-
Tur, tårer og thai
Eileif jobbet ekstra i går, så Nairo og jeg var hjemme alene i kulda som har kommet tilbake. Det positive med kulda er at det blir et fantastisk vakkert vær av det, så Nairo og jeg la ut på tur langs veien:
Jeg måtte pakke meg godt inn, for den kalde vinden var fryktelig ukoselig å gå i! Men guri land så vakkert det er når sola skinner!
Vi gikk litt lengre enn de vanlige småturene langs veien, og Nairo hadde mer enn nok med å snuse på uleste aviser, og med å sjekke at den bjeffende hunden i hundegården ikke kom etter oss. Jeg gikk og tittet etter vårtegn, men fant ingenting på denne bjørka:
Og jeg har mine tvil om at påskeliljene kommer til påske i år, men det pleier de jo heller ikke å gjøre.
Eileif fikk en liten time hjemme før vi dro til by’n. For første gang skulle vi på kino sammen, jaggu på tide! Jeg er ikke hverken kino-menneske eller film-menneske, noe jeg er ganske sikker på at Eileif synes er litt dumt, men filmen i går kjente jeg at jeg hadde et behov for å se, nemlig Utøya 22. juli. Det var nok en blanding av nysgjerrighet og et ønske om å prøve å forstå litt mer som gjorde at jeg så gjerne ville se denne filmen, og jeg synes helt klart at den er bra laget og at den i mine øyne viser respekt for det som skjedde. Vi som ikke var der kommer aldri til å forstå, men for meg hjalp det litt mer på vei. Og både begynnelsen og slutten fikk meg til å felle noen tårer. Man blir litt tom for ord <3
Filmen var ferdig langt etter normal middagstid, så vi dro til Thinthan Thaifood og kjøpte med oss litt takeaway. Det vil si, Eileif gikk og handlet, og jeg fikk fylt et hull i cachekalenderen min ved å logge denne cachen:
Det var en ukomplisert PET, ventetiden gikk med til IG og Snap (har en haug med ekstra mobildata denne måneden).
Vi kjøper sjeldent takeaway siden maten gjerne blir kjølig innen vi kommer oss hjem, men det var totalt uaktuelt å lage middag selv når vi var hjemme såpass sent. Og god takeaway er aldri feil 🙂
Har du sett filmen, hva synes du?
-
Takk for det gamle – oppsummering
Nå når 2012 går mot slutten, er det på sin plass med en liten oppsummering: bilderas! 🙂
Januar
Nairo fikk nyttårsvask i badekaret:Det lå mye snø i skogen:
Februar
Vi hadde en geocachingtur i festningen:Nairo fikk hjernetrimspill og utviklet bulldozerteknikken:
Mars
Det begynte å blomstre ute:Vi dro på Lapphundspesial på Kongsberg. Møtte mange bloggvenner og andre Lapphundentusiaster:
April
Nairo og jeg gikk tur i villsvinland uten å se en eneste gris:Vi jobbet på for å bli ferdig med reparasjonene på hytta:
Vi gikk runden rundt Berby for første gang, en tur vi har tatt mange ganger etterpå:
Mai
Nairo og jeg tok turen til agilitystevne i Moss for å hilse på bloggvenninne Tove og hennes Barfi, og selvsagt for å heie på de:Vi var stadig på geocachingturer, og noen av de bød på vakker natur:
Bloggvenninne Siv Anita kom på overraskelsesbesøk:
Juni
Eileif og jeg feiret ett års bryllupsdag med en fantastisk og uforglemmelig tur til Langedrag:Vi fortsatte hyttejobbingen:
Juli
Vi hadde noen deilige feriedager i Haugesund:Og jeg hadde noen fantastiske dager nord i landet sammen med Siv Anita, hvor jeg fikk oppleve nord-norsk natur og å krysse Norge på tvers:
August
Den årlige Grillkløverkvelden ble avholdt med masse nydelig mat:Nairo og jeg dro til Lapphundspesial på Biri og møtte fler bloggvenner, fler lapphundentusiaster og ei som kanskje synes Nairo var en smule innpåsliten 😉
Vi gikk på tur i nærmiljøet:
September
Vi la ut på en lengre tur enn vi pleier, denne gangen til Budalsvika:Og vi opplevde nydelig høstnatur:
Oktober
Vi tok en oppsamlingsrunde med geocaching i festningen en tidlig morgen:Nairo fikk raptusanfall i vannet:
Vi gikk nok en tur til Budalsvika, denne gangen med selskap:
November
Nairo ble ugjenkjennelig:Jeg var på jentetur til Oslo og fikk endelig se hjertet på utsiden av Domkirken:
Nairo og jeg gikk geocachingtur sammen med A og Intira, veldig koselig for oss begge:
Desember
Vi fikk sett begge Svinesundbroene fra et helt nytt perspektiv:Vi fikk snø her sørpå:
Og vi tente fakkel på julaften:
En ny fakkel skal tennes i kveld, og jeg vil med dette takke alle mine kjære lesere så mye for 2012. Tusen takk for at dere til stadighet stikker innom og tusen takk for (i skrivende stund) over 700 kommentarer gjennom året. Jeg håper 2013 blir godt for dere alle, og at inngangen til det nye året blir så rolig som mulig for våre firbeinte venner.
-
Rødsfjellet og Rødsparken
I dag hadde Eileif et møte i by’n og jeg skulle noen ærender, så da kombinerte vi dette. Imens Eileif var i møtet, gikk Nairo og jeg tur rundt i byen vår, det skjer veldig sjeldent og er ikke akkurat mitt favorittsted å gå tur, men en sjelden gang går det an.
Nairo og jeg startet på Rødsfjellet, et lite berg som ligger midt i sentrum. Ved en av stiene for å komme opp på toppen, er det nå minnested etter 22.7.
Jeg synes det har blitt veldig fint der, og jeg håper så inderlig at det kan få være fritt for vandalisme og hærverk.
Fra toppen av fjellet har man panoramautsikt over hele sentrum av Halden. Og noe av det vakreste i Halden er jo festningen vår:
Etter å ha ruslet litt rundt på Rødsfjellet, tok vi strake veien bort til Rødsparken. Det er hagen til Rød Herregård, og parken er åpen for allmenheten hele året. Jeg vet at noen av hundeeierne i Halden møtes i den for å la hundene leke, men jeg har aldri deltatt selv.
Vakkert er det der nå ihvertfall, og trærne gjør nå sitt beste for å holde på de siste restene av blader:
Rett ned for herregården går en allé mot lysthuset. Videre bort mot deler av hagen ligger denne “tunnelen”:
Jeg MÅ lære meg mer om manuelle innstillinger på kameraet, for jeg får aldri til å ta bilder av denne tunnelen. Den er så utrolig vakker, spesielt på solrike dager, da lyset slipper såvidt inn gjennom bladverket.
