Det er min dag i dag! Jeg er barnlig nok til å glede meg over min egen bursdag, og selv om jeg ikke trenger noe stor ståhei, så liker jeg å markere dagen med å gjøre og spise ting jeg liker. Og så blir jeg så latterlig glad av alle gratulasjoner, uansett om de kommer på Snapchat, telefon, SMS, Messenger, Facebook eller Twitter! Er så stas! 😍

Årets bursdagsfilter fra Snapchat måtte prøves:

Planen for dagen var å ta med Eileif til Lökholmen for å cache litt, og så handle litt på Nordby. Handle litt nødvendigheter, og også se om jeg kunne skape et behov (les: gå litt rundt i butikker og se om det er noe som frister 😉). Så vi dro til Lökholmen, fant en grei parkering, og la i vei mot første cache. Der slet vi litt da både en mast og en fjellvegg surret litt med mottaksforholdene på GPS’en, men vi fant cachen til slutt. Så videre til neste, og da måtte vi opp denne skråningen:

Det gikk jo helt greit, og måtte feires med en selfie på toppen:

Det tok ikke lang tid før vi ble belønnet med litt utsikt mot hav:

Og vips, så var vi fremme ved den andre cachen for dagen. Det var meningen at den skulle være vanskelig, så Eileif fant seg en sitteplass hvor han kunne studere omgivelsene etter cachen:

Imens jeg krøp rundt på utsiden av trærne og tittet både høyt og lavt. Jeg fant den til slutt! Og da gikk jeg inn i treet og tok en pause sammen Eileif. Utsikten var upåklagelig:

Videre til den siste av denne lille turen, og her rota vi lenge for å finne riktig tre. Enden på visa var at vi klatret litt opp i flere trær for å se om det hjalp, og da ble Eileif plutselig omdannet til et ekorn:

Og cachen ble funnet!

Så var det en letterbox jeg hadde lyst til å prøve på siden vi først var i området. Ikke noen sti i den retningen, så det ble mye bushing og våte svaberg, men hele tiden hadde vi utsikt utover havet og mot Hvaler:

Vi fant letterboxen, heldigvis, og startet så på tur videre for å finne en annen tradisjonell. Men da vi var rundt 80 meter unna, etter å ha klamret oss både opp og ned svaberg, måtte vi bare kaste inn håndkleet da det ble altfor bratt og glatt. Heldigvis vet jeg at den cachen skal være lettere tilgjengelig fra en annen retning, så det er bare å ta turen ut dit en gang til. Eller flere ganger til 😊

Klokka var nå såpass mye at det var bare å glemme hele Nordby-planen, så vi dro heller på Stene og fikk kjøpt litt mat og diverse. Da var det plutselig tid for dagens BeReal:

Og dere: last ned BeReal og bli med! Det er så moro, og det tar ett minutt av dagen din. Det er ikke en app du blir sittende og scrolle i flere timer hver dag, og skulle du ikke ha mulighet til å ta bilde når den ber deg om det, så tar du det senere. Men det er mest moro å ta det samtidig som alle andre, for det gir et artig øyeblikksinntrykk av hva som foregår blant de du kjenner 🙂

Nok om det 🙂 Vi kom oss hjem til en ellevill Nairo (hater å la han være hjemme, men han kan ikke være med til Sverige da vi har sluttet å gi han svensketabletten, og han hadde ikke klart seg bra i det utfordrende terrenget i dag), og ikke lenge etterpå var det tid for min tradisjonelle bursdagsmiddag; tartar på min måte:

Namnamnam!!! 😍

Og helt til slutt må jeg ta med bursdagspresangen fra Eileif, for dere lurer helt sikkert på hvorfor innlegget har fått den tittelen det har fått. Joda, se her:

Ikke bare har jeg blitt Lady, men jeg “eier” også en bitteliten jordflekk i Skottland! Den ligger rundt halvannen mil sør for Edinburgh, og en vakker dag må jeg jo komme meg dit og besøke eiendommen min! Dette er en av de mest artige gavene jeg noensinne har fått, og selv om det er veldig stas, så forventer jeg ikke at noen kaller meg Lady heretter altså 😂 Men jeg er så takknemlig for at jeg har en oppfinnsom og omtenksom mann ❤