-
Avslapning i heimen
Og så var julaften over for dette året. I dag sitter jeg igjen med samme følelse som jeg alltid har 1. juledag, en skikkelig avslappet følelse av velvære, full mage og glede. Sånn rent bortsett fra å rydde fra i går, blir det ikke gjort mye i dag, det er sofaen med tv’n eller kontoret med pc’n som gjelder. Men la oss titte tilbake på i går.
Startet dagen med å få rettet opp juletreet og å få gjort de siste forberedelsene. Mamma kom ved 13-tiden og tok straks et blikk på kalkunen, hvor vi oppdaget at den ikke hadde tint helt. Altså, jeg tok den ut av fryseren på tirsdag ettermiddag, tok den ut av kjøleskapet i går formiddag og fremdeles ikke tint. Jaja, da måtte vi gjøre sånn da:
Kalkunen ble tint til slutt 😉
Jeg satt igang med å legge pakker under juletreet. Og selv om det var færre pakker i år enn normalt, er det allikevel unormalt masse pakker til tre voksne mennesker:
Nissen sitter selvsagt og passer på pakkene:
Kokken og lærlingen holdt på med å forberede julemiddagen:
E skal prøve seg på å lage julemiddagen neste år, og jeg er sikker på at det blir like bra!
Så fort mørket kom, fikk jeg islyktene ut av fryseren. Den ene nye ble plassert på gårdsplassen:
Den andre satt jeg på gulvet på verandaen slik at den gamle fikk selskap:
Dessverre uklare bilder av lyktene for det var iskaldt ute og jeg orket ikke å sette opp stativet.
En halvtimes tid etter skjema ble middagen ferdig. Da var vi sultne alle tre, og det var en nytelse å sette tennene i den første biten:
Kalkun, mandelpoteter, erter, rosenkål, hjemmelaget saus, tyttebær og waldorfsalat. Så godt at hverken E eller mamma hadde tid til å se på meg:
Årets bordpynt ble av det enkle slaget:
Svibelen søker etter varme, men den er jo pen der den henger allikevel 🙂
Etter en aldri så liten pause og litt rydding satt vi igang med pakkeutdelingen. Vi hadde jo ønsket oss penger som skulle inn i bryllupsbudsjettet, og vi fikk mye mye mer enn forventet, men vi fikk også massevis av andre kjempefine gaver!
Etter en stund tok vi oss en pause fra gavene for å få spist litt dessert. Mamma og jeg hadde misforstått hverandre og trodd at den andre skulle sørge for mandelen, og vips så hadde ingen av oss noen mandel til å putte i riskremen. Men vi fant frem en rosin, og den var det mamma som fikk, så det ble marsipangris på henne.
Det var egentlig ingen av oss som orket noe særlig med riskrem, så vi gikk fort tilbake til pakkene igjen, og et par timer senere var vi ferdige med det også. Her et bilde av noen av mine og våre gaver, fikk så utrolig mye fint!
Jeg har ikke lyst til å dra frem noen av gavene som finere enn andre, for jeg er oppriktig glad for hver eneste en av de, det var så mye jeg både trengte og hadde lyst på der. Men jeg må få si at noen av gavene overrasket mer enn andre!
Kvelden sluttet med et blikk på tv’n:
Vi kom oss vel i seng rundt midnatt, og jeg forventet å våkne like tidlig i dag som jeg pleier, men jeg sov faktisk helt til ca kl. 0730. Vekket først E så han fikk hentet ved, og var så mammas vekkerklokke ved 8-tiden. Ingen av oss er spesielt glade i å spise med en gang vi har våknet, men vi trommet ihvertfall sammen et lite frokostbord, og det smakte veldig godt. Det er så sjelden noen her i huset spiser frokost sammen med noen, og bare det gjør jo at maten er ekstra god:
Så hva kan man si, nå når julaften 2010 er over? Jo, det var en like vellykket og koselig julaften som alle andre, med deilig mat, koselig selskap og herlige gaver.
