• 2010 i bilder – del 1

    Jeg slenger meg på bølgen av oppsummeringer for 2010, og her kommer første del av bildekavalkaden over 2010.

    Januar
    Vi fant vår første geocache:

    Vi hadde massakre i hagen:

    Aner fremdeles ikke hva som ble drept og hvem som drepte.

    Februar
    Vi laget pizza:

    Jeg besøkte graven til pappa på bursdagen hans:

    Det kom fryktelig mye snø:

    Vannpumpen i brønnen tok kvelden og vi måtte hente vann i det vi hadde tilgjengelig av flasker og thermoser:

    Og vi fikk lekkasje i taket på kontoret:

    Mars
    Vi “grillet” på gårdsplassen for å tine bakken nok til å finne lokket til brønnen:

    Våren viste at den var på vei:

    Trekkfuglene var på vei tilbake:

    Og som om vi ikke hadde nok problemer med vann, så fikk vi vannlekkasje på hytta:

    Fortsettelse følger 🙂

    {minsignatur}

    Comments Off on 2010 i bilder – del 1
  • 2010s siste middag og siste solnedgang

    Min kjære er i full gang med nyttårsaftenmiddagen. Siden vi spiser kalkun på julaften, savnet han ribba noe veldig, så da tar vi det i dag istedenfor. Ribba er i ovnen:

    Og tilbehøret står klart på benken:

    I tillegg ga sola oss en spektakulær avskjed nå i ettermiddag, er ikke ofte vi har så sterke og vakre farger her:

    Alle bildene kan også sees her.

    {minsignatur}

    Comments Off on 2010s siste middag og siste solnedgang
  • Avslapning i heimen

    Og så var julaften over for dette året. I dag sitter jeg igjen med samme følelse som jeg alltid har 1. juledag, en skikkelig avslappet følelse av velvære, full mage og glede. Sånn rent bortsett fra å rydde fra i går, blir det ikke gjort mye i dag, det er sofaen med tv’n eller kontoret med pc’n som gjelder. Men la oss titte tilbake på i går.

    Startet dagen med å få rettet opp juletreet og å få gjort de siste forberedelsene. Mamma kom ved 13-tiden og tok straks et blikk på kalkunen, hvor vi oppdaget at den ikke hadde tint helt. Altså, jeg tok den ut av fryseren på tirsdag ettermiddag, tok den ut av kjøleskapet i går formiddag og fremdeles ikke tint. Jaja, da måtte vi gjøre sånn da:

    Kalkunen ble tint til slutt 😉

    Jeg satt igang med å legge pakker under juletreet. Og selv om det var færre pakker i år enn normalt, er det allikevel unormalt masse pakker til tre voksne mennesker:

    Nissen sitter selvsagt og passer på pakkene:

    Kokken og lærlingen holdt på med å forberede julemiddagen:

    E skal prøve seg på å lage julemiddagen neste år, og jeg er sikker på at det blir like bra!

    Så fort mørket kom, fikk jeg islyktene ut av fryseren. Den ene nye ble plassert på gårdsplassen:

    Den andre satt jeg på gulvet på verandaen slik at den gamle fikk selskap:

    Dessverre uklare bilder av lyktene for det var iskaldt ute og jeg orket ikke å sette opp stativet.

    En halvtimes tid etter skjema ble middagen ferdig. Da var vi sultne alle tre, og det var en nytelse å sette tennene i den første biten:

    Kalkun, mandelpoteter, erter, rosenkål, hjemmelaget saus, tyttebær og waldorfsalat. Så godt at hverken E eller mamma hadde tid til å se på meg:

    Årets bordpynt ble av det enkle slaget:

    Svibelen søker etter varme, men den er jo pen der den henger allikevel 🙂

    Etter en aldri så liten pause og litt rydding satt vi igang med pakkeutdelingen. Vi hadde jo ønsket oss penger som skulle inn i bryllupsbudsjettet, og vi fikk mye mye mer enn forventet, men vi fikk også massevis av andre kjempefine gaver!

