-
Føtter
Jeg har jo helt glemt at jeg har en triksvideo til på lager! Pluss et par triks jeg ikke har fått filmet enda, men vi har det vel ikke travelt, har vi vel? 😉
Dette er ett av triksene jeg er mest stolt over at vi har fått til. Jeg har sett mange videoer av andre som får til dette, og jeg synes det er så imponerende å se på! Nå husker jeg ikke lenger hvordan vi trente det inn, men Nairo tilbyr det for egen “labb” både titt og ofte 🙂
Vi har generelt vært litt sløve med trikstrening siden før jul, men nå har vi jo egentlig all verdens tid å ta av etter jobb og i helgene, så jeg må bare titte litt i triksboka jeg har og vri hjernen litt for å komme på noe nytt og spennende å trene på 🙂
Del dette på:
-
En veldig veldig trøtt Nairo
I løpet av alle år har jeg bare én gang vært nødt til å dope ned en hund. Den gangen var det Santo, og jeg husker ikke engang hvorfor. I dag var det tid for gang nummer to, og det var en grusomt ekkel følelse å se Nairo segne sammen hos veterinæren da forrige gang jeg så den samme oppførselen var siste turen dit med Arkas.
Nairo har en del belegg på tennene, så det var hovedårsaken til at han skulle sove litt. Etter en omgang med ultralyd er de nå like hvite og fine som da de først var på plass (og jeg skal bli flinkere til å pusse tennene hans). I tillegg fikk de tømt og skyllet analkjertlene hans pluss at de satt inn noe antibiotika i de. Jeg har også fått resept på en kur han skal gå på, forhåpentligvis gjør det at kjertlene begynner å fungere som normalt igjen.
Det er en veldig trøtt Nairo jeg har liggende godt innpakket like ved kontorstolen min:
Han prøver stadig oftere å kjempe seg opp, men han ramler like fort sammen igjen. Og jeg sitter så og si hele tiden og passer på at han puster. Jeg vet jeg kan være hønemor til tider, men på dette området er jeg ekstremt hønemor!Nairo ble forøvrig kvalm av “sovemiddelet” og kastet opp hos veterinæren. I tillegg kjempet han mot søvnen en god stund, men det har antagelig mye med stressnivået hans å gjøre. Etter mitt ønske satt de også en litt mildere dose sovemiddel på han, da jeg har lest om fler lapphunder som får problemer av normal dose.
Del dette på:
-
Mitt fotominne 2013
Det er en konkurranse nå på Borti Svingen hvor vi skal vise vårt fotominne for 2013. Jeg har grublet en god stund på hvilket bilde jeg skulle delta med, da jeg har mange bilder jeg så absolutt ville dele. Men jeg har landet på dette:
Bildet er tatt da Eileif, Nairo og jeg var på telttur i Tresticklan nasjonalpark i juli. Egentlig er vel bildet ganske intetsigende, men det betyr utrolig masse for meg. Vi hadde kommet frem til der vi skulle telte, Nairo sto bundet fast i et tre, og vi satt egentlig bare å slappet av før vi skulle i gang med matlaging. Selv om vi ikke hadde gått kjempelangt, så var det varmt og Nairo var trøtt og sliten, så han krøllet seg sammen i lyngen for å sove. Jeg satt og koste litt med han, og plutselig la han hodet i hånda mi og sovnet der. Jeg vet jo at Nairo stoler på meg, men allikvel var den følelsen av tillit fra han så overveldende at jeg egentlig ikke har ord for å beskrive det. Mammas lille vakre! <3Det er noen få dager igjen til fristen for å delta går ut, så stikk innom Borti Svingen og les mer der 🙂
Del dette på:
-
Et helt nytt år
Godt nytt år! Et helt nytt år ligger nå foran oss, det er bare noen timer gammelt. Nye dager og nye muligheter har man jo hver dag, uansett om det er et nytt år eller ikke, men det er noe med det å nullstille dato og måned og å skrive et nytt siffer på enden av årstallet. Det føles litt som å få lov til å starte på nytt.
Gårsdagen ble feiret av Eileif, Nairo og meg i koseklær. Nairo hadde forsåvidt ikke så mye klær på seg, men dere skjønner tegninga 🙂 Siden vi spiser kalkun på julaften har det blitt tradisjon å spise ribbe med tilbehør på nyttårsaften. Stappmette ble det nye året ønsket velkommen fra hver vår horisontale posisjon mens vi så på en av de utallige reprisene av Harry Potter-filmene som har gått hele jula. Det var (takk og pris!) ytterst lite fyrverkeri her i natt, Nairo var småsur og bittelitt stressa akkurat rundt midnatt, ellers tok han livet med ro og sov størsteparten av kvelden.
Etter litt for få timers søvn våknet vi til en nydelig soloppgang i det nye året:
Nå, noen timer senere, har sola forsvunnet bak et tynt skylag, og det kom akkurat en 30-sekunders skur med noe som lignet en blanding mellom regn, hagl og snø.De første månedene av dette året blir veldig rare for oss. Jeg har jo vært superheldig og fått jobb i 6 måneder, noe jeg er ubeskrivelig takknemlig for, og jeg gleder meg til å sette igang! Det få av dere vet er at Eileif også har fått seg jobb for noen måneder! Det gjør at vi kan senke skuldrene enda litt mer og vite at økonomien holder seg på plussiden en stund til. Det negative med denne jobben er at den er på et fiskebruk noen mil på utsiden av Tromsø, noe som gjør at vi antagelig ikke får sett hverandre før han er ferdig med jobben. Men vi gjør så godt vi kan i å se det positive i dette, og håper at vi begge to kan ende med å få faste jobber her i Halden eller omegn i løpet av året. Så om ikke mange dagene setter vi kursen mot Gardermoen, og når jeg kommer hjem derfra blir det til et veldig mye tommere og stillere hus. Godt jeg har jobben å gå til og Nairo til å holde meg med selskap!
Jeg ønsker så inderlig at hver og en av dere får et vidunderlig deilig 2014! At dere blir skånet for sorger og at dere får så mange som mulig av deres drømmer og ønsker i oppfyllelse. At dere og alle deres kjære er friske og glade, og at dere om et år kan se tilbake på et lykkelig 2014.
Del dette på:
-
Topp 5 geocachingopplevelser i 2013
I fjor hadde jeg jo favorittcachekalender her på bloggen. Til min store overraskelse fikk jeg for en liten stund tilbake en kommentar på FB om at noe tilsvarende var savnet i år, utrolig koselig! Siden jeg nesten ikke har cachet i år (kun 127 funn), har det ikke vært noe grunnlag for å lage en ny kalender. Men jeg har allikevel hatt mange gode geocachingopplevelser, og tenkte jeg skulle dele 5 av de med dere i kronologisk rekkefølge.
19. og 26. januar forsøkte Eileif, Nairo og jeg å gå inn til Fridtjof Nansens hotell. Det ligger en lang cachetrail som følger stien inn til “hotellet”, og godt er det ellers hadde vi ikke funnet frem da merkingen av stien er elendig. Den første lørdagen kom vi oss til Sandsjø. Kaldt var det, så det var utrolig godt å tenne bål, grille pølser og drikke kakao.
Den andre lørdagen kom vi oss litt lenger, men stien ble borte for oss og vi valgte derfor å snu. Det var mildere denne dagen, men også mer grått.
Starten på geocachingtrailen finner du på GC39M9C.
24. mars tok vi turen nordover i Østfold for å gå opp til Linnekleppen. En utfordrende tur fordi det var is på stien, men en veldig fin tur og jeg skjønner godt hvorfor denne høyden er et populært turmål. Det var utrolig deilig med noen stråler fra vårsola:
Cachen på Linnekleppen finner du på GCPNG5.19. mai ble for meg to milepæler når det gjelder geocaching. Jeg deltok for første gang på et event, og jeg fant også min første wherigocache. Masse folk på festningen i nydelig vårvær gjorde dette til en stor opplevelse for meg.
Det ligger hauger av andre cacher også på festningen, men wherigo’en finner du på GC4A59F.I slutten av juli dro Nairo og jeg på en liten ferie. Vi hadde flere stopp underveis, blant annet hilste vi på Marte i Lillehammer og det ble selvsagt en del cachestopp også. Hovedmålet for turen var å besøke Heidi i Skjåk. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har tittet på hennes innlegg fra turer i deres område og også studert turkart, så jeg følte det nesten som om jeg hadde vært der før da jeg kom dit. Det var flere fine cacher i nydelige omgivelser der, men skal jeg trekke fram kun én cache, må det være det som også ble Heidis første funn:
Cachen finner du på GC1WZA9.Den siste opplevelsen var en hel måned med caching. Utfordringen fra geocachingmiljøet lød: finn minst en cache hver dag i august. Jeg startet med godt mot, men jo lengre ut i august vi kom, jo mer slitsomt og stressende synes jeg hele opplevelsen var. Allikevel er jeg storfornøyd med at jeg klarte å gjennomføre alle 31 dagene, og kjenner jeg meg selv rett er det nok ikke umulig at jeg tar på meg en sånn utfordring nok en gang. Men da tror jeg at en av forutsetningene må være at jeg er i jobb og naturlig skal til mer cacherike områder hver dag. Det ble tatt fler fine cacher denne perioden, blant annet på Saltö.
Men den jeg vil fremheve er GC40ATP.
Det hadde vært veldig moro å høre om deres cacheopplevelser i år! Kanskje du har rundet et magisk antall funn? Kanskje du startet med caching i år og synes alle er spennende? Kanskje du har stått frustrert og ønsket at alle mugglere bare kunne stikke av? Kanskje du har funnet en veldig forseggjort boks? Hva skal til for at du synes et funn har gitt deg noe utenom det vanlige? Og så ønsker jeg dere alle selvsagt et godt 2014-cacheår 🙂
Samtidig vil jeg benytte anledningen til å takke for det gamle året. Tusen takk for at dere fortsetter å stikke innom her, for alle kommentarer og tilbakemeldinger. Hadde det ikke vært for dere, hadde det blitt utrolig ensomt og kjedelig å blogge! <3
Del dette på:
-
Vår julaften
I år var vi 12 bein her på julaften. Eileif, D, mamma, Nairo og jeg. Mamma hentet D og kom hit tidlig på ettermiddagen, og snart var Eileif og mamma i gang med kalkunmiddagen på kjøkkenet. Og fytterakkern så sulten man blir av å kjenne kalkunlukt fra stekeovnen i nesten 3 timer! Nairo synes også det luktet veldig godt, og selv om han fremdeles ikke er 100 % venner med mamma, så satt han like i nærheten og så så søt ut som bare han kan i håp om å få en smakebit 🙂
Selvsagt fikk han smake 😉
Vi kan ikke legge gavene under treet før like før vi skal dele de ut, rett og slett fordi vi har en supernysgjerrig hund som ikke går av veien for å ta seg selv til rette under treet. Og når det er mange gaver til han som lukter veldig godt (for han!), er det egentlig ikke noe rart at han vil ha tak i pakkene.
Som vanlig var det en haug med pakker her. Skulle tro vi var mange fler enn tre voksne, en tenåring og en hund, men jeg må nå si at jeg fremdeles synes det er kjempemoro med masse gaver selv om jeg ikke er noe barn lenger 🙂
Nairo begynner å bli mer og mer flink til å pakke opp gavene sine selv. Her er det en tennisball som befris fra papiret sitt:
Det skal også sies at stort sett er papiret like moro som innholdet 😉Normalt kjøper vi ikke leker av stoff eller tau til Nairo, da han virkelig er demolition-dog hvis han får noe sånt. Men jeg håper hele tiden på at han kanskje kan ha skjerpet seg, så jeg kjøpte en tøyleke til han. Og på typisk Nairo-vis måtte denne saken undersøkes ved å “trykke” på den. Det gjør han når vi holder i en ting, og så vil jeg tro han prøver å sjekke konsistensen på tingen ved å trykke snuta på hva det nå er vi holder. Sånn har han alltid gjort, og jeg aner ikke om det er en greie Nairo har, eller om det er typisk lapphundoppførsel. Hvis dere ser nøye på neste bilde, så ser dere at han har litt oppstoppernese, og det får han automatisk når han trykker:
Men nei, Nairo har enda ikke lagt fra seg demolition-tendensene, det ene øret på leka henger allerede på halv tolv.
Vi brukte et par timer på gaveoppakking, og vi var strålende fornøyde alle 5. Nok en gang blir jeg helt satt ut over hvor mye fint jeg får, og det er like stas å titte over gavene i fred og ro i dag som det var å pakke de ut i går 🙂
Kom meg i seng en liten stund etter midnatt og sov faktisk helt til halv åtte i dag, det skjer ikke altfor ofte! 🙂
Selv om dette innlegget skulle handle om vår julaften, så er det tre ting til jeg må ta med. Meisefirkantene har virkelig blitt populære! Det er hovedsaklig meisefuglene som spiser av de, og da kjøttmeisen spesielt. Skjæra har selvsagt også vært innom, og det er også greit.
Neste gang jeg lager disse skal jeg ha i mer nøtter, og så må jeg finne en annen opphengsvariant da fuglene nå sitter på karusell så snart det blåser bittelitt eller hvis de kommer inn for landing sideveis. De fleste fuglene synes det er greit, men av og til ser jeg en og annen fugl som helt tydelig ikke synes karuseller er noe moro og derfor hopper av.Da jeg var ute for å inspisere meisefirkantene i formiddag, kom jeg over denne gule saken 4 meter fra inngangsdøra:
Altså hallo! Det er 1. juledag!Og her ser dere resten av det som var i gavekalenderen fra mamma:
To pakker med servietter, årets glassbjelle fra Holmegaard (nå har jeg 12!), magnetnisse, to neglelakker, nisse og til-og-fra-lapper. I tillegg har jeg fått enda mer godis, og så vant jeg kr. 50,- på skrapekalenderen 🙂Fortsatt god jul til dere alle sammen, håper dere hadde en koselig feiring i går og at dere tar livet helt med ro i dag 🙂
Del dette på:
-
God jul!
Julestemningen ble ikke med juletreet inn. Men nå er ihvertfall treet på plass, med lys og kuler og stjerne og glitter og alt annet som hører til.
Og med dette vil jeg gjerne ønske hver eneste en av dere en riktig god jul. Uansett hvordan dere skal feire, så håper jeg dere får en fin jul med de dere er glade i rundt dere. Senk skuldrene, nyt dagene, lad batteriene, slapp av og kos dere. Og: ta vare på hverandre!Del dette på:
-
Analkjertler til besvær
Nairo har de siste ukene akt seg en del på stumpen. Jeg har jo tenkt analkjertler med en gang, men jeg har aldri hatt noen hund med problemer med analkjertlene, så jeg har ikke vært sikker. De siste dagene har det luktet litt bak der, og det har også vært noe avføring som har sittet fast, så jeg har tenkt at det kanskje var derfor han har akt seg. Så jeg har vasket stumpen hans, for så å se at han har blitt nesten like ille igjen etter at han har gjort fra seg. Så om onsdag ringte jeg veterinæren og fikk time nå i dag.
Nairo hater jo veterinærkontoret over alt på denne jord, så jeg lot han sitte i bilen mens jeg satt inne og ventet på vår tur. Når han vel var oppe på undersøkelsesbenken la han seg flatt ned, nesten så han klamret seg fast, mens han, som vanlig, ristet som et aspeløv, siklet og peste og hadde puls på sikkert 430. Veterinæren fikk tittet og klemt bak der, og det var ørlite betent og bittelitt blod i den høyre kjertelen.
Jeg skal prøve å bli flinkere til å gi Nairo f.eks. kyllingklubber i håp om at beina kanskje gjør at han blir litt hardere i magen og at kjertlene på den måten kanskje tømmer seg selv bedre. I tillegg har jeg kjøpt med et fôr med litt høyere fiberinnhold, så jeg skal blande det og det fôret han normalt får. Forhåpentligvis vil dette hjelpe. Vi skal uansett tilbake til veterinæren etter nyttår for å fjerne tannstein, og da skal de eventuelt skylle kjertlene i tillegg siden han uansett må sove under tannbehandlingen.
Jeg tar med glede imot alle tips for å forebygge problemene med både kjertlene og tannstein. Nairo er litt problematisk siden han lett blir løs i magen (stressmage), ikke er spesielt matglad og i tillegg trenger hjelp til å holde vekta på et akseptabelt nivå, men jeg prøver gjerne nye ting for å unngå hyppige besøk til veterinæren.
Del dette på:
-
Tørking av hundegodis
I forbindelse med triksvideoene jeg har lagt ut, har jeg ved et par anledninger nevnt at Nairo var ekstremt gira da vi filmet. Årsaken til dette er at jeg hadde hjemmetørket godis til han, og dette var noe han satt så stor pris på at han omtrent spiste opp fingrene mine for å komme til godbitene jeg holdt i hånda. Jeg har nå tørket en ny runde med godis, og det er ikke så vanskelig som jeg trodde selv om resultatet sikkert kunne blitt både finere og jevnere.
Vår lokale slaktebutikk Bergstrøm kjøtt og delikatesse tar vare på avskjær og lignende (les her for mer info om innhold) og lager noen ganger i året hundemat av dette. Siden jeg må være litt pirkete på at Nairo får i seg nok av alt i det lille han spiser hadde jeg mer lyst til å lage godis av dette enn å bruke det til fullfôr.
Jeg tok en passende kladd med fôr (ser ut og oppfører seg som farse) og la mellom to remser bakepapir. Så kjevlet jeg dette ut så jevnt som mulig. Første gangen ble “leivene” 3-4 mm tykke, i går ble de 1-2 mm tykke:
Etter å ha fjernet det øverste bakepapiret var det inn i ovn på 150 grader, og der sto de i 1 time/1 time og 15 minutter, hele tiden med ovnsdøra på gløtt. De tykke som jeg laget forrige gang sto først inne i 1 time og 45 minutter på 125 grader og så i 30-45 minutter på 150 grader, da uten ovnsdøra på gløtt. Jeg har ikke varmluftsovn.Siden jeg ikke klarer å få “leiven” 100 % jevn blir også resultatet ujevnt. Og ovnen steker sikkert heller ikke helt jevnt. Men etter avkjøling og oppdeling ble resultatet i går slik:
Noen biter som fremdeles er litt myke og så går det jevnt over til “potetgullcrispy”. Nairo er like glad i alle konsistenser 🙂Forrige gang holdt dette seg i ca en uke i lufttett boks. Jeg vet ikke om det kanskje er mulig å fryse dette igjen og ta opp ved behov, men her i huset øker treningsmotivasjonen flere hundre prosent når dette er tilgjengelig, så vi får brukt opp det meste før det blir dårlig 😉
PS! Det l-u-k-t-e-r mens det står i ovnen :p
Del dette på:
-
Høyre-venstre og rulle
Nå er det en stund siden forrige triks-video, så her kommer en til, denne gangen med to triks.
“Høyre-venstre” er en utvidet variant av “gi labb”. Nairo kan stort sett forskjell på høyre og venstre, men jeg må innrømme at jeg er usikker på om det er fordi jeg flytter min hånd mot den labben han skal gi eller om han faktisk gjenkjenner ordene. Jeg ser ikke godt nok på videoen om jeg flytter hånda mi til å avgjøre det. Men samtidig ser jeg at han korrigerer seg selv, så kanskje han hører litt på ordene også?
“Rulle” er nettopp det det høres ut som, nemlig rulle rundt på gulvet.
Del dette på:
