Det vil si…jeg skal ikke sitte her og lyve, for siden jeg kun har stasjonær pc, sitter jeg nå ved den, jeg ligger ikke i sofaen i skrivende stund. Men jeg har vært der mesteparten av dagen. Men la oss gå tilbake til i går kveld.

Jeg dro jo på jobb, og jobbet 5 timer og 15 minutter. Alt for å jobbe noen timer ekstra hver dag for å få et par-tre dager hjemme neste uke. Det gikk egentlig greit på jobb, men halsen var veldig sår, og jeg kjente feberen kom snikende. Var hjemme klokka 21, og derfra gikk det bare nedover. Kom meg i seng en times tid senere, ligger totalt innpakket i dyna og fryser så jeg rister samtidig som muskelkrampene og leddsmertene satt inn for fullt. Da skjønte jeg at det ikke ble noe jobb på meg i dag.

Normalt når jeg våkner, så klarer jeg ikke å bli liggende i senga, og jeg klarer ikke å sovne igjen, men i dag var unntaket. Våknet litt etter klokka 6, slo av klokkealarmen og sovnet igjen, og klarte faktisk å sove til klokka 7. Fikk ringt jobben og litt senere fikk jeg ringt legen. Fikk da 100 % sykemelding ut neste uke, og så har jeg fått legetime mandagen etter.

E skulle ut på hytta i dag for å begynne å smøre inn bjelkene med antiparasittmiddel, så da tok vi det som øvelseskjøring, han kjørte hele veien ut dit. Jeg dro hjem og har tilbragt dagen på sofaen. Det å sitte er faktisk litt slitsomt, så jeg har nesten ikke vært i nærheten av pc’en, og det er også unormalt til meg å være. Min mor kjørte E hjem i ettermiddag, jeg hadde akkurat fått begynt på middagen når de kom inn døra. Siden det alltid er E som lager middag, synes jeg at jeg kunne ihvertfall starte på den siden jeg var hjemme. Hadde jeg visst når de kom hjem, hadde jeg vel blitt ferdig i tide også 🙂

Nå skal jeg snart krype tilbake til sofaen og fortsette å se slik ut:



Ser at jeg må rette opp den hvite bamsen min forresten 😉

Bildet ligger også i galleriet, hvis det er av noen interesse å se en større versjon.

{minsignatur}