I går var det tid for den (nesten) årlige turen vår til konsert med Ingrid Bjørnov på Tomter. Jeg var ikke med for 2 år siden, så dette ble min tredje tur sammen med Cecilie og Solveig.

Vi startet med middag på Kokkekollektivet:

De kjørte amerikansk uke på Kokkekollektivet siden det har vært Grensetreffet i Halden de siste dagene, og vi valgte samme middag, alle tre, fiskeburger:

Det var egentlig en ren fish & chips, bortsett fra at fisken ble servert i burgerbrød. Men godt var det!

Til dessert valgte Cecilie milkshake, Solveig og jeg valgte brownies:

Jellybeans’ene kunne de droppet, ellers var det også veldig godt!

Så kjørte vi innover til Tomter. Det tar ca halvannen time, så det er godt vi kan skravle, for da går kjøreturen mye fortere 😉

Vel fremme i strålende sol og litt for høy temperatur, og den obligatoriske selfien ble tatt:

Så satt Ingrid i gang, og hun holdt på alene en liten stund, og serverte stort sett gamle og kjære låter og betraktninger. På disse konsertene har hun alltid en hemmelig gjest, og årets gjester (ja, flertall), var ingen ringere enn Jo Nesbø og Lars Jones. Sistnevnte var et ubeskrevet blad for meg, men han er gitarist i Di Derre, og har også en liten solokarriere bak seg, utifra hva jeg leser på Wikipedia.

Jeg skal jo ikke påstå at jeg er godt kjent med Jo Nesbø heller. Har ikke lest noen av bøkene hans (leser ikke norske forfattere), og jeg kjenner egentlig bare de mest kjente Di Derre-låtene (og så var jeg på konsert med de ett eller annet sted i Indre Østfold i russetiden i ’95, hvis noen kan fortelle meg hvor den konserten ble holdt, ville jeg blitt ekstremt glad!). Men det ble en veldig fin konsert uansett, selv om jeg synes det ble en mer Jo Nesbø-konsert enn en Ingrid Bjørnov-konsert. Cecilie og Solveig var storfornøyde med de hemmelige gjestene, og det virket som om publikum var fornøyde også, og det er bra 😊

Det ble fryktelig varmt inne på låven, så det var godt å komme ut i rundt 17 grader da konserten var slutt. Det er så stemningsfullt på tunet på Geiteberg kulturbruk:

Jeg sluknet i baksetet på vei hjem, denne kroppen er ikke vant til å være oppe så sent. Vi fikk sett litt av livet i byen da vi kom til sentrum, og selv om det ikke helt er noe gjerne blir med på, er jeg glad for at det er liv i Halden og at det skjer noe. Ellers dør jo byen ut.

Jeg var hjemme ved halv ett-tiden, etter å ha nesten kjørt på 2 rådyr og 1 grevling, slukket lyset i halv to-tiden, og våknet halv syv. Under 5 timers søvn er ikke greit, men det er absolutt verdt det en gang eller to i året ❤