Nå er D straks her, så da blir det gaveåpning på han. Gjelder bare at han blir fornøyd nå 🙂
Husker dere forresten at jeg skrev dette innlegget? Trekningen ble foretatt i går, og jeg vant 3. premie! En liten høvelnisse vil før eller senere finne veien hjem til meg, og mamma sa i går at vi har en gammel høvel på hytta, så den skal jeg ved anledning lete frem slik at nissen kan få fortsette å gjøre jobben sin 🙂
Alle bildene kan sees i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
I alle retninger
I morges våknet jeg av at regnet torpederte soveromsvinduet. Det var ikke bare snakk om at det regnet, men det blåste så vanvittig også at jeg trodde flere ganger at det skulle komme gjennom både vegger og tak. Det er noe fundamentalt galt når det regner så ille i desember! Og jeg visste jo umiddelbart at det kom til å bli en prøvelse å skulle kjøre bil i dag, noe vi merket allerede i gårdsplassen. Jeg holdt på å seile over ende når jeg skulle gå til garasjen, og D holdt på å tryne når han skulle gå rundt bilen. Det gikk veldig sakte helt ned til by’n, og i den lille bakken jeg skulle slippe av D ved skolen holdt jeg på å ikke få stoppet bilen engang, stålis hele veien.
På vei til jobb hørte jeg på radioen at hele Fredrikstad og deler av Sarpsborg var uten strøm, så jeg var nysgjerrig på å se hva som ventet meg på jobb. Men der hadde de fått tilbake strømmen en halvtime før jeg kom, så alt bortsett fra airconditionen var i orden. Den ble i orden etterhvert den også.
Etter en relativt kort arbeidsdag (4 timer) dro jeg hjemover mot Halden igjen, og da hadde det blitt kuldegrader og begynt å snø. Snø oppe på den isen som la seg i natt og i morges, ja det blir ennå mer glatt det. Gikk i 80 på E6…
Stoppet på Plantasjen for å handle inn årets juleblomster:
To julestjerner og tre svibler. Pleier normalt ikke å kjøpe mer enn en svibel, men det var tre for kr. 50,-. Jeg har jo en 2 år gammel julestjerne også, men det ser ikke ut som den har lyst til å komme med røde blader i år dessverre. Men den vokser og blir stor, så jeg kaster den ikke.
Hver jul tillater jeg meg selv å kjøpe en ny julepynt av noe slag. Normalt pleier det å bli en nisse, men i år har jeg ikke funnet noen nisse som tiltaler meg. I dag fant jeg derimot en lykt på Plantasjen (er veldig glad i lykter også), så jeg tok med meg den og et lys til:
Den er ikke spesielt stor, men jeg synes den var veldig søt 🙂 I tillegg ble jeg ferdig med julegaver til E i dag, så nå er det bare den siste til mamma som gjenstår.
Etter mye slit og litt “slædding” kom jeg meg hjem på speilglatte veier, og har nå egentlig ikke tenkt å gjøre annet enn å plane ut på sofaen og glane på tv/dvd. I morgen skal vi prøve å få med oss et juletre hjem. Kan bli en interessant opplevelse så lenge vi ikke har takgrind, treet må nemlig inn i bilen 😉
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Facebook-statuser
Siden tidenes Facebook-morgen har det florert av statuser i sjangeren: “Sett dette på statusen din hvis du har verdens beste mor/far/sønn/datter/bror/søster/kjæreste/mann/kone” (stryk det som ikke passer), “Dette er mors/fars osv uke, sett dette på statusen din for å vise at du har verdens beste mor/far osv” (snodig nok er det mors/fars osv uke sånn cirka en gang i måneden) og “Sett dette på statusen din hvis du har noen i himmelen som du er glad i”. Og diverse varianter av disse. Og når jeg leser disse statusene, så tenker jeg én av to ting:
1. Det er kjempekoselig at folk vil vise at de har mennesker i livet sitt som de er glad i, og at de menneskene får vite det i det offentlige rom.