    Etter en stund tok vi oss en pause fra gavene for å få spist litt dessert. Mamma og jeg hadde misforstått hverandre og trodd at den andre skulle sørge for mandelen, og vips så hadde ingen av oss noen mandel til å putte i riskremen. Men vi fant frem en rosin, og den var det mamma som fikk, så det ble marsipangris på henne.

    Det var egentlig ingen av oss som orket noe særlig med riskrem, så vi gikk fort tilbake til pakkene igjen, og et par timer senere var vi ferdige med det også. Her et bilde av noen av mine og våre gaver, fikk så utrolig mye fint!

    Jeg har ikke lyst til å dra frem noen av gavene som finere enn andre, for jeg er oppriktig glad for hver eneste en av de, det var så mye jeg både trengte og hadde lyst på der. Men jeg må få si at noen av gavene overrasket mer enn andre!

    Kvelden sluttet med et blikk på tv’n:

    Vi kom oss vel i seng rundt midnatt, og jeg forventet å våkne like tidlig i dag som jeg pleier, men jeg sov faktisk helt til ca kl. 0730. Vekket først E så han fikk hentet ved, og var så mammas vekkerklokke ved 8-tiden. Ingen av oss er spesielt glade i å spise med en gang vi har våknet, men vi trommet ihvertfall sammen et lite frokostbord, og det smakte veldig godt. Det er så sjelden noen her i huset spiser frokost sammen med noen, og bare det gjør jo at maten er ekstra god:

    Så hva kan man si, nå når julaften 2010 er over? Jo, det var en like vellykket og koselig julaften som alle andre, med deilig mat, koselig selskap og herlige gaver.

    Nå er D straks her, så da blir det gaveåpning på han. Gjelder bare at han blir fornøyd nå 🙂

    Husker dere forresten at jeg skrev dette innlegget? Trekningen ble foretatt i går, og jeg vant 3. premie! En liten høvelnisse vil før eller senere finne veien hjem til meg, og mamma sa i går at vi har en gammel høvel på hytta, så den skal jeg ved anledning lete frem slik at nissen kan få fortsette å gjøre jobben sin 🙂

    Alle bildene kan sees i denne mappen.

    {minsignatur}

    Comments Off on Avslapning i heimen
  • Juleferie

    Nå har altså min første del av dette årets siste høytidsdager startet. Har nå ferie ut uka, og det skal bli en sann fornøyelse.

    Hodet mitt er i kveld fylt av de siste tingene som må gjøres før julaften. Handling, sette til og fra-lapper på de siste gavene, ta ut kalkunen av fryseren, ta inn juletreet, ta ut islykten som står i fryseren og lage en ny, finne frem tallerkner, krystallglass og bestikk, pynte bord, gjøre klart gjesterommet, måke snø, grave frem søppeldunken, mate fugler, finne ut hva jeg skal ha på meg på julaften og støvsuge. I tillegg forbereder jeg meg mentalt på å være kokkelærling på julaften slik at jeg kan lære hvordan mamma lager sausen til kalkunen. For meg som hater å lage mat, er det en skikkelig utfordring, men jeg må jo bare prøve 🙂

    Det er sikkert noe mer som må gjøres også, men jeg håper jeg ikke kommer på det før jeg er ferdig med noe på lista, ellers blir det system overload og jeg blir sittende i et hjørne og synge “Alle fugler”.

    Dagens lyspunkt var at det var kommet inn kr. 90,- på kontoen, og jeg aner ikke hvor de kommer fra. Skal passe på å ikke bruke de, i tilfelle det er noen som har gjort noe feil og vil ha de tilbake.

    God kveld!

