-
Konsert og fryktelig mye snø
Om fredag var det tid for konsert med Odd René Andersen og Det norske blåseensemble i Brygga kultursal, de skulle ha en hyllest til Stevie Wonder. Og Cecilie, Solveig og jeg hadde billetter:
Jeg er ikke noen over gjennomsnittet fan av hverken Det norske blåseensemble eller Stevie Wonder, men jeg får ikke nok av stemmen til Odd René når han bruker alle sine soulegenskaper, derfor var det en stor opplevelse å sitte på rad 10 og høre den magiske stemmen fra Fredrikstad:
Det kom mange Stevie Wonder-låter jeg ikke har hørt før, blant annet det som ble en av favorittene fra konserten, nemlig If It’s Magic. Jeg kan ikke finne at Odd René har spilt den inn noe sted, så hvis noen finner den, blir jeg glad for tips!
En magisk opplevelse, og det blir ikke siste konserten jeg går på!
Siden det er meldt mildvær og regn (som forsåvidt har satt igang i dag), måtte jeg ut på hytta i går for å måke snø av taket. Jeg hadde mye mer lyst til å cache, trengte 9 funn i går, men jeg visste at jeg ikke kom til å orke begge deler, og da måtte jeg prioritere hytta. Taket der er nemlig veldig flatt, og siden vi ikke har måkt der tidligere i vinter, ville all den snøen bli veldig tung.
Parkerte på stranda, og hadde denne utsikten i -12 grader:
Ikke bare var det mye snø på hyttetaket, men det var mye snø i trappene og på plattingen, den rakk meg ca opp til knærne:
Fikk vasset bak for å hente stigen, og dette synet møtte meg da jeg fikk hodet over kanten på taket:
Det er jo vakkert, da!
Jakka ble fort kastet, og jeg gikk systematisk til verks rundt på kantene. Med min høydeskrekk er det kantene som er verst, men jeg dristet meg et stykke utpå for en selfie:
Det ble mange pauser og mye bannskap, for det var fryktelig tungt. 40-50 cm snø som har bygget seg opp gjennom vinteren og dermed ikke bare var lett pudder:
Men ca 2 timer etter at jeg startet, så det slik ut:
Da hadde sola gått ned, og jeg hadde allerede begynt å få vondt i både armer, skuldre og skulderbladene, noe som ikke på noen som helst måte er bedre i dag; heller verre. Men jeg er fryktelig stolt av meg selv!
Del dette på:
-
Gratiskonsert på torvet
I flere år har Det norske blåseensemble hatt gratiskonsert på torvet mot slutten av sommeren. Jeg har aldri vært på noen av disse konsertene, før i går. Jeg dro rett til mamma etter jobb og spiste middag der sammen med Eileif, mammas kjæreste og to fra mammas danske “familie”, før jeg fant en parkeringsplass så nært torvet jeg kom. Imens jeg ventet på å møte Solveig og Cecilie, måtte jeg ta bilde av en av de veldig mange solsikkene som smykker byen vår i år:
Det tok ikke lang tid før jeg fikk beskjed om hvor jentene satt, og da var vi for andre helg på rad samlet for konsert:
Vi satt helt bakerst, så det var laaangt frem til scenen, men vi klarte såvidt å se artistene mellom støtta og lydteltet:
Her har jeg zoomet inn på Jannike Kruse og Odd René Andersen:
I tillegg var Hans Marius Hoff Mittet og den lokale unggutten Eilev Elnes Hovengen vokalister, og temaet for kvelden var “A night at the movies”, altså alt fra gamle til nyere låter fra filmens verden. Mye bra, en del jeg aldri hadde hørt før. Og Odd René er jo stort sett alltid bra, uansett hva han synger (noen som vil gjette på hvem som er min favoritt i årets Stjernekamp? 😂)
Konserten startet kl. 2030, men det tok ikke lang tid før mørket senket seg og skapte en helt egen stemning på torvet:
Litt før kl. 23 tuslet jeg gjennom sentrum mot parkeringsplassen, og fikk sånn kjapt knipset dette bildet av festningen og Kongegården:
Kongegården har fasadebelysning som gjør bygningen helt magisk, men jeg tror de bare slår den på til spesielle anledninger.