2. Hvis man ikke setter det på statusen sin, betyr det da at man ikke er glad i de?
Jeg må ærlig si at jeg ikke gidder å sette det på statusen min hver eneste gang en av disse rundene dukker opp. Jeg forteller både mamma og kjæresten min at jeg er glad i de i real life, og mamma er heller ikke på FB, så hun får aldri sett det om jeg skriver det der. I tillegg vet mine nærmeste at jeg er glad i både de, mamma og kjæresten min.
Jeg har dessverre en del i himmelen jeg er glad i også, og i den grad jeg tror at de hører meg, så forteller jeg det til de når jeg prater med de. Dessuten visste de når de var i live at jeg er og var glad i de. Derfor setter jeg aldri det på statusen heller.
Dette er ikke noe forsøk på å rakke ned på de som setter sånne statuser, for det er opp til hver enkelt hva de vil skrive, og jeg har etterhvert blitt veldig flink til å lese statuser ganske kjapt, og stopper kun ved de som interesserer meg. Men de som legger merke til at andre, f.eks. jeg, ikke setter sånt i statusen min, tror de at jeg ikke er glad i disse menneskene?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Min jul
Siv Anita vant jo toppkommentatorkonkurransen for november, og i premie ønsket hun seg et innlegg som svarer følgende spørsmål: Hvordan feirer dere jul? Og hvordan var deres første jul sammen? Hva spiser dere? Hvor er dere? Tradisjoner? Juleselskaper? Hva er den beste julegaven du har fått noensinne? Så da skal jeg prøve så godt jeg kan å svare på dette 🙂
Tradisjonsmessig må jeg starte en eller annen gang før jeg ble født eller like etterpå. Mamma og pappa deltok i så mange juleselskaper hvor den tradisjonelle julematen ble servert, så de bestemte seg tidlig for å endre sin egen julemiddag til kalkun med tilbehør. Dette har resultert i at jeg ikke er spesielt glad i ribbe (men jeg elsker ribbesvor!), og julaften for meg er ikke julaften uten kalkun, poteter, rosenkål, erter, waldorffsalat og mammas nydelige saus. Jeg har prøvd jul i voksen alder med ribbe med tilbehør, og jeg fikk kalkun 2. juledag istedenfor, men det ble ikke det samme altså. Til dessert har vi riskrem med hjemmelaget jordbærsaus, og selvsagt mandel. Må alltid kjøpe to mandelgaver, for hverken mamma eller jeg er spesielt glad i marsipan, så vi får After Eight hvis vi vinner, men vinner E eller D, får de marsipangris 😉
Tradisjon er det jo også at jeg ikke feirer jul uten mamma. Både mamma og jeg er enebarn, og det ville vært utenkelig for oss å ikke feire jul sammen. Før jeg kjøpte huset var vi hos mamma hver julaften (med noen unntak opp gjennom årene), og selv om det bare har vært oss to og Arkas, har vi absolutt hatt koselige julaftner hvor vi styrer tempo og klokka selv. Her et bilde av en lettere oppgitt Arkas fra julaften 2002:
Det året tok jeg en del bilder av han med nisselua på, og ett av de ble brukt som julekort året etter 🙂
Senere samme kveld kom han i det musikalske hjørnet og spilte en liten trudelutt for oss:
Jeg skjønte ikke helt hva han spilte, men det gjorde sikkert han 😉
Juletreet blir jo pyntet lille julaften, og selve julaften for meg består alltid av en miks av tv-titting, rydding og dekking av bord. Det blir ikke julaften uten at jeg får sett Tre nøtter til Askepott og Disneytimen. Men egentlig trenger jeg ikke å sitte og se på det, det skal liksom bare være der, ihvertfall i bakgrunnen. Så det blir gjerne til at jeg legger pakker under treet samtidig, for det gjør jeg ikke før mamma har kommet hit. Her er et bilde av treet og pakkene i 2008. Jeg vil gjerne presisere at vi kun var 3 personer her:
Det er også nemlig en av våre tradisjoner; å ha massevis med pakker. Jeg er som en unge når det gjelder pakker, den eneste forskjellen er at jeg ikke har det travelt med å pakke opp. Vi kan godt bruke 3-4 timer på pakkene, og selv om jeg selvsagt blir glad for store og eventuelt dyre pakker, så blir jeg like glad for å få masse pakker. Hvis jeg f.eks. ønsker meg nye stekespader og slikt, så vet mamma at hun skal pakke inn en og en 😉
2008 var også den første jula E feiret sammen med mamma og meg, og selv om han savnet ribba, så vet jeg at han forspiste seg på kalkun og han var også sjokkert over mengden med gaver. Han var ikke vant med å få masse gaver, så han var strålende fornøyd og smilte i flere dager 🙂
I fjor var vi 4 på julaften, og det var første gang jeg har feiret sammen med et barn etter at jeg ble voksen selv. Her er fjorårets bord dekket til middag:
Tror også D savnet ribba, men selv han som er så kresen på kylling og kalkun, var strålende fornøyd med at kjøttet ikke var tørt. Den største forskjellen med å feire med barn i huset, er utålmodigheten etter pakker når middagen er spist 🙂 Men vi fikk satt igang før han fløy helt i flint, og han var tålmodig og flink til å vente mens vi andre pakket opp. For her i huset pakker vi opp en og en gave, et fint triks for å få pakkene til å vare lengre 😉
Etter pakkeutdelingen forsvant D opp på sitt rom, og så ble E, mamma og jeg sittende og titte på ting vi hadde fått. Det blir litt av et kaos, og slik kan det se ut:
Pakker over alt 🙂
Jeg pleier også alltid å spille et par-tre julesanger på pianoet i løpet av kvelden, da blir mamma veldig glad. Hvilket minner meg på at jeg må sette meg ned og øve snart 😉
Av juleselskaper er det egentlig ingen. Jeg prøver å få ferie i romjula, og da tar vi egentlig livet helt med ro, spiser restemat og bare slapper av. Får jeg ikke ferie, blir vi ihvertfall hjemme, for da er jeg rimelig sliten når jeg kommer hjem. Vi har et vennepar som nesten hvert år inviterer oss på middag og kortspill en kveld i romjula, men det er ingen tradisjon egentlig. Veldig koselig når vi blir invitert og vi forspiser oss gjerne da også 🙂
Det siste spørsmålet, hva som er den beste julegaven jeg har fått, sliter jeg med å gi et enslig svar på. Jeg har fått så utrolig mye fint og praktisk gjennom årene, så det er flere ting jeg må sette på delt første plass. Når jeg var barn fikk jeg et år hesten til Sindy-dukken, og det var stor stas. I voksen alder vil jeg trekke frem varmedressen, regntøy, stativ til kameraet og massevis av bøker og cd’er. Og det er sikkert mye jeg har glemt også, men som der og da var midt i blinken og som jeg bruker daglig nå, men ikke husker at jeg fikk til en eller annen jul.
Til slutt: noen ting vi ikke gjør på julaften: vi går ikke i kirken, vi går ikke rundt juletreet, vi har ikke flagg på juletreet, vi drikker ikke akevitt og vi sitter ikke oppe til langt på natt. Men vi forspiser oss garantert 😉
Håper dette gir et inntrykk av min (og vår) jul, spør gjerne hvis dere lurer på mer 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
En liten oppdatering
Snakket med mamma nå på morgenen, og hun var betraktelig bedre i dag enn hun var i går. Bare hun kan få i seg litt mat nå, så blir det veldig mye bedre vil jeg tro og håpe. Det er uansett ikke noe moro når noen man er glad i blir syke!
Jeg blir alene hjemme i dag også, E drar straks på hytta for å fortsette der ute. Jeg får ikke gjort noe annet enn å gå i veien for de, så da er det mye bedre at jeg er her og prøver å finne på noe fornuftig her.
Vil også minne om kommentarkonkurransen som går kontinuerlig her på bloggen. Den med flest kommentarer den siste måneden kan skrive et gjesteinnlegg her på min blogg eller ønske seg et innlegg jeg skriver. Vinneren blir kåret på kvelden den siste dagen i måneden, hver måned.
