• Fin høst

    22/09/2024 /

    Selv om vi har hatt noen perioder med skikkelig regn i september, så har vi også hatt vanvittig mange skikkelig fine dager med sol fra skyfri himmel og perfekte temperaturer:

    Og jeg håper så inderlig at det fortsetter sånn, selv om det helt tydelig skjer en endring i været de neste dagene.

    Det er såpass skumring når Nairo og jeg går til postkassa på kveldene, at jeg tar på meg refleksjakka. Dermed ser vi ut som gresskaret og spøkelseskladden:

    I går fant jeg ut at jeg skulle være flink og støvsuge bilen, det trengtes virkelig, spesielt under matta på førersiden:

    Se så bra det ble:

    Resten av bilen ble så klart også tatt:

    Fun fact: snøskrapa/-børsten har vært med meg siden jeg fikk min første bil i 1994! Den er ikke god å holde i, og den er litt for kort for meg, men jeg klarer ikke kvitte meg med den ❤️

    Tørket også litt støv i bilen når jeg først var i gang, en skikkelig vask får jeg ta en annen gang.

    Eileif og jeg spiser alltid middag foran TV’en i stua. I går var det lite interessant akkurat da (vi driver lite med streaming), så dermed ble det litt fotballkamp:

    Jeg er ikke veldig interessert i fotball, men jeg overrasket meg selv med å bli skikkelig engasjert da “vår” keeper holdt på å drite seg skikkelig ut.

    Solnedgangen i går var helt magisk, der den sørget for at bladene på et tre lyste rødt:

    Og så var den fin helt i seg selv også:

    Ønsker dere en fin siste uke i september!

    read more

  • Ikke pent, men bra

    19/09/2024 /

    Husker dere dette innlegget fra desember, der vi fikk en del mil med åpent bilvindu i fryktelig mange minusgrader? Eileif hørte med verkstedet vi bruker, og de skulle ha rundt kr. 20.000,- for å bytte knappen som går til vindusheisen. Ikke aktuelt, så jeg har kjørt med ikke-fungerende vindu på førersiden i 9 måneder.

    Husker dere dette innlegget fra august, hvor jeg hadde oppdaget at jeg har blitt påkjørt? Forsøkte å ta det på forsikringen, men verkstedet forsikringsselskapet ville bruke skulle ha ca kr. 85.000,- for å fikse det, og det er mer enn hva min 11 år gamle bil er verdt, så dermed ble det et kontantoppgjør, og vi skulle fikse det selv. Ihvertfall sørge for at bilen ikke begynte å ruste mer der lakken var borte.

    Eileif fikk blod på tann og fant ut at han kunne kjøpe knapperekka til vinduet brukt, og en video på Youtube forklarte hvordan han skulle bytte. Det tok han 10 minutter! Så nå har jeg fungerende vindu igjen, men jeg sitter fortsatt igjen med total forvirring over at verkstedet skulle ha rundt kr. 20.000,- 🫣

    Samtidig har han handlet inn det han trengte for å pusse lakk og rust, og rustbeskyttelse og lakk og klarlakk. I dag ble han ferdig, og det ble ikke pent, men det ble bra:

    Nei, bulkene er ikke rettet ut, og han skal prøve å polere litt på alle skadene, men hovedsaken for meg var å sørge for at det ikke rustet mer, og det har han nok klart. Jeg håper å ha bilen i 5-6 år til, og den jobben han har gjort denne uka bidrar nok stort til det. Så nå gleder jeg meg til å kjøre min egen bil igjen i morgen!

    read more

  • Riper i lakken

    07/08/2024 /

    Da jeg ventet på Raymond om lørdag, gikk jeg litt frem og tilbake rundt bilen. Jeg har aldri noe på passasjersiden å gjøre, så overraskelsen var stor da jeg så dette:

    Tittelen på innlegget er vel en aldri så liten smule misvisende, for dette er vitterlig litt mer enn en ripe i lakken…og jeg har ikke den minste anelse om når eller hvordan dette har skjedd. Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at jeg ikke har gjort dette selv, for det hadde jeg merket!