Jeg var helt kaputt da jeg kom hjem 17 timer etter at jeg dro hjemmefra, men fredagen var koselig på alle måter!
Del dette på:
-
Middag og konsert
I går var det tid for den (nesten) årlige turen vår til konsert med Ingrid Bjørnov på Tomter. Jeg var ikke med for 2 år siden, så dette ble min tredje tur sammen med Cecilie og Solveig.
Vi startet med middag på Kokkekollektivet:
De kjørte amerikansk uke på Kokkekollektivet siden det har vært Grensetreffet i Halden de siste dagene, og vi valgte samme middag, alle tre, fiskeburger:
Det var egentlig en ren fish & chips, bortsett fra at fisken ble servert i burgerbrød. Men godt var det!
Til dessert valgte Cecilie milkshake, Solveig og jeg valgte brownies:
Jellybeans’ene kunne de droppet, ellers var det også veldig godt!
Så kjørte vi innover til Tomter. Det tar ca halvannen time, så det er godt vi kan skravle, for da går kjøreturen mye fortere 😉
Vel fremme i strålende sol og litt for høy temperatur, og den obligatoriske selfien ble tatt:
Så satt Ingrid i gang, og hun holdt på alene en liten stund, og serverte stort sett gamle og kjære låter og betraktninger. På disse konsertene har hun alltid en hemmelig gjest, og årets gjester (ja, flertall), var ingen ringere enn Jo Nesbø og Lars Jones. Sistnevnte var et ubeskrevet blad for meg, men han er gitarist i Di Derre, og har også en liten solokarriere bak seg, utifra hva jeg leser på Wikipedia.
Jeg skal jo ikke påstå at jeg er godt kjent med Jo Nesbø heller. Har ikke lest noen av bøkene hans (leser ikke norske forfattere), og jeg kjenner egentlig bare de mest kjente Di Derre-låtene (og så var jeg på konsert med de ett eller annet sted i Indre Østfold i russetiden i ’95, hvis noen kan fortelle meg hvor den konserten ble holdt, ville jeg blitt ekstremt glad!). Men det ble en veldig fin konsert uansett, selv om jeg synes det ble en mer Jo Nesbø-konsert enn en Ingrid Bjørnov-konsert. Cecilie og Solveig var storfornøyde med de hemmelige gjestene, og det virket som om publikum var fornøyde også, og det er bra 😊
Det ble fryktelig varmt inne på låven, så det var godt å komme ut i rundt 17 grader da konserten var slutt. Det er så stemningsfullt på tunet på Geiteberg kulturbruk:
Jeg sluknet i baksetet på vei hjem, denne kroppen er ikke vant til å være oppe så sent. Vi fikk sett litt av livet i byen da vi kom til sentrum, og selv om det ikke helt er noe gjerne blir med på, er jeg glad for at det er liv i Halden og at det skjer noe. Ellers dør jo byen ut.
Jeg var hjemme ved halv ett-tiden, etter å ha nesten kjørt på 2 rådyr og 1 grevling, slukket lyset i halv to-tiden, og våknet halv syv. Under 5 timers søvn er ikke greit, men det er absolutt verdt det en gang eller to i året ❤
Del dette på:
-
Første helg etter ferieslutt
Den første uka med jobbing etter ferien er unnagjort, og selv om det har gått smertefritt, så er det ikke til å stikke under en stol at jeg gjerne skulle hatt ferie hele året, hvis økonomien hadde tillatt det. Men, jeg får nok pent vente til jeg er pensjonist.
Stakk innom butikken på vei fra jobb om fredag, og var veldig flink jente. Kom ut med en grapefrukt, to kiwier, to bananer og en bitteliten eventyrmelkesjokolade. Jeg har gått opp i sommer og befinner meg nå på et sted jeg ikke vil være, så nå må jeg bare kutte litt ned på godteriinntaket. I tillegg er jeg ikke kjempeflink til å få i meg frukt og grønt, derfor kjøpte jeg litt av det istedenfor å ikke dra innom butikken i det hele tatt.
