• En liten bit av Bohusleden

    05/04/2012 /

    Selv om jeg én gang har vært harry nordmann i Strömstad på Skjærtorsdag, så er det ikke det jeg helst har lyst til å gjøre denne dagen. Så derfor tok jeg med Nairo og dro i retning Strömstad, men ikke like langt. Vi skulle utforske litt av Bohusleden, og startet i Norge, bare noen få meter fra grensa. Norsk politi sto lengre inn på norsk side for å kontrollere lass på lass med “rånebilær” og formiddagsfulle nordmenn, og jaggu svirret et svensk politihelikopter over hodet på meg underveis. Men, tilbake til turen.

    Ikke lange biten etter at vi forlot bilen, fant vi denne kampesteinen med tilhørende grensemerke:

    Det er jo nesten umulig å se på bildet hvor stor steinen er, men den var stor!

    Vi gikk noen meter til, og da kom vi over en mur:

    Antagelig står denne midt på grensa (eller en eventuell tidligere grense), og har nok vært brukt som forsvar mot invasjon av Norge.

    Den første delen av turen gikk på steinete grusvei. Ikke helt min favoritt, men det ble veid opp av at det var helt stille i skogen, bare fuglekvitter var å høre. Det var skyet opphold, og selv om gradestokken viste -5 i morges, så ble det varmere utover dagen, og derfor litt varmt å gå. Nairo var lykkelig når han fant vann, men desto mer skuffet da han oppdaget at han ikke kom gjennom isen og ned til vannet:

    Det ligger et steinbrudd i området, og dere ser jo bakerst i bildet over her at det har foregått utvinning av stein her i lange tider.

    Etter en god stund fant vi denne gapahuken:

    Da hadde vi gått en stund på en fin skogsvei, mens veien forbi gapahuken var en vanlig, uasfaltert bilvei. Det ligger nemlig hus langt inne i skogen her, og det ene var til salgs.

    Vi tok oss ihvertfall en fortjent pause ved denne gapahuken, som forøvrig heter Allemarken vindskydd. Virkelig koselig med ved, en firkantet grilltønne, en egen tønne med rør fra takrenna slik at man har vann for slukking av ild, søppelbøtte, utedo (!) og hyttebok. Sistnevnte ble behørig skrevet i, men først etter at Nairo og jeg hadde kost oss med vann og litt å bite i til oss begge:

    Legg merke til at Nairo sitter pent og venter til tross for at hans Dentastick ligger på hjørnet av det fine sitteunderlaget mitt 😉

    “Har du noe mer til meg eller, mamma?”

    Jeg har ikke funnet denne delen av Bohusleden på noen av mine kart, og jeg visste derfor ikke hvor vi kom til å ende. Men før vi la i vei, hadde jeg en ørliten mistanke, og det viste seg å stemme. Derfor ble det rusling langs hovedveien tilbake til bilen, noe som har resultert i at mine føtter nå ikke har det så veldig bra. Tror jeg skal skjemme de bort med et fotbad etterpå.

    Langs hovedveien ble vi underholdt av 2-3 konvoier av feststemte nordmenn på vei til Strömstad. Noen velger nemlig å kjøre “bakveien” til vår svenske naboby, istedenfor å kjøre E6. Heldigvis oppførte de seg pent, og de fleste vinket til oss 🙂 Jeg kunne ikke gjøre annet enn å le av de 🙂

    Turen var på totalt 6,2 km, hvorav de siste 2,4 var på asfalt (og stort sett bare oppoverbakke). Vi brukte 2 timer og 15 minutter, og av dette var ca 50 minutter pause. Man skal jo kose seg på tur! Men jeg tror ikke det blir å gå akkurat denne runden så mange ganger, ene og alene fordi man må gå tilbake på asfalt. Resten av turen var absolutt bra med skiftende terreng og litt å se på.

    Nairo springer alltid litt mer enn vi går, og jeg avslutter med ett av hans raptusanfall, som selvsagt også inkluderer kongler 🙂




    God påske!

    {minsignatur}

    read more

  • I grenseland

    26/01/2012 /

    D skulle som vanlig kjøres på skolen i dag tidlig, og siden Eileif og jeg begge trengte røyk, bestemte vi oss for å kombinere turen i grenseland (eller rettere sagt: turen over grensa) med litt cacheleting. Blinket oss ut tre cacher og la i vei.

    Første stopp var Nordby shoppingsenter. Cachen der heter Harryland, og ligger på en høyde bak senteret. Med snø på bakken fikk vi oppleve soloppgangen over Nordby samtidig som vi logget cachen. Soloppganger er normalt veldig pene, men tusenvis med tonn av betong og stål ødela liksom stemningen litt.

    Så dro vi videre for å finne to cacher i et turområde på utsiden av Strömstad sentrum. Fant til slutt parkeringsplassen og tuslet i vei på smale skogsstier, min favoritt! Og som vanlig koste Nairo seg glugg ihjel av å få springe i snø, lyng, mose og granbar:

    Den første cachen, “Kollen” och “Kämpen” krevde litt klatring av undertegnede. Ikke at det var så himla vanskelig, men det gir det et ekstra spenningsmoment å klatre i snø, for man aner jo ikke hva man setter beina på. Men cachen ble funnet og logget:

    Så tuslet vi videre mot siste cache for dagen, The Fighter. Her ble vi møtt av en flott og stor gapahuk med denne utsikten:

    Gutta mine tok seg en velfortjent pust i bakken:

    Men noe cache fant vi ikke. Like ved nullpunktet ligger det nå en haug med kvister og greiner, mistenker at cachen ligger pent og gjemmer seg under der. Jaja, bedre lykke neste gang. Heldigvis var det ikke så langt å gå. Men en deilig tur var det, og selv om det blåste litt ute på utkikkspunktene, så var det godt med sol og ikke aller verst temperatur. Og en DNF tåler vi i blant 🙂

    Vel hjemme igjen inntok Nairo sin sedvanlige sovestilling. Slik ligger han så og si alltid når både Eileif og jeg sitter ved pc’ene våre:

    Ja, han ligger i kroken mellom to stolbein, med hodet oppe på stolbeinene. Vi har heldigvis blitt veldig vant til at han ligger sånn, så vi sjekker alltid før vi ruller på stolene 🙂

    En stund etterpå flyttet jeg meg til sofaen for litt tv-glaning. Det hadde ikke blitt varmt her ennå, så jeg pakket pleddet rundt meg, og dit kom jaggu Nairo også:

    Jeg hadde aldri i verden trodd han skulle orke å bli liggende under der og sove, han har tross alt en ganske så tykk pels, men han ble liggende ganske så lenge. Helt til han våknet, åpnet munnen, begynte å pese og hoppet ned 🙂

    Må bare få sagt at jeg nyter vinterdagene for tiden! Vi er jo så heldige med at når snøen først kom, så har vi fått noen kalde dager med sol, og det er få ting som kan måle seg med å gå tur en vinterdag med sola i ansiktet og snøen knakende under beina. Lykke!

    {minsignatur}

    read more

  • Turlykke

    13/01/2012 /

    I morges satt vi oss i bilen og dro ut på tur. Ufattelig deilig å komme seg ut litt igjen!

    Vi satt kursen sørover mot Hällevadsholm og så vestover mot Hamburgsund. 9 cacher var på lista, hvorav ihvertfall én vi visste på forhånd at det ville ta en stund å gå til.

    Første stopp var cachen Stenehed, og så videre til Alnässjön. Begge disse var greie funn. Så dro vi til Rabbalshede Marknadsplats. Her har vi vært og tittet etter cachen tidligere uten å finne den, så det var veldig deilig å endelig finne den i dag. GPS’en vår var litt på en snurr i hele dag, men koordinatene til denne cachen var ca 10 meter off, og sånt er bare irriterende.

    Så kom vi til Öneskymtan, Kville, og det var denne cachen vi visste det tok litt tid å gå til. Ikke tenkte vi på at det bar oppover og oppover og oppover, så vi la i vei med godt mot. Eileif med Nairo i beltet, jeg med ryggsekken full av kaffe, kakao, vann og matpakke, og selvsagt godis til Nairo.

    At jeg ikke er i god form, er ingen hemmelighet. Men at beina mine skulle protestere så høylydt på å gå oppover med sekk på ryggen, nei det trodde jeg ikke. Så det ble hyppige pauser 😉

    Været i dag var helt fantastisk. Selvsagt kaldt i lufta, men knallblå himmel og sol fra skyfri himmel. Tungt var det å gå oppover, men utsikten hadde vi nesten hele veien. Helt til havet så vi, og da var det bare en bagatell at det blåste godt på toppen.

    Vi fikk testet ut de nye turbuksene i dag, og varmemessig er vi absolutt fornøyde. Lengdemessig er de for lange, men vi hadde på oss fjellgamasjene vi fikk til jul, og da merket vi ikke noe til de litt lange buksebeina.

    Vel oppe ble cachen lokalisert etter litt leting i busk og kratt, og så var vi oppom utsiktstårnet en tur, før vi satt oss til en velfortjent pause. Nairo blir litt utålmodig når vi ikke beveger på oss, men så lenge han finner en kongle eller en pinne, sysselsetter han seg selv for en stund ihvertfall. Og så tar han seg jo såvidt det er tid til å kose bittelitt av og til 🙂 Det skal innrømmes at jeg måtte holde han litt fast akkurat på dette bildet, for han hadde ikke lyst til å sitte på krakken sammen med meg 🙂

    Det var en del is her og der på fjellet, så det var litt utrygt å gå. Og når vi gikk nedover igjen og så hvor langt ned det faktisk var, tittet vi ekstra nøye etter hvor vi satt beina. Bilen står gjemt bak trærne nesten midt i bildet, det er langt ned!

    Men ned kom vi, takk og pris for at det ikke er like tungt å gå nedover som å gå oppover! Denne cachen anbefales til alle som er i området. Det er tungt å gå, men det er så verdt det!

    Neste stopp var Jore Bro, og her måtte min kjære til pers. Ikke tale om at jeg kryper inn på slike steder! Men han fant cachen, han 🙂

    Alle bildene på dagens tur er forresten tatt med kompaktkameraet. Dessverre velger jeg det mer og mer når vi skal på tur, for jeg synes speilrefleksen blir for tung å drasse på. Heldigvis fungerer fremdeles kompaktkameraet, og det blir jo greie bilder med det.

    Er det noe vi får sett mye av når vi leter etter cacher, så er det helleristninger. Jeg tror nesten alle steder med helleristninger har en cache, og det er ikke alltid like interessant å se disse ristningene, men Hällristningar #3: “Torsbo” var helt fantastisk. Et nydelig område å gå i med masse spor etter gamle bosetninger over alt. Og det hjelper selvsagt på inntrykket at sola skinner og det nesten er vårvær 🙂

    Cachen ble funnet etter litt leting, og da like i nærheten av denne helleristningen. På akkurat denne lille fjellbiten var det ristninger av 100 båter, og denne båten (bildet er tatt sidelengs) er 4,5 meter lang! Moro å lese på infotavlene med teorier om hvorfor ditt og datt er risset, hva de forskjellige strekene betyr, og hva slags skikker og vaner de hadde i riktig gamle dager.

    Siste stopp for dagen var Cave in the woods. Her trodde vi en stund at vi måtte høyere opp i fjellsiden, men Eileif krøp inn i grotten og fant cachen. Dette bildet klarte jeg å ta i det sekundet han slår ryggen opp i fjellet over seg, så han ser ikke spesielt fornøyd ut stakkars. Heldigvis har ryggvondten gått over, ingen permanent skade.

    7 funn ble det i dag, 2 cacher hoppet vi rett og slett over. En deilig dag på tur ble avsluttet med hurtigshopping på Nordby og en tur innom Gårdsbutiken. Nå i kveld sitter vi mette etter middagen og fyrer som besatt i vedovnen, kun 14 grader i stua når vi kom hjem, dere kan jo bare tenke dere hvor kaldt det er oppe på soverommet, hvor vi ikke har noe varme i det hele tatt.

    God helg, alle sammen! Ønsker dere godt turvær, eller godt innevær, helt avhengig av hva dere foretrekker 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Tur til Fagerhult

    23/10/2011 /

    Vi (les: jeg) har ennå ikke helt gitt opp tanken på å klare målet vårt om å finne 200 cacher i år også. Eller, egentlig har vi (igjen, les: jeg) utvidet målet til 201 cacher, slik at vi skal finne én cache mer enn foregående år. Så i dag tok vi turen til Fagerhult, som ligger sørøst i Sverige i forhold til oss. Det begynner å bli langt til områder med minst 20 greie cacher uansett i hvilken retning vi drar nå.

    Cachene Fågeltornet i Ellenö, Kink og Välkommen till Färgelanda # Syd ble tatt i rask rekkefølge, før vi stoppet ved Udden i Östersjön. Som dere ser til venstre her, er det noen der som har glemt båtene sine.

    Dette var en idyllisk plass med krakker her og der, badeplasser og veldig stille og rolig, ihvertfall nå i oktober. Kan tenke meg det koker av liv her på sommeren.

    Like ved lå cachen Lelången # 2, og her måtte vi lete litt før vi fant cachen. Men vi fant mens vi ble iakttatt av fiskere på den andre siden.

    I tillegg var det hele 3 broer her. Bakerst er broa biltrafikken går over, den grønne har tydelig blitt nedgradert til gangbro, og helt til høyre ser dere fundamentet til det vi antar er den opprinnelige broa.

    Videre bar det, og Rosendalens motorbana ble tatt. Så var det Lelången # 1, og da vi kom kjørende her, måtte vi stoppe for en løs Finsk Støver med eieren gående like bak. De hadde tydelig vært på jakt, og vi tenkte vi skulle vente i bilen til de hadde dratt. Men plutselig banket han på ruta og takket for at vi tok hensyn til hans løse hund. Det endte med at vi skravlet en stund, og fant faktisk ut at vi har felles kjente! Utrolig hvor liten verden kan være 🙂 Hans jaktkompis kom til slutt med sin hund, og vår forklaring på hvorfor vi befant oss midt i ingenmannsland i Sverige var at vi var ute og gikk turer med Nairo 😉 Heldigvis hadde de dratt da vi kom tilbake etter å ha funnet cachen 🙂

    Fotbollplan 2 Lane-Ryr var et greit funn, og så satt vi i gang med en serie som heter Road To Lane-Ryr. Planen var å ihvertfall ta de første 6, da det i disse boksene sto ledetråder til en mystery. Men vi fant ikke ledetråden i nr. 5, og måtte derfor gi opp forsøket. Men vi fortsatte og tok også 7-10, og her var det mye kreativt! Masse ideer på hvordan cacher skal se ut, nå gjelder det bare å klare å lage sånne ting 🙂 Runden fortsatte lenger, men de får heller vente til en annen gang.

    Jeg tror ikke det er ofte vi drar på en cachetur uten å få med oss en kirke eller to, og dette var kirken ved cachen Lane-Ryrs K:a. Vi gikk ikke helt opp, men vi så fra siden at det var en lang kirke. Vakkert!

    Så tok vi en runde som heter Skogen. 13 cacher, og her ble vi også overveldet over kreativiteten! Nok en gang en haug med ideer på nye cacher, og jeg må si at ihvertfall jeg blir glad når det dukker opp cacher som enten er finurlig laget eller ligger på vakre steder. Det gir et avbrekk i ellers kjedelige plastbokser gjemt under steiner.

    Den første cachen fant vi kl. 1015, og den siste ble logget kl. 1450. Totalt ble det 33 funn og ingen DNF! Fantastisk fornøyd med dagen, ny personlig rekord i antall cacher på én dag (den forrige rekorden vår var på 29), og strålende vær fra 12-tiden. Nairo fikk ikke beveget så mye på seg i dag dessverre. Hadde vi ikke hatt lyst til å komme hjem i en grei tid, kunne vi tatt en runde med cacher som vi måtte gå til, men vi valgte å droppe det, og tar heller en gåtur med han i kjente trakter. Nå har vi 381 funn totalt, dvs at vi mangler 20 for å klare målet vårt (med fare for å gjenta meg selv, les: mitt) for i år. Og det skal være fullt mulig 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Shoppingdag og TVkveld

    14/10/2011 /

    Tidlig i formiddag satt E, Nairo og jeg oss i bilen og satt kursen mot harryland og Nordby. Vi var begynt å gå tom for nødvendige matvarer i fryseren, pluss at vi skulle se etter en del andre ting på Nordby. Vi fant ikke alt vi ville ha der, så en stopp på Stene måtte også til, og med det unnagjort, satt vi kursen mot Gårdsbutiken. Der har de nå 3 for 2 på en type godbiter (bilde kommer lengre ned), de har 20 % avslag på alle hundesenger og tepper, og de har tilbud på en Furminator-kopi. Alle disse tilbudene varer til og med i morgen, så løp og kjøp!

    E fikk tatt seg én kopp kaffe når vi kom hjem, før han måtte dra og hente D. Og siden de da også handlet den vanlige ukeshandlingen, har det kommet mye nye varer inn i huset i dag.

    4 poser med matvarer.

    1 pose med nye cachebokser.

    1 pose fra H&M med nogo attåt i.

    1 pose fra Gårdsbutiken.

     

    Her er godbitposene Gårdsbutiken har 3 for 2 på for øyeblikket. Det finnes, hvis jeg ikke husker feil, 2 smaksvarianter til, kylling og … husker ikke. I tillegg kjøpte vi refill-godbit til den ene leka til Nairo.

    Sto lenge og vurderte om jeg skulle kjøpe en matskål til Nairo, for etter at vi begynte å gi vom i tillegg til tørrfôret, må jeg jo vaske opp matskåla hans hver dag. Og jeg innbilder meg at det er lettere å vaske to skåler annenhver dag enn én skål hver dag. Men så tok jeg meg i det og kjeftet litt på meg selv, for det er jo egentlig bare unødvendig pengebruk å ha to skåler, så jeg kan heller ønske meg ny skål til jul 🙂 Og egentlig har vi fler skåler allerede, så det går vel helt ærlig sagt mer på at jeg har lyst på en fin skål til han istedenfor de vi har i metall og reserveskåla i plast. Plast er forresten noe herk, bakteriene setter seg så godt i de.

    I tillegg vil jeg, mens jeg husker det, fortelle at vår finspiste hund har fått tilbake mye av appetitten. Det er jo lenge siden jeg spurte om tips fra dere om hva vi kunne gjøre for å få han til å spise mer, og det vi har endt opp på nå, er at han får ett måltid hver dag. Han får hovedsaklig tørrfôr (fremdeles valpefôr, som det er mer fett i), men han får ikke full posjon av det, vi har som nevnt i litt vom. Og på de 4 ukene som har gått siden vi startet med dette, har han gått opp 600 gr! Kjempefornøyd!

    I H&M-posen lå det manuelle lamineringsark, pluss vottevanter. Eller heter det vantevotter? Ikke vet jeg. Det jeg vet, er at hverken E eller jeg har noe praktisk å ha på hendene når vi går tur eller er på cachejakt. Av vanter/hansker har jeg enten sånne som er for pene, eller sånne man ikke klarer å gjøre noe i. Og når E fant disse i dag, skulle de så absolutt bli med hjem.

    Pulsvanter med vott som kan enten være over fingrene eller kneppes fast oppe på håndbaken. Strikkede vanter pleier ikke å være så varme, men disse er foret og virket veldig gode. Og skulle de ikke være det, kostet de såpass lite at det ikke var mange bortkastede kronene.

    Nå i kveld er det TVkveld som vanlig. Normalt er fredager en gigantisk TVkveld, med Idol, Nytt på nytt for min kjære (jeg styrer unna), Idol igjen, og så Senkveld. Men jeg synes Idol er lite engasjerende så langt i år, og valgte derfor å blogge istedenfor. Men Senkveld skal jeg se!

    I går fikk jeg lagt på granbar på 4 av rosene mine, planen er å få tatt de siste 3 i morgen. Har allerede lagt på en del jord på de, så de minusgradene vi har hatt skal de ha tålt bra (-5 i morges). Klematisen må nå klippes ned og kastes, og så fikk jeg noen blomsterløk av mamma som må graves ned før telen setter seg. Når dette er gjort, tror jeg alt av hagearbeid er over for i år.

    Håper dere alle har en strålende fredagskveld, og kos dere masse i helgen! Jeg har ikke glemt at jeg skal legge ut et innlegg om resultatene av turklærtipsene dere har gitt meg, det tar bare litt tid 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Tur til Färgelanda

    09/10/2011 /

    Dagene etter bursdagen min har gått unna fortere enn jeg har klart å si overbuljongterningpakkmesterassistent. Jeg jobber med å søke på jobber (for det er en jobb i seg selv), jeg styrer her hjemme, og om fredag var E og jeg og så Riverdance i Brygga kulturhus. Jeg tror jeg har sett alle forestillingene av Riverdance og Lord of the Dance i Oslo Spektrum og Oslo konserthus de senere årene, og det var ordentlig deilig å slippe å dra helt inn dit om fredag. Det ble jo naturlig nok en mindre oppsetning her i by’n, men det gjorde ingenting. Med plasser nesten midt foran scenen på 2. rad hadde vi strålende utsikt, og ved to anledninger hadde jeg en danser 20 cm til venstre for meg. Fabelaktig forestilling, jeg går aldri lei 🙂

    Teoretisk sett har vi fremdeles muligheten til å nå 200 cachefunn i år også, sånn at vi når totalt 400. Og i går dro vi ut for å komme nærmere det målet. Turen gikk nedover mot Färgelanda i Sverige.

    Vi startet med Järbo kyrka, en nydelig liten steinkirke.

    Jeg ble spesielt fascinert av at kirken hadde vinduer i nesten alle fasonger, en morsom liten detalj.

    Som vanlig blir det gjerne til at E leter etter cachen mens jeg går rundt kirken og titter når vi er på jakt etter kirkecacher. Jeg anser ikke meg selv for å være personlig kristen, men det er uansett noe spesielt vakkert med kirker generelt sett.

    Vinnsäter Hembygdsgård var neste stopp, og her var det veldig moro å se taket på bygningene. Kan ikke huske jeg har sett sånt før!

    Cachen ble greit funnet, og vi var så absolutt fornøyde med starten på dagen.

    Cachen Karl XII:s väg hadde vi spesielt lyst til å finne, siden denne veien også går forbi her i traktene vi bor. Men selv om vi tittet både høyt og lavt, var ikke denne cachen å finne noe som helst sted. Vi er ikke glad i å logge DNF’er, men må vi, så må vi.

    Välkommen till Färgelanda # Nord ble så logget enkelt og greit, før vi dro videre til Gamla Stenbron.

    Her var det absolutt ingen steinbro igjen i det hele tatt, men det var jo tydelig at det hadde vært en der. Cachen ble uansett funnet og logget. Moro å bli tatt litt vekk fra nåværende hovedveier for å se hvor veiene har gått tidligere!

    Neste stopp var Ragnerudsbadet. Nå kunne jeg sagt at E her har strake veien for å ta seg en dukkert, men det ville være å lyve 😉 Han har nok heller en cache i sikte, og etter litt leting fant vi den også.

    Tittet oss litt rundt på området, og selv om det ikke var stort, var det utrolig vakkert, og vi kan godt se for oss at det er fullt av mennesker her på sommeren. Bare se på bildet under her:

    Vi dro videre til Kroppefjäll # Vägminne, en grei cache. Men hvorfor det finnes et veiminne midt ute i ingenmannsland, fant vi aldri ut.

    Genevi og Högsäter kyrka ble også funnet greit.

    Tingskullens gravfält var neste stopp. En enkel og grei cache, men gravfeltet var ikke spesielt spennende. Nairo var fornøyd med å få strekke litt på beina ihvertfall. Han er mindre og mindre redd på nye plasser, og det er ordentlig godt å se!

    Färgelanda TB-Hotell var en enkel sak uten en eneste TB eller Coin. Ödeborgs Kyrka var også grei, men her glemte jeg å ta bilder dessverre. Ödeborgsfjället # 2 og Ödeborgsfjället # 3 krevde litt leting, men ellers greie cacher langs en stille skogsvei. Mobrundan #1 måtte vi lete lenge etter, men under mose skal man finne 🙂

    Hällristningen var også en enkel cache, men vi så ikke en eneste helleristning. På Lelången # 8 – Bratteforsfallet måtte vi logge en DNF, vi ga opp og lete når vi oppdaget at en mann sto og glante veldig på oss. Ödeborgsfjället # 5 og Ödeborgsfjället # 6 var også greie cacher, mens Välkommen till Färgelanda # Öst var en god drive-in. Gamla vägen var ved en nydelig liten bro over en liten elv, og på Blanketorpet følte vi at vi gikk inn i noens hage, men dette var vel også en type bygdegård, som de har så mange av i Sverige.

    Ekarna vid Assarebyn gledet jeg meg til, for det er få ting som er så majestetisk som store, gamle eiketrær. Men jeg ble skuffet. Eiken på bildet var den eneste riktig store, resten var da store nok de også, men ikke av en imponerende dimensjon.

    Men det som alltid fascinerer meg med eiketrær, er at de som regel er hule, og denne var ikke noe unntak. Er det normal oppførsel for en eik å bli hul når den blir gammel, eller er det da noe galt med de?

    Lots hustru og Färgelanda Kyrka ble også funnet greit, og jeg glemte nok en gang å ta ut kameraet ved denne kirken.

    Siste stopp for dagen var Dungen. Her bor cacheeieren like ved cachen, men siden det var to hus i nærheten, visste jeg ikke hvilken vei jeg skulle vinke. I tillegg har cacheeieren en bobil med registreringsskilt med sitt cachenavn på, og bobilen er selvsagt en TB 🙂

    Med 24 funn og kun 2 DNF sa vi oss fornøyde og satte kursen hjemover. Lørdagskvelden ble tilbragt i sofaen med Skal vi danse på tv’n, og med vissheten om at vi nå bare mangler 55 cacher for å nå målet vårt. Fremdeles mulig å klare det, men da bør det gjøres før snøen kommer.

    {minsignatur}

    read more

  • Geocaching i Karlstad

    16/08/2011 /

    Geocaching i Karlstad ble en selsom opplevelse med både totale nedturer og strålende oppturer. Men vi begynner på begynnelsen, det pleier å være et greit sted å starte 🙂

    I øs pøs regnvær dro vi hjemme fra klokka 0845 i går. Den første cachen skulle ikke plukkes før i nærheten av Åmål, så det ble ren transport til vi kom dit. GC2BE00 Tollebols kvarn v2 var første stopp, og mens E ble sittende i bilen, dro jeg på meg regntøy og logget cachen kl. 1010. En ordentlig nydelig plass, og det var veldig trist at regnet stoppet meg fra å få sett mer.

    Nanoer har aldri vært vår favoritt, men denne, GC2A0NH Rastplats Åmål var enkel og grei. Her stoppet vi også en stund for å lage te og kaffe, klokka var nå blitt 1030.

    GC2BQ8D Tveta Kyrka var neste stopp. En ordentlig nydelig kirke som jeg dessverre ikke fikk tatt noen bilder av på grunn av det elendige regnværet. Cachen ble uansett kjapt funnet og logget kl. 1055.

    Selv om vi egentlig fremdeles var på transportetappe frem til Karlstad, lå cachene jevnt og trutt etter hverandre. GC2079C Welcome to Säffle var neste, og den ble logget kl. 1110. GC26YQ2 Grön Ko ble logget kl. 1125, og her skulle jeg gjerne ha tittet innom butikken en tur, men vi tok oss ikke tid til det. GC30NCK Edsholms borgruin ble logget kl. 1150, og her skulle jeg ikke tatt meg tid til å ta på meg regndressen for n’te gang, for denne var enkel og kjapp.

    Midt i ingenmannsland fant vi GC2TC26 Norsälven #9 kl. 1210, og på GC1RRFZ Sandtaget fikk vi endelig tatt Nairo ut av bilen så han fikk rørt litt på seg også. En kjapp liten gåtur fra bilen og inn i skogen, og cachen ble logget kl. 1235.

    GC1THDZ Kajsersmossen ga oss også en fin liten gåtur i skogen, og etter å ha funnet hjelpemiddelet, ble cachen logget kl. 1310. GC194CH Skutberget var en enkel en kl. 1335.

    Nok en nano ble funnet på GC1B3C6 Välkommen till Karlstad #4, loggen ble undertegnet kl. 1355. Ikke langt unna fant vi også GC1B3ZC Skutberget-Vindsurfing kl. 1410, før vi så dro videre til GC1Y2ZM Coop Bygg og logget kl. 1425.

    På dette tidspunktet begynte vi å diskutere muligheten for å bli i Karlstad til midt på kvelden og så dra hjem, for det fristet ikke å finne en teltplass i dette elendige regnværet. Jeg skulle jo gjerne ha testet ut teltet, men ikke for enhver pris. Så mens den tanken ble lagt til vurdering i hver vår hjerne, dro vi videre.

    Det er et stort shoppingområde like før Karlstad sentrum, og der var blant annet Ikea. Her ble GC1AD8J IKEA funnet klokka 1440 etter litt leting, før min kjære satt i gang med kalibrering av GPS’en. Han ville være på et så folketomt område som mulig når det skulle gjøres, så det kan jo diskuteres hvor smart det var å velge området til Ikea for det, men det skal sies at vi sto på en parkeringsplass på bortsiden for Ikea, så jeg tror ikke det var så mange som så han 🙂

    Herifra dro vi videre til GC2T5VZ SVEC-29 og logget den kl. 1450, før turens første DNF kom på GC2V3JZ SVEC-89. Hintet på denne var det latinske fellesnavnet på noe man finner i skogområder, men vi hadde jo selvsagt ikke tenkt på å slå opp navnet før vi dro, så derfor ble det en DNF.

    DNF’en var en del av en runde rundt Bergviksudden, og på dette tidspunktet hadde vi nogenlunde opphold, så vi fikk oss en koselig gåtur. Neste på den runden ble funn nr. 16 for dagen, nemlig GC2V3JT SVEC-88, som ble funnet lett kl. 1535. Så var det GC19HYD Bergviksudden 2 kl. 1555, og selv om vi fant cachen, aner vi ikke hva hintet skulle være godt for.

    Odden dere ser helt til venstre i bildet er den vi gikk rundt.

    GC19HYC Bergviksudden 1 ble logget lett kl. 1605, før vi avsluttet runden med en DNF på GC2V3FZ SVEC-87. Irriterende!

    Vi hadde nå bestemt oss for å dra hjem på kvelden, men mat måtte vi uansett ha i oss, og siden det fremdeles var et problem å finne et tørt sted å sette opp stormkjøkkenet, bestemte vi oss for å koste på oss litt gatekjøkkenmat. Det var en nytelse å sette seg ned på et tørt sted og slappe av en stund!

    En enkel drive-in fant vi kl. 1740 på GC2TYM2 SVEC-82, og på GC2TYM0 SVEC-81 ble vi iakttatt av 4 hester mens vi logget kl. 1755. Ja, det står 4 hester der, de står bare litt bak hverandre 🙂

    GC2TYKR SVEC-79 ble logget kl. 1800, og GC2TYKK SVEC-78 kl. 1805. Nå gikk det virkelig unna! GC1H9HZ Hensta GSM-mast ble logget kl. 1810, og vi var virkelig glade for at vi slapp å klatre opp i masten!

    Så stoppet vi ved GC2TGB2 SVEC-12, og her kom det første virkelige irritasjonsmomentet. Cachen har en terreng på 4,5, og hvis ikke jeg tar helt feil, betyr det at den er vanskelig, men at man ikke skal trenge hjelpemiddel. Trenger man hjelpemiddel, skal cachen ha terreng 5 (korriger meg om jeg tar feil!). Men når cachen altså befinner seg 4 meter opp i luften, festet til en lyktestolpe og det ikke ligger noe i nærheten som kan brukes hverken til å få den ned eller opp, hvordan i svarte huleste skal man da få tak i den? Og det er få ting jeg synes er like ille som å stå og se på en cache og ikke få logget den. Grrr! Det var en cache til av samme kaliber som vi også sto og så på, men bare måtte gi opp…

    Vi dro uansett videre til GC23XFK Hultsberg V og logget den lett kl. 1830. Kl. 1855 fant vi GC2T4TX SVEC-25, og hadde det ikke vært for at vi har sett tilsvarende installsjon tidligere, hadde vi antagelig aldri funnet den. Artig! Den neste vi tittet etter måtte vi logge DNF på. Dette var en mystery, og jeg tror jeg hadde funnet riktige koordinater, men GPSn nullet midt i veien på GC26CZH Norra porten, og det var altfor mange mulige gjemmesteder i radiusen rundt nullpunktet at vi rett og slett ga opp.

    Så ble GC2VEKK SVEC-104 tatt kl. 2040 og GC2VEEY SVEC-100 kl. 2045, to lette like etter hverandre.

    Den siste for kvelden var årsaken til at vi ville bli igjen i Karlstad til det begynte å bli mørkt, nemlig GC2T703 Nattfiske. En nattcache hvor koordinatene ledet oss til begynnelsen av en sti, og vi måtte så ved hjelp av lommelykt finne små reflekser festet til trærne som så skulle lede oss til cachen. Det var et par ganger underveis som vi trodde vi ikke kom til å finne neste refleks, men etter en god gåtur innover i skogen, både på og utenfor stien, kom vi til slutt frem til cachen. Og installasjonen der var like genial og morsom som turen inn var, og vi angrer ikke et sekund på at vi ventet til skumringen med å dra, slik at vi fikk tatt med oss denne. Anbefales på det sterkeste til alle som skal til Karlstad, og den fikk et favorittpoeng av oss. Og hodene våre har vel allerede begynt å planlegge en nattcache her i by’n, for dette var moro! På toppen av dette ble denne cachen vårt funn nummer 300, og det var en virkelig verdig milepæl!

    Beklageligvis ble det ikke mange bilder fra turen på grunn av regnværet. Men oppsummeringsmessig vil vi si følgende:
    – Legg ikke ut over 100 cacher og kall de det samme med bare et nummer bak. Det er greit for en powertrail eller for et område hvor det ikke er noe interessant, men ikke for severdige steder man gjerne skulle huske i etterkant. Selv om vi tok få i SVEC-serien, husker jeg egentlig ikke en eneste en av de.
    – Skriv i cachebeskrivelsen at det trengs hjelpemidler når man faktisk gjør det. Har du lagt ut et hjelpemiddel i nærheten, skriv at det ligger der.
    – Sjekk og dobbeltsjekk koordinatene før du publiserer en cache. Vi vet at vår første cache hadde dårlige koordinater til å begynne med, men vi har rettet det opp. Det var så mange av cachene vi fant i går hvor GPSn nullet langt fra der det var mulig at cachen kunne være utifra hintet.

    Alt i alt hadde vi uansett en grei tur. Kjedelig med alt regnet og at vi derfor bare tok én dag istedenfor overnatting, men den siste cachen veide opp for alt. Hjemme et par minutter før midnatt, og tok oss ikke engang tid til å pakke ut av bilen 🙂 Nå gjenstår det bare å finne 100 cacher til før nyttårsaften hvis vi skal holde målet hodet mitt har satt for seg. Skal vel godt la seg gjøre å få til det, men vi prøver sikkert 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Forberedelser

    14/08/2011 /

    Etter en særdeles vellykket Grillkløverkveld i går, våknet jeg til omtrent normal tid og følte meg fyllesyk. Jeg lover på heder og ære at jeg ikke rørte en eneste dråpe alkohol i går bortsett fra å flytte på en tom ølboks, jeg er nemlig ikke noe glad i alkohol. Men allikevel får jeg gjerne den fyllesykefølelsen når jeg har fått altfor få timer søvn (det ble ca 5), når det har blitt altfor mye røyking og altfor mye skravling. Men det er så verdt det! 🙂

    Dagen i dag har allikevel gått med til forberedelser av ymse slag. Vi har jo hatt to biler i lengre tid siden min mor har vært bortreist, men nå kommer hun hjem i morgen, så vi kjørte hjem hennes bil i ettermiddag.

    I tillegg har vi forberedt oss til tur i morgen. Jeg går nå inn i en ferieuke (har jo vært sykemeldt i 2 1/2 uke), og planen har hele tiden vært å ta oss en geocachingtur kommende uke. På grunn av andre planer både torsdag og lørdag, tar vi oss bare en todagers tur denne gangen, dvs hjem igjen på tirsdag.

    Vi lurte en stund på hvor vi skulle dra. S A i Villmarkshjerte har nylig tatt powertrailen i Rendalen og anbefalte den på det varmeste. Vår lokale geocachingvenn F har også nylig tatt den trailen og anbefalte den også. Men siden det tar noen timer å kjøre dit og det også tar noen timer å fullføre trailen, bestemte vi oss for at vi vil ha mer enn to dager på den turen. Så vi tittet derfor etter områder litt nærmere oss hvor det er mye cacher, og valget falt på Karlstad i Sverige.

    Vi har cachet såpass mye nå at vi vet sånn nogenlunde hvor mange vi klarer å ta pr dag. Og siden vi selvsagt også tar noen langs veien, så er det ikke mange cacher i selve Karlstad vi har overført. Vi rekker rett og slett ikke! I tillegg har Karlstad uhorvelig mange mystery-cacher, og når jeg begynte å titte gjennom noen av de, var ikke hodet mitt i stand til å tenke logisk for å løse gåter, så vi har endt opp med bare en eller to mysteryer (som jeg håper jeg har løst riktig), pluss noen andre cacher jeg gleder meg til å prøve å finne. Jeg har også gått inn for å finne noen vi må gå litt for å komme til, nettopp med tanke på at Nairo også skal være med og trenger å strekke på beina.

    Det store spenningsmomentet med denne turen blir vel det faktum at jeg for første gang siden jeg var jentunge skal ligge i telt. Kan ikke si jeg gleder meg i sånn hoppe-i-taket-og-juble-grad, men når vi først ønsket oss og fikk telt til bryllupet, så skal jeg jaggu gå inn for å like det også 🙂 Bare vi får sovet litt de timene det er mørkt, så er jo det tross alt det viktigste. Så holder vi oss våkne med caching ellers 🙂

    Alt om turen kommer når vi er tilbake og vi har fått sortert inntrykk og bilder 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Deilig dag

    07/05/2011 /

    Noen dager vil man at aldri skal ta slutt. Som regel innebærer det for meg en hjemmedag, men i dag har det vært stikk motsatt. Var på veien fra kl. 0940 til kl. 1700, og timene har gått så altfor fort.

    Startet med tipspromenad i regi av Gårdsbutiken. Dette har de hatt flere ganger tidligere, men selvsagt på lørdager vi ikke har hatt mulighet til å være med. Men i dag var dagen! Kjøpte hver vår svarslipp i butikken, skravlet litt og fikk instruksjoner om hvor vi skulle gå. Og i nydelig vær var det en fornøyelse å utforske nytt landskap (selv om de svenske skogene er ganske like de norske altså). Alle spørsmålene var selvsagt på svensk, så noen spørsmål måtte vi gjette på (det var heldigvis svaralternativer), mens andre spørsmål var like lette for oss nordmenn.

    Så fort vi kom bort fra veien, tok vi langlina på Nairo. Og jeg skal love dere at det var en lykkelig hund som sprang rundt i skogen og på jordene!

    10 meter langline virket altfor lite for han, og innkallingen hans er altfor dårlig til at vi kan slippe han. Men han utnyttet enhver meter og sprang sikkert tre ganger lengre enn hva vi gikk 🙂

    Nairo har også en tendens til å leke gjemsel med oss når han går i langlina, og i dag var ikke noe unntak:

    Det er også godt å se at han skjønner poenget med å finne vann når vi er ute på tur, men når han fant en grøft med gjørme var ikke jeg like fornøyd. Heldigvis har han ikke begynt å rulle seg i gjørme ennå 😉

    Vel tilbake på Gårdsbutiken leverte vi svarslippene og satt oss og skravlet litt. Litt shopping ble det også, noen litt store tyggeruller av hud og et margbein fylt med godis. Anbefaler alle som bor i nærheten å ta turen til Gårdsbutiken, uansett om det er tipspromenad eller ikke. De har et stort utvalg av det meste til hund (og litt til katt også) til fantastiske priser, og har du en forkjærlighet for å innrede hjemmet ditt i en landlig stil, ja da har hun noe for deg også.

    Så dro vi videre til Halden sentrum for å hente bilen til mamma. Vi skal ha Peugeot’en på verksted til mandag, og da var det lettest å parkere den der i dag istedenfor å dra en ekstra tur til by’n i morgen eller stresse med det grytidlig på mandag morgen. Så snart vår bil er ferdig på verkstedet (og vi har råd til å hente den ut), så skal mammas bil på verksted, så dette blir hektiske dager med mye bilbytting. Det positive med det er at når begge bilene er ferdige, har vi begge tilgjengelig ut måneden.

    Om tirsdag hadde ei god venninne bursdag, så vi dro videre opp til henne for å overlevere bursdagsgave og skravle litt samtidig. Hele familien var hjemme, både H, M, E, Missy og Timi. Forventet en stor grad av nervøsitet og redsel fra Nairo, men det gikk over all forventning. Skal ikke påstå at han var overentusiastisk, men han skalv ihvertfall ikke som han tidligere har gjort, og han godtok klapping fra de to voksne og var nysgjerrig på lille snuppa.

    Missy var ikke spesielt fornøyd med å få en fremmed hund opp på terrassen:

    Det er stygt å le, men de lydene hun kom med mens hun gjemte (?) seg bak blomsterpotta var rett og slett festlige 🙂

    E holdt på rundt oss hele tiden. Først skulle hun leke butikk, så holdt hun på med sparkesykkelen, og så var det over til trehjulssykkelen:

    Nairo synes det var litt skummelt med alle lydene denne 4-åringen laget, men han var borte og tok kontakt med henne ved fler anledninger.

    Missy slapp ned forsvaret etter en stund, og ble faktisk riktig så avslappet:

    Og et par ganger hadde faktisk Missy og Nairo snutekontakt uten noe utfall fra noen av de! Utrolig moro å se på, Nairo har jo ikke vært i nærheten av en katt siden vi hentet han.

    Timi har jeg jo skrevet om her tidligere, blant annet i dette innlegget. Han er en herlig gammel herremann med mye på hjertet, og som aldri sier nei til litt kos. Han gikk ikke overens med Arkas, men det hadde nok mye med å si at både Timi og Arkas anså Ici (H og M’s forrige hund) for å være “sin” jente, og Arkas var jo heller ikke kjent for å gå sammen særlig mange hunder. Men vi testet Timi og Nairo i dag, og det gikk som en drøm!

    Nairo begynner å bli flink til å hilse på korrekt måte istedenfor bare å hoppe på, og han er rimelig tydelig i kroppsspråket så langt. Timi valgte å avslutte med å snakke litt med oss, mens Nairo gjorde det han kunne for å invitere til lek 🙂

    Jeg droppet ukeshandlingen i går siden vi uansett skulle til by’n i dag. Det var uaktuelt å la Nairo sitte i den stekvarme bilen mens både E og jeg handlet, så gutta ble igjen ute mens jeg foretok shoppingen i en nesten folketom butikk.

    Kvelden har gått med til middag og tv så langt, og det blir mer tv med Farmen om en liten stund. En deilig dag som egentlig kunne vært dobbelt så lang. Nairo har vært utslitt og har vekslet mellom å sove og å tygge på en pinne på verandaen.

    Har dere hatt en fin lørdag også?

    Bildene kan dere se i denne mappen.

    {minsignatur}

    read more

  • Geocachingtur til Uddevalla

    23/10/2010 /

    Har fulgt med på værmeldinga for Uddevalla i flere dager, og det var meldt greit vær i dag. I går kveld endret de imidlertid varselet til skyet med noe regn. Men det stoppet ikke oss, vi kom oss i bilen ved 9-tiden og dro avsted. Skulle selvsagt ta noen cacher på veien ned til Uddevalla også, og første stopp var The Fishing Monk.



    Dette var altså en hengebro, og jeg er ikke spesielt glad i hengebroer. Men over kom vi og cachen fant vi, den ble logget kl. 1000.

    Neste stopp var Munkedal Old Bridge:



    En vakker gammel steinbro. Surret litt før GPS’en bestemte seg, og cachen fant vi ganske langt nede mot elven. Logget kl. 1020.

    Cache nr. 3 for dagen var Brålandsfallet:



    Over den broen skulle vi, og det var rimelig høyt og ekkelt! På andre siden møtte vi først denne laksetrappen:



    Så kom vi til et gjørmete sted hvor stien gikk ned mot elven igjen. Der var det en vinglete trebro som jeg sendte E ut på, og ytterst på den fant vi cachen, den ble logget kl. 1045.

    Neste stopp var TB Hotell Hogstorp, en enkel drive-in som ble logget kl. 1110, før vi dro videre til Viltbron, som ble logget kl. 1125.

    Cache nr. 6 var Östra Torp, som lå nesten midt i et veldig trafikkert veikryss, og det var virkelig ubehagelig å lete etter den. Men vi fant og logget kl. 1135. Så dro vi til Ät och var glad, som var på en McDonalds. Her var det rett og slett for mye folk og for dårlig vær til at vi ville lete skikkelig, så vi droppet den rett og slett, og logget ikke engang en DNF på den.

    Cache nr. 8 var Josefin’s TB-Hotell Torp, også en enkel sak, og vi logget den kl. 1200. Herrestads gravfält var neste cache, en fin liten gåtur fra parkeringen og inn i noe jeg vil tro var en innhegning for sau. Men ingen sau var å se. Cachen lå derimot midt på bakken, da gjemmestedet var ødelagt. Men vi logget kl. 1220 og fikk provisorisk lirket cachen på plass igjen. Satt i bilen og spiste lunch og drakk kaffe og kakao etter denne cachen, godt å få litt mat i magen 🙂

    Cache nr. 10 var Herrestads Kyrka, en vakker gammel steinkirke:



    En kort gåtur derfra lå cachen, og den ble logget kl. 1250.

    Så stoppet vi på Kasen. Cachen var magnetisk, så jeg satt meg på huk for å titte langs et rekkverk som var ved nullpunktet, og begynte fort å le da jeg plutselig oppdaget cachen 30 cm fra der jeg satt 🙂 Den ble logget kl. 1310. Jernbanestasjonen og cachen Uddevalla C var neste cache på lista, en enkel og typisk jernbanecache, logget kl. 1330.

    Cache nr. 13 var Blåkulla, Uddevallas stadshus. Kravlet gjennom kratt og busker, men ingen cache, så dette ble turens første reelle DNF. Nr. 14 gikk ikke noe bedre, det var Kasens hällristning, ikke tale om at vi fant noen cache der heller.

    Så dro vi til Kaseneken. Lurte litt på hvor vi skulle parkere, så jeg gikk ut og spurte en “gammal tant” på min beste svensk, og hun forsto ihvertfall nok av det jeg sa til at hun sa at vi kunne parkere akkurat der vi var, og hun forklarte at treet var ned alleen og til venstre 🙂 Tuslet avgårde og kom først til det vi trodde var den gamle, falleferdige eiken, men neida, det var en til litt lengre inn i skogen:



    Og man lar jo ikke sjansen til å klemme en 500 år gammel eik gå fra seg 😉



    Cachen fant vi, og den ble logget kl. 1450.

    Så kjørte vi inn i Uddevalla sentrum og fant en parkeringsplass. Tilfeldigvis fant vi parkeringsplass like ved Willys, den matbutikken vi var på jakt etter for å finne appelsinte. Men nei, de hadde ingen Lipton appelsinte… Så da fant vi ut at vi skulle ta de få cachene vi kunne gå til derfra og så komme oss hjem. Så vi tuslet i vei til Norrtull, og etter at E hoppet over et gjerde og tittet litt langs en vegg, kunne vi logge den kl. 1525.

    Den nest siste cachen for dagen var Stickan. Her rotet vi lenge rundt før vi endelig fant gjemmestedet til boksen. Det neste problemet var å få boksen ut fra gjemmestedet, men med litt lirking klarte vi det også, og logget kl. 1555.

    Cache nr. 18 og den siste var Hasselbacken, en gangsti ved en vakker park hvor folk matet fugler av hjertens lyst:



    Cachen ble greit funnet og logget kl. 1605. Da var vi rimelig slitne, så det var bare å finne tilbake til bilen og komme seg hjem. 15 funn av 18 sier vi oss veldig godt fornøyde med, og er nå ennå mer sikre på at vi klarer å finne vår 200. cache før nyttår 🙂

    Alle bildene og flere til finner du også i denne mappen.

    {minsignatur}

    read more