• Gutta i hagen

    Etter gårsdagens litt halvtraumatiske opplevelser for lille nurk, er i dag dagen for å gjøre ting han ikke skjønner at han ikke har gjort før og ting han har gjort før og synes er veldig moro.

    Startet med å klippe ulvekloa hans. Den får jo null og niks slitasje der den henger og dingler, så den må jeg lære meg å passe ekstra godt på. En vanlig klotang er altfor stor, så det ble å bruke neglklipperen vi mennesker bruker, da gikk det smertefritt å fjerne en milimeter av kloa mens E holdt han. For å stå i ro, ligge i ro eller ligge på rygg er ikke noe Nairo driver så mye med 😉

    Så gikk E, D og Nairo ut i hagen en tur. Jeg fant jo ut her om dagen at det var veldig populært, så langlina ble tatt frem nok en gang. Og at en liten kropp synes det er godt å springe er det ikke tvil om!

    De tobeinte gutta gikk egentlig bare frem og tilbake i hagen med Nairo etter seg. Sistnevnte sørger selvsagt for å dra langlina rundt litt busker, slik at gutta fikk sysselsatt seg litt 😉 Men han er veldig flink til å søke kontakt og vil helst ikke gå i motsatt retning:

    Det at jeg plutselig sto på verandaen og snakket med de ble litt forvirrende for Nairo, så de ble ikke ute så lenge. Men at de ble trøtte og slitne av opplevelsen fikk vi fort bevis for 🙂

    Bildene kan også sees her.

    {minsignatur}

  • Det var en spennende dag for lille Nairo

    Tittel fritt lånt og oversatt 🙂

    Ingen bilder i dag, men jeg skal prøve å beskrive dagen så godt det kan gjøres for dere.

    E, Nairo og jeg startet hjemmefra kl. 8. Det hadde snødd litt i natt, så det lå slaps oppe på isen og det er ikke noe moro å kjøre på. I tillegg veldig sporete vei, men vi kom oss ut på Sørlifeltet så E kunne komme seg på kurset sitt. Siden dette bare er andre gang Nairo er i bil, ble det selvsagt oppkast på vei ut dit. All frokosten var ute av magen, og det var ikke spesielt stas. Vi fikk uansett sluppet av E og så dro Nairo og jeg videre til min legetime. Underveis dit var det nok en runde med oppkast.

    Jeg var ikke spesielt glad for å la han sitte i buret mens jeg var hos legen (han sitter på gulvet ved passasjersetet når vi kjører enn så lenge), men jeg hadde jo ikke store valget. Var veldig heldig og kom meg inn til legen med en eneste gang, så det tok ikke lange tiden. 50 % sykemeldt i 2 uker til var forsåvidt resultatet av det besøket.

    Så kjørte vi opp til Kiwi på Risum. Jeg hadde glemt hundeposene hjemme og dessuten var jeg småsulten, så jeg fikk handlet bittelitt og tatt ut noen penger. I tillegg kastet Nairo opp igjen, så det ble nok en runde med rengjøring av gulvmatte. For å slå ihjel litt tid, dro vi opp i festningen en tur. Der er det stille og rolig, ikke masse skumle biler, og jeg håpet også på at han skulle gjøre fra seg litt, selv om det ikke kunne være stort igjen i gutten. Litt kom ut, og resten av stunden satt han godt inne i et kratt og tygde på tørre kvister og strå. Han storkoste seg helt til vi var på vei tilbake til bilen, da kom det selvsagt en stor ekkel brøytebil…

    Neste stopp var hos syersken for å hente brudekjolen min. Nok en gang måtte Nairo sitte i buret, men det gikk heldigvis veldig fint. Kjolen ble også veldig bra, ikke for kort (som var mitt mareritt)!

    Derfra tok vi turen for å hilse på mamma og A. En runde til med oppkast på veien, da var det ikke mat igjen i den lille magen. Huff, synes ordentlig synd på han! Heisen opp i 7. etasje var forferdelig skummelt og det å møte nye mennesker på et nytt sted var også forferdelig skummelt. Selvsagt ble dette altfor mye på en dag for han, men jeg hadde ikke noe valg dessverre. Var hos mamma og A i et par timer, og da sovnet han litt på fanget mitt og han fikk spist litt mat.

    Så kjørte vi ut på Expert og bestilte parabol. Nå blir det forhåpentligvis slutt på elendige signaler, slik at det går an å få sett de programmene man faktisk har lyst til å se på! Dro videre derfra og hentet E. En kompis av han går også på kurset, så vi kjørte han hjem og fortsatte så videre til Dyreklinikken. En ny sekk med fôr er innkjøpt, og jeg fikk også bekreftet at han er bittelitt tynn, men ingenting farlig.

    Etter det dro vil til Spa & Velvære på Brødløs. Jeg har fått bestilt time for ansiktsbehandling 2 uker før bryllupet, og skal også få pratet med min kjære forlover for å finne tid til prøvetime for sminke. Neste stopp var Kiwi for å handle. Da ble E og Nairo sittende i bilen mens jeg kjempet meg gjennom lille Kiwi på Brødløs. Og da var faktisk tiden kommet for å hente D. En liten stopp på Kiwi på Risum så D fikk seg lørdagsgodt, og så var vi hjemme ved 1730-tiden. En fryktelig lang dag for oss alle, men spesielt for den lille kroppen.

    Det morsomme var å se at han ble seg selv igjen umiddelbart når vi kom hjem. Da var det hopping i gresset og leking inne med en gang. Alt i alt har jeg nok ikke vært verdens beste valpeeier i dag, selv om jeg har forsøkt å gjøre hver situasjon så god som mulig. Fra mandag av må han være med på jobb, så da får vi bare gjøre det beste ut av det da.

    God helg alle sammen!

    {minsignatur}

  • En stor verden

    I dag har det vært fint vær med sol. Og selv om det blåser ganske bra, fant Nairo og jeg (eller rettere sagt jeg) ut at vi skulle gå ut og prøve oss med langline. Som tenkt så gjort, og til å begynne med var det en rimelig skeptisk gutt jeg hadde med meg ut.

    Han tok til slutt noen skritt nærmere meg, men var fremdeles en smule skeptisk:

    Så plutselig fant han ut at langlina var morsom å jakte på, og da ble plutselig opplevelsen av den store verden en helt annen:

    Og så kom all valpeenergien frem og det ble springing både hit og dit. Her ser det jaggu ut som om han er livredd fordi bakbeinet hans er i ferd med å ta han igjen 🙂

    Han har allerede lært seg noe så avansert som sideveis kenguruhopp 🙂

    Det neste bildet er dessverre elendig kvalitetsmessig ut, men jeg bare måtte ta det med, han ser jo spik spenna gæærn ut 🙂

    Vi prøvde oss også på en runde med gjemsel, men som de fleste unger har han ikke helt skjønt konseptet med å faktisk gjemme seg:

    Og siden jeg ikke fant han, måtte han jo heller prøve seg på et skikkelig angrep:

    Alt i alt var det en vellykket tur ute i hagen, han koste seg veldig og ble liggende rett ut og sove når vi kom inn.

    Til slutt tar jeg med en liten videosnutt som ble filmet i går. Nairo koste seg med en kong, og selv om han høres veldig tøff ut, skremmer han ingen. Han vet det bare ikke selv 😉

    Alle bildene kan du også se i denne mappen.

    {minsignatur}

  • Et lite sjarmtroll

    Dagene går unna med å være “småbarnsmor”. Fremdeles går det i soving, spising, leking og lufteturer rett på utsiden av døra, men lille nurk blir tryggere og tryggere, det går nå an å leke litt ute og han bjeffer til og med under lek inne. Ordentlig moro å høre på!

    I dag fikk han en tom dorullkjerne, og det var artige greier:

    Han bar rundt på den, han trillet den avgårde og jaget etter den, men mest ble han liggende og tygge på den. Og at den er hans er det ingen tvil om!

    Det var ikke helt uproblematisk å ta disse bildene, for når jeg legger meg ned på gulvet vil han gjerne legge seg inntil meg, så jeg måtte kravle litt rundt jeg også 🙂

    Han får allerede lov til å sove i sofaene (vi løfter han selvsagt opp og ned). Når han ligger hos meg, ligger han gjerne ved beina mine, men i sofaen hos E har yndlingsplassen blitt på puta:

    Han har også lagt seg på ryggen mellom puta og armlenet, men da rakk jeg ikke å ta frem kameraet raskt nok. Men at han er avslappet er det ingen tvil om, og det eneste vi så langt kan se at han ikke er det minste fornøyd med, er bilene som suser forbi på veien her, da trives han ikke. Der trengs det altså mye trening.

    Vi har startet så smått med “sitt”, og jeg har også introdusert han for børsten, noe som går veldig fint så lenge han blir distrahert med en mikroskopisk godbit. Maten sluker han, og selv om det skjer noen uhell inne, så er han veldig flink ute også.

    E fikk kjøpt ny badevekt i dag, og lille nurk veier i dag 3,2 kg. Så ja, det passer bra med tilnavnet lille 🙂

    Alle bildene kan også sees i denne mappen.

    {minsignatur}

  • En stille dag

    Dagen har ikke bydd på de store tingene. Nairo og jeg var alene hjemme da E var på kurs i dag, og det skjer liksom ikke særlig mye mer enn soving, spising, leking og turer ut. Ikke misforstå, jeg storkoser meg så absolutt! Men det er ikke det jeg har tenkt å tyte ørene deres fulle med dag etter dag 🙂

    E kom relativt tidlig hjem, og ettermiddagen og kvelden har vært stille og rolig. Var en tur hos C nå i kveld, fikk levert litt og hentet noe, og også hatt en god skravlestund. Så hvis vi ser bort ifra at kroppen min ikke fungerer helt optimalt, så kan jeg egentlig ikke ha det særlig mye bedre.

    For dere som bor i eller i nærheten av Halden, vil jeg tipse dere om butikken Kjolen/Nordic House i Halden sentrum. Du finner de også på Facebook, og der annonseres det nå 50 % avslag på alle varer da butikken skal avvikles. Her kan du finne selskapskjolen du trenger for de kommende selskapeligheter, så benytt absolutt muligheten! Vil også presisere at jeg ikke får betalt for å skrive dette.

    Håper dere alle har en fin mandagskveld!

    {minsignatur}

  • Hundelivet er fint!

    Nå har Nairo vært hos oss i straks et døgn, og dette går veldig fint! Vi lærer hverandre å kjenne og vi kommer inn i en rutine. Det går mye i soving, og han vil veldig gjerne være nær oss når han er våken. E lagde middag i ettermiddag (som stort sett alle ettermiddager), og da la Nairo seg mellom føttene til E og vaskelisten under kjøkkenskapene. Helt perfekt i hans øyne 🙂

    Litt lek har det også blitt. Han er ikke ivrigst på å leke, men litt blir han med på, og så langt er tauknuta en favoritt:

    Han er veldig forsiktig, men her demonstrerer han virkelig at tauet er hans:

    Og så ser det ut som om han spør om tauet er hans 😉

    Veldig ofte stopper han helt opp, som om han tenker seg om litt eller som om han bare funderer og observerer. Oppdretter sammenlignet han litt med Ferdinand, du vet han “som tycker om att sitta under en korkek och lukta på blommorna”.

    Kurven var noe av det første han fant når vi kom hjem i går kveld, og han lå jo i den i hele natt oppe på soverommet. Nå i ettermiddag fant han kurven helt på eget initiativ igjen, og der sov han mens vi spiste middag. Men å lukke øynene helt når vi sover er egentlig bare slitsomt 😉

    Det vi sliter mest med å forstå er do-vanene hans. Jeg hadde regnet med at det skulle skje noe oftere, men det skjer egentlig veldig lite og veldig sjeldent. Satser på at det er en overgangsfase siden alt er nytt for han.

    Alle bildene kan du også se her. Jeg sliter med å ikke se miniatyrbildene til venstre i galleriet, er det fler som opplever det? Kan forsikre dere om at det er bilder der, det er bare å bla dere fremover med pilene øverst eller ved å klikke på bildet. Husk også at dere alltid kan klikke på bildene her i bloggen for å få en større versjon.

    {minsignatur}

  • Endelig er Nairo her

    Dette har vært litt av et døgn! Vi startet med å dra hjemmefra ca kl. 0730 i går. Fikk med oss en nydelig soloppgang og til og med litt snø utover formiddagen, før vi var fremme litt etter kl. 12. Kjente alt i magen gjorde salto når vi så skiltet til Malung, og derfra gikk det radig unna.

    Ble møtt av valpenes mamma Tiarah på utsiden av huset. Hun blir nå holdt mest mulig borte fra valpene for å stoppe melkeproduksjonen, og når vi kom inn skjønte vi godt hvorfor hun kanskje var en smule lei 😉  Med 5 kull i huset (4 Finsk Lapphundkull og 1 Lapsk Vallhunkull) var det ordentlig liv i leieren, men det var selvsagt ett kull som var mest interessant 🙂

    Mamma Tiarah ble sluppet inn litt, og da var ikke de 6 gjenværende valpene fra kullet hennes sene med å prøve å finne en pupp gjennom stengselet:

    Det var 7 valper i kullet, 1 jente og 6 gutter, men en av guttene hadde allerede blitt hentet når vi var der i går. Så de gjenværende 6 benyttet sjansen til en siste høneblund i en haug:

    Vi fikk også hilst på 3 av de andre kullene der, hvorav ett er leveringsklare til uka og de to andre en eller annen gang i februar. Men etter 3 timers skravling, papirskriving og akking og oiing over hvor nydelige alle valpene var, så var tiden kommet for å sette seg i bilen og begynne på veien hjem. E fikk æren av å bære Nairo ut av det hjemmet han har kjent i sine 8 leveuker, og han ser jo rimelig skeptisk ut:

    Turen hjem gikk forholdsvis greit. Lille nurk synes det var litt skummelt å kjøre bil:

    Og han kastet opp to ganger, men resten av turen sov han så søtt. Vi hadde et par stopp underveis:

    Med litt tålmodighet fikk han også gjort fra seg, men det er ikke så lett når man er vant med å gjøre det akkurat når og hvor det passer seg 🙂

    Vi parkerte hjemme ca 13 timer etter at vi dro hjemmefra, og da hadde vi tilbakelagt totalt 69 mil. 4 mil av de var omvei da vi rotet litt med veier og skilting. Tisse ute skulle han ikke gjøre, men han holdt seg til å tisse på linoleumen i gangen 😉 Tror han synes at verden var blitt fryktelig stor, for selv om han utforsket litt, ville han helst sitte helt inntil eller under. Gjør ingenting at jeg prater i telefonen 🙂

    Vi var alle så trøtte og slitne at det bar mer eller mindre rett i seng med oss, etter å ha gitt Nairo litt mat. Tok med kurven og pleddet opp (pleddet hadde vært med til Fjällfarmen slik at det satt masse kjente lukter i det, og han lå også på det i bilen på vei hjem). Og lille nurk sov gjennom hele natta, han var ikke på utsiden av kurven en eneste gang og vi har derfor heller ikke hatt noen uhell! Men når han og jeg sto opp i morges rakk vi selvsagt ikke ut, så det ble en liten dam å tørke opp i gangen. Ute ville han ikke gjøre noe, så da satt han seg like godt ned og gjorde sitt fornødne rett på utsiden av avispapiret når vi kom inn. Jaja, shit happens 😉

    Så langt i dag har vi fått i oss litt mat, vi har vært utallige turer ute og han har sovet i fanget, både her ved pc’en og i sofaen.

    Vi har også lekt litt, men pipeleker er litt skummelt ennå, så de ligger vi unna. Tauknute var litt mer populært 🙂

    Er ikke det ene fanget ledig, så tar vi det andre:

    Og jeg skal ikke engang påstå at han her viser hvor stor han er, for han er bitteliten 🙂

    Skulle ha veid han i dag, men av en eller annen grunn har badevekten min tatt kvelden (nei, det hjalp ikke å bytte batteri), og selv om han ikke veier stort, så veier han for mye for kjøkkenvekten, så E har fått i oppdrag å kjøpe en billig badevekt i morgen. Jeg liker å holde øye med vekten på hundene mine, ihvertfall når de har så mye pels, da er det lettere å oppdage hvis de plutselig går mye opp eller ned.

    Det blir et hundeliv fremover, men det er utrolig koselig og moro å ha hund i huset igjen!

    Alle bildene kan også sees her.

    {minsignatur}

  • Off we go!

    Så fort vi nå har fått i oss hver vår kopp med henholdsvis te og kaffe, så fort vi har fått fylt vannflaske med vann og thermos med varmt vann, og så fort vi er bittelitt mer våkne, så drar vi!

    Har en lang dag foran oss med mange mil, så jeg bare krysser fingrene for at bilen holder både frem og tilbake (den er ikke helt frisk), og så satser jeg på at jeg får litt ledig tid til å blogge litt i morgen igjen, så dere får se nye bilder av lille nurk.

    Håper dere får en fin lørdag alle sammen!

    {minsignatur}

  • Springer i ring og teller ned

    Rent bortsett fra turen til Bøkevangen i dag, som du kan lese mer om her, så har jeg brukt dagen på å springe i ring. Ihvertfall føles det sånn. For jeg kan sitte foran pc’en og komme på noe jeg må gjøre før i morgen, men innen jeg har kommet meg dit hvor jeg skal gjøre det jeg kom på, så har jeg kommet på noe annet som også må gjøres. Og sånn fortsetter det bare, helt til jeg setter meg ned foran pc’en igjen og kommer på det jeg opprinnelig tenkte på, noe som gjør at hele runddansen starter på nytt.

    I dag har vi fått på plass buret i bilen, vi har fått festet grindene foran trappene, vi har pakket ned alt som skal være med i morgen (bortsett fra matpakker, vann og varmt vann/kaffe i thermoser), og jeg har flere ganger sjekket at jeg ikke har glemt noe. Noe jeg sikkert har gjort, jeg bare kommer ikke på hva det kan være. Har med hundeposer, halsbånd, kobbel, vannfat, godbiter, pledd, alt jeg trenger for å lage te og papir for tørking av uhell i bilen. Vær så snille og hyl ut hvis dere kommer på noe mer som burde være med!

    Vi har fjernet matter fra soveromsgulvet, vi har sjekket at det meste som kan bites på i riktig høyde er fjernet. Vi har soveplasser klart både i stua og på soverommet. Så da må vi jo være klare til å komme hjem i morgen også?

    Jeg skal ihvertfall bruke mesteparten av kvelden på å prøve å senke skuldrene og puste rolig, så krysser vi fingrene for en god natts søvn 🙂

    {minsignatur}

  • Og der kom smellen…

    Det er lenge siden jeg har grått over Arkas nå. Lenge siden savnet og den vonde følelsen har tatt totalt overhånd, selv om savnet alltid er der. Men nå i kveld kom det…

    Jeg har pratet om Arkas helt siden den siste dagen hans. Jeg har tenkt på han, snakket med han, sett på bilder av han, sett på videosnutter med han. Jeg har blogget om han, fortalt om han og savnet han. Og selv om jeg aldri kommer til å slutte å savne han, så trodde jeg at jeg var kommet over den fasen hvor noe smått kunne få meg til å gråte. Men i kveld har vi tatt frem det sammenleggbare buret og kurven etter Arkas, slik at det står klart til vi henter Nairo. Og det var det som skulle til. Å vaske kurven og sette den og buret på plass brakte massevis av minner tilbake, minner jeg egentlig ikke har følt på siden han ble borte.

    Kurven jeg kjøpte til Arkas bare noen dager før jeg skulle hente han, kurven som var altfor stor for mammas lille engel, men som passet perfekt når mammas lille engel ikke var så liten lenger, men fremdeles var mammas engel. Kurven han la seg flatt ned i med haken på kanten eller forlabbene i kryss ut av.

    Buret jeg kjøpte etter at han hadde spist i stykker en gammel sofa. Buret han egentlig ikke var noe glad i, men som han allikevel sovnet i. Buret jeg ikke hadde fremme de siste 3 årene av livet hans, men som allikevel er buret hans.

    Da ble det for mye for meg og jeg endte opp i hikstegråt på kjøkkenet. Og da gikk det opp for meg at det aldri kommer til å slutte å gjøre vondt. Det gjør ikke like vondt hele tiden lenger, men det kommer alltid til å gjøre vondt på ett eller annet tidspunkt. Ett eller annet som bringer minner frem, ett eller annet som var typisk han. For han kommer alltid til å være mammas lille engel med en enorm plass i hjertet mitt.

    {minsignatur}