Så på fredag kveld ble det en grapefrukt til kos:
Jada, jeg vet at melisen ikke er sunn, men det går da ikke an å spise grapefrukt uten melis?
I går formiddag skulle jeg gå en liten tur med Nairo langs veien her. Hadde ikke kommet mange meterne forbi huset før jeg ser noe som ikke så normalt ut. Joda, det var en av naboens kalver som sto på utsiden av strømgjerdet, men på innsiden av autovernet. Jeg gikk hjem med Nairo, og innen jeg hadde fått snudd, hadde kalven kommet seg over (under?) autovernet og var oppe på veien. Fikk på meg refleksjakka, og da jeg kom meg bort dit, hadde kalven gått ned til “porten” i strømgjerdet, sånn at han sto helt nært flokken sin:
(nei, kalven er ikke hodeløs, han bare snudde på hodet idet jeg tok bildet).
Fikk tak i eieren, og heldigvis var det “porter” oppe ved veien, der jeg sto, så jeg fikk lukket kalven inne. Gikk hjem, og så tilbake en halvtimes tid senere. Da kom også pappaen til eieren, men kalven var ikke å finne. Men pappaen gikk en runde ned på åkeren, for der hadde kalven tilgang, og fant han liggende i kornet. Ikke helt sikker på hva jeg skulle gjort med en løs kalv på veien, heldigvis slapp jeg å finne ut av det 😊
For en god del måneder siden kjøpte jeg billett til Robert Wells på festningen. Det var unummererte plasser, så det hadde vært enkelt hvis noen bestemte seg for å bli med. I sommer ble konserten flyttet fra festningen til Brygga kultursal, men fremdeles med unummererte plasser.
Frem til en time før jeg skulle dra på konserten i går, trodde jeg at jeg skulle dra alene. Og det hadde ikke gjort meg noe, jeg dro alene på Maria Mena-konserten i høst også. Men så fikk jeg melding om at to venninner skulle være med, og da ble jeg så glad!
Dro hjemmefra og stoppet på Grotten på torvet for en kule mangosorbet:
Namnamnam!
Møtte jentene der, og så var det bare å tusle inn og finne oss plasser:
Jeg var på konsert med Robert Wells på festningen for, tja, kan det ha vært rundt 20 år siden? Mannen har ikke forandret seg en tøddel siden den gang, selv ikke med tanke på at han fylte 60 tidligere i år (ble en aldri så liten smule sjokkert da vi googlet oss frem til det i går, 60 lissom!!!???), men han har jo bare blitt mer dyktig med årene.
Han hadde to gjesteartister, Haldens lokale Tor Brynildsen, og hele Norges Reidun Sæther:
Den dama har en stemme nesten helt ute av denne verden!
Konserten var helt strålende, og jeg koste meg fra ende til annen. Han spilte selvsagt mye gammelt, men også et relativt nyskrevet stykke som heter A misty morning. Denne versjonen, som er med orkester, er den han spilte i går (orkester på playback), og den er enda mer mektig enn bare piano. Anbefaler å lene deg tilbake, lukke øynene, og lytte.
Om ikke en konsertopplevelse sammen to gode venninner var nok, så fikk vi også oppleve en nydelig regnbue over Halden:
Det var umulig for meg å få med hele, men den dukket ned bak festningen og bak Eskeviken. Nydelig!
