• Nye turklær

    Jeg har vel egentlig alt jeg trenger av turklær, ihvertfall til den type turer jeg driver med. Det eneste jeg forsåvidt mangler, er en shorts til, da jeg bare har én turshorts som passer (den andre har blitt for liten, gitt…). Men det er jo ikke noe problem å vaske innimellom turer, jeg er jo ikke ute hver dag.

    Mesteparten av turklærne mine kommer fra Revolution Race. Jeg hadde ikke hørt om dette merket før jeg ble kjent med Lisa, men jeg fant fort ut at det var bra klær til en ganske rimelig penge, og jeg har hatt bukser, shorts og jakke derfra i et par-tre år nå.

    For meg er det ganske naturlig å følge bedrifter jeg liker i sosiale medier, og Revolution Race er ikke noe unntak. Ganske hyppig har de konkurranser på Facebook-sidene sine, og jeg deltar gjerne, men uten noen som helst forhåpning om å vinne. Men tror dere ikke at jeg ble plukket ut som vinner av en konkurranse om mandag? Jeg ble helt sjokkert! Og ikke nok med det, jeg fikk velge antrekk helt selv! Først tenkte jeg å ta den samme buksa som jeg har fra før, Norwand Pro Pants. Men det er et knapt år siden jeg kjøpte to av de buksene (de var på tilbud), så det ville bare være dumt. Derfor valgte jeg GP Pants i Teal Zebra:

    (den er ikke mørkere øverst, det er skygge fra taket)

    Kul, ikke sant? 😀 Fargen passer perfekt til jakka jeg har hatt en stund, og den funker bra med rosa også. Og så er det litt moro å velge noe uventet, selv om det teknisk sett er Eileif som valgte denne (jeg hadde funnet frem 4-5 bukser/farger jeg likte, han bestemte). Det fine med denne modellen er at den har noe høyere liv enn det andre buksa jeg har, og jeg er veldig glad i høye liv!

    Så fant jeg ut at jeg ikke har noe fleece fra Revolution Race, så jeg fant frem til noen jakker jeg likte (MÅ være jakke, og MÅ ha lommer med glidelås). Eileif valgte denne av de jeg hadde plukket ut:

    Illusion Hoodie i fargen lavendel. Passer ikke sammen med buksa, men det var heller aldri meningen. Glatt overflate på utsiden, fleece på innsiden. To sidelommer og en liten brystlomme utenpå. Ekstra lange mansjetter med tommelhull. Helt nydelig!

    Og sånn bare for å ha sagt det: jeg bestilte mandag kveld, og allerede onsdag kveld fikk jeg hentemelding fra posten. Kjapt levert!

    Så fort jeg gidder, skal jeg ta en aldri så liten opprydding i kottet der vi har turklær, for nå er det rimelig fullt der. Kanskje jeg skal google “hvordan brette/rulle fleecejakker” for å få mest mulig plass? 😉

  • En innholdsrik lørdag

    Jeg hadde ingen cacheplaner i går. Denne helgen er det Earth Cache-helg med suvenir, og det er i utgangspunktet ikke en suvenir jeg absolutt MÅ ha. Samtidig er det alltid litt morsomt med en ny suvenir (statistikk, vet der 😉 ), og jeg måtte utom hytta en tur, derfor formet det seg en plan i hodet mitt.

    Jeg tok med meg Nairo og satt kursen mot den eneste Earth Cachen jeg ikke har tatt i Halden, den ligger ute på Remmen som er på vei mot hytta. Det sto noen der da jeg kom kjørende, men innen jeg fikk parkert og gått bort, var de dratt. Altså ingen mulighet for et samarbeid, og jeg som synes Earth Cacher er vanskelige! Men jeg studerte, tok bilder og prøvde å finne ut av spørsmålene, og dro så videre utover mot hytta.

    Det ble en stopp på veien for å ta en cache. En enkel og grei sak som jeg brukte mer tid på å gå til og fra bilen enn på å finne. Så ut på hytta, og jeg visste jeg kom til å bruke litt tid der, så jeg tok Nairo ut av bilen for å la han stå ute i hagen. Idet vi kom opp på toppen av trappa, reiste det seg et rådyr foran oss, maks 5 meter unna. Både Nairo og jeg ble så forfjamset at vi egentlig ikke rakk å reagere, men rådyret sprang på baksiden av hytta. Vi gikk mot der rådyret hadde ligget, for det er like ved der kjettingen til Nairo er fast i gjerdet. Samtidig som jeg ser rumpa til rådyret til høyre for meg, braker det til i småbuskene til venstre, og der spratt det nok et rådyr opp, 2 meter unna oss og akkurat der Nairos kjetting er. Utrolig moro! Men jeg valgte da å ta Nairo med inn på hytta. Ikke hans favorittsted, han har aldri blitt helt trygg der ute. Men jeg fikk gjort det jeg skulle, og så låste vi oss ut igjen.

    I en skog nord for hytta, mot Røsneskilen, ligger det noen cacher. Jeg har tatt noen av de før, nå ville jeg ta noen til. Så vi parkerte på toppen av Mørvikabakken og gikk rett inn på Kyststien derfra. Jeg gikk noe i disse skogene da jeg hadde Arkas, men det er så mye å utforske her!

    Den første cachen vi kom til var en klatrecache. Jeg hadde kanskje klart å klatre opp, men i disse jakttider (vi hadde refleksvester, begge to) ville jeg ikke la Nairo stå alene i tilfelle det kom en jakthund. Derfor fikk den cachen være i fred.

    Så kom vi til Kongegrava:

    Jeg vet jeg har vært her før, jeg tror jeg har tatt en cache her før. Veldig usikker.

    Vi tuslet videre. Fin natur, fine stier:

    En del bløte områder også, men det må vi regne(! :p ) med på denne tiden av året.

    Jeg hadde planer om en liten avstikker, for så å fortsette på det som hadde blitt en rundtur for oss. Men før jeg kom til den avstikkeren møtte jeg en mann med soppkurv, og vi ble stående og snakke om sopp og kommunepolitikk og skolevesenet og hytteliv og hummer og champagne. Dermed gikk tiden litt fra oss, og jeg bestemte meg derfor for å gå til avstikkeren og fortsette i den retningen. Da fikk vi allikevel en rundtur, men i motsatt retning og ikke flere cachefunn enn to på selve gåturen.

    Jeg glemte å sette på Endomondo da vi begynte å gå, men vi var ute i et par timer, og jeg vil tro vi gikk rundt 5 km. Deilig!

    Åh, nå holdt jeg på å glemme! Jeg skrev i velværeinnlegget i begynnelsen av måneden at jeg hadde returnert et par plagg, og at jeg skulle ha en annen størrelse i retur på det ene plagget. Den passet perfekt, og jeg brukte den for første gang i går. Ny turjakke!

    Jeg får alltid penger av mamma til bursdagen min, og dermed brukte jeg de på denne jakka. Den er i fargen Deep Teal, og som dere ser på bildet mitt, ser den ganske blå ut. Ser dere på produktbildet til RevolutionRace, ser den mer grønn ut. Ergo er den i den petrol-fargen som jeg har blitt så glad i, den mellomtingen mellom blått og grønt.

    Jeg vil absolutt være enig i at dette er en skalljakke som er både vind- og vanntett. Det vil si, det regnet ikke i går, så jeg vet ikke hvor vanntett den faktisk er. Men det blåste en del i går, og det merket jeg ikke noe til. Det står at den ventilerer/puster, det vil jeg ikke si meg helt enig i. Det ble knallvarmt å ha den på, selv med bare tynn fleece under. Heldigvis er det store ventilasjonsåpninger under ermene.

    Jeg bestilte først i str M da den skulle passe perfekt til meg ifølge størrelsestabellen deres. Det gjorde den forsåvidt, men da hadde jeg ikke hatt plass til tykkere fleece under. Så det er absolutt en kroppsnær passform, og jeg har ikke god nok plass under den til å bruke f.eks. en tykk ullgenser midt på vinteren. Men da har jeg andre jakker som passer bedre.

    Etter en kjapp ukeshandling på Kiwi, var vi hjemme igjen. Sendte avgårde svarene på Earth Cachen, og fikk de godkjent. Hurra! Resten av kvelden ble brukt til det sedvanlige: avslapping, se på Stjernekamp og strikke. En deilig og innholdsrik lørdag!