Og så har jeg også fått noen annonser på bloggen nå. Scroll litt ned og se i menyen på høyre side, der vil du til enhver tid finne gode tilbud!
Ønsker dere alle en god onsdag!
{minsignatur}Del dette på:
-
Nok en dag over
Så går det mot leggetid igjen. Jaja, ikke riktig ennå da, det får da være måte på hvor tidlig man skal finne loppekassa.
Dagen i dag har gått med til det jeg skrev om i morges: klesvask, oppvask, papirarbeid. Og så har jeg sett på tv, lest og spilt nettspill. Kan ikke bare gjøre kjedelige ting vet jeg 😉
E kom hjem fra hytta i ettermiddag, nå har de kommet over halvveis med å tette gulvet i den delen av stua som er åpen, de regner med å bli ferdige i morgen eller torsdag. Men det spørs om det blir noe hyttejobbing på de, for mamma har blitt dårlig. Hun ringte meg i ste, og jeg kan faktisk ikke huske at jeg har hørt henne så dårlig tidligere… Hun lovte jeg å ringe legen i morgen hvis hun ikke var blitt betraktelig mye bedre, og jeg vil ikke at hun skal være alene hvis hun er like dårlig i morgen. Huff…bekymret jeg nå…
{minsignatur}Del dette på:
-
Tjenestebytting
Etter å ha sovet skammelig lenge til meg å være (helt til kl. 0730!), har formiddagen blitt brukt til stort sett ingenting. Deilig! Ved 13-tiden kom mamma og A en tur. Mamma fikk jo digitalt kompaktkamera av oss til bursdagen sin, og hun har ennå ikke fremkalt noen bilder derfra, så jeg skulle hjelpe henne med det. Hun kunne jo bare gå i en butikk og få fikset det (hun har null greie på pc’er), men siden det var noen bilder hun skulle ha én kopi av, noen to og noen tre, og det også var bilder på minnebrikken som skulle slettes, så var det like greit å gjøre det her.
Overførte over 200 bilder til pc’n, fikk slettet nesten 100, og endte opp med å bestille totalt over 220 kopier. Mamma har helt klart en jobb foran seg når hun skal sette dette inn i album 😉
Som takk for hjelpen hadde hun tatt med seg mat til oss: lammefrikassé! Det er godt i en sulten mage det! Koste oss veldig 🙂 Og omtrent som på bestilling kom pus innom en tur like før de dro, så da fikk mamma hilst på han også. Han var ikke spesielt kosete i dag, men tok heller noen løperunder i hagen før han fløy opp og ned av det ene treet i en rasende fart, og så forsvant han bortover jordekanten i retning hjem.
Nå er det snart Robinson-tid, og etter det er det sovetid. Skal på jobb i noen timer i morgen, E skal være med mamma og A for å handle litt mer til hytta, så jeg henter han der ute tenker jeg.
{minsignatur}Del dette på:
-
Vinnerinnlegget for septemberkonkurransen
Det var jo Siv Anita som vant kommentatorkonkurransen for september, og hun ønsket seg: sitat: “Et blogginnlegg om hytta deres! MED bilder, MANGE bilder… helst fra før vannlekasjen… sånn om opprinnelsen, hvordan der er rundt den og alt om hytta!!!” sitat slutt. Så da får jeg jo prøve å oppfylle hennes ønske, men jeg ser allerede nå at mange bilder blir det ikke. For nå har jeg gått gjennom de nesten 10 årene med bilder jeg har på pc’en, og det er skremmende få bilder inne fra hytta, uten at det er mengder med mennesker på bildene. Jeg har til og med gått gjennom fotoalbum med bilder jeg ikke har scannet inn, og jeg har funnet ett brukbart bilde som jeg selvsagt nå har scannet inn ene og alene for å ta det med her 🙂 Så jeg sier ifra med en gang: Siv Anita: hvis du ikke blir fornøyd med dette innlegget, så lover jeg at jeg skal ta bilder inne på hytta når alt er i orden der igjen og blogge om det senere. Jeg lover også å gå gjennom fotoalbumene til mamma og scanne bilder derfra hvis jeg finner noen brukbare. Høres det bra ut? 🙂
For å starte på begynnelsen: mamma og pappa traff hverandre via bedriftsidretten på Fornebu på midten/slutten av 60-tallet. Da visste ikke pappa at mamma opprinnelig var fra Halden, så når han etter en stund fortalte at han og familien hans (bestående av hans far, hans mor og hans bror) hadde kjøpt hytte, så var overraskelsen stor når de fant ut at denne lå i et område mamma hadde vært en del i når hun vokste opp.