    {minsignatur}

  • Jentetur til Moss

    Det var akkurat så glatt som jeg forestilte meg. Skled ut på veien når jeg dro for å hente C, så det gikk rimelig tregt ned til S. Hun møtte oss med kommentaren: “jeg var bombesikker på at dere skulle vært her for 20 minutter siden, dere er jo 10 minutter for sent!” og en god latter 🙂 Jeg har nemlig en tendens til å alltid være tidlig ute, så hun forventet oss der kl. 1150 siden vi sa vi skulle være der kl. 1200, og så var vi ikke der før kl. 1210 🙂

    Trodde vi skulle kjøre direkte til Moss, men det var så sørpete på E6 at vi måtte stoppe på bensinstasjonen på Solli for å fylle spylervæske. Da fikk samtidig C kjøpt de obligatoriske bollene vi alltid har med på tur, og hun fikk også tatt en diskusjon med vedkommende som jobbet der om prisen på disse bollene. C vant! 😉

    Kom oss så til Moss og fant parkeringshuset i forbindelse med kjøpesenteret i sentrum. Prøvde først å finne en parkeringsplass på taket, men der var det fullt og veldig trangt. Kjørte så inn i parkeringshuset, men der var det like fullt og ennå mer trangt, så vi kom oss ut derfra snarest mulig og fant plass på utsiden, like ved siden av parkeringshuset.

    Tuslet så gjennom gågata, og den vil jeg ikke skryte så mye av egentlig. Noen ok butikker var det jo der, men for det meste var det det jeg kaller dyre spesialbutikker, så det ble ikke så mye shopping der. Men det som var stilig, var at de har lagt ned lys i fortauene:

    Vet ikke helt om de lysene skal være hjelp for synshemmede, men det ser ihvertfall tøft ut.

    Litt pauser ble det jo underveis:

    Og Moss hadde pyntet lyktestolpene sine med stjerner:

    Kom oss så inn på senteret og ruslet rundt der en stund. C ga tydelig uttrykk for at det var en del butikker hun savnet, og etter å ha omtrent ha gått oss vill flere ganger, fant vi overgangen til den andre delen av senteret. Da var klokka begynt å bli såpass mye at vi nesten sprang gjennom butikkene, men vi fikk ihvertfall kjøpt litt fler ting.

    Kom oss tilbake til bilen idet parkeringsavgiften gikk ut og fikk lagt på mer. Ikke nødvendig å få bot på tur liksom 🙂 Så startet jakten på å finne et sted og spise. Heldigvis har både C og S vært i Moss tidligere, så de visste om en restaurant like i nærheten av parkeringsplassen. Fant frem dit, men de hadde fullt opp med julebord, så de anbefalte oss Café Riis 30 meter unna, og dit gikk vi.

    Caféen ligger i den gamle møllebygningen, så de hadde store skovhjul hengende i taket. Bildet av de ble dessverre så uklart at det ble slettet, men det var veldig koselig der. C hadde også kjøpt med gaver til S og meg:

    En søt hjertesåpe og et nydelig lite håndkle med snøfnugg på. Snille C!

    Betjeningen på Café Riis vet jeg ikke helt hva jeg skal si om. C og jeg stilte oss i kø for å bestille mat, da var det én person foran oss. Han skulle ha en del drinker, og begge de to som da var på jobb betjente han. Det ble litt kø etterhvert kan du si, må påstå at det var et dårlig sjakktrekk av de. C skulle ha quesadilla, og på menyen sto det at den ble servert med salsa. C spurte om hun ikke kunne få bytte ut salsaen med creme fraîche, men det fikk hun ikke lov til. Hun kunne derimot få lov til å bestille creme fraîche ved siden av, men det kostet ekstra… Så dermed fikk hun begge deler, uten at hun i det hele tatt ville ha salsaen (som forøvrig kom i en egen liten bolle, så hvorfor de ikke kunne droppe den, forstår jeg ikke).

