Vinneren av toppkommentatorkonkurransen for august var jo Siv Anita, og hennes ønske for premie var et innlegg om hva som fikk oss til å starte med geocaching, hvordan den første turen var og litt slikt. Så her kommer det 🙂

En eller annen gang før jul 2009, ble jeg oppmerksom på at vår tidligere kollega J drev med noe han kalte geocaching. Jeg var nysgjerrig på dette og klare å søke opp denne siden, Geocaching i Norge. Leste ganske mye der og ble litt klokere, fant frem til den offisielle internasjonale siden for geocaching, og leste mer der. Spurte også J en del om dette, og ble ennå litt mer klokere. Vårt problem på det øyeblikket var at vi ikke hadde noen GPS, og det er egentlig ganske nyttesløst å dra på geocaching uten GPS. Så det ble en fremtidsdrøm, kanskje vi kunne ønske oss en GPS til bryllupet i 2011?

Så i januar i år tok mobilen min kvelden. Det var egentlig ganske deprimerende siden jeg var kjempefornøyd med mobilen, men det åpnet en mulighet for å få testet geocaching: jeg kunne kjøpe meg en mobil med GPS! Som tenkt så gjort, og det tok ikke lang tid fra mobilen var i hus til jeg hadde opprettet en profil på geocachingsiden og satt og tittet etter aktuelle cacher.

Så, lørdag 23. januar dro vi på vår første geocachingtur. Hele innlegget kan du lese her, men jeg skal fortelle litt mer. Vi visste jo i hvilket område cachen skulle ligge, så det var jo ikke noe problem å kjøre dit:



Jeg hadde da skjønt at jeg måtte legge inn koordinatene til cachen som landemerke på mobilen, men jeg slet vel i 10 minutter med å prøve å åpne landemerket i kartet før jeg skjønte at jeg måtte åpne kartet (dvs GPS’en) og der lå faktisk landemerket! I løpet av de 10 minuttene hadde vel jeg vært på nippet til å kaste mobilen opp til flere ganger og E sa gjentatte ganger at vi bare skulle gi blanke og heller vente til J hadde mulighet til å være med og assistere oss. Men når jeg først fikset det med mobilen, gikk det som en drøm å finne cachen også, til stormende jubel fra oss begge! Dette var før jeg begynte å ta bilde av hver eneste cache vi fant, men jeg kan si såpass at cachen er på bildet over, den bare syns ikke 🙂

Gira som vi var, måtte vi jo prøve å finne en til med det samme, da den lå på vei hjem. Parkerte ved Berby og la i vei:



Det var vel her vi første gang opplevde at mobilGPS’en ikke helt ville være med oss på utsiden av veier før vi kom ganske langt på utsiden av veien, og det gjorde letinga etter denne cachen til en mye større utfordring enn det hadde trengt å være. Snøen var også en stor utfordring siden vi hadde vanvittig mye snø sist vinter, men etter mye graving fant vi den cachen også. Det var ihvertfall en fornøyd E på vei tilbake til bilen, var nesten så jeg håpet at noe av snøen skulle rase ned 😉



Dette var altså starten på et vakkert eventyr som også har ført til mange frustrasjoner over cacher vi ikke har funnet, cacher vi ikke har funnet fler ganger, at vi alltid klarer å gå den lengste og mest kronglete veien frem til en cache og at vi nå har funnet alle cachene i umiddelbar nærhet, så nå må vi enten ta de samtidig som vi skal til det området av andre grunner, eller planlegge en dagstur eller lengre for å få tatt mange. Men selv om dette er en hobby som koster litt i form av bensinpenger, så er det en strålende hobby som vi stortrives med å ha, rett og slett fordi vi kommer oss ut og får rørt litt på oss og vi får sett masse steder som vi aldri i livet hadde fått sett hvis det ikke var for geocaching.

Vi har funnet ut at vi liker cachene ute i skog og mark best, fordi vi da ikke trenger å snike så veldig for å unngå at folk oppdager oss, det synes vi til en viss grad faktisk er litt ekkelt. I tillegg liker vi aller best de cachene med litt størrelse, nanoer og microer er til tider bare slitsomme og gir ikke helt den samme finnergleden. E finner også stor glede i å legge ut cacher selv, der er jeg litt både-og.

Vi kjøpte oss en ordentlig GPS tidligere i sommer, og nøyaktigheten der har gjort letingen mye lettere enn den var, samtidig som jeg synes at kartene der er bittelitt dårligere enn kartene på mobilen min. Men det er E som har fått ansvaret for den nye GPS’en, så jeg trenger egentlig bare å kjøre dit han ber meg, og så peker han meg i riktig retning når vi kommer oss ut av bilen så jeg også kan lete.

Siv Anita: jeg håper dette var det du ønsket som vinnerinnlegg. Nok en gang: gratulerer med seieren for august, og tusen tusen takk for alle koselige, oppmuntrende og morsomme kommentarer, det er gull verdt for et bloggerhjerte å få så mange tilbakemeldinger!

J: tusen tusen takk igjen for introduksjonen til geocaching! Som du skjønner har det spredd seg, og det er absolutt smittsomt, så du skal ikke se bort ifra at du blir “geocachingpappaen” til mange etterhvert 😉

{minsignatur}