Mamma og pappa forlovet seg oppe i et fly på vei til bueskytterstevne i Danmark, sånn cirka når de var rett over hytta 🙂 I 1970 døde farfar, og hans andel av hytta ble fordelt på bestemor (farmor), pappa og onkel. Det beste bildet jeg har tilgjengelig av hytta fra den tiden, er faktisk tegningen i headeren her på bloggen. Det er pappa som har tegnet det, og den eneste forskjellen fra tegningen og til hvordan den så ut når de kjøpte var at trappa opp til hytta da var en heller vaklevoren tretrapp. Dette var noe de fikset på ganske tidlig, de støpte både trapp og terrasse. På den tiden var hytta rød med hvite detaljer.
Det første reelle bildet jeg skal vise dere, er et bilde jeg tok av pappa i 1980. Her ser dere han stående på terrassen. Staselig kar, ikke sant? 🙂
Her ser dere at hytta har fått en lys grønnfarge med hvite detaljer, og det er sånn jeg husker den fra jeg var liten. Bak ryggen til pappa er det en dør inn til en overbygget veranda, og videre dør inn i stua dere ser vinduene til venstre i bildet. Det ene soverommet er på andre siden av verandaen. Kjøkkenet er til venstre på utsiden av bildet, og bak det igjen lå det også et lite soverom. Mellom disse to soverommene ligger en liten del av stua (stua er L-formet).
I 1983 døde pappa, og mamma og jeg arvet hans del av hytta. Året etter døde bestemor, og hennes del ble fordelt på onkel og meg. Siden mamma og jeg har hennes familie her nede, fant vi ut at det var mest hensiktsmessig at vi overtok hytta og onkel tok leiligheten etter bestemor, og slik gikk det til at jeg ble hytteeier i en alder av 11 år, da mamma skrev alt over på meg med en gang.
Oppgjøret innebar også litt penger på oss, så i 1985 startet mamma restaurering av hytta, utvendig sto på planen først. Heldigvis var hyttenaboen vår snekker, så han tok på seg den jobben sammen noen venner. Her er et bilde av mamma tatt 17. mai 2003, og her har det skjedd forandringer.
Mamma står her så og si på samme stedet som pappa står på det første bildet. Som dere ser, bygde vi inn verandaen og lukket døra inn dit. Så rev vi den innvendige veggen fra den gamle verandaen og inn i stua, slik at vi fikk en større stue totalt. Et klokt valg siden den gamle verandaen bare ble brukt til et sted å oppbevare skrot uansett. Hytta har også skiftet farge til grå med røde detaljer, noe dere ser ennå bedre her:
Her ser dere også inngangsdøra, og dere ser at tomta er ganske så skrå. Hytta har fått navnet sitt nettopp fordi den står på pilarer.
Når det utvendige var ferdig restaurert, satt mamma igang inne. Riving av gammel panel, sette opp ny panel. Da var damen rundt 50 år og hadde aldri satt opp panel i hele sitt liv, men jaggu gjorde hun en god jobb. Ny panel på alle vegger og i taket i stua, og på veggene på det store soverommet, det som ligger bakerst, helt til høyre i bildet over.
Det er sikkert noen som nå lurer på baderom/toalett. Men det hadde vi faktisk ikke. Toalettet var et lite rom i kjelleren, typisk utedo bare med en stor bøtte som måtte tømmes. Vaskingen ble foretatt med hjelp fra et vannfat på kjøkkenet eller inne på soverommet. Men under restaureringen fant mamma ut at vi ikke lenger trengte to soverom da det var ytterst sjeldent vi var fler der ute på samme tid, så hun gjorde om det lille soverommet (som ligger bakerst til venstre på bildet over) til bad og toalett. Da droppet hun å flytte opp bøtta fra utedoen i kjelleren, hun kjøpte en elektrisk snurredasslignende sak.
I 2000 bygde Halden kommune ut vann- og kloakknettet i området, og da fikk vi muligheten til å koble oss på. Før dette hadde vi med oss vann i dunker hjemmefra, og helt i begynnelsen fantes det en vannpumpe rett nede i veien som vi hentet vann fra. Siden mamma ikke blir noe yngre, fant vi ut at det var like greit å få lagt inn vann med det samme, men jeg har satt meg på bakbeina når det gjelder å få inn varmtvann, jeg synes det skal være litt primitivt på ei hytte, så varmtvann får vi koke. Men da ble ihvertfall snurredoen erstattet med et vanlig toalett, og mamma satt igang med oppussing av kjøkkenet, det siste rommet som sto igjen. Så da ble gamle skrå overskap fra 50-tallet erstattet med Ikea-varianter, en stor benk med oppvaskkum og smarte løsninger for å utnytte så mange centimeter som mulig.
I 2001 flyttet jeg ut på hytta. Jeg skulle i utgangspunktet bo der i et par måneder, og et par måneder uten varmtvann går helt fint. Men jeg endte med å bo der til november 2005. Det gikk på et vis det også, men jeg skal være den første til å innrømme at det var rimelig frustrerende å måtte låne dusj hos venner og mamma et par ganger i uka, eller å koke opp vann for å vaske håret ute i -10 grader. Så når jeg fikk kjøpt huset, var jeg så lei hytta at jeg faktisk ikke har overnattet der ute siden.
Men mens jeg bodde der ute fikk hytta en ny farge igjen, det vil si, vi gikk tilbake til den opprinnelige rødfargen med hvite detaljer. Det har dere jo sett på innlegg derfra tidligere, sist dette.
Omgivelsene der ute er jo en drøm. Hytta ligger 1 minutts gange fra en liten offentlig sandstrand som er langgrunn og derfor perfekt for de minste barna. Jeg lærte selv å svømme der, og den første sommeren var jeg full av skrubbsår etter å ha svømt 100 svømmetak så langt inne på grunna som overhodet mulig. Premien var jo is, så jeg måtte jo bare svømme 😉 Her står jeg på stranda og tar bilde utover, men det innbyr ikke akkurat til svømming på dette bildet 🙂
Helt ytterst der ute ser dere Sverige, og til venstre der er også innseilingen til Halden, den går under begge Svinesundsbroene. Følger du kysten til høyre der ute, kommer du til Hvaler.
Like utenfor høyre billedkant på bildet over ligger det vi kaller Holmen. Det er en bitteliten øy forbundet med fastlandet via en molo, og i tenårene var det der vi solet oss og badet. Her er utsikten derfra, nøyaktig det samme som på bildet over, bare litt lengre ut:
På Holmen står det en enslig liten hytte, og de senere år har det dessverre blitt en del krangling om Holmen derfor er privat eller offentlig, og jeg er usikker på hva det har blitt til der ute.
Området hytta ligger i heter Svalerødkilen, og det er hytter omtrent over alt der ute. Noen få fastboende finnes også, blant annet han som eier tomta hytta mi ligger på. Stranda er også veldig populær på sommeren, så da er det til tider nesten umulig å få kjørt frem til hytta på grunn av biler som står parkert på de snodigste måter og folk som bruker hver ledig plass til solsenger og parasoller.
Jeg håper dette gir litt mer inntrykk av hytta og hvordan det er der, og vær så snille og spør hvis det er noe dere lurer på! Så lover jeg at det kommer mer hytte innlegg når jeg har fått gått gjennom mammas fotoalbum og når vi begynner å være der ute igjen etter at gulvet er på plass igjen 🙂
{minsignatur}Del dette på:
-
Rapport fra sykesofaen
Det vil si…jeg skal ikke sitte her og lyve, for siden jeg kun har stasjonær pc, sitter jeg nå ved den, jeg ligger ikke i sofaen i skrivende stund. Men jeg har vært der mesteparten av dagen. Men la oss gå tilbake til i går kveld.
