• Måtte dit jeg ikke vil

    Jeg skulle vært hos tannlegespesialisten for et par måneder siden, men da utsatte jeg timen fordi det var den perioden med så utfordrende kjøreforhold. Jeg var ikke villig til å kjøre hele veien inn dit og tilbake på dårlige veier samtidig som jeg var ufokusert og hadde hodet på helt andre ting. Timen ble utsatt til i dag, og jeg hadde jo ikke noe valg (man har alltid et valg, men noen ting må man bare):

    Planen var dyprens, og selv om tannlegen spør hva vi skal gjøre, så er det ikke aktuelt for meg å gjøre noe annet enn det som var planlagt. Så da var det bare å sette igang med bedøvelser og grining. Kom meg gjennom, og tilbake i bilen kunne jeg fastslå at jeg hverken hadde nese eller overleppe:

    Jeg så jo både i speilet og på bildet at både nese og overleppe var på plass, men det kjentes ikke sånn ut… I tillegg slo bedøvelsen meg nesten helt ut, så jeg måtte stoppe på vei hjem og sove i 15 minutter. Det har aldri skjedd før, og jeg lurer på om det kan være en kombinasjon av sykdom (nei, fortsatt ikke frisk av forkjølelsen) og at jeg var så anspent og full av adrenalin.

    Nå har det gått ca 5 timer, og siste rest av bedøvelsen er på vei ut. Det dunker i tannkjøttet, og jeg er totalt utslitt. Tror jeg kommer til å slukne tidlig i dag, og håper at jeg ikke våkner til smerter i løpet av natta.

  • Møkkauke

    Denne uka har vært skikkelig ræva, på flere måter. Jeg pleier ikke å være værsyk, men nå når våren egentlig er her, blir jeg tydeligvis påvirket av at vinteren ikke har sluppet taket. Om mandag var det snøføre på vei til jobb på morgenen:

    Det blir jo heldigvis ikke liggende lenge siden det stort sett er mildt, men jeg synes det er pyton allikevel.

    Og ikke var det noe bedre i dag tidlig:

    Snø, slaps og regn. Blæh!

    Som om ikke det var nok, så hadde jeg time hos spesialisttannlegen i dag. Hat fra ende til annen, men jeg kom meg til parkeringsplassen:

    Og jeg kom meg opp på venterommet:

    Og jeg kom meg jaggu inn i stolen også. I dag var det dyprens oppe og nede på høyre side som sto på planen, og det betyr full bedøvelse for meg. Andre klarer det fint uten. Det ble grining og sutring, både av sprøytene og av behandlingen, men jeg overlevde. Jeg vet jo at jeg overlever, men det er pyton uansett, og det gjør vondt uansett.

    Sånn så jeg ut idet jeg fikk satt meg i bilen igjen:

    Skjev i ansiktet, vondt, og mer grining.

    Kom meg hjem med bare ett stopp for å grine litt til, og etterhvert som bedøvelsen har gått ut, har jeg fått mer vondt. Og det er en sånn smerte som ingenting hjelper på. Tabletter hjelper ikke. Kald drikke hjelper ikke. Varm drikke hjelper ikke. Sove hjelper bare så lenge jeg sover (ble en time på øyet da jeg kom hjem). Å gå rundt omkring når jeg får en smertetopp hjelper bittelitt, så jeg har brukt en times tid på å skrive dette. Varmeflaske hjelper bare bittelitt:

    Ja, jeg synes synd på meg selv. Og jeg synes enda mer synd på meg selv når jeg vet at jeg skal inn igjen om 3 1/2 uke for å ta venstre side. Nå håper jeg bare at en lang natts søvn gjør at jeg får en mye bedre helg.

  • Tannrens, tanntrekking og blodprøve

    Først: Bildene i dette innlegget er elendige øyeblikksbilder, men jeg tror dere skal kunne se hva som foregår 🙂

    I dag tidlig hadde Nairo time for tannrens. Eileif har friuke, så han dro ned med han imens jeg satt nervøs på jobb. For er det noe jeg virkelig hater, så er det å legge hund i narkose. Jeg er altså så redd for at det skal skje noe at det grenser til å være latterlig. Men Nairo hadde sovnet etter å ha kastet opp to ganger (helt normalt til han å være), og Eileif hadde dratt hjem siden det skulle ta noen timer.

    En time inn i tannrensen, ringer veterinæren til meg. Jeg trodde jeg skulle få et lettere hjerteinfarkt, for jeg så jo for meg det verste med en gang! Men hun ba om tillatelse til å trekke 4 fortenner som absolutt trengte å komme ut, og det sa jeg så klart ja til.

    Etter det hørte jeg ikke noe mer før Eileif sa at de var på vei hjemover ved 13-tiden, og da var Nairo allerede våken. Men jeg var veldig spent på å se hva som ventet meg da jeg kom hjem, og siden Eileif da var i gang med middagen, var det dette som ventet meg:

    En stort sett blid og fornøyd gutt, hurra! Titter dere nøye etter på bildet over, kan dere kanskje såvidt skimte at han er rimelig tannløs nede foran, de trakk 3 der og 1 oppe. Og så kan dere kanskje se bittelitt rester etter blod i skjegget hans, jeg gidder ikke stresse han med å vaske bort det riktig ennå.

    Han var i god nok form til å tigge også:

    Veldig deilig å se at han er våken, selv om han også er litt sliten. Han får smertestillende, så han skal ikke ha noe vondt.

    De tok også en blodprøve av han i dag:

    (det er en liten barbert flekk nesten midt i bildet)

    Hovedgrunnen til blodprøven var at Nairo har røytet og fremdeles røyter noe så inn i granskauen nå i høst. Ja, han har to store røyteperioder hvert år, men nå er det så ille at han har mistet all underull i manken/kragen, og mye på andre steder av kroppen også, og det har aldri skjedd før. Forhåpentligvis er det ikke noe galt, men det er bedre å sjekke enn å la det være. I tillegg er han en voksen gutt (bursdag om 9 dager), så det er også greit å se at alt annet er ok også.

    Han fikk ikke frokost i morges, så oppbløtt tørrfôr gikk ned på høykant til middag nå i kveld. Og det er godt å se <3