    Hvis vi legger dette sammen med vanlige reparasjoner/service på begge bilene pluss små og egentlig ufarlige vannlekkasjer både hjemme og på hytta, så synes jeg det har vært nok i det siste. På den ene siden kan jeg ikke annet enn å le og riste på hodet, på den andre siden er jeg sjeleglad for at vi er flinke til å spare penger inn på bufferkonto, for nå begynner det å bli litt vel mye altså 🤪😖

    read more

  • Snø, bil, bøker og støvsuger

    21/02/2022 /

    Jeg var klar over at det var meldt snø i natt, men det var allikevel en nedtur å dra for gardinene i morges, og det fortsatte bare å snø utover dagen. Sånn så det ut da Eileif og jeg kjørte mot byen i formiddag:

    Jeg foretrekker at det snør fremfor at det regner, men jeg vil jo helst ikke ha noen av delene. Men hvis jeg skal være litt raus, så er det jo fint at ungene får snø i vinterferien sin.

    Vi dro først innom mamma en tur. Hun hadde laget kokt oksetunge til meg (normalt får jeg det til jul, men sist jul var hun ikke i form til å holde på med sånt), og Eileif hadde spikket en engel til henne. Da Eileif holdt sin bryllupstale, sa han til mamma at han ikke kunne forstå at hun, som er så glad i engler, ville “gi bort” den fineste til han. Så etter det har han gitt henne en engel til jul hvert eneste år, og nå ville han gi en ekstra <3

    Så dro vi ut på verkstedet for å hente bilen min. Jeg frykter alltid det verste prismessig, Eileif er optimist og tror det blir billig. Denne gangen fikk h.e.l.d.i.g.v.i.s han rett! En bremseslange bak hadde løsnet, visstnok et kjent problem på denne modellen, og det kostet oss under kr. 2.000,- å få fikset, pluss at vi venter på regningen fra bilbergeren.

    Eileif dro og handlet, jeg stakk innom Tistasenteret. Det var en bluse og en bukse på BYoung jeg ville prøve, fant også to andre bluser jeg prøvde, men ingenting ble med hjem derfra. Men det er Mammutsalg hos bokhandlerne nå, og selv om jeg har trålet salgssidene på nett, måtte jeg bare innom Ark. Og da ble det med 5 bøker fra salget pluss månedens Ark-venn-bok:

    6 bøker til kr. 466,- kan jeg virkelig like!

    Eileif var hjemme en god stund før meg, og han hadde gjort en imponerende snømåkeinnsats i både innkjørselen og på gårdsplassen:

    Siden vi har en 180 graders sving for å komme fra innkjørselen og ut på veien og dermed ikke får tatt noe fart, er vi avhengige av å få vekk snøen helt øverst. Nå trenger jeg ikke være redd for det når jeg skal på jobb i morgen tidlig. Hvis ikke det begynner å snø igjen da…

    Jeg skulle rydde vekk bøkene fra kjøkkenet, og da er Nairo aldri langt unna. Det kan jo være at det er mat jeg holder på med:

    Han har fått tilbake en del underull nå, men det mangler fortsatt litt her og der. Godt synlig øverst på brystet hans (ser det på de lyse fjonene som står hit og dit), pluss at han tilsynelatende har fått store ører igjen :p Mammas lille vakre er han uansett <3

    Jeg har satt igang et lite vårrengjøringsprosjekt, hvor det skal støvsuges både vegger og tak. 2. etasje er jeg ferdig med, nå har vi satt igang i 1. etasje. Eileif tok toalettet her om dagen, jeg fikk tatt både yttergangen og innergangen i dag. Da er det på med musikk og headsett, og så tilbringe litt tid med denne:

    Jeg er ikke det minste glad i støvsuging eller annet husarbeid, men det må jo gjøres, og jeg har heldigvis ikke støv på hjernen.

    Sola beæret oss med et besøk helt på tampen av ettermiddagen, og jeg skal være ærlig og si at det jo er pent:

    Men jeg håper snøen forsvinner i løpet av kort tid, det er i skrivende stund meldt bare plussgrader fra mandag av.

    Det var den feriedagen, i morgen er det jobb igjen. Først to dager på en nesten tom skole, så to dager på en skole som ikke helt har vinterferie. Begge deler blir sikkert bra 🙂

    read more

  • Halv tur

    02/03/2019 /

    I dag måtte jeg finne minst én cache for å fylle datoen, og jeg hadde også lyst til å ha med Nairo. Lisa har to trailer som jeg ikke har fullført, den ene mangler jeg faktisk alle bortsett fra én cache på. Derfor valgte jeg den i dag, en mystery-runde rundt Flöghulttjärn.

    Jupp, du leste riktig, en mystery-runde. Jeg har egenhendig, uten noen form for hjelp, løst hele 16 myster. Er nesten så jeg ikke tror det selv!

    Den ene jeg hadde tatt fra før, ble tatt på en tom dato. Den lå lett tilgjengelig, men i dag ville jeg altså ut og gå. Så jeg fant en parkeringsplass ved #02, og planen var å gå hele runden.

    Ved siden av der jeg parkerte, fant jeg en imponerende mengde rustne blikkbokser:

    Hadde egentlig vært ganske interessant å vite hva som har vært i disse boksene, og hvorfor de konsekvent har blitt kastet her.

    Vi gikk forbi ruinene etter et nedbrent hus:

    Det jeg antar er en utedo kan skimtes til venstre i bildet, på baksiden av grunnmuren. Jeg sjekket aldri om det faktisk var en utedo 😉

    Like ved ruinen lå også denne:

    Kan ikke tenke meg den blir sjøsatt med det første 😉

    Gjennom trærne på motsatt side av veien hadde vi utsikt til en myr:

    Vi gikk forbi et par hus til som så ut som sommerhus, men etter å ha logget #07 kom vi til et hus hvor det sto en bil på utsiden. Og siden jeg ikke har lyst til å møte på løse hunder, valgte vi å snu der. Jeg aner ikke om det faktisk var noen hund der, men jeg gidder ikke ta noen sjanser. Nairo koste seg uansett:

    Så vi gikk tilbake og forbi bilen vår for å få tatt #01 i samme slengen. En fin liten tur på totalt 3 km på traktorvei og sti. Lettgått terreng, og cachene var uten unntak ekstremt lette takket være gode koordinater i kombinasjon med hint det ikke var mulig å ta feil av. Helt perfekt, akkurat sånn det skal være å gå tur i skogen og cache samtidig, og jeg gleder meg til å ta resten av cachene.

    Helt på tampen må jeg bare ta med et bilde fra dashbordet i bilen min, knipset i innkjørselen da vi kom hjem:

    Jupp, nå har den 6 år gamle Avensisen gått 100000 km. Alltid moro med runde tall 🙂

    read more

  • Enda en ny bil!

    30/05/2018 /

    Dette tar jo helt av! Ikke har vi vunnet i lotto, ikke har vi arvet noe (takk og pris!). Nei, her går det i godt, gammeldags banklån. Men vi har enda en ny bil!

    Mamma valgte å ikke fornye sertifikatet sitt da hun fylte 75 år, men hun beholdt bilen sin. Det innebar at Eileif og jeg hadde fri bruk av den, og vi har selvsagt betalt mesteparten av alle utgiftene på den også. En god gammel Toyota Corolla 1998-modell:

    Rundt påsketider overførte vi den fra mamma til meg, og planen var å beholde den i et par år så vi kunne betale ned så mye som mulig på lånet på Avensisen før vi byttet ut Toyotaen med en nyere bil. Vi kjøpte til og med nye sommerdekk til den nå for kort tid siden.

    Vi er totalt avhengige av å ha to fungerende biler da Eileif jobber sånn at han aldri kan ta buss. Jeg kan egentlig ta buss så lenge det ikke er skoleferie/-planleggingsdager, men da må jeg dra et kvarters tid før jeg ellers ville kjørt, og jeg ville ikke vært hjemme før ca halvannen time etter at jeg normalt ville vært hjemme. I tillegg ville jeg ikke kommet meg på jobb de dagene skolen er stengt, da det bare er skolebuss som går her i traktene.

    Selv om Eileif nå har kjørt denne bilen nesten daglig i flere år, og den har gått som ei klokke, så har det i det siste kommet flere og flere lyder fra den, lyder man ikke vil ha i en bil. Derfor snakket han litt med banken, tittet litt på finn.no, og i dag kom han hjem med en ny bil! En Volvo V40 2014-modell:

    Det betyr at vi nå har to ganske så nye biler som forhåpentligvis holder i minst 10 år, og det betyr også at vi har en hel haug med gjeld på de to samme bilene. Jaja, sånn er det bare. Men det er godt å slippe å bekymre seg for at en av de skal bryte sammen på vei til jobb.

    Det betyr også at den såkalte bil nummer 2 (er vel kanskje feil av meg å kalle Eileifs bil for “konebilen”? 😉 ) er nyere enn “hovedbilen”, men det gjør slettes ingenting. To fungerende biler betyr at vi kommer oss på jobb, som igjen betyr at vi har penger til å betale bilene og til å spare alt vi klarer så vi har råd til å sette igang med alt annet som må byttes ut.

    Og takk og pris for oss, så tok firmaet Toyotaen i innbytte for noen få tusenlapper, så vi har sånn nesten fått dekket skrotpris og nye sommerdekk. Enda mer hurra for det!

    read more

  • Mindre bur og kort tur

    21/01/2018 /

    Dessverre passet ikke Nairos bur i den nye bilen (det var 2 cm for høyt), så vi måtte gå til innkjøp av nytt bur. Jeg ville ha Variocage denne gangen også, og etter å ha tittet på målene og målt bagasjen i Avensis’en, bestilte jeg et SingleLarge hos Gårdsbutiken, og i går hentet vi det. Det passet fint, men så fryktelig lite ut. Nå skal det også sies at Nairos gamle bur nok helt sikkert har vært for stort for han.

    Jeg må ha med Nairo på jobb en av dagene til uka, så i dag måtte jeg bare få han med på tur i bilen, så han ihvertfall hadde hatt én tur i ny bil og nytt bur først. Og han var ytterst motvillig mot å hoppe inn i Avensisen og nytt bur, men han kom seg inn til slutt. Å påstå at det gikk bra er vel å overdrive, han stresset og peste og siklet, men han lå nede, akkurat som han pleier. Det gikk ikke veldig mye bedre å få han inn i buret etter dagens tur (mer om den straks), men han virket bittelitt mer rolig når vi kom hjem.

    Han sitter fint opp, han får snudd seg og han kan legge seg ned, så det er jo ikke for lite. Alternativet er et dobbeltbur, og det synes jeg er å ta litt vel i, så vi får bare se hvordan dette går. Det skal jo også sies at Nairo generelt er skeptisk til nye ting, men vi ser jo at det går seg til over tid (nå koser han seg i den nye senga!).

    Planen for dagens tur var å ta en cache, så gå tur ved Snarsmon, og så kjøre hjem. Cachen jeg hadde planlagt hadde ingen tilgjengelig parkering på grunn av brøyting, og av samme grunn var det umulig å parkere ved Snarsmon. Derfor måtte jeg over til plan B, kjøre litt lengre for å ta dagens cache. Den fant jeg her:

    Og det var en av cachene i PT GoGoGo-serien.

    Så kjørte vi til Elgåfossen og gikk en liten tur der. Som dere ser, har vinteren blitt værende hos oss, og det var nydelig i dag! -1 grad, vindstille og solskinn:

    Det er ikke veldig mye snø, men nok til at greinene henger litt:

    Jeg turte ikke gå opp og rundt fossen da bakken ned kan være ekstremt isete og glatt, så det ble en liten del av aktivitetsløypa. Og da kommer vi helt ned til en rolig del av elva:

    Å ta en bra selfie med Nairo er klin umulig 😀

    Å gå en tur ved Elgåfossen uten å ta bilde av den er utenkelig:

    Og det var flere enn meg som tenkte nettopp det, det sto to menn med hver sin speilrefleks på stativ når vi kom dit, og vi møtte et par familier på tur i tillegg. En av familiene hadde et lite barn på akebrett, og Nairo stilte seg på bakbeina og vinket til de. Den lille lyste opp i et stort smil og fikk hjelp av sin pappa til å vinke tilbake <3

    Noen hadde også moret seg med å dekorere benken:

    I morgen har jeg tatt en dag ferie fra jobb, da venninne A skal “løse inn” gaven hun fikk av meg til jul og bursdag: tur til Personal Shopper på Ski storsenter. S blir også med, gjett om jeg gleder meg! Kommer helt sikkert et innlegg om det også i løpet av noen dager.

    read more

  • Ny bil!

    11/01/2018 /

    I 1994 kjøpte mamma bil til meg. Min aller første bil, selv om den sto på henne. Det var en knallrød VW Polo 1979 modell, og jeg var superstolt!

    Den var med på utrolig mye moro, og det var en veldig morsom bil også. Blant annet hadde mamma og jeg vært på Plantasjen og kjøpt 5 100-liters sekker med plantejord, og vi kom knapt opp Hellekleiva (en lang bratt bakke i Halden). Stakkars lille Polo’en 😉

    Dessverre hadde jeg den ikke i mer enn et par år, jeg dro av veien med den på slapseføre (ene og alene min skyld), bilen ble rammeskjev, og den ble skrotet. Det er den utforkjøringen som har gjort meg så pysete på vinterføre.

    Så var jeg uten egen bil i noen år, før jeg i 2001 kjøpte meg en blå 2000-modell Seat Inca:

    Denne var jeg veldig glad i, den sviktet aldri, og det eneste minuset med den var at det var en 2-seter. Men siden jeg ikke hadde behov for noe mer, fungerte den strålende helt frem til Eileif flyttet inn og jeg måtte ha en 5-seter. Derfor solgte jeg i 2008 Inca’en, og vi kjøpte den gullfargede 2002-modellen Peugeot 307SW:

    Da jeg var liten hadde mamma og pappa to biler. En Opel Kadett og en Peugeot av ett eller annet slag. Pappa var glad i og flink til å skru bil, men jeg kan fremdeles høre hvordan han bannet den franske dritten opp og ned og i mente. Så egentlig burde vi aldri kjøpt Peugeot’en, men der og da, med tanke på km-stand og pris, var den det beste valget. Det har vi angret bittert i ettertid, for den har virkelig vært en ekstremt stor utgiftspost, og det har stort sett aldri vært slitedeler som har måttet byttes, det har vært alt annet. Men, med en heller stram økonomi, har det aldri vært rom for å bytte den ut.

    Når det så begynte å nærme seg fast jobb for Eileif, la vi en slagplan for hvordan vi skal ta tak i alle ting som må byttes og repareres, både når det gjelder hus og biler. Egentlig haster det mer med diverse ting på huset, men hvis vi ikke har to fungerende biler, kan vi heller ikke komme oss på jobb, så første punkt på lista måtte bli å bytte ut stasjonsvogna. Jeg har fulgt med på annonser på finn.no i ganske lang tid, jeg har vært ekstremt klar på at jeg ville ha en Avensis, og de siste månedene har det vært én bil som har skilt seg ut.

    Om torsdag fikk jeg mulighet til å dra og se på den, og den virket såpass bra som jeg håpet. Om mandag fikk vi ordnet lån, og om tirsdag hentet Eileif vårt nye vidunder, en 2013-modell sølvgrå Toyota Avensis. Hurra!

    Jeg fikk kjørt den i går, det var før vi fikk en ny runde med vinter, og jeg storkoste meg. I dag var det litt mer utfordrende da jeg ikke er så veldig glad i piggfrie vinterdekk, men jeg klarte å komme meg både til og fra jobb, selv om det gikk tregt.

    Det eneste minuset jeg har funnet så langt, er at det sto at det skulle være DAB i den, men det er det ikke. Så i morgen drar Eileif tilbake til bilforhandleren og får ettermontert et adapter. Det skulle vi få på kjøpet, siden de hadde skrevet feil i annonsen. To av de mer morsomme tingene med den, er at den har lys som følger svingene (fikk et skikkelig latteranfall når jeg oppdaget det i går), og at den har 6 gir og jeg knapt kommer opp i 2000 omdreininger før den ber meg gire 😉

    Vi har ikke testet om Nairos bur passer i Avensis’en ennå, men gjør det ikke det, selger vi det gamle buret som er så godt som nytt, og kjøper et som passer. I tillegg kommer jeg til å gjøre et halvhjertet forsøk på å selge Peugeot’en om en liten stund, den er EU-godkjent i 2 år og kan kanskje gjøre en siste nytte for seg. Ellers går den franske dritten på skroten.

    read more