Nederst i hagen er det et lite utkikkspunkt. Her har man en flott utsikt over innseglingen til Halden, men også mot byen og festningen:
Nairo og jeg tuslet inn til der mamma bor, mer i sentrum av byen, for å møte Eileif der. Det er ingen hemmelighet at Nairo ikke liker seg i trafikkerte områder, så det ble en stressende avslutning på turen for han. Men han trenger den miljøtreningen, og nå sover han søtt under stolen min 🙂
-
2011 i bilder – del 3
Juli
Vi fortsatte å reparere hytta:
Nairo fylte 7 måneder og han fikk seng i bursdagsgave. Ja, det var han som fikk seng:
Jeg forsøkte å lage samme cupcakes som vi fikk i bryllupet, men ikke med like vellykket resultat:
Vi var på geocachingtur igjen og jeg klatret:
Jeg prøvde å se på roseblomstring som et håp om en bedre fremtid etter terroren mot Oslo og Utøya:
AugustVi testet teltet vi fikk til bryllupet, men har foreløpig ikke fått brukt det:
Jeg lagde nydelig lemonade:
Grillkløveret hadde sin årlige treff:
Vi feiret 2 måneders bryllupsdag på restaurant i Fredrikstad:
Vi kom oss endelig på tur til en gapahuk vi har hørt om i flere år:
SeptemberVi sto på den gamle Svinesundbroen og tittet utover:
Vi glante etter cacher ved Ormtjernhytta og Nairo var som alltid glad for en tur:
Vi opplevde en praktfull solnedgang:
Vi fikk kjøpt en haug med turklær til vanvittig lav pris på Nordby:
C og jeg var på Josh Groban-konsert i Oslo Spektrum:
Vi måtte fyre i peisen for første gang denne sesongen:
Og den kremfargede potterosen jeg har plantet ut sto fremdeles med blomster, til tross for at vi befant oss helt i slutten av september:
Del 4, som også er siste del, kommer i morgen!
{minsignatur}
-
Konsert i går
I går var det tid for konsert igjen. 13. desember 2004 var C og jeg på vår første Josh Groban-konsert i Oslo Spektrum. 18. mai 2007 var vår andre konsert, og i går var vår tredje. Turneen han er på nå er av det mer intime slaget (i den grad en konsert i Spektrum kan være intim), med færre musikere og ikke noen storslagen sceneoppsetning. Bare musikk, prating, humor og en av de mest fantastiske stemmene i verden.
C og jeg startet med å tusle gjennom Byporten og jeg kjøpte med meg turbestikk i plastikk.
Så gikk vi på Egon og spiste en god middag i støyende omgivelser, tror halvparten av alle som skulle på konsert hadde tenkt som oss 🙂
Konserten startet prikk på tiden, og til min store overraskelse holdt han på i 2 timer og 15 minutter, inklusive to ganger to ekstrasanger.
Selvsagt kom han med flere låter fra den nyeste plata, men han dro, til min store glede, frem mye gammelt også.
Mannen kan ikke bare spille piano og synge som en gud, men han spiller også trommer, og i år, som sist, spilte han et par trommesoloer.
Jeg har gjennom årene sett flere bevis på at Groban har en fantastisk humor, noe han igjen viste i går. Han kan tre setninger på engelsk (edit: jeg mener selvsagt tre setninger på norsk. Takk, J, for rettelsen 😉): “Tusen takk”, “Jeg elsker du” og “Hvem prompa?” 😉 I tillegg var han innom både lapskaus og lutefisk, han svarte på spørsmål fra publikum, og dro opp totalt 6 mennesker fra salen på scenen, hvorav den første sang bursdagssangen sammen med han.
Det eneste som la en halvveis demper på stemningen for min del, var noen jenter foran oss og ei jente ved siden av meg som oppførte seg litt tåpelig. Og når hun ved siden av meg startet konsekvent å klappe i utakt, da måtte jeg bare le 🙂
Men et stappfullt Spektrum, og en Josh som alltid gir uttrykk for at han liker å komme tilbake til Norge og Oslo, som sang en sang til minne om ofrene og de etterlatte etter 22.7., og som alltid synger seg rett inn i hjertet mitt, gjorde at jeg nok en gang sitter igjen med en fantastisk konsertopplevelse, og jeg håper det ikke tar 4 1/2 år før han kommer tilbake. Men da håper jeg at jeg har et litt bedre lommekamera og at jeg sitter på første rad 😉
{minsignatur}
-
En overflod av tanker
I dag har vært en dag full av tankevirksomhet, og jeg kjenner jeg er dønn sliten. Noen sånne dager blir det bare, satser på en stille helg 🙂
Dagen startet med at vi kjørte D hjem, så han fikk satt fra seg noe småtterier før han skulle på skolen. Han har jo blitt ungdomsskolegutt nå, rart å tenke på at det er 25 år siden jeg var i samme situasjon selv. Hmmm…glem det, jeg er ikke så gammel at det kan være 25 år siden jeg begynte på ungdomsskolen.
