT-forståelse. Han har også jobbet både som taxisjåfør og truckfører (T1-T4), og er glad i å kjøre bil (klasse B). Han er ikke redd for å måtte kjøre et stykke for å komme seg på jobb, og kan også takke ja til en jobb som innebærer å bo borte i perioder (anleggsarbeid/offshore og lignende). Eileif kan kontaktes på mailadresse eileif at gurbas dot net.

Jeg er 40 år og i likhet med min mann lærer jeg også fort, og jeg er også lojal og pliktoppfyllende. Jeg er strukturert og effektiv, og jeg liker å jobbe i et jevnt tempo hele dagen. Jeg har utdannelse innen kontor og administrasjon pluss merkantil engelsk, har jobbet som resepsjonist, administrasjonssekretær og kundebehandler, og for øyeblikket har jeg en praksisplass som assistent ved Halden Kommunale Kompetansesenter. På grunn av to prolapser i ryggen bør jeg styre unna jobber som innebærer ståing og gåing hele dagen, mens en variert arbeidsdag har vist seg å styrke ryggen min og jeg har således aldri vært hjemme på grunn av vond rygg. Ta også gjerne en titt på min LinkedIn-profil. Jeg kan kontaktes på kjersti at pilaris dot net.

Vi vet at arbeidsmarkedet er enda mer vanskelig for oss som er i 40-årene. Men husk at vi har rundt regnet 25 år med arbeid igjen i oss, og det er en stor sannsynlighet for at vi blir værende i akkurat din bedrift i alle disse årene hvis vi trives og hvis dere er fornøyde med oss. Vi er stille og rolige, trives best i skog og mark sammen med hunden vår, og møter punktlig opp til jobb hver eneste dag.

Så; kjære deg som leser dette: kanskje det ikke er plass til noen nye i din bedrift akkurat nå. Men kanskje noen du kjenner er på jakt etter en ny kollega eller ansatt uten at du vet om det? Vi blir utrolig takknemlige hvis du deler dette videre. Eller kanskje du har et tips om bedrifter vi kan ta kontakt med? Nøl ikke med å gi oss beskjed!

Fredag 30. august skrev Halden Arbeiderblad på sine Facebooksider at arbeidsledigheten i Halden er på 3,5 %, noe som visstnok er det laveste av alle bykommunene i Østfold. Samtidig ville de komme i kontakt med noen arbeidsledige for å skrive en artikkel om hvordan det er å stå på utsiden av arbeidslivet. Jeg gikk noen runder med meg selv for å finne ut om jeg ville stille opp eller ikke. Ville det virke så desperat at potensielle arbeidsgivere ville skygge unna meg? Eller var det en grei måte å nå ut til mange arbeidsgivere på og dermed få sagt: “Her er jeg, jeg vil jobbe!”?

Da jeg fikk greie på at jeg kunne lese gjennom artikkelen før den kom på trykk, valgte jeg å si ja. Så om mandag møtte jeg opp ved avtalt sted, og ble intervjuet sammen med ei som stort sett er i samme situasjon som meg . Egentlig fikk ikke journalisten stilt så mange spørsmål, for vi pratet jevnt og trutt og fikk belyst mange av de sidene vi ville ha frem. Artikkelen kom på mail på ettermiddagen, og jeg fikk også beskjed om at den ville komme i avisa på tirsdag. Overraskelsen var stor da jeg så at vi var førstesideoppslag, men jeg er fornøyd med innholdet uansett (det var et par bilder til i papirutgaven av avisa).

Tirsdag kveld ringte telefonen min, fra et nummer som ikke var kjent for meg. I andre enden var det ei hyggelig dame som ringte fra Halden Kommunale Kompetansesenter, og hun fortalte at de var på utkikk etter å ha folk inne på praksisplasser. Vi avtalte et møte på onsdag, og etter den samtalen virket det som et godt sted for å få mer erfaring, for å kunne bidra med mye av det jeg kan, og for kanskje å kunne knytte kontakter som senere kan føre til fast jobb. Siden HKK er kommunalt, ansetter de ikke folk for tiden, men de har en del kurs rettet mot næringslivet i Halden, og derfor kan en praksisplass der forhåpentligvis åpne noen dører for meg.

I går fikk jeg snakket med saksbehandleren min på NAV, i dag var jeg og hentet de aktuelle papirene hos HKK og leverte de på NAV, og da ble det samtidig bestemt at jeg starter på praksisplassen til mandag. 3 dager i uka hvor jeg skal være assistent under kursing og også drive med annet administrativt og forefallende arbeid.

Jeg er som kjent ingen optimist av natur. Og etter å ha vært arbeidsledig i nesten 2 år, er jeg realistisk nok til å innse at sjansen er liten for at jeg skal ha flaks og få en fast jobb som en følge av denne praksisplassen. Men det er lov å være forsiktig optimist, og det kan på ingen måte skade å dele av min kunnskap og ikke minst få mer kunnskap selv. Og jeg er takknemlig for at noen leste artikkelen og faktisk fattet interesse for meg.