• Godt nytt år!

    Så var 2012 her, et nytt år med blanke ark og forhåpentligvis bare glade farger. Jeg har mange ønsker og håp for det nye året, men alt avhenger av at ett ønske går i oppfyllelse, nemlig at minst en av oss får oss en jobb.

    Natta gikk overraskende bra for Nairo. Han boffer alltid når han tror det kommer noen hit, og han trodde selvsagt at fyrverkeriet som ble sendt opp frem til ca kl. 2355 var folk som kom. Så det ble en del boffing 😉 Men de 10 verste minuttene med smelling var ikke godt for han. Ikke like ille som Arkas var, men Nairo satt i hjørnet mellom sofaene og peste. Så var det litt boffing etter at vi la oss, men i det store og hele synes jeg det gikk over all forventning. Bildet av gutta mine er tatt nå i formiddag, trøtte og avslappede gutter som koser seg 🙂

    Vi våknet til snø i dag. Det er plussgrader, så det er skikkelig våt og tung snø, men det er ihvertfall snø! Det snødde kun 2 ganger før nyttår, og den halve cm ble vel liggende i knapt et døgn, og jeg kan ikke tenke meg at det blir liggende lenge nå heller. Men det ser ihvertfall ut som vinter.

    Ønsker dere alt godt for dette nye året. Måtte den beste dagen dere hadde i fjor bli den verste dere får i år. Godt nytt år!

    {minsignatur}

  • Takk for det gamle!

    Siden vi ikke har D denne nyttårsaftnen, blir det en stille og rolig kveld på oss. Egentlig en helt vanlig lørdag, bortsett fra at vi venter med å legge oss til klokka har passert midnatt. Det store spenningsmomentet i dag blir jo hvordan Nairo reagerer på å høre og delvis se fyrverkeri, vi hadde jo ikke hentet han ennå sist nyttårsaften. Nå er det ikke så mye fyrverkeri her hos oss, men siden det er åssider på 3 kanter her, høres lyden av de få som er ganske bra. Det skal sies at det smalt et par ganger da vi var i skogen i dag, og Nairo var avventende til lyden, men ikke hverken redd eller nysgjerrig.

    Skogen ja. De to siste geocacherne som har vært ute for å finne alle cachene i trailen vi har i Prestebakke lysløype har måttet logge DNF på den første cachen. Så vi tok med oss en erstatningscache i dag, og la i vei. Noen få minusgrader, rim på trærne og sola i ansiktet gjorde dette til en helt magisk tur, og jeg vet ikke om noen bedre måte å “feire” nyttårsaften på. Cachen var borte, vi fant ikke så mye som antydning til rester etter den, så en ny ble lagt ut.

    Eileif har fått Baggen-belte med veske til, og det måtte prøves ut i dag. For de uinvidde, er dette et belte man fester kobbelet til hunden i, og så er det elastisitet i beltet slik at rykk og napp fra hunden forplanter seg i “strikken” istedenfor i armen. Veska som er på beltet er ikke spesielt stor, men man får plass til det mest nødvendige på en liten tur, slikt som nøkler, mobil, røyk osv. I tillegg er det en “lomme” ved siden av veska hvor man kan ha drikkeflaske, eller, som Eileif hadde i dag, GPS. Han var strålende fornøyd med beltet, det fungerte veldig bra uansett om han brukte langline eller vanlig kobbel.

    Det var vakkert i skogen i dag. Nok kulde til at det var is på de små dammene langs stiene og til at de våte partiene i stiene var frosne. Lett å gå, og sola som kilte oss i ansiktet de stedene den rakk frem til stien. Helt stille, møtte ikke folk før 100 meter før bilen, og pur lykke for både oss og Nairo. Testet også ut en potespray i dag som skal forhindre at is, grus, sand, snø og salt skal sette seg i potene (istedenfor potefett), og den fungerte perfekt. Mye lettere å påføre enn fettet som skal smøres på (selv om Nairo synes det var litt skummelt til å begynne med), og ikke noe kliss når vi skulle inn i bilen igjen.

