Siste vårdag i dag, og sommeren starter i morgen. Fatter ikke helt hvor våren har blitt av, men jeg husker at deler av den var varm. De siste dagen (og antageligvis ukene, jeg mangler hukommelse for tiden) har ikke akkurat vært varme, men hagen forteller meg at det har vært passende vær for gressgroing og blomsterspiring. Og ikke minst ugressoppblomstring.

Den delen av plenen som E klippet 16. mai er nå like høy som den var før han klippet den. Noe som innebærer at man snart kan leke gjemsel i den delen han ikke har klippet ennå. Dette er ikke noe forsøk på å klage på at han ikke har klippet plenen, for på grunn av regnværet har det ikke vært mulig. Jeg bare konstanterer at det er sånn det ser ut.

Lupinenes inntogsmarsj er godt i gang, og de storkoser seg. Jeg liker lupiner – når de befinner seg i en grøft. Ikke når de overtar bed og skråninger.

Den ene klematisen dekker snart et vindu. Det skal den ikke gjøre, så jeg må komme meg ut og lede den inn på riktig vei. Den andre klematisen har bare såvidt overlevd vinteren, men takk og pris for at den gjorde det 🙂

Min gule rose står plantet sammen med min røde rose. Det er skudd der, men om de kommer fra gul eller rød rose vet jeg faktisk ikke. Mye av årsaken til at jeg ikke vet det, er nevnte lupiner pluss en haug med andre unyttige vekster som prøver å ta seg til rette der rosene står. Åh, som jeg skulle ønske jeg hadde tid og krefter til å virkelig gjøre noe med den skråningen!

Men vet dere hva? Jeg storkoser meg med de blomstene jeg faktisk kan se under alt ugresset. Jeg smiler når jeg ser de bittesmå orange valmuene(?) som lyser mot meg. Jeg gjør et lite gledeshopp når jeg ser de lange rankene med små lyseblå blomster som akkurat har begynt å springe ut. Jeg blir varm i hjertet av å se forglemmegei’en. Og selv om massevis av bringebærkratt har dødd, så gleder jeg meg til å smake på de bærene som faktisk kommer.

I morgen er det sommer, og jeg ønsker hver og en av dere en riktig deilig sommer med fokus på det dere har lyst til å gjøre!

{minsignatur}