Vi hadde avtalt å møte mamma litt senere på formiddagen, så for å slå ihjel litt tid, dro E, Nairo og jeg på cache”tur” i egen by. Det er ikke ofte vi gjør siden det ikke er så fryktelig mange cacher vi ikke har funnet her, men det var veldig deilig å kjøre på kjente trakter. Den første fant vi klokka 0810, og den siste logget vi klokka 1010, og på de to timene fant vi 7 bokser av ymse størrelse og utforming: Birch Road, Brekkerød, Aasekjær, Det tapte symbolet – Augustaborgveien, Berg Bygdetun, Enerhaugen bru og Bondebakken. Vi tittet også etter Sophie Poisonmurder #4 og fant cachen, men fant ikke veien til riktig side av gjerdet, og da var klokka såpass at det var greit å møte mamma.
Sistnevnte cache ligger i tilknytning til Os kirkegård i sentrum av Halden, og da vi gikk fra parkeringsplassen, ble vi oppmerksomme på en ny grav. Våre antagelser i at det var graven til Elisabeth som ble drept på Utøya 22.7. var korrekte, og det var en tårevåt opplevelse å se graven, alle kransene og bukettene og alle de vakre og såre ordene. Terrorangrepene føles fremdeles så meningsløse og jeg blir nummen i kroppen av bare å tenke på tragedien.
Vi dro så og hentet mamma, og målet for dagen var å finne ting å legge på gulvplatene på hytta. E er jo ferdig med å legge plater, så nå er det mammas og min jobb å finne linoleum og vegg til vegg-tepper. Noen vil sikkert argumentere mot å ha vegg til vegg-tepper når vi har hund, men jeg bodde i 5 år på hytta med hund og teppe, og det går fint. Mitt argument for å ha tepper er at det er åpen kjeller under hytta og dermed gulvkaldt til tross for isolasjon.
Vi startet i en butikk og fant der både teppe til stua og linoleum til kjøkkenet og “badet”. Men det er jo ikke noe vits i å kaste seg over det første man finner i tilfelle man finner noe annet som kanskje er like bra eller bedre og kanskje også billigere. Så vi stakk innom en butikk til, og fant der samme teppe til stua til en lavere pris. Da var hodet mitt så overbelastet av farger og mønstre og tykkelser og priser at jeg bare streiket og sa at nok er nok. Så til mandag drar jeg og bestiller teppe fra en butikk og linoleum fra en annen butikk.
Midt oppe i dette husket jeg plutselig at jeg ikke har funnet teppe til soverommet, og da det er det første rommet vi skal legge teppe i, er det vesentlig at jeg finner det til mandag. Lykken blir stor hvis jeg kan finne et resteteppe som passer, for gudene skal vite at dette blir dyrt nok uansett.
Nå i ettermiddag og kveld har jeg fått roet ned hodet, jeg har fått planlagt og skrevet lister (og da er systematikeren Kjersti glad), og jeg må bare nå finne ut hvordan vi skal få fraktet enorme ruller med tepper og linoleum fra by’n og ut til hytta når den dagen kommer. Jeg kan ikke kjøre med tilhenger, så jeg er egentlig bare glad for at vi ikke har hengerfeste, men det gjør oss totalt avhengig av at noen vil hjelpe til eller at vi betaler for frakt. Det puslespillet får jeg ta når jeg har fått en leveringsdato fra butikkene.
Nok skravling uten bilder fra meg for i dag, ha en fin kveld alle sammen!
{minsignatur}
-
Tomgang
Jeg går litt på tomgang for tiden. Jeg er i gang, jeg har ikke stoppet, men jeg beveger meg heller ikke så mye fremover. Jeg har gått i fakkeltog, jeg har fyllt hodet mitt med all informasjon, og jeg ser nå ansiktene bak de forferdelige tallene. Men jeg prøver å komme meg fremover, jeg prøver å få tilbake en ny hverdag, for hverdagen som var før tror jeg aldri helt vil komme tilbake.
Jeg har byttet utseende på bloggen. Det er litt som skal fikses på når det gjelder selve utseendet, men det er sånt jeg trenger hjelp til. Og så skal jeg gjøre noen fler endringer, legge til litt, og så blir jeg forhåpentligvis fornøyd til slutt. Håper dere blir fornøyde også, jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger om det er noen ønsker, eller om det er noe som ikke virker eller ser riv ruskende galt ut.
Sykemeldt er jeg igjen også. Formen de siste ukene har egentlig ikke ledet opp mot noe særlig annet enn en sykemelding, så nå skal jeg bruke den tiden pluss min siste ferieuke på å jobbe med meg selv, samtidig som jeg skal slappe av og lade batterier.
Jeg håper inderlig at alle dere der ute har det så bra som overhodet mulig. Jeg håper dere har alle deres nære og kjære i god behold, og at dere klarer å nyte sommervarmen som plutselig kom tilbake. Jeg for min del holder meg i skyggen 🙂
{minsignatur}
-
Til minne
Til minne om ofrene etter tragediene i Oslo og på Utøya
Hold ut
hold sammen
slå ring om det vakre som fins
slå ring om hverandre
slå ring om din bror
og alt det som spirer og gror
– Jahn Teigen
{minsignatur}
-
Blomstertrøst
Det er sterke bilder, sterke vitnesskildringer og ufattelige tall vi har fått informasjon om i dag. Tragedien er så enorm at det er nesten umulig å forstå, og hele Norge er berørt på en eller annen måte. Jeg har vekslet mellom vantro og tårer gjennom hele dagen, og når jeg, som ikke direkte er berørt, føler meg nummen, hvordan føler da ikke de som er ofre eller pårørende seg? Mine tanker er hos de til enhver tid.
Vi måtte ut på en handlerunde i formiddag. Fikk en lang prat med E og T på Gårdsbutiken, det var godt å lufte tanker sammen med andre. Det virket som om det var færre mennesker på Nordby enn det pleier på en lørdags formiddag, og på Tistasenteret og på Kiwi var det en generelt stille stemning med forsiktige samtaler og mennesker som søkte sammen for å prøve å forstå.
På tvbildene nå i kveld ser vi alle som samler seg forskjellige steder i landet for å søke trøst i hverandre, for å støtte og hjelpe. Mange føler trøst i å legge ned blomster og å tenne lys. Jeg har også følt et behov for å markere på en eller annen måte, og har valgt å gjøre det her hjemme. Den første blomsten på klaserosene mine er nesten avblomstret, men knuppene gir meg på en merkelig måte håp:
Klematisen blomstrer, og selv om jeg er veldig glad i den mørke fargen, synes jeg i dag at den symboliserer sorg:
Jeg pleier hvert år å kjøpe meg en ny rose, og tilfeldigvis kjøpte jeg årets nye her om dagen. I dag ble den plantet, og i mitt hjerte ble den plantet til minne om ofrene for den forferdelige og grufulle gårsdagen:
Den er full av knupper der til høyre, mer håp.
Fra venstre: rød Super Star, gul Golden Shower og den nye, som er en rød-gul Eden Rose.
Og ved siden av meg har jeg nå tent et av lysene fra bryllupet til minne om alle de drepte i Oslo og på Utøya. Ord er egentlig ikke nok, ord gir ikke tilstrekkelig trøst, men jeg lyser fred over de omkomnes minne.
{minsignatur}