Det har jo ikke blitt mange turene så langt i år, av logiske årsaker. Litt bittert siden denne vinteren har vært perfekt for turgåing med milde dager og så og si ingen snø. Men for meg har det ikke vært noe vits å legge ut på tur når smertene har vært så store.

Jeg spiser fremdeles smertestillende, ikke mer enn jeg må, men allikevel litt for mye utifra hva jeg kunne ønske. Men i dag ville jeg ut, og jeg fant en runde med noen cacher hvor jeg hadde tatt noen av de for et par år siden, og så var det 5 cacher jeg ikke hadde tatt som sammen med tidligere funn ville gi oss en liten rundtur.

Først dro vi ned til Tistasenteret og handlet morsdagsgaver til mamma og var hos henne en liten stund. Så var det tid for tur ved Store Erte.

Cachene lå som perler på en snor og ble like enkelt funnet. Det var først når vi var ferdig med funnene og kom ned til vannet at kameraet ble tatt ut av lomma:

Det blåste surt, men ellers var både vær og føre upåklagelig. Sola varmet faktisk de gangene vi var i le for vinden!

Nairo var ikke det minste interessert i å bli tatt bilde av i dag:

Turen var på såvidt over 3 km, og smertene holdt seg unna. Hovedproblemet var faktisk ising når jeg pustet gjennom munnen, så helt smertefritt var det dessverre ikke. Men det var godt å være ute litt igjen!

Runden med cacher anbefales så absolutt, tar ikke mer enn en times tid i lettgått terreng.