    Nå er vel jeg ganske så partisk, men jeg må si at det er en vakker gutt vi har. Rim i “skjegget” og den krøllete valpepelsen på undersiden av ørene. Vakre farger, og et herlig uttrykk i øynene. Ikke noe rart at et av kallenavnene jeg har på han er “lille vakre” 🙂

    Vil benytte sjansen til å takke alle mine lesere for det gamle året. Bloggen har vokst voldsomt i 2011, og det er et knippe av dere som er utrolig flinke til å kommentere. Jeg er uansett veldig takknemlig for alle som stikker innom her, og jeg føler meg ydmyk over tanken på at det jeg skriver er av ihvertfall bittelitt interesse, slik at dere kommer tilbake. Ønsker dere en god feiring på akkurat den måten dere vil ha den, og gir dere alle en god klem!

    {minsignatur}

  • Valp, kopper og julekalender

    Istedenfor å lage tre bittesmå blogginnlegg, velger jeg å lage et litt rotete innlegg igjen. Dere overlever det, vel? 🙂

    I dag var vi bedt til Eileifs søster T, hennes mann T og barna K og C på julelunch. Alltid veldig trivelig, og kjempegod mat. Så mye spiste vi at vi har hoppet elegant over middagen i dag 🙂

    C er veldig glad i dyr, og hun fikk valp til jul! Hvis jeg ikke husker feil, er han en blanding av Puddel og Papillon, og han er vel ca 9 uker nå. Og så bitteliten! Himmel, jeg synes Nairo var liten da vi hentet han, men han var jo en kjempe i forhold.

    Isak heter dette vidunderet, og med valpetenner på størrelse med…tja, jeg kommer faktisk ikke på noe som er så smått, men skarpe var de ihvertfall. Og jeg lå vel like mye på gulvet sammen med han, som jeg satt ved bordet og spiste mat. Klarer ikke dy meg når det er våkne valper i nærheten.

    Beklager de uklare bildene, men de er tatt med mobilen.

    Dere vet sikkert at jeg er veldig glad i te, og både Eileif og jeg er veldig glad i store kopper. Koppen til høyre på bildet er den jeg bruker hele året bortsett fra til jul. Den rommer 4 dl vann, og er derfor en stor kopp. Men ærlig talt, den blir jo puslete i forhold til koppene Eileif og jeg fikk til jul. Jeg tør rett og slett ikke sjekke nøyaktig hvor mye julekoppen har plass til, men 4 dl er sånn nogenlunde halv kopp. Tør ikke tenke på mengden sukker jeg måtte hatt i denne koppen hvis jeg skulle fylle den helt!

    Eileifs søster T etterlyste i dag julekalenderen min. I fjor la jeg jo ut bilder av hva jeg fikk i kalenderen med noen dagers mellomrom, i år har jeg rett og slett ikke giddet. Men her kommer en minioversikt:

    I tillegg til masse godis (som ligger i kjøleskapet), har jeg fått appelsinte i løsvekt, to søte nisser, en glassdelfin, sukker på pinne og servietter.

    Så fikk jeg mer servietter, 4 “synåler” med glassfigurer på toppen, en kjøleskapmagnet med katter, to hengende smånisser og en hengende sopp, en eske og to småesker (de ligger inni den større esken), juletrepynttrommer, juletrepynt fra Royal Copenhagen (formet som et juletre) og juletrepynt fra Georg Jensen (formet som to snømenn) (de to sistnevnte henger allerede på treet).

    At jeg har en snill mamma skal det ikke være noen tvil om! 🙂

    Håper dere koser dere i romjula! Det er vel tilbake til jobb i morgen for noen av dere, trøst dere med at det er 4-dagersuke istedenfor 5 🙂

    {minsignatur}

  • Gårsdagen

    De siste snart 10 årene har jeg stått opp tidlig, uansett hvor tidlig eller sent jeg har lagt meg kvelden før. I går ble lyset slukket ved 01-tiden, og til min store overraskelse sov jeg helt til klokka 9 i dag. Merker at kroppen ikke helt skjønner hva som har skjedd, men da trengte jeg antagelig et par ekstra timer med søvn 🙂

    Julaften skal helst inneholde snø. Snø har vi ikke sett stort av så langt denne sesongen, og i går var ikke noe unntak. Men vi hadde ihvertfall fint vær, med strålende sol de få timene vi ser sola nå for tiden.

