• Vedlikehold i høyden

    Jeg har 3 cacher som trenger vedlikehold. To av de er på en av trailene mine, den siste ligger ikke langt hjemmefra, men den er ille nok å komme til uansett. Planen var å fikse alle disse tre i løpet av ferien, men jeg er jaggu usikker på om det blir gjort. En av de fikk vi tatt i dag, og det er den som ligger i høyden, over Berby, og da tittet vi innom de to andre som også ligger oppe i høyden der samtidig.

    Den første vi stakk innom er ved en bitteliten bålplass, godt bortgjemt fra allfarvei. Da hadde vi gått bittelitt over 1 km fra parkeringen, og vi hadde unnagjort omtrent halvparten av en grusom stigning (grusom for oss som ikke på noen som helst måte innehar kondis eller utholdenhet). Jeg satt regelen om å gå sakte veldig tidlig, ikke bare for min egen del, men også for Nairo sin del, han er jo ikke noen ungfole lenger.

    Men vi kom oss opp, og ble belønnet med denne utsikten mot nord:

    Og denne utsikten mot sør:

    Vi klarte også å få til en team-selfie:

    Her var det ingen problemer med cachen, og vi tuslet videre til neste cache. Da måtte vi opp den siste bratte kneika, og igjen var jeg dreggen som holdt farta nede. Det var heldigvis ikke kjempevarmt, men det ble varmt nok inne i skogen uansett.

    Det er noen få skilt her, slik som dette:

    I tillegg er det hengt ut rød-gule merkebånd her og der både til denne cachen og den siste, men jeg vet ikke om det er meninga at de skal være der permanent.

    Vi fant frem til rett sted, og også her var alt i orden med cachen.

    Så var det siste cache, den som jeg visste ikke hadde det bra. Nå er det mange år siden jeg var her sist, og nå som da ble det å gå litt på feelingen for å komme frem til rett sted. Heldigvis husket jeg nogenlunde rett, og restene av cachen ble funnet med en gang: loggboka var kilt fast i et tre, boksen og deler av lokket ble funnet på bakken. Så da var det bare å rigge klar ny cache og få den på plassen sin, samtidig som utsikten ble beundret:

    Man ser ikke så mye der oppe, for det er mange trær rundt, men man ser langt og man ser hvor høyt oppe man er. I tillegg kan man se hovedveien mellom Ende/Berby og grensa, og man kan se grusveien som fører ned til Stenen i Enningdalselva. Og så bittelitt av Rødsvannet, da.

    Da vi skulle gå tilbake, gikk vi rett på en sti vi ikke hadde sett på vei inn. Overgrodd sti, ja, men likevel lettere enn å bushe i halvmetershøyt blåbærris. For blåbær var det mye av på hele turen!

    Det ble ca 3,5 km totalt, så det er ikke lange turen, men den tar på siden det er så bratt. Og en stor ulempe med å gå der på denne tiden av året, er all flåtten man drar med seg hjem. Nei, Eileif og jeg har ikke fått noen med oss, men vi har plukket rundt 40 flått av Nairo de siste 6 timene, og fremdeles dukker det opp en og annen som har gjemt seg i pelsen hans. Kan ikke huske sist det var så ille!

    Men jeg skal ikke skremme bort noen fra å gå turen, uansett om du driver med caching eller ikke. Det er en superfin tur, og den bratte bakken er ikke ille, bare litt ille. Belønninga du får på toppen med utsikt er vel verdt det!

  • Hår, påske, bål, feiring og vedlikehold

    Sånne titler blir det når jeg ikke har vært ute og cachet på en lørdag, men heller skal skrive et innlegg som skal omhandle en hel helg. Da blir det litt om veldig mye 😂

    Om fredag var det “moro-dag” på jobb, og denne månedens oppgave var “nytt hår”. Siden jeg ikke eier en eneste parykk, var det bare å finne på noe moro med mitt eget hår, og dermed ble det høye musefletter:

    Det var ikke aktuelt å ta bilde av ei 48 år gammel “jente” med høye musefletter på noen annen måte enn dette, tror aldri jeg har følt meg så dum på jobb noen gang 😜

    Da jeg kom hjem om fredag oppdaget jeg at den ene miniatyrpåskeliljen hadde slått ut i blomst:

    Flere blomster er på vei, og jeg har noen i normal størrelse et par andre steder på tomta også, som jeg håper kommer med blomster i år igjen.

    I går skulle jeg til byen en tur, og stakk oppom S og S for å skravle og levere en forsinket bursdagsgave. Hadde jeg ikke skullet videre, hadde jeg antagelig blitt der hele kvelden for skravling, det er alltid så superkoselig! ❤ Men det ble ei pølse på bålpanna før jeg dro videre:

    Gårsdagens store happening var min mammas bursdag. Vi har ennå ikke fått feiret det runde tallet hun fylte 3 uker etter at Norge stengte ned for 2 år siden, men jeg håper vi kan ta det igjen snart. Må bare få ned smittetallene enda litt til i Norge og Danmark først. Men vi var 5 stykker i går, og mamma hadde laget stroganoffgryte fra bunnen. Nam!

    Jeg har noen cacher som trenger vedlikehold (fytte grisen, så kjedelig det er med vedlikehold! Like kjedelig som husarbeid…), så i dag tok jeg med Nairo for å bytte boks og logg på en av de. Jeg visste at det ikke var lange turen, rundt 500 meter én vei, og at det var lett å gå, så det ville bli en liten test for beinet. Og det gikk veldig fint! Tempoet var ikke høyt da Nairo skulle snuse for hver tiende meter:

    Så jeg kan ikke påstå at det var en kjempetest av beinet, men jeg hadde uansett ikke noe vondt. Så får vi håpe det blir litt mer turer fremover, det er jo snart påske.

    Vi fikk ikke den strålende sola på den lille turen i dag, været har vært litt mer grått i dag enn de siste dagene. Men sola dukket såvidt opp mellom trærne:

    Håper dere har hatt en fin helg!

    Comments Off on Hår, påske, bål, feiring og vedlikehold
  • Vedlikehold

    En av ulempene med å legge ut cacher er at man må ha vedlikehold på de. Nå er ikke jeg en av de flinkeste på vedlikehold, jeg drar aldri ut og sjekker cachene mine før jeg får NM-logg på de. Til gjengjeld prøver jeg å være rimelig kjapt ute når jeg først får en NM-logg, men denne gangen har jeg sviktet litt.

    For ca 3 uker siden fikk jeg en slik logg på en cache på Aspedammen-trailen min. Selvsagt en av cachene aller lengst vekk fra parkeringsplassen, er ikke det typisk da? Jeg har kviet meg litt for å dra ut, både fordi denne forkjølelsen ikke har villet slippe taket, men også fordi vi er i sinna tiur-sesong. Men i dag fikk jeg med meg Eileif og Nairo, og da føler jeg meg straks litt tryggere.

    Det var mye bløtt i området i dag, men det vet jeg jo om, det er jo partier på denne runden som er bløte hele året. Men vi kom oss frem til cachen og fikk lagt på plass en ny.

    Det mest frustrerende med akkurat dette vedlikeholdet er at det ikke var det minste galt med boksen. Ikke noen sprekker, ikke noen dårlige “flapper” på lokket til lock&lock-boksen. Allikevel var den full i vann, uten å ha ligget i vann. Men, det betyr bare at jeg kan tørke den og bruke den på nytt.

    Ikke veldig lett å ta en selfie med pelsdotten i dag:

    Har forresten plukket 6 flått av han siden vi kom hjem 🙁 Jeg trodde kulda vi fikk hadde tatt knekken på flåtten, men neida, de tåler jo omtrent alt fra sibirvintre til flammekastere, de ekle krypene. Nå biter de seg ikke fast på han, og skulle de gjøre det, dør de, men det er ikke noe moro å ha de kravlende rundt heller.

    Jeg har helt glemt å vise dere påskeliljen som kom i blomst noe seint, men har stått ihvertfall i en uke:

    Og markkryperen langs innkjørselen har også begynt å blomstre:

    Blomstermessig har jeg en typisk vår-hage, det er ikke stort annet enn lupiner og annet viltvoksende som blomstrer utover sommeren. Så jeg får nyte de peneste så lenge jeg har de 🙂