    S skulle ha hamburger, og den ble servert med blant annet tzatziki. Hun spurte om de kunne droppe tzatzikien, men det kunne de ikke, så hun ba om å få den servert på siden av tallerknen, noe de skulle gjøre. Men nei, den var lagt godt utover hamburgeren når hun fikk maten på bordet. Hun ville jo selvsagt ha en ny, noe som ifølge servitrisen skulle ta 15-20 minutter, så da spør S om hun istedenfor kunne skrape tzatzikien godt av for henne, noe hun kunne gjøre. Men det brukte hun allikevel nesten 15 minutter på, og det så jaggu ut som maten var ny når den kom tilbake på bordet.

    Jeg bestilte tapas:

    Nå er ikke jeg noen erfaren tapas-spiser, men dette overgikk all forventning! Salat, rødløk, cherrytomater med balsamico, spekeskinke, tzatziki, krydrede poteter, marinert paprika, fetaost, krepsehaler, bacon, marinert champignon, krydrede kjøttboller og en eller annen form for pølse (kan det ha vært pepperoni tro?). Så selv om servicen ikke var mye å skryte av, så var maten absolutt noe å skryte av, for vi var alle tre enige om at det smakte nydelig, og mette ble vi også.

    Dessert hadde de ikke noe særlig av, så vi avsluttet måltidet med litt varmt å drikke. S tok grønn te, C tok caffe latte, og jeg tok kakao med krem:

    Da var klokka blitt nesten åtte og parkeringsavgiften i ferd med å gå ut igjen, så vi kom oss tilbake til bilen og startet turen hjem. Etter å ha sluppet av jentene, var jeg hjemme litt før kl. 22 selv, så da fikk jeg med meg finalen av X-Factor og så gikk jeg rett og slett og la meg. Totalt utslitt men strålende fornøyd med en koselig dag. Fikk handlet en del av det som sto på lista, så nå er det bare tre gaver som gjenstår. Den ene skal leveres på mandag kveld, så da får jeg se om jeg finner det jeg er på jakt etter på mandag før jobb.

    Det nye batteriet i lommekameraet fungerer som en drøm! Veldig godt å slippe å bruke kameraet på mobilen, for da hadde vel det tømt seg rimelig kjapt også.

    Tusen takk, jenter, for en strålende tur! Nå får vi starte planleggingen av neste års tur 😉

    Bildene kan også sees her.

    {minsignatur}

  • Hosting mens vi pynter og slapper av

    Jeg tror faktisk dette er første gang siden jeg var barn at jeg er forkjølet. Normalt får jeg influensa med feber, muskelkramper og leddsmerter, men denne gangen er det bare bittelitt feber, litt press i bihulene og tørrhoste. Og selv om jeg ikke skal påstå at jeg er i storform, så går det egentlig rimelig greit, ihvertfall så lenge jeg kan ta ting i mitt eget tempo og slappe av når jeg trenger det.

    Julepynting og andre ting som hører julen til står selvsagt på tapetet denne helgen også. Det vil si, jeg startet morgenen med å pakke inn to pakker som ikke har noe med jul å gjøre, men jeg kom ikke så langt som å sette pakkebånd på de, og det har jeg ennå ikke gjort. Får ta det mens jeg lager te i morgen tidlig tenker jeg 🙂

    Etter litt sløving foran pc’n satt vi igang med dagens julepynting. Jeg begynte med å stryke brikker og broderier, E begynte med å fjerne vanlig pynt og tørke støv. Nå, når jeg gikk rundt for å ta bilder av pynten, fant jeg ut at det egentlig ikke er så mye vi har fått på plass, men litt ble det ihvertfall. Favorittnissen min er på plass på pianoet:

    Denne nissen så jeg i et butikkvindu i hele desember for noen år siden. Jeg gikk tur med Arkas forbi den butikken nesten hver kveld, og jeg forelsket meg bare mer og mer i den. På den tiden var jeg arbeidsledig og hadde ikke råd til noe som ikke var nødvendig for å overleve, men i romjula klarte jeg bare ikke å dy meg lengre og gikk inn for å høre om prisen. Jeg regnet med at den var i flerehundrekronersklassen siden den var så fin, men til min store overraskelse kostet den ikke mer enn såvidt over hundrelappen. Så da bestemte jeg meg direkt og den fikk bli med hjem. Har ikke angret et sekund!

