Ved et par anledninger har jeg tidligere i år nevnt i bloggen at jeg har hatt problemer med en arm. Jeg har ikke villet skrive noe mer om det før jeg visste hva det var, og like før jul fikk jeg en mulig diagnose, som ikke engang er sikker. Men la meg gå tilbake til begynnelsen.

Tidlig i våres satt jeg og strikket, og skulle dra ut mer garn av nøstet. Jeg tok tak i garnet med venstre hånd og dro oppover og bakover, samme stilling som når man skal kaste noe fremover. Det kom et skikkelig knepp fra skulderleddet og det gjorde vondt. Ikke sånn gjennomtrengende, umenneskelig vondt, men absolutt vondt. Jeg gjorde en eller annen bevegelse med armen/skulderen som jeg ikke på noen måte kan beskrive, kjente at det kneppet igjen, og så var alt greit. Og alt dette tok vel maks 5 sekunder.

Dette skjedde et par ganger til, men da ute på tur. Den fjerde gangen er den jeg best kan beskrive, det var den dagen Lisa, Raymond og jeg var på tur i Aremark. Jeg har skrevet litt i det blogginnlegget om hva som skjedde, og det var den desidert verste gangen. Det gjorde altså så vondt, og tårene bare trillet. Skulderen hopper jo ikke helt ut av ledd, men nesten.

Den siste gangen det skjedde var en gang jeg skulle skifte klær etter en skogstur, da klarte jeg å glemme meg bort og hadde armen og skulderen i “feil” stilling. Klarte å stoppe det før det gikk helt galt.

Jeg fikk en legetime i slutten av oktober, og henvisning videre til MR. I henvisningen skriver legen følgende: “Har hatt hunder, og mange rykk i venstre armen. Venstre skulder er hypermobil. Kan subluksere ganske lett bakover og opp (- som ved kast). Dette har skjedd 5 ganger i løpet av 2018. Kapselskade/seneskade??”.

Jeg var på MR lørdag(!) 1. desember, og en ukes tid etterpå ringte legen meg med resultatet. Jeg fikk også tilsendt resultatet, og der står blant annet dette: “Noe avflatet acromion, normale struktur- og signalforhold i knokler og ledd. Knapt synlig subacromial bursa reaksjon, normale signalforhold i supraspinatus. Intet å merke ved biceps. Det er noe signaløkning i rotator intervallet. Funnet er uspesifikt, men kan være indirekte tegn på lokal ligamentskade. Resultat: Lokal ligamentskade i rotator intervallet?”.

Jeg skjønner ikke bæret av det meste her, men summa summarum står det jo at det er en mulig leddbåndskade. Og at disse hundene mine kan være årsaken til dette, er jo absolutt trolig, selv om jeg ikke har det minste vondt ved rykk fremover. Men det sier seg jo selv at det skjer ting inni der på sikt.

Så hva gjøres med dette? I utgangspunktet ingen ting. Men jeg er ikke interessert i å være mer hemmet i bevegelsene enn hva jeg må, så den ene sjefen min sendte en henvendelse til Bedriftshelsetjenesten for meg, og torsdag før jul var jeg for første gang hos osteopat. Og nå er det meg selv det er opp til, jeg må nemlig trene! Æsj og fysj! :p Så jeg velger å kalle det øvelser, for da føler meg jeg ikke så sporty 😉

Det er 3 forskjellige øvelser jeg skal gjøre, alle 3 finnes i denne videoen. Jeg testet selvfølgelig øvelsene hos osteopaten, bare for at jeg skulle få en bekreftelse på at jeg gjorde de riktig. Og på den øvelsen der jeg skal ligge på magen, kneppet det til i skulderen da jeg hadde armene rett ut til siden. Det går fint med armene skrått frem og skrått tilbake, men ikke rett ut. Så den får jeg ikke lov til å gjøre riktig ennå.

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har vært superflink til å gjøre øvelsene mine, men jeg begynner å få inn en rutine nå. Og så skal jeg tilbake til osteopaten i slutten av neste uke, så får vi se hva han sier. Jeg skal ihvertfall gjøre så godt jeg kan på å få opp styrken i skulderen, for de smertene jeg hadde på turen i Aremark ønsker jeg ikke å oppleve igjen. Og det er også rimelig slitsomt å hele tiden måtte tenke etter hvilke bevegelser jeg ikke kan gjøre, spesielt når jeg er ute og går tur i skogen. Skal jeg ned en skrent og vil støtte meg, må jeg enten slippe armen før den kommer bakenfor skulderen, eller så må jeg støtte meg med høyre arm. Og det er ikke alltid terrenget og trærne gjør det så enkelt.

Heldigvis har jeg ikke vondt i det daglige. Det er ømt noen dager etter en “hendelse”, men det går over. Og jeg er støl etter øvelsene jeg gjør, men det er jo bare rett og rimelig. Så jeg har det helt fint, ingen trenger å bekymre seg, jeg må bare tenke meg om litt når det gjelder bevegelse av venstre arm 🙂