I formiddag var jeg flink igjen, og fikk i meg en kiwi:
Eileif har jobbet formiddag i dag, og hvis jeg får det til, pleier jeg å gå ut med Nairo like før vi venter Eileif hjem, sånn at Nairo og jeg kan ta en treningsøkt, og så venter Nairo og jeg på toppen av innkjørselen imens Eileif parkerer, og så får Nairo springe ned til Eileif. I dag fant jeg ut at jeg skulle prøve noe jeg aldri har prøvd før med Nairo, nemlig godistre. Nairo venter spent:
Sola i øynene! 🙈
Jeg har vært blogg- og Facebook-venn med hundetrener Carina Josefine i mange år, og det er også mange år siden jeg leste at hun gjorde om trær til godistrær, men jeg har aldri prøvd det selv, før i dag. Så jeg festet en godbit til barken på en bjørk, og så var det opp til Nairo å gjøre jobben. Lukter det noe her, tro?
Der var den!
Han måtte slite litt for å få løs godbiten, men det synes jeg bare er en del av utfordringen. Det virket ihvertfall som om han synes det var moro, så dette skal jeg gjøre flere ganger!
Og så har jeg vært enda litt mer sunn i dag, det ble en smoothie til dessert etter middag:
Jeg bruker stort sett bare frosne smoothieblandinger, og blander med eple- eller appelsinjuice og en liten banan.
Ny arbeidsuke venter, og det er 8 av de før jeg tar meg en feriedag eller to i høstferien. I tillegg er det 5 uker til en lørdag jeg ikke er opptatt, eller rettere sagt: 5 uker til en lørdag jeg enn så lenge ikke har planlagt noe. Kan ikke huske sist jeg hadde så mye i kalenderen, men det er bare koselig!
Del dette på:
-
Ingrid Bjørnov på Geiteberg Kulturbruk
Det er sjelden jeg lar en konsert med Ingrid Bjørnov gå fra meg, men i flere år har hennes konserter på Geiteberg Kulturbruk gått fra meg. Det har ikke passet sånn, det har kok bort i kålen, det har gått i glemmeboka. Da årets konserter ble publisert, var C, S og jeg kjappe med å gjøre en avtale, og jeg fikk sikret oss billetter til gårsdagens konsert (konsertdagene var fredag, i går og i dag).
Så i et forrykende regnvær, som tvang oss til å ligge i 60 km/t på E6 og som kunne ha endt i vannplaning opptil mange ganger, dro vi fra Halden ved 17-tiden i går, og var fremme på tunet til Geiteberg litt etter 1830:
Det var matservering, så vi spiste sen middag (sen for meg) i første etasje i fjøset, før det var på tide å gå opp på høyloftet for konsert:
Vi endte opp bakerst på barkrakker, helt ok for jeg så over alle de andre publikummerne:
Gårdskatten var på plass i fjøset under hele konserten, så jeg vrikket meg ned fra barkrakken flere ganger for å kose litt:
Ingrid spilte både kjente og kjære låter, og også en del nytt. Hun har også alltid en hemmelig gjest på disse konsertene på Tomter (i Tomter?), og helgens gjest var Trygve Skaug. Det kan jeg trygt si nå, da dagens konsert i skrivende stund er slutt, så da ødelegger jeg ikke overraskelsen for noen.
Jeg hørte om Trygve Skaug første gang via Instagramkontoen til Maria Mena, og jeg fikk vel egentlig ikke helt sansen for poeten Trygve Skaug. Men etter i går kan jeg si at jeg absolutt har fått mer sansen for musikeren Trygve Skaug:
Da han kom på scenen startet de med en oversatt versjon av To Make You Feel My Love, som du kan høre på Youtube her. Den likte jeg virkelig!
En annen oversatt sang var Love Me Like You Do av Ellie Goulding, den likte jeg ikke. Men han/de sang også hans egenkomponerte sang Våpendrager, og den gikk rett hjem i hjertet mitt. Den finner du her. I går sang Ingrid andrestemmen på den, pluss at eieren av Kulturbruket spilte dobro til, helt fantastisk!
Ingrid briljerte som vanlig. Jeg har liksom ikke mer å si om henne, jeg kan bruke opp alle positive ord jeg kan, og det strekker liksom ikke til. Uansett om hun fremfører sine humoristiske betraktninger om stort og smått eller om hun spiller Bach eller Mozart eller Beethoven. Alt er like bra og like storartet.
Trygve kom på scenen til ekstranummeret, som var Crescendo i gågata av Lillebjørn Nilsen, det ble allsang!
Skumringen hadde kommet da vi gikk ut:
Og det var, som dere ser, en virkelig koselig stemning på tunet. Utrolig hva lys i et tre kan gjøre:
Vi fikk litt regn på hjemturen, men på langt nær så ille som på vei innover. Og jeg var i seng halv ett i natt, med et stort smil om munnen!
Del dette på:
-
Glimt fra uka
Så var det søndag igjen. Tredje advent, snart jul og snart 12 dager ferie. Hele denne uka har jeg hatt på følelsen av at dette var siste arbeidsuke før jul, bortsett fra om mandag, da var jeg tydeligvis veldig klar over at det var to uker igjen, for da sendte jeg ut denne snap’en:
I år har vi hemmelig nissevenn på den ene jobben. Jeg deltar ikke, men jeg synes det er veldig moro å følge med på alle de koselige tingene lærerne gjør for hverandre, men også alle rampestrekene. Om onsdag hadde noen tatt litt av på rektors kontor, veldig mye var teipet fast både her og der på kontoret, inkludert denne julehatten på pc-skjermen:
Jeg er en av de som fremdeles sender ut fysiske julekort. Det blir rundt 35 hvert år, og selv om jeg bestiller ferdige kort hos Fotoknudsen, så er det allikevel litt jobb å skrive på konvoluttene. I tillegg er det litt av et tiltak å dra på posten for å sende de, men det må jo gjøres. Jeg skulle også ha avgårde to esker med julegaver, og jeg tok alt med meg i bilen torsdag morgen og skulle ta det på vei hjem fra jobb. Så slo det meg at jeg jo kunne gjøre det før jobb! Som tenkt, så gjort, og det var utrolig deilig å være ferdig med det!
Som sagt, er jeg ikke med på hemmelig nissevenn. Men det er allikevel noen som er veldig inkluderende på jobben, for denne plakaten hang plutselig litt over alt på skolen på fredag:
Det verste (beste?) var at det faktisk er noen som tror det er reelt, så det skal bli interessant å se hvor mange som møter opp i morgen for å få litt julestemning 😀
I går var nok en dag jeg mangler funn i datomatrisen. Mamma og jeg skulle på konsert på kvelden, så da var det ikke noe vits i å stresse ut for å finne en cache på dagen, det var bare å ta det når jeg først måtte ut og kjøre. Det kom nylig en adventscache i Bjørkebekk i Aremark, og siden det blir litt for langt å kjøre for et funn på en arbeidsdag, tok jeg den like godt i går:
Stakk så innom ei venninne med gaver til datteren i huset før jeg hentet mamma. Konserten var Stille natt, hellige natt i Immanuels kirke, mamma og jeg har hatt som tradisjon i mange år å dra på de konsertene. Noen år har det ikke passet, noen år har vi valgt å ikke dra, men i år var det på tide igjen. Årets artister er Maria Haukaas Mittet, Tor Endresen, Rune Larsen, Alexander Rybak og Lisa Børud, sistnevne er ny av året. Jeg er stor fan av Maria:
Og når hun synger Nordnorsk julesalme, da er jeg lykkelig <3
Og mamma er lykkelig når Tor Endresen synger O helga natt, så da ble vi lykkelige i går, begge to.
I dag har Eileif og jeg gjort en stor innsats i julepyntingen. Normalt pleier vi å pynte litt hver søndag i advent, men i år har vi hengt litt på etterskudd, så vi tok et skippertak i dag. Det er mindre og mindre pynt som kommer opp for hver jul som går, men så lenge jeg får opp de få tingene jeg virkelig er glad i, er jeg fornøyd. Og sånn har det blitt i år.
En uke igjen med jobbing, et par julegaver som må kjøpes, opptil flere julegaver som må leveres her og der, og mat som må handles inn, så tror jeg at vi er klare for jul her i huset også.
Del dette på:
