• Vikingevent 2023 – Megaevent i Horten

    I 2020 skulle årets Vikingevent være i Borreparken i Horten. Som vi alle vet ble landet stengt og alle sammenkomster avlyst, så også eventet. Men i år skulle det arrangeres i Horten og ikke 10 ville hester skulle kunne holde meg unna! Enda bedre ble det da det ble klart at både Lisa og Raymond skulle dit, så planer har vært lagt en liten stund.

    Gårsdagen begynte med forberedelser allerede fredag kveld, for vi skulle dra tidlig i går, og da måtte jeg legge meg tidlig om fredag:

    Vekkerklokka var altså stilt til 0430, men jeg våknet kl. 0410…så da var det bare å stå opp, få en så myk start på dagen som mulig og pakke siste rest, før jeg satt meg i bilen litt før kl. 0630 for å hente Lisa. Vi kjørte så til avtalt sted for å sette igjen min bil da Raymond skulle være dagens sjåfør. Han var litt sent ute, så vi hadde mer enn nok tid til at Lisa skulle få logget dagens første cache:

    Og så var vi klare for tur:

    Den enkleste måten å komme seg til Horten på fra Østfold, er Moss-Horten-ferja. Nå er ikke jeg spesielt glad i ferjer, men heller det enn tunnelen (som hadde tatt mye ekstra tid), så det var bare å bite tennene sammen og håpe på minst mulig vind over:

    Og det gikk fint!

    Vi startet med Karljohansvern, der ble det både labrunde og 7 cacher. Det var koselige gater med fine hager:

    Det var latter:

    Det var nydelig utsikt:

    Og det var enda mer nydelig utsikt:

    Horten kirke ligger på området. Rimelig spesielt å ha en kanon pekende mot kirken:

    Men det var en veldig fin kirke!

    De hadde en gigantisk ubåt der:

    Vel, jeg skal være ærlig og si at jeg har ingen peiling på hvor store eller små ubåter pleier å være, men det var imponerende å se den på land.

    Raymond fant cachen, Lisa drev med ablegøyer:

    Jaja, man får det ikke mer moro enn man lager selv 🤪

    Det var flere cacher på Karljohansvern, men vi valgte å droppe de for å kjøre mot eventet. Vi skulle passere en Rema, og da ble det en kjapp stopp for proviant, noe som ga oss et uventet cachefunn. Og en tur opp i en av disse store stolene som står over alt i alle byer jeg er innom (virker det som):

    Vi fikk parkert i nærheten av eventplassen, og cachet oss nedover. 4 cacher ble det på veien, blant annet 2 som hadde med Borre kirke å gjøre:

    En Earthcache knyttet til et mausoleum:

    Det var en imponerende bygning! Ikke så stor, men med en verdighet som er vanskelig å slå. Vakkert inni også:

    Veien ned hadde vakker utsikt (alt med utsikt til hav er jo vakkert for meg 😂 ) :

    Var utom en steinbrygge, og der var det enda mer utsikt:

    Så var det megaevent! Ikke bare holdt en av arrangørene velkomsttale, men de hadde også fått byens varaordfører til å si noen velvalgte ord:

    Loggboka ble signert:

    Jeg fikk shoppet litt (eventcoin og noen små loggbøker), og jeg fikk gitt Signal en klem:

    Møtte mengder med kjentfolk, både folk vi ser jevnlig på vanlige eventer, men også folk vi ikke møter så ofte. Utrolig koselig!

    Etter å ha tatt labcachene som ble sluppet like etter eventstart, valgte vi å tusle en runde og ta en del av cachene på området. Da hadde vi også fått med oss TDiezel, og av ukjent grunn fant hun ut at vi skulle se hvor mange mennesker som måtte til for å klemme et tre. Heldigvis greide det seg med 3 mennesker, for da kunne jeg dokumentere bragden:

    Igjen: man får det ikke mer moro enn man lager selv 😂

    Rusleturen ga oss mer fin utsikt:

    Og så satt vi oss i bilen og kjørte ned til Åsgårdstrand, der det ventet flere cacher og 2 labrunder på oss. Åsgårdstrand kirke var av den nyere sorten:

    Ikke min favoritt, men denne varianten er bedre enn de ordentlig moderne kirkene som ikke ser ut som kirker.

    Åsgårdstrand var et hyggelig bekjentskap med små og koselige gater:

    Vi ville tilbake til eventslutt for å høre hvor neste års Vikingevent skal holdes, men vi hadde mer enn nok tid til å ta noen cacher til på veien, så det ble litt kjøring hit og dit. Ikke stort å fortelle om noen av de, og jeg tok heller ikke noe bilder fra noen av disse, men på vei til parkeringskoordinatene til en av cachene møtte vi to cachevenner gående. I en lettere oppgitt tone sier en av de at joda, vi var på rett vei, de hadde ikke fått med seg oppgitte koordinater og dermed angrepet cachen fra feil side, noe som gjorde at de måtte ned en veldig bratt skråning fylt av trær, stein og mose, og det var da vi oppdaget at hun hadde tatt med seg en del av den mosen på klærne 🤣 Hun hadde mer eller mindre måttet ake på stumpen ned skråningen, og da vi kom frem til cachen, så vi jo hvor utfordrende det må ha vært. Stakkar!

    Enda flere kjappe og greie cacher ble funnet, og rundt kl. 17 var vi tilbake på eventplassen. Da var det bare én cache til som sto på planen, og der tok Lisa ansvar og fikk både fisket den ned og hengt den opp igjen:

    Neste års Vikingevent skal være på Stiklestad, så det er lite trolig at jeg kommer meg dit. Det er litt for langt å kjøre selv for en helg, synes jeg, 9 timers kjøring én vei etter jobb på fredag, og så ikke hjemme før sent på søndag og jobb igjen på mandag blir litt vel heftig.

    Gårsdagen ble avsluttet som den startet, med båttur. En god del mer vind på vei hjem, så vi satt inne, og heldigvis satt jeg akkurat sånn at jeg ikke så land, så jeg ble ikke så kvalm som jeg kunne ha blitt. Klarte ihvertfall å smile på vei ned til bilen:

    Bilen min sto der vi hadde forlatt den, jeg kjørte Lisa hjem, og var selv hjemme ved 2030-tiden, 14 timer etter at jeg dro hjemmefra. Status for dagen ble 30000 skritt (ca 21,5 km, det er da totalt fra jeg sto opp til jeg la meg), en vannblemme, en veldig vond stortå uten vannblemme, nok mat men ikke nok væske, litt farge på armene men ingenting på beina selv om jeg gikk i shorts. Lisa og Raymond tok en del labcacher jeg ville spare til senere i sommer, så de fikk flere funn enn meg. Men jeg endte på 55 funn, fordelt på 25 lab’er, 19 tradisjonelle, 4 multier, 3 mysteryer, 1 virtuell, 1 earth, 1 mega og 1 wherigo. Hadde håpet på litt mer, men jeg tror ikke jeg hadde orket å bruke mer tid, og jeg ville ikke gått glipp av tiden vi brukte på skravling på eventet heller.

    Dette var mitt tredje megaevent, og det som utgjorde den store forskjellen for meg, var at de to forrige har vært helgeturer for oss. Det første var i Arendal sammen med Eileif og Nairo, det andre var i Lidköping sammen med Raymond og Lisa. Gårsdagen føltes dermed litt mer avstumpet og kort i forhold, men det var allikevel en super opplevelse som jeg på ingen måte ville vært foruten. Vi tre fungerer så bra sammen på tur, og det ble en positiv bonus å ha med TDiezel på deler av dagen! Masse latter fra start til slutt, enighet i hvilke cacher som skal tas, alle bidrar på sine måter så godt vi kan (er vel gjerne jeg som blir sliten først), og jeg har ennå ikke opplevd noen sure miner. Så tusen takk til mine gode turkamerater, jeg gleder meg alltid til neste tur sammen med dere 🤩

  • Mega Sweden FAD Lidköping 2019

    Fredag 1. november:
    Noe før klokka 13 satt Lisa, Raymond og jeg kursen mot Lidköping, og det som skulle bli mitt andre mega og første FAD, Raymonds første mega og første FAD, og Lisas tredje mega og andre(?) FAD.

    Den eneste planen vi hadde var å sørge for å rekke Velkommen-eventet, som begynte klokka 18. Dermed hadde vi (heldigvis) god tid til å både finne cacher langs veien, og også sjekke inn på hotellet i Skara før eventet.

    På en av cachestoppene forstyrret vi en rev som hadde vært på en nærliggende gård og skaffet seg ei høne. Reven ble så skremt av oss at den slapp høna og stakk til skogs, men jeg håper den tok turen tilbake etterpå og hentet middagen sin.

    Etter å ha sjekket inn på hotellet og satt igjen ting og tang der, dro vi til velkomsteventet. Kreativ loggbok:

    Vi møtte flere kjentfolk, blant annet Geroannie og Contiper, og vi bestemte oss for å samarbeide resten av kvelden:

    Men først tok jeg meg tid til å nyte den fine utsikten fra eventplassen:

    Vi dro til sentrum for å ta lab-cache-runden som var sluppet der, pluss litt annet smått og godt langs veien. En av de var et tre Raymond klatret opp i:

    Heldigvis slapp han å klatre opp i dette treet, men det var veldig fint:

    Det var mange fine dekorasjoner i sentrum, her er det lysstjerner i gågata:

    Og så denne, og her klarer jeg ikke bestemme meg for om det skal være diverse planeter eller bare fargerike lampekupler:

    Det var godt å komme seg til hotellet og senga en god stund utpå kvelden. Lisa og jeg hadde rom tvers ovenfor hverandre, Raymond i etasjen over:

    Oppsummering av fredagen:
    Vær: kaldt men opphold.
    Distanse til fots: ca 10 km.
    Funn: 32, hvorav 10 lab-cacher.
    DNF: 0

    Lørdag 2. november:
    Jeg sov ekstremt dårlig, blant annet på grunn av en eller annen som snorket noe forferdelig gjennom hele natta. Tror jeg endte med ca 4 timers søvn, og en stund før klokka 6 måtte jeg ut en tur. Men nei, skyvedørene ville ikke gå opp. Prøvde å finne en annen vei ut, men alle dører var låst. Heldigvis fant jeg til slutt nattevakta, som kunne slippe meg ut:

    Vi spiste en god frokost, og dro så rett til Mega-eventet. Signal holdt oss med selskap i registreringskøen:

    Jeg fikk en klem av Signal på Mega-eventet i Arendal for halvannet år siden, og jeg fikk både klem og I met Signal-coin denne gangen. Stas! 🙂

    Loggboka ble signert:

    Uv-penn og uv-lys! 😀 Finner dere signaturen min?

    Tuslet litt rundt og tittet i salgsbodene, var med på forelesningen til Sweden reviewers, og løste de 10 lab-cachene som var inne i lokalene. Så dro vi ut for å finne noen flere cacher og forberede oss på noen vi ville ta på søndagen:

    Fikk i oss litt middag og dro tilbake til eventet for å bli låst inne i en time:

    I løpet av den timen fikk vi overført kveldens cacheslipp til mobiler og GPS’er, og klokka 18 ble dørene åpnet. De mest ivrige sprang ut for å prøve å sikre seg noen FTF’er, vi hadde bestemt oss for å ta livet med ro.

    Det ble sluppet cacher i to forskjellige skoger, vi gikk for å ta alle i den ene skogen. Og vi var slettes ikke alene:

    Mange av cachene fikk jeg ikke sett, da det var fullt med folk over alt. Men det har jeg vært med på før, det er helt vanlig når det er mye folk på cacheslipp.

    En av de jeg fikk sett, var denne:

    Et puslespill som hadde uv-skrift på baksiden, som hjalp oss videre i oppgaven. Utrolig stilig! En annen cache (en av lab-cachene) var en bombe man hadde 2 minutter på å desarmere. Veldig bra!

    Det som dessverre la en demper på opplevelsen for meg, var denne ikke-fungerende kroppen min. Vondt i den ene foten gjorde at jeg hele tiden hang etter, noe som igjen gjorde at jeg ikke rakk å hjelpe til der jeg kunne ha gjort noe, og jeg følte også til tider at jeg var totalt verdiløs og en byrde. Jeg vil påpeke at det ikke var noen som sa noe sånt til meg i det hele tatt, det var ene og alene mine egne følelser.

    Etter at vi ble ferdige med alle cachene i skogen (og noen til), dro vi tilbake til eventplassen for å få med oss avslutningen. Det ble annonsert at det er Linköping som skal ha mega-eventet neste år, men det blir ikke noe FAD.

    Var tilbake på hotellet ved halv ett-tiden på natta, da var jeg sliten!

    Oppsummering av lørdagen:
    Vær: kaldt men opphold (veldig fornøyd med det, da det var meldt regn).
    Distanse til fots: ca 20 km.
    Funn: 34, hvorav 15 lab-cacher.
    DNF: 0.

    Søndag 3. november:
    Våknet tidlig etter nok en dårlig natt, men fikk rundt 5 timers søvn, en forbedring fra forrige natt. Planen i dag var å hjelpe til med at Raymond og Lisa skulle klare å ta 10 forskjellige cachetyper på én dag (jeg fikk 11 på mega-eventet i Arendal i fjor). De hadde planlagt selv, men jeg kunne jo bistå med å finne noen av cachene. Så etter frokost dro vi ut for første funn, en earth:

    Dette var en dødisgrop, helt utrolig stor og fascinerende å være i!

    En av cachene var en nysluppet virtuell i Lidköping sentrum:

    Det var ikke bare Raymond som klatret denne helgen, Lisa var først fremme og spratt opp:

    Vänern var hissig denne dagen, mye bølger og sjøsprøyt:

    Er fremdeles helt surrealistisk å tenke at dette er en innsjø og ikke hav…

    Etter noen flere cacher, et CITO og et event bar det videre til den siste de trengte for å fullføre 10 forskjellige typer, en Letterbox. Glade venner som klarte det:

    Og så var det strake veien hjemover. Jeg var totalt utslitt og sovnet i baksetet, og fikk etterpå klar beskjed om at dette bildet måtte med i bloggen:

    Nei, det var ikke en behagelig sovestilling, men det var ekstremt godt å få en halvtime på øyet!

    Parkerte i gården hjemme rundt klokka 1630, 2 døgn og ca 4 1/2 time etter at jeg dro derfra.

    Oppsummering av søndagen:
    Vær: kaldt, vind og småregn.
    Distanse til fots: ca 10 km.
    Funn: 14, hvorav 1 lab-cache.
    DNF: 0.

    Oppsummering av helgen totalt:
    Vær: bedre enn forventet, heldigvis!
    Distanse til fots: ca 40 km. Det er 4 mil på 2 døgn, det! Ikke noe rart at foten min protesterte!
    Funn: 80, hvorav 26 lab-cacher. Utrolig fornøyd!
    DNF: 0. Ikke noe bedre enn ingen DNF’er 🙂

    Angrer jeg på at jeg dro? På ingen måte. Utrolig moro å ha fått vært med på et FAD, som jeg har hørt om i så mange år. Kjempetrivelig selskap å dra på tur med, som vanlig. Veldig mange fine cacher, både av de som ble sluppet i løpet av helgen, men også av de andre vi fant. Lidköping er en fin cacheby! Møtte mange hyggelige mennesker, både kjentfolk hjemmefra og også ukjente cachere. Alle eventene var godt organisert, lett å orientere seg og lett å spørre om hjelp.

    Ville jeg dratt igjen? Nei, ikke på et FAD. Altfor mye styr altfor sent på kvelden for meg. Jeg skjønner at den vonde foten min ødela mye av helhetsopplevelsen for meg, så jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv. Alt i alt var det en veldig fin helg, og jeg hadde det tross alt veldig moro 🙂

  • En mega-helg i Arendal

    For en helg! Jeg er bare nødt til å ta det fra begynnelsen. Lurt, ikke sant? 😉

    Fredag:
    Klokka halv ni på morgenen var vi underveis, men vi kom ikke engang til byen før vi måtte stoppe og kvitte oss med en blindpassasjer:

    Har du noen gang sett en så gulgrønn edderkopp??? Fysj, han fikk ikke lov til å være med videre!

    Overlevde Moss-Horten, og satt kursen sørover. Dagens første mål var å logge en cache i Vest-Agder, og på vei dit ble det et par beinstrekk, blant annet på denne fine rasteplassen:

    Eileif og jeg sa omtrent i kor at vi jo hadde vært her før, og når de små grå fikk jobbet ferdig, husket jeg historien. Da Eileif og jeg var på bryllupsreise i Kragerø, ville jeg logge en cache i Aust-Agder. Valget falt på cachen her, men såvidt jeg husker, fant vi den ikke og tok en annen istedenfor. Denne gangen fant vi den uten problemer 🙂

    Så var det Vest-Agder. Opprinnelig hadde jeg tenkt å ta en av cachene ved Dyreparken, men et par dager før avreise ble jeg tipset om den virtuelle litt nærmere Kristiansand sentrum. Tittet på kartet og så at omveien ikke ble altfor ille, så da ville jeg helt klart prioritere en virtuell fremfor en tradisjonell. Og den virtuelle vekket helt klart gamle minner:

    Dagens andre mål var rett og slett å komme oss til Hove og rekke Meet&Greet-eventet. Og etter en burger på veien, kom vi frem i god tid og fikk tatt en cache på vei ned til eventstedet:

    Det var altså så vakkert at det nesten gjorde litt vondt i hjerterota!

    Stappfullt av folk på eventet, og kjentfolk fant vi også rimelig fort. Moro!

    Tok en cache på vei tilbake til bilen, og så kjørte vi oss en runde for å se om vi kunne finne en sidevei for å parkere og sette opp teltet. Men nei, ingen hell der. Tilbake til Hove, snakke med noen kjente, få et telefonnummer og snakke med en av arrangørene, så ordnet det seg, og på beste mulige måte! Fikk plass helt for oss selv, ingen gjennomgangstrafikk inntil teltet, og helt flatt og fint å ligge. Perfekt!

    Tok en liten kveldstur med Nairo og fant en cache til i det vakre lyset solnedgangen ga oss:

    Lørdag:
    En elendig natt for både Eileif og meg, vi er dårlige på å sove i telt den første natta.

    Målet for dagen var hårete, og jeg fortalte det til ytterst få før avreise. Ville slippe masse stress med forventninger fra andre enn meg selv. Jeg ville prøve å finne 11 forskjellige cachetyper på én dag, og for meg som stort sett bare går etter tradisjonelle, kunne dette bli vanskelig. Jeg planla godt på forhånd, gikk for de enkleste løsningene på alle typene, og håpet at mitt stressnivå ville holde seg på laveste nivå.

    Det ble derfor en tidlig start med morgenevent fra klokka halv syv:

    Få meter fra eventplassen var det en tradisjonell som jeg sjekket ut kvelden før, så den andre cachetypen var derfor fort i boks:

    Fra 7 til 8 var det CITO på samme plass, og dermed var cachetype nummer 3 ferdig:

    Så satt Eileif, Nairo og jeg oss i bilen og kjørte avgårde for å få unna et par cachetyper til. Første stopp var en Reverse Wherigo. Første gang jeg prøver meg på en sånn alene, og det gikk helt strålende! I tillegg møtte vi to andre cachere ute i samme ærend, og da ble jeg enda tryggere på at jeg hadde gjort alt riktig. Hurra!

    Vakre liljekonvallen hadde sprunget ut i skogen:

    Tok et par tradisjonelle når vi først gikk forbi de, og så dro vi til en multi som heldigvis var like enkel i virkeligheten som det virket som i beskrivelsen. Cachetype nummer 5!

    Jeg skjønte at vi lå foran tidsskjemaet, så da ville jeg nedom Arendal sentrum og ta Norgesboksen. Jeg tror ikke jeg noen sinne kommer til å finne alle 50 Norgesboksene, men når jeg først er i nærheten av en, er det jo greit å få logget. Der møtte vi en tysker ute i samme ærend, så vi fikk oss en koselig prat, før vi gikk hvert til vårt.

    Veldig fin utsikt i området!

    Vi dro så tilbake til Hove og gikk for den av de to Earthcachene der som virket som den enkleste. Nå synes jeg aldri Earthcacher er enkle, men vi har gjort vårt beste og også fått litt hjelp av en god cachekompis, så jeg håper loggen er godkjent. Og det var cachetype nummer 6:

    Klokka nærmet seg 12 og helgens store happening, nemlig mega-eventet. Loggboka var upåklagelig oppfinnsom, og veldig i stil med temaet:

    Mitt første mega-event!!!

    Og ved hjelp av andre gode cachekompiser fikk jeg også logget mine 10 første lab-cacher, jippi! Dermed var det bare 3 cachetyper igjen, men det skjedde flere ting før vi kom oss avgårde. Først fikk vi logget event-FTF på en tradisjonell midt på eventplassen, og så dukket Signal the Frog opp! Jeg bare måtte benytte anledningen, og jeg tror jeg snek i fotograferingskøen, men jeg fikk tatt bilde sammen med Signal! Starstruck! 😉

    Så kom vi oss i bilen og kjørte nordover. Første stopp var en veldig enkel og fin Letterbox. Da vi kom frem til den var det allerede andre cachere på plass. Jeg sa at de ikke trengte å lukke igjen boksen, hvorpå de humoristisk spurte om jeg kunne koden. Selvsagt kunne jeg den, og dermed var cachetype 9 bokstavelig talt i boks.

    Nest siste cachetype var en virtuell, og den var også av det lette slaget. Nydelig utsikt her også:

    Og vi måtte stå litt i kø for å få tatt bildene vi trengte, det var cachere over alt i dag 😉

    Så skulle vi sørover, men det var en Letterbox til like i nærheten som jeg hadde lyst til å ta en titt på. Idet jeg går mot den, kommer det en gjeng med franskmenn, som jeg da tok følge med. Ingen av oss hadde lest beskrivelse eller hint skikkelig, så vi gyver løs på oppgaven, og instruksjonene sto bare på norsk, så jeg oversatte til engelsk, og en av gutta oversatte videre til fransk. Imens en av de andre gutta prøver å løse oppgaven utifra instruksjonene, kommer to nordmenn som faktisk hadde lest oppgave og hint. Det viste seg at den opprinnelige løsningsmetoden dessverre var ødelagt, og det krever en massiv jobb for å fikse det, så CO har laget en nødløsning som sto beskrevet i hintet. Men, selv om det ble en billig Letterbox, var installasjonen og den opprinnelige oppgaven veldig imponerende:

    Den siste cachetypen jeg trengte var en Mystery. Jeg misliker Mysteryer sterkt, så gleden var stor da jeg i planleggingsfasen oppdaget en trail med Challenge-Mysteryer. Der kvalifiserte jeg for flere, og gleden var uhorvelig stor da vi fant den første av disse, og jeg dermed hadde nådd dagens mål!

    Vi gikk videre innover for å ta en til, og på vei tilbake møter vi en cachekompis. Han hadde gått foran sin høygravide samboer, så vi gikk henne i møte mens han fortsatte innover. Da vi møtte henne, snudde hun og gikk sammen oss mot bilene, hvorpå hun peker på en av challengecachene og lurer på om jeg hadde tatt den. Det hadde jeg ikke, for jeg visste ikke om jeg kvalifiserte til den, og dermed hadde jeg ikke planer om å “note” den. Men jeg gjorde det, og glad er jeg for det, for etter 20 minutters jobb da vi kom hjem i går, fant jeg ut at jeg kvalifiserte. Hurra!

    Vi dro så tilbake mot Hove, stoppet og fikk i oss burger-middag igjen. Og så tok jeg to tradisjonelle til på vei ned til avslutningen av mega-eventet. Der ble det annonsert at neste års Vikingevent blir i Harstad i pinsen:

    Både Eileif, Nairo og jeg var ekstremt trøtte, jeg tvang meg faktisk til å holde meg våken frem til klokka 21, da hadde Nairo kjempet mot søvnen foran teltinngangen i en halvtimes tid 😉

    Søndag:
    Denne natta sov vi som steiner, alle tre, det var deilig!

    Tidlig opp denne dagen også, for å få med meg god-morgen-event:

    Så tok jeg med meg Nairo på en liten morgentur langs stranda. Hadde tenkt å se etter to tradisjonelle, men den første var helt tydelig en stein på en steinstrand, og det gadd jeg ikke ta meg tid til:

    Så vi gikk for den enkle, og var veldig fornøyd med både den og utsikten:

    Målet denne helgen var aldri å finne så mange cacher som mulig, uansett.

    Fikk også med meg dagens CITO, hvor jeg tror at plastposen jeg fikk for å legge søppel i besto av mer plast enn jeg klarte å finne på bakken. Og det er jo bra, det betyr jo at folk rydder opp etter seg!

    Ved 11-tiden forlot vi Hove. Hadde noen få cacher på planen oppover mot Horten, endte opp med 6 kjappe funn, inkludert Bamble kirke:

    Her stoppet Eileif og jeg også på vei hjem fra bryllupsreisen for nesten 7 år siden, da gikk vi for cachen ved ruinene like ved kirken.

    Burger til middag på Storebaug, og hjemme klokka 1630. 793 kilometer kjøring pluss ferge over fjorden. 44 cachefunn. Ny personlig rekord med 11 forskjellige cachetyper på én dag. Første mega-event. Første lab-cacher. Herlighet, for en helg! Og ikke ble lørdagen det stresset jeg fryktet, forhåpentligvis litt takket være god planlegging. Nydelig vær hele helgen, koselige cachere, både kjente og ukjente. Strålende gjennomført eventhelg av arrangørene. Snille folk som lot oss få en teltplass for oss selv. Finner ikke en eneste ting å klage på selv om jeg prøver! 😉