    Mamma kom ved 13-tiden, og ikke lenge etterpå satt hun og Eileif igang med julemiddagen. Vi har alltid kalkun på julaften. Årsaken til det er at når jeg var lita, var vi i såpass mange juleselskap i løpet av jula hvor vi fikk servert tradisjonell julemat, at mamma og pappa ville ha noe annet på julaften. Og kalkun for meg er derfor jul. Men det blir ribbe en av romjulsdagene, siden min kjære og hans sønn er veldig glade i det.

    Mens de to eldste tok seg av middagen, så D og jeg på Mikkes jul. Ingen jul uten, og selv om julefølelsen aldri kom hit i år, så må jeg ha det med meg allikevel. Nairo kunne ikke brydd seg mindre om tegneseriene, men han fant ihvertfall tid til å slappe av litt, siden min mamma ikke befant seg i nærheten. Dessverre klarer ikke Nairo å bli helt trygg på henne, men han var ihvertfall bortom og luktet henne på hånda et par ganger i går.

    Bare 20 minutter etter skjema fikk vi satt oss til bords. Vi sitter sjeldent lenge ved middagsbordet, noe som resulterer i at vi sluker maten og blir stappmette altfor fort. På den andre side betyr det rester i dag, og det gleder jeg meg til! Spesielt mammas fløtesaus som er så tykk at man faktisk kan spise den med gaffel, nam! 🙂

    Nairo har skjønt at det ikke nytter å tigge ved kjøkkenbordet, så han la seg fint ned under bordet og sov gjennom mesteparten av middagen. Jeg er glad han holdt seg i nærheten og ikke snek seg inn i stua for å tygge på juletreet!

    Som vist tidligere, har vi ikke pyntet treet helt ned i år. Ikke at det har hjulpet særlig mye, for Nairo prøver jo å tygge på greinene, men da unngår vi ihvertfall at han prøver å spise opp pynten. Julegavene la jeg ikke under treet før like før vi begynte å dele de ut, og det var en lur avgjørelse, da Nairo flere ganger underveis var bortom for å ta tak i pakker, og da ikke bare de som var til han 😉

    Men han fikk selvsagt pakke opp noen selv. Arkas var en racer på å pakke opp gaver, Nairo er ganske mye mer skeptisk. Men han fikk det til, og lå og koste seg under bordet med både tyggeting og ny leke.

    Det var mange pakker i år også, ihvertfall med tanke på at vi bare er 3 voksne, 1 tenåring og 1 hund. Normalt pleier vi å ta dessertpause underveis i pakkeutdelingen, men i år gjorde vi ferdig pakkene først og brukte derfor “bare” 2 timer på det. Her pakker min kjære opp et gavekort øremerket fiskeutstyr, og når han innen kvelden var over hadde fått 2 gavekort som skulle brukes til slikt, var han strålende fornøyd.

    Masse gaver på meg også, så mye jeg trengte og hadde lyst på, og også noen veldig koselige overraskelser. Jeg bryr meg ikke noe om at jeg vet hva jeg får så lenge det er noe jeg har lyst på!

    Mamma og D fikk også masse fine gaver, og selv om D ikke fikk den laptop’en han ønsket seg, tror jeg det var mye annet som falt i smak. Og det gjelder også bokstavelig talt, da han fikk kilosvis med godteri!

    Eileif fikk mandelen i riskremen, D forsvant opp på rommet sitt for å spille nytt spill på PS3, og vi voksne satt og skravlet mens Nairo utmattet falt i søvn. Og det tok ikke lang tid etter at mamma dro før vi sa god natt og slukket lyset.

    Dagen i dag blir sløvedag med god restemat og sikkert masse tv-titting. Det blåser bra i dag, så det frister ikke helt å tilbringe mye tid ute, selv med diverse nytt turutstyr. Det får vi ha til gode 🙂

    {minsignatur}

     

     

  • God jul

    Lille julaften, og stillheten har senket seg. Bare litt småplukk igjen i morgen, før julemiddagen kan inntas og pakkene kan deles ut.

    Tradisjonen tro spiste vi grøt til middag i dag.

    Dyrebart meierismør ble selvsagt brukt, kan ikke spise grøt uten. Godt er det, mektig er det, og man blir fort sulten igjen etterpå. Men det skal liksom være grøt på lille julaften.

    Juletreet blir alltid pyntet lille julaften kveld her i huset. Vi gikk for et litt mindre tre i år, og på grunn av vår lille pøbel i pels, har vi ikke pyntet treet helt ned. Men et juletre har det blitt, og det har blitt pyntet med nesten alt av den vanlige pynten. Men glasspynten har vi latt være, i redsel for at Nairo skal velte treet og knuse alt jeg er redd om.

    Hvert år får jeg en ny glassbjelle av mamma til jul. I skrivende stund har jeg 7 bjeller, og de har i år fått plass oppe på den ene bokhylla. Tar ingen sjanser, de er for dyre til å potensielt la gå i gulvet og dermed i tusen knas.

    Julekula med juletre inni og glassnøfnugget mitt har fått ny plass i planten i kjøkkenvinduet, så kan vi ihvertfall se på de mens vi spiser i morgen.

    Ønsker dere alle en riktig god julaften, uansett om dere feirer jul eller ikke, og uansett hvordan dere eventuelt feirer. Håper dere får den dagen dere ønsker dere. Og samtidig vil jeg takke for at hver og en av dere stikker innom her hos meg, jeg setter stor pris på dere alle sammen!

    God jul!

    {minsignatur}

     

  • Julepynten er på plass

    I et forsøk på å finne julestemningen, har Eileif og jeg i dag pyntet ferdig huset til jul. Juletreet gjenstår, men det blir aldri pyntet før på kvelden lille julaften. Og med tanke på at Nairo i dag har forsøkt å dra ned noe av den andre pynten vi har hengt opp, er jeg meget skeptisk til hvordan det blir å ha et tre i hus…

    God Jul-bokstavene jeg fikk av C har kommet på plass under julekula:

    Julemusa (ha-ha-ha) sitter i kjøkkenvinduet:

    Godnissen står på pianoet. Han er sliten etter å ha levert ut alle gavene, men har heldigvis en hund som hjelper han med avkledningen:

    De små julehusene står oppe på den ene lave bokhylla:

    Julehuset med lys står på det ene hjørnebordet, sammen med donissen og smånissene:

    Vi har nisser hengende i alle lampene i stua:

    For noen uker siden kjøpte jeg noen søte klyper for å henge opp julekortene på kjøkkenet. Nå har vi fått 4 julekort, og da er det på tide å vise frem klypene også:

    Om vi fant julestemningen? Nei. Men jeg håper den kommer ramlende over oss ihvertfall når kalkunen kommer på bordet på julaften.

    God helg!

    {minsignatur}

  • Krumkaker

    Krumkaker er det beste jeg vet av julekaker. I alle år har mamma kjøpt med seg en boks, men i år fant jeg ut at nok får være nok, jeg er gammel nok til å lage krumkaker selv.

    I utgangspunktet blir det jo også billigere å lage krumkaker, for de er dyre når de er ferdiglaget. Men i disse smørkrisetider er jaggu nesten 200 gr smør dyrt, så dette måtte gjøres med andakt og følelse 🙂

    Røra var grei å lage. Burde kanskje brukt miksmasteren, men med litt hjelp fra min kjære, gikk det fint å røre sammen for hånd.

    Krumkakejernet og “pinnen” fikk jeg av mamma til bursdagen min. Det tok litt tid å skjønne hva jernet ville etterhvert som lampene skiftet fra grønt til rødt, så det var noen kaker som ikke ble helt kurante i starten.

    I tillegg brukte vi litt tid på å justere varmen i forhold til hvor mye røre jeg hadde i, for selv om det sto både i oppskriften jeg brukte og i bruksanvisningen til jernet at det bare skulle en spiseskje røre på for hver gang, så var det altfor lite.

    Eileif holdt styr på rullingen, mens Nairo byttet mellom å gå i veien og å se så søt ut som mulig i håp om å få smake 🙂 Arkas var fryktelig glad i krumkaker, så Nairo fikk jo smake han også 🙂

    Krumkaker ble det. Her ligger de i rekkefølge: den første er den øverst til venstre, så bortover mot høyre, rett ned og så mot venstre igjen. Som dere ser, gikk ikke den første spesielt bra 😉 De to neste ble altfor lyse og for lite stekt, og så ble det en skikkelig bom underveis der, da jeg ikke var helt enig med lampene på jernet. Men i det store og hele ble de sånn som jeg ville ha de, og for moro skyld laget vi også en krumkakeskål 🙂

    Totalt 30 krumkaker fikk vi ut av røra, og jeg tror nok at mine krumkaker er litt tykkere enn hva de fleste vil ha de.

    19 fikk plass i julekakeboksen, resten blir laget i en springform da jeg ikke har fler store julekakebokser.

    Det eneste som var kjedelig med dagens innsats på bakefronten, er at det tar fryktelig lang tid. Et par timer tror jeg, for å få 30 krumkaker. Og kommer det ikke mer smør i butikkhyllene før jul, er dette de krumkakene vi har.

    Oppskriften fant jeg på nett, husker dessverre ikke lenger hvor. Men her er den:

    Ca 30-40 krumkaker, avhengig av tykkelsen:

    2 egg
    2 dl sukker
    2 dl smeltet smør (ca 190 gr)
    2 dl vann
    2 dl hvetemel
    2 dl potetmel
    2 ts vaniljesukker

    Rør egg og sukker godt sammen, rør så inn resten av ingrediensene. Ha én spiseskje (eller to) røre på varmt krumkakejern, stekes ca 45 sekunder til 1 minutt (eller så lenge som jernet ditt sier), de skal bli gyldne.

    {minsignatur}

  • Våre julekalendre

    Ikke en jul uten julekalender. Det høre liksom bare til. Vi har selvsagt kalender til D, men han har ikke fått den ennå, så den kan jeg ikke vise frem.

    Hadde jeg vært av den flaue typen, hadde jeg antagelig vært flau over å innrømme at jeg er 38 år og fremdeles får pakkekalender av min godt voksne mamma. Men jeg elsker pakker, og er derfor ikke det minste flau. Vel, kanskje litt…

    Så langt har jeg fått to søte nisser, massevis med sjokolade og en nydelig glassdelfin. Jeg er heldig, jeg!

    Var på Gårdsbutiken i dag for å feire bursdagen til hun som driver det, og shoppet litt samtidig. Kom over denne nydelige julekalenderen når jeg skulle betale, og måtte selvsagt ta med meg den. Nairo må jo også ha julekalender! Er helt vanlige kjeks i den 🙂

    Eileif sier hvert år at nei, han trenger ikke noen julekalender. Men det er klart at han skal ha julekalender han også! Så sjokoladekalender blir det hvert år på han.

    Egentlig skulle jeg gjerne ha laget pakkekalender til han, men jeg klarer ikke for mitt bare liv å finne på 24 små pakker som ikke koster skjorta. Så hvis noen har tips som jeg kan legge meg på minnet til neste år, tas de imot med stor takk!

    Er det fler der ute som får pakkekalender, selv i voksen alder? Eller må dere kjøpe til dere selv?

    {minsignatur}

  • Tiddelibom

    I går kom sesongens første snø, men det var knapt merkbart og ikke spesielt synlig.

    I dag har det snødd av og på siden i morges, og selv om det ikke er spesielt synlig på dette bildet, snør det. Eileif, Nairo og jeg gikk akkurat en liten tur i snøværet, Nairo var overlykkelig over å kjenne snø igjen, og det er moro å se når han blir sånn.

    Det fabelaktige med pelsen hans, er at snøen egentlig bare legger seg oppe på den, så han blir ikke spesielt våt. Labbene er et helt annet kapittel 🙂

    Jeg har null og niks julestemning enn så lenge, og kunne godt vært foruten pynting og kjas. Men så vil jeg gjerne ha litt jul i stua også, og i dag har jeg tatt frem og vasket alle julekoppene vi har.

    Vi har to av varianten til høyre her, en til hver av oss. De er kjempestore, og må liksom frem. Hanken på de er såpass bred at den egentlig ikke er noe god å holde i, og koppene holder ikke spesielt godt på varmen, men de er uansett julekoppene våre.

    I tillegg har vi et ukjent antall andre kopper, og jeg tror vi har fått alle sammen. 2 av en variant, 4 av tre varianter og 1 av en variant. Den koppen vi bare har én av er D’s, han må jo ha egen kopp han også 🙂

    I tillegg har jeg fått opp det røde båndet vi henger opp julekort i, men siden ingen kort har funnet veien til postkassa vår ennå (litt tidlig for julekort ennå), venter jeg med å vise frem de fine klypene jeg har kjøpt.

    Nå gjelder det bare å finne frem julestemningen, slik at det faktisk blir moro å fjerne massevis med helårspynt og sette opp julepynten snart. 2 1/2 uke igjen til julaften er jo egentlig ikke mye.

    {minsignatur}

  • Aspedammen lysløype

    I dag var det på høy tid med en tur igjen. Det blir ikke så mye av de så lenge Eileif er ute i praksis (han har fått forlenget det frem til jul), så da må vi benytte sjansen de helgene vi ikke har D, og ihvertfall så lenge det er oppholdsvær.

    Vi har aldri gått lysløypa på Aspedammen før, og fant ut at det var et godt mål i dag. Ikke for langt å kjøre til, og utifra det jeg hadde funnet av info på nett, skulle den være 2 km lang. Litt kort, men greit nok. Men jaggu var den 3,5 km lang, en passe fin tur.

    Vi kunne utvidet den ved å gå en ekstra sløyfe et sted inne i skogen der, men den får vi heller ta en annen gang.

    Jeg har gått med Nairo i dag, så det er min kjære som har vært fotograf for dagen. Her kom vi over et gammelt steingjerde. Det kommer ikke ordentlig frem på bildet, men gjerdet fortsetter nedover mot høyre i midten av bildet, og på baksiden til venstre ligger det en gård.

    Det gir noe ekstra å komme over slike ting på skogstur. Her på Østlandet er det jo ikke mye utsikt å snakke om, og da er det moro å se rester av gamle boplasser og slikt istedenfor bare trær.

    Men av og til er det jo litt utsikt. Ikke har jeg peiling på hva det er utsikt til, men vi så ihvertfall to åsrygger bak der, såvidt over trekronene.

    Jeg kan godt forstå at Eileif savner nordnorge, for der har man, såvidt jeg har skjønt, stort sett alltid utsikt til havet. Og jeg merker jo selv at jeg blir litt mer interessert i omgivelsene hvis vi går tur rundt et vann eller lignende.

    Nairo er fornøyd så lenge han får springe i langlina. Nå var det smale stier på hele runden, og derfor ikke helt ideelt å bruke langlina, men alt for å gjøre lille pelsdott fornøyd.

    En tur uten kongler er ingen god tur for Nairo. Her har han kastet fra seg konglen i noe lyng, og da måtte jeg jo trå til og se om jeg kunne finne den for han. For å bruke nesa si og lukte seg frem til den, nei det hadde han ikke tid til.

    Når Eileif og jeg stopper opp, pleier Nairo å få en av sine løperaptuser. Da springer han frem og tilbake og rundt i ring, mens alle fire beina går i alle retninger. Aller helst vil han gjøre dette i lyng, og i dag var lykken på topp!

    Raptusene ender gjerne med at han kaster seg ned i lyngen og finner noe å tygge på. En kongle er helt perfekt, men gjerne en pinne, eller selve lyngen.

    Flere steder gjennom hele løypa var det laget til små bålplasser. Veldig trivelig å ha muligheten til å sette seg ned, tenne et bål og grille noen pølser eller bare varme seg.

    De fleste bålplassene var laget til i firkanter, så dette var en morsom variant 🙂

    Det var småsurt å gå i dag, så selv luemotstanderen Kjersti var glad for at lua ble tatt med hjemmefra. Sola var fremme, men disse trærne skygger jo for den. I tillegg er det ikke mye den varmer på denne tiden av året.

    Løypa var som sagt på ca 3,5 km, og det var variert og godt terreng. Veldig vått i skogen nå, og løypa går rundt ei myr, noe som selvsagt ikke hjelper på. Men det ble allikevel halvannen time i skogen, og en virkelig deilig søndagstur. Nairo hadde gjørme til knærne, men han var lykkelig og ble tydelig sliten. Godt med sånne søndager!

    Minner dere på at jeg stadig trenger tips om hva dere har med i tursekken, uansett om det er små eller lange turer, og uansett om dere har med hund eller ikke.

    {minsignatur}