    Julehuset har fast plass på det ene hjørnebordet:

    Dette fikk jeg av ei venninne for noen år siden, og det bærer nå preg av å ha blitt brukt i noen år. Må som regel frem med lim hvert år, men jeg har ikke hjerte til å kaste det, det lyser så fint der det står. Nissen som gjør sitt fornødne må liksom være med, og de fire nissene på høyre side har jeg hatt siden jeg var liten.

    Julebroderiene er også på plass:

    Og så er det de to enkle men søte nissene på tv’n:

    De ser ganske så uskyldige ut, men de har en spesiell plass i hjertet til E og meg 🙂

    Når det bare er oss to her, spiser vi gjerne middag foran tv’n, og i ettermiddag fant jeg et Grey’s Anatomy-maraton på Bliss. Masse gamle episoder etter hverandre, så jeg ble liggende i sofaen og kose meg med det. Artig å se igjen de gamle episodene, spesielt de episodene som har satt seg fast i hjertet mitt. For ja, jeg er glad i Grey’s Anatomy 🙂

    I morgen burde jeg vel starte på julekortene… Det er en jobb jeg egentlig ikke er spesielt glad i, men jeg liker å sende julekort og jeg liker å få julekort, og kortene skriver ikke seg selv, så da er det bare å sette igang. Greit å få sendt de før lille julaften liksom.

    Håper dere alle har en fin lørdag!

    Bildene kan du også se her.

    {minsignatur}

    Comments Off on Hosting mens vi pynter og slapper av
  • Min jul

    Siv Anita vant jo toppkommentatorkonkurransen for november, og i premie ønsket hun seg et innlegg som svarer følgende spørsmål: Hvordan feirer dere jul? Og hvordan var deres første jul sammen? Hva spiser dere? Hvor er dere? Tradisjoner? Juleselskaper? Hva er den beste julegaven du har fått noensinne? Så da skal jeg prøve så godt jeg kan å svare på dette 🙂

    Tradisjonsmessig må jeg starte en eller annen gang før jeg ble født eller like etterpå. Mamma og pappa deltok i så mange juleselskaper hvor den tradisjonelle julematen ble servert, så de bestemte seg tidlig for å endre sin egen julemiddag til kalkun med tilbehør. Dette har resultert i at jeg ikke er spesielt glad i ribbe (men jeg elsker ribbesvor!), og julaften for meg er ikke julaften uten kalkun, poteter, rosenkål, erter, waldorffsalat og mammas nydelige saus. Jeg har prøvd jul i voksen alder med ribbe med tilbehør, og jeg fikk kalkun 2. juledag istedenfor, men det ble ikke det samme altså. Til dessert har vi riskrem med hjemmelaget jordbærsaus, og selvsagt mandel. Må alltid kjøpe to mandelgaver, for hverken mamma eller jeg er spesielt glad i marsipan, så vi får After Eight hvis vi vinner, men vinner E eller D, får de marsipangris 😉

    Tradisjon er det jo også at jeg ikke feirer jul uten mamma. Både mamma og jeg er enebarn, og det ville vært utenkelig for oss å ikke feire jul sammen. Før jeg kjøpte huset var vi hos mamma hver julaften (med noen unntak opp gjennom årene), og selv om det bare har vært oss to og Arkas, har vi absolutt hatt koselige julaftner hvor vi styrer tempo og klokka selv. Her et bilde av en lettere oppgitt Arkas fra julaften 2002:

    Det året tok jeg en del bilder av han med nisselua på, og ett av de ble brukt som julekort året etter 🙂

    Senere samme kveld kom han i det musikalske hjørnet og spilte en liten trudelutt for oss:

    Jeg skjønte ikke helt hva han spilte, men det gjorde sikkert han 😉

    Juletreet blir jo pyntet lille julaften, og selve julaften for meg består alltid av en miks av tv-titting, rydding og dekking av bord. Det blir ikke julaften uten at jeg får sett Tre nøtter til Askepott og Disneytimen. Men egentlig trenger jeg ikke å sitte og se på det, det skal liksom bare være der, ihvertfall i bakgrunnen. Så det blir gjerne til at jeg legger pakker under treet samtidig, for det gjør jeg ikke før mamma har kommet hit. Her er et bilde av treet og pakkene i 2008. Jeg vil gjerne presisere at vi kun var 3 personer her:

    Det er også nemlig en av våre tradisjoner; å ha massevis med pakker. Jeg er som en unge når det gjelder pakker, den eneste forskjellen er at jeg ikke har det travelt med å pakke opp. Vi kan godt bruke 3-4 timer på pakkene, og selv om jeg selvsagt blir glad for store og eventuelt dyre pakker, så blir jeg like glad for å få masse pakker. Hvis jeg f.eks. ønsker meg nye stekespader og slikt, så vet mamma at hun skal pakke inn en og en 😉

    2008 var også den første jula E feiret sammen med mamma og meg, og selv om han savnet ribba, så vet jeg at han forspiste seg på kalkun og han var også sjokkert over mengden med gaver. Han var ikke vant med å få masse gaver, så han var strålende fornøyd og smilte i flere dager 🙂

    I fjor var vi 4 på julaften, og det var første gang jeg har feiret sammen med et barn etter at jeg ble voksen selv. Her er fjorårets bord dekket til middag:

    Tror også D savnet ribba, men selv han som er så kresen på kylling og kalkun, var strålende fornøyd med at kjøttet ikke var tørt. Den største forskjellen med å feire med barn i huset, er utålmodigheten etter pakker når middagen er spist 🙂 Men vi fikk satt igang før han fløy helt i flint, og han var tålmodig og flink til å vente mens vi andre pakket opp. For her i huset pakker vi opp en og en gave, et fint triks for å få pakkene til å vare lengre 😉

    Etter pakkeutdelingen forsvant D opp på sitt rom, og så ble E, mamma og jeg sittende og titte på ting vi hadde fått. Det blir litt av et kaos, og slik kan det se ut:

    Pakker over alt 🙂

    Jeg pleier også alltid å spille et par-tre julesanger på pianoet i løpet av kvelden, da blir mamma veldig glad. Hvilket minner meg på at jeg må sette meg ned og øve snart 😉

    Av juleselskaper er det egentlig ingen. Jeg prøver å få ferie i romjula, og da tar vi egentlig livet helt med ro, spiser restemat og bare slapper av. Får jeg ikke ferie, blir vi ihvertfall hjemme, for da er jeg rimelig sliten når jeg kommer hjem. Vi har et vennepar som nesten hvert år inviterer oss på middag og kortspill en kveld i romjula, men det er ingen tradisjon egentlig. Veldig koselig når vi blir invitert og vi forspiser oss gjerne da også 🙂

    Det siste spørsmålet, hva som er den beste julegaven jeg har fått, sliter jeg med å gi et enslig svar på. Jeg har fått så utrolig mye fint og praktisk gjennom årene, så det er flere ting jeg må sette på delt første plass. Når jeg var barn fikk jeg et år hesten til Sindy-dukken, og det var stor stas. I voksen alder vil jeg trekke frem varmedressen, regntøy, stativ til kameraet og massevis av bøker og cd’er. Og det er sikkert mye jeg har glemt også, men som der og da var midt i blinken og som jeg bruker daglig nå, men ikke husker at jeg fikk til en eller annen jul.

    Til slutt: noen ting vi ikke gjør på julaften: vi går ikke i kirken, vi går ikke rundt juletreet, vi har ikke flagg på juletreet, vi drikker ikke akevitt og vi sitter ikke oppe til langt på natt. Men vi forspiser oss garantert 😉

    Håper dette gir et inntrykk av min (og vår) jul, spør gjerne hvis dere lurer på mer 🙂

    {minsignatur}

  • Julemiddag

    Som med pyntingen, så synes jeg ikke det er noe vits å sette igang med julematen før 1. advent. Jeg er veldig glad i julemat, men spiser man det for ofte, er det ikke noe å glede seg til når jula nærmer seg.

    I dag, rett og slett siden det er 1. advent, hadde vi vår første julemiddag for året:

    Vanlige medisterpølser, danske grove medisterpølser, poteter, surkål og brun saus. Nam! Kjenner jeg spiste meg litt for mett altså, men det var det verdt 🙂

    Bildet kan også sees her.

    {minsignatur}

  • Melkekoking

    I dag skulle vi ha grøt. Siden E skulle hente D og så handle, så var det logisk at jeg tok meg av matlagingen, ikke noe vits at min kjære skal måtte gjøre det når han kommer hjem når jeg kan ha maten klar. Kok opp 1,8 liter melk, sto det på pakken. Til og med jeg, som lager mat minst mulig, vet at melk gjerne koker over i løpet av et sekund eller to, så jeg sto og passet på og rørte. Rørte og rørte og rørte. Og rørte ennå litt til. Faktisk så rørte jeg kontinuerlig og slapp ikke kjelen med blikket. Så kom de første boblene, så steg melken. Jeg løftet opp kjelen og så på melken som fortsatte å stige, og så kokte det over. Er det ikke typisk? Og jeg har ihvertfall ikke vasken rett ved siden av komfyren, det er en meter kjøkkenbenk mellom, og på kjøkkenbenken sto jo desilitermålet med 4 dl risengryn. Jaja.

    Etter å ha fått melkekjelen tilbake på komfyren, startet jobben med å få risengrynene ut av desilitermålet, noe som heller ikke var det letteste jeg har gjort i dag, siden de nå var såvidt begynt å svelle og klebe seg fast til desilitermålet. Men jeg fikk 4 dl risengryn opp i melken, og mens jeg rørte fikk jeg tørket opp den melken som ikke lenger befant seg i kjelen. Klok av skade hadde jeg nå platen på midt på treet-styrke, og belaget meg på 15 minutter med mer røring. 15 minutter gikk, gutta kom hjem, og det jeg da hadde i kjelen kan med litt godvilje beskrives som tykk suppe. “Koker det da?”, spute min kjære. Men nei, jeg har jo ikke turt å få det opp til kokepunktet igjen, i redsel for at det skal koke over igjen. Så da var det bare å øke varmen på platen og røre. Røre, røre, røre. Og etter 10 nye minutter med røring og nå koking, så ble det jaggu grøt på oss også.

    Tror vi én gang for alle har fått bevist at jeg ikke gjør meg på kjøkkenet. Annet enn å sitte ved kjøkkenbordet og spise.

    {minsignatur}

  • Effektiviteten selv

    I dag har vært en virkelig bra dag, og selv om jeg ikke egentlig har gjort så mye, har jeg allikevel fått gjort en del. Måka hele gårdsplassen og nesten hele innkjørselen, E tok over på de siste 3 metrene for meg. Fått brodert litt, spist en god middag, og nå i kveld var jeg oppe hos C en tur. Kjenner at jeg har energi i kroppen, og det er en vidunderlig følelse!

    I morgen blir det noen timer på jobb, før jeg setter nesa hjemover for først å se etter en julegave til E og så skal jeg nedom Billington (den lokale Jerniabutikken) for å se etter ordentlig snømåke/-skuffe (stryk det som ikke passer). I dag har vi bare en liten spadelignende snøskuffe, og selv om den er god som gull, tar den lite snø om gangen, så det blir mye gåing frem og tilbake over gårdsplassen.

    Til helga skal vi ha D, så vi har ikke lagt noen planer. Fortsetter dette været, så blir det vel snømåking som står på tapetet tenker jeg, kanskje jeg også skulle lage en snøengel? 🙂

    Ha en god onsdagskveld, det som er igjen av den ihvertfall!

    {minsignatur}