Jeg dro jo på jobb, og jobbet 5 timer og 15 minutter. Alt for å jobbe noen timer ekstra hver dag for å få et par-tre dager hjemme neste uke. Det gikk egentlig greit på jobb, men halsen var veldig sår, og jeg kjente feberen kom snikende. Var hjemme klokka 21, og derfra gikk det bare nedover. Kom meg i seng en times tid senere, ligger totalt innpakket i dyna og fryser så jeg rister samtidig som muskelkrampene og leddsmertene satt inn for fullt. Da skjønte jeg at det ikke ble noe jobb på meg i dag.
Normalt når jeg våkner, så klarer jeg ikke å bli liggende i senga, og jeg klarer ikke å sovne igjen, men i dag var unntaket. Våknet litt etter klokka 6, slo av klokkealarmen og sovnet igjen, og klarte faktisk å sove til klokka 7. Fikk ringt jobben og litt senere fikk jeg ringt legen. Fikk da 100 % sykemelding ut neste uke, og så har jeg fått legetime mandagen etter.
E skulle ut på hytta i dag for å begynne å smøre inn bjelkene med antiparasittmiddel, så da tok vi det som øvelseskjøring, han kjørte hele veien ut dit. Jeg dro hjem og har tilbragt dagen på sofaen. Det å sitte er faktisk litt slitsomt, så jeg har nesten ikke vært i nærheten av pc’en, og det er også unormalt til meg å være. Min mor kjørte E hjem i ettermiddag, jeg hadde akkurat fått begynt på middagen når de kom inn døra. Siden det alltid er E som lager middag, synes jeg at jeg kunne ihvertfall starte på den siden jeg var hjemme. Hadde jeg visst når de kom hjem, hadde jeg vel blitt ferdig i tide også 🙂
Nå skal jeg snart krype tilbake til sofaen og fortsette å se slik ut:
Ser at jeg må rette opp den hvite bamsen min forresten 😉
Bildet ligger også i galleriet, hvis det er av noen interesse å se en større versjon.
{minsignatur}Del dette på:
-
Sopptur
Etter å ha tilbragt hele formiddagen i sofaen eller foran pc’n, fant jeg ut at jeg hadde lyst til å komme meg ut litt. Striregnet jeg våknet til hadde gitt seg, sola tittet frem og ga oss nesten 20 varmegrader, og selv ikke brumlingen fra Tor med hammeren skremte oss. Ingen av oss spiser noe særlig med sopp, men min mor er veldig glad i sopp og vi synes det er moro å plukke sopp, så da er det enkelt å gå tur på denne tiden av året.
Tok ikke lang tid før dette lyste mot oss:
Kantarellen er jo så lett å kjenne igjen, spesielt ettter at jeg har trasket etter min mor på sopptur siden jeg knapt kunne gå 🙂 Mamma sier alltid at hun ønsker seg propell på ryggen (ala Karlsson på taket), så slipper ryggen hennes å bli så sliten på sopptur 🙂
Piggsopp er den andre soppen jeg plukker. Den er også kjempelett å kjenne igjen, og såvidt jeg har lært, er det den eneste soppen som har pigger under hatten (der kantarellen har riller). Piggsoppen blir også gjerne mye større enn kantarellen, så det skal mindre til for å fylle en pose eller kurv.
Vi endte med to nesten fulle poser av de E bærer på her, og det bare på en liten time i skogen.
Kunne ikke dy meg når jeg fikk dette motivet, og ja, jeg har spurt pent før jeg la det ut 😉
Hodet mitt hadde veldig godt av denne turen, men kroppen min sa litt stopp, så vi ga oss etter det feltet vi fant og tuslet hjem igjen. Nå blir mammaen min glad 🙂
Bildene kan du også se her.
{minsignatur}Del dette på:
