Jeg vet jeg har sagt det før, men vedlikehold på egne cacher er noe av det mest kjedelige jeg vet om. Jeg har flere som jeg vet trenger tilsyn, så jeg må ta de i prioritert rekkefølge, som går på DNF’er først, og så de cachene som faktisk er på plassen sin men som ikke har det bra etterpå.

Her om dagen fikk jeg DNF på to cacher, hvor den ene fikk sin andre DNF. Da er det ikke annet å gjøre enn å komme seg ut, og en liten stund før jeg skulle dra i dag, fikk jeg den lyse ideen om å spørre Lisa om hun og datteren ville være med. Da blir det ihvertfall ikke kjedelig! Heldigvis både kunne og ville de være med, så vi møttes på parkeringen et par timer senere:

Skravla gikk de 3 kilometerne ned til Stenen, og der fant vi blåbær:

Cachen fant vi ikke, så det var bare å finne nytt gjemmested.

Jeg dristet meg ut på brua og fikk tatt bilde både sørover:

og nordover:

Og en selfie:

Den bittelille gapahuken måtte også foreviges:

Så ruslet vi tilbake samme vei som vi kom. Stakk innom den andre cachen jeg har der også, selv om jeg visste at alt sto bra til med den. Men da fikk både Lisa og datteren logget den.

Det var litt ustabilt vær i dag, og regnet kom da vi hadde rundt halvannen kilometer igjen til bilen. Selv om jeg hadde med meg jakke, så ble vi gjennombløte alle tre, så det var godt å komme seg hjem og skifte til tørre klær. Men vi fikk 2 veldig koselige timer hvor skravla gikk konstant, og så satser vi på